For fag- og helsepersonell

Her finner du en oversikt over nasjonale retningslinjer og standarder for multippel sklerose.

Nasjonal Kompetansetjeneste for MS har utarbeidet et nettbasert tilbud som består av en nettside med alderstilpasset informasjon (www.MSpårørende.no) og to selvhjelpsprogram, SPIRIT Barn og SPIRIT Ungdom. Pasienter med foreldrerolle bør gjøres kjent med tilbudet til barn og ungdom.

Informasjon til helsepersonell om tilbudet til barn som pårørende når foreldre har MS

Helsepersonell har et lovpålagt ansvar for kartlegging, oppfølging og samarbeid til beste for barn under 18 år som pårørende når mor eller far har en kronisk sykdom. Barn og unge ønsker og har behov for informasjon om sykdommen og hvordan den kan påvirke den syke og familielivet. En del vil også ha behov for hjelp til å mestre hverdagen.
Selvhjelpsprogrammene henvender seg direkte til barnet/ ungdommen, foregår på internett og er gratis.

Tilbudet har både en helsefremmende og en forebyggende hensikt. Målet er å styrke identiteten til barna og ungdommene, og gi dem en god selvfølelse og trygghet. Ved hjelp av alderstilpasset informasjon om sykdommen legges det til rette for åpenhet om tanker og følelser i familien uten å kjenne på dårlig samvittighet. Selvhjelpsprogrammene kan gi hjelp med å håndtere vanskelige tanker og følelser.

Vi hører gjerne fra deg om dine erfaringer med bruken av det nettbaserte tilbudet. Send oss dine tilbakemeldinger og kommentarer: torild.mauseth@helse-bergen.no



Koronavaksinasjon og MS- behandling

Det ble 21. desember gitt betinget (midlertidig) godkjenning for den første koronavaksinen (Comirnaty) av det europeiske legemiddelkontoret (EMA) og Europakommisjonen. Godkjenningen gjelder også for Norge.  Vaksinen settes i 2 doser, med 21 dagers mellomrom. Det er ikke sikkert når den enkelte med MS vil få tilbud om vaksine, de fleste vil komme i gruppe 4-7 i Folkehelseinstituttets prioriteringsrekkefølge, men de som er beboere på sykehjem eller er eldre enn 74 år vil komme høyere. To viktige spørsmål fra pasientene vil være om vaksinen vil være trygg for de som behandles for MS, og om den vil virke like godt som hos resten av befolkningen.
 
Både den første godkjente vaksinen og de andre aktuelle koronavaksinene inneholder ikke aktivt smittestoff, hvilket betyr det vil være trygt å motta for pasienter som står på de ulike forebyggende MS-behandlingene. Det er ikke noe som tyder på at koronavaksinene ikke vil være like trygge for personer med MS som for andre. Effekten av vaksinene er god. Vi forventer ikke at det å ta vaksinen vil gi noen øket risiko for å få MS-attakk.
 
En bekymring vil være at MS-behandlingen skal redusere effekten av vaksinen. Ut fra erfaring med andre vaksiner, er det ikke sannsynlig at  glatirameracetat, interferoner, dimetylfumarat, teriflunomid eller natalizumab gir nevneverdig reduksjon av vaksineresponsen. Fingolimod og sannsynligvis også ozanimod kan gi noe mer markert reduksjon av vaksineresponsen, mens rituksimab og okrelizumab reduserer vaksineresponser mer uttalt. Alemtuzumab og kladribin gir antagelig en forbigående reduksjon i vaksineresponsen. Selv om enkelte av MS-medikamentene kan gi reduserte vaksineresponser, er det viktig å være klar over at responsene ikke er opphevet. Dette gjelder også for rituksimab. Videre vil hensynet til optimal berhandling av MS-sykdommen oftest veie tyngre enn hensynet til vaksineresponsen.
 
Som hovedregel anbefaler vi at alle MS-pasienter tar koronavaksine så snart de får tilbud om det, og at MS-behandlingen ikke endres som følge av dette. Pågående behandling med interferoner, glatirameracetat, natalizumab og fingolimod/ozanimod bør ikke endres på grunn av vaksinasjon. Enkelte justeringer kan bli aktuelt for andre medikamenter:
 
Behandlingsstart:
For nydiagnostiserte RRMS-pasienter, vil vi kun unntaksvis anbefale å utsette oppstart av MS-behandlingen på grunn av koronavaksinasjon, da rask oppstart av MS-behandling for de fleste vil være viktigere enn optimal vaksinerespons. Aktuelle unntak kan være eldre pasienter med liten inflammatorisk aktivitet av sin MS-sykdom, og pasienter som allerede har mottatt vaksine. Avhengig av alvorlighetsgraden av MS-sykdommen, kan man kan da vurdere å utsette oppstart av behandling med rituksimab, alemtuzumab, og okrelizumab i om lag fire uker etter vaksinasjonen.
 
Oppstart av behandling med rituksimab mot primær progressiv MS bør som hovedregel vurderes utsatt, særlig hos eldre pasienter og pasienter som har en konkret dato for vasksinasjon. Det bør da gå minst fire uker fra vaksinasjon til behandlingsstart.
 
Eskalering
Ved behov for eskalering til mer potent behandling på grunn av betydelig sykdomsgjennombrudd hos de som nylig har fått koronavaksine vil det kunne være aktuelt å utsette oppstart av  rituksimab, alemtuzumab, og ocrelizumab slik at det går om lag fire uker fra vaksinasjon til oppstart av ny behandling
 
Kontinuering
Allerede pågående behandling anbefaler vi som hovedregel å videreføre som planlagt.  Unntak fra dette vil være andre (eller senere) behandlingsrunder med alemtuzumab, kladribin, rituksimab og okreliuzumab, som ikke bør gis før det har gått minst fire uker etter vaksinasjon. For klinisk og radiologisk stabile pasienter vil ikke en utsettelse av andre behandlingsrunde med kladribin eller alemtuzumab til 15 måneder etter behandlingsoppstart, eller med rituksimab/okrelizumab til 9-12 måneder, medføre noen betydningsfull økning av risiko for ny sykdomsaktivitet. Det er teoretiske holdepunkter for at vaksinresponsen blir sterkere ved vaskinasjon seks måneder eller mer etter behandlig med rituksimab/okrelizumab. Holdepunktene for dette er imidletid usikre. Vi anbefaler likevel som før å vurdere å forlenge doseringsintervallene etter 1-2 års behandling med rituksimab/okrelizumab til 9-12 måneder, for å redusere risikoen for alvorlig covid-19-forløp.
 
Vi anbefaler at pasienter som nylig har har fått rituksimab/okrelizumab tar vaksinen så snart de får tilbud og det har gått 1-2 uker etter infusjon, fordi det er svært usikkert om en utsettelse av vaksinasjonen gir nevneverdig bedre vaksinerespons. Det er foreløpig for tidlig å si om det kan bli aktuelt med måling av immunrespons og/eller ekstra revaksinasjon av slike pasienter.
 
 
Det bør gå en uke mellom influensavaksinasjon og koronavaksinasjon. 
 
Før vi vet mer om vaksinen, blant annet om varigheten på immunitet, vil det være viktig at pasientene og deres nærmeste fortsetter å ta de offentlige forhåndsreglene, også etter å ha blitt vaksinert.  For den først tilgjengelige vaksinen (Pfizer/BioNTech Comirnaty) vil det ta ca. 28 dager etter første dose før en oppnår immunitet (95% beskyttelse).
 
 
Trygve Holmøy                                                                      Lars Bø
Leder av referansegruppen, NKMS                                   Leder, NKMS

Oppdatering av råd om koronavaksinasjon og MS- behandling (14. januar 2021)

Det ble 21. desember gitt betinget (midlertidig) godkjenning for den første koronavaksinen (Comirnaty) av EMA og Europakommisjonen. Godkjenningen gjelder også for Norge.  Nå har også koronavaksinen fra Moderna (COVID-19 Vaccine Moderna) fått betinget godkjenning i Europa, mens for vaksinen fra AstraZeneca (COVID-19 Vaccine AstraZeneca) er det levert kliniske data og søkt om betinget godkjenning. Koronavaksinen fra Janssen-Cilag (Ad26.COV2.S ) er under såkalt «rolling review» i EMA. En «rolling review» er en metode for å kunne gi en raskere vurdering i EMA, med løpende innhenting av data underveis i vurderingen, etter hvert som de nødvendige data blir tilgjengelige. Dette er for å kunne få en raskere beslutning der hvor det vurderes å være en «public health emergency».
 
Comirnaty settes i 2 doser, med 21 dagers mellomrom. Full effekt inntrer i løpet av 1 uke etter siste dose. For Moderna-vaksinen og AstraZeneca-vaksinen inntrer full effekt i løpet av 2 uker etter dose 2, og dose 2 settes 28 dager etter dose 1.
 
Det er ikke sikkert når den enkelte med MS vil få tilbud om vaksine, de fleste vil komme i gruppe 4-7 i Folkehelseinstituttets prioriteringsrekkefølge, men de som er beboere på sykehjem, helsepersonell (i utvalgt gruppe) eller er eldre enn 74 år vil komme høyere. To viktige spørsmål fra pasientene vil være om vaksinen vil være trygg for de som behandles for MS, og om den vil virke like godt som hos resten av befolkningen.
 
Både den første godkjente vaksinen og de andre aktuelle koronavaksinene inneholder ikke aktivt smittestoff, hvilket betyr det vil være trygt å motta for pasienter som står på de ulike forebyggende MS-behandlingene. Det er ikke noe som tyder på at koronavaksinene ikke vil være like trygge for personer med MS som for andre. Effekten av vaksinene er god. Vi forventer ikke at det å ta vaksinen vil gi noen øket risiko for å få MS-attakk.
 
En bekymring vil være at MS-behandlingen skal redusere effekten av vaksinen. Ut fra erfaring med andre vaksiner, er det ikke sannsynlig at  glatirameracetat, interferoner, dimetylfumarat, teriflunomid eller natalizumab gir nevneverdig reduksjon av vaksineresponsen. Fingolimod og sannsynligvis også ozanimod kan gi noe mer markert reduksjon av vaksineresponsen, mens rituksimab og okrelizumab reduserer vaksineresponser mer uttalt. Alemtuzumab og i noe mindre grad også kladribin gir antagelig en forbigående reduksjon i vaksineresponsen. Selv om enkelte av MS-medikamentene kan gi reduserte vaksineresponser, er det viktig å være klar over at responsene ikke er opphevet. Dette gjelder også for rituksimab. Videre vil hensynet til optimal berhandling av MS-sykdommen oftest veie tyngre enn hensynet til vaksineresponsen.
 
Som hovedregel anbefaler vi at alle MS-pasienter tar koronavaksine så snart de får tilbud om det, og at MS-behandlingen ikke endres som følge av dette. Pågående behandling med interferoner, glatirameracetat, teriflunomid, dimetylfumarat, natalizumab og fingolimod/ozanimod bør ikke endres på grunn av vaksinasjon.

Enkelte justeringer kan bli aktuelt for andre medikamenter:
 
Behandlingsstart:
For nydiagnostiserte RRMS-pasienter, vil vi kun unntaksvis anbefale å utsette oppstart av MS-behandlingen på grunn av koronavaksinasjon, da rask oppstart av MS-behandling for de fleste vil være viktigere enn optimal vaksinerespons. Aktuelle unntak kan være eldre pasienter med liten inflammatorisk aktivitet av sin MS-sykdom, og pasienter som allerede har mottatt vaksine. Avhengig av alvorlighetsgraden av MS-sykdommen, kan man kan da vurdere å utsette oppstart av behandling med rituksimab, alemtuzumab,  okrelizumab og kladribin i om lag fire uker etter vaksinasjonen for første dose av vaksinasjon med Comirnaty, seks uker etter første dose for AstraZeneca-vaksinen og for Moderna-vaksinen. Terskelen for å utsette kladribin kan være høyere fordi effekten på vaksineresponsene antagelig er mindre uttalt, og fordi medikamentet ikke ser ut til å påvirke forløpet av covid-19.
 
Oppstart av behandling med rituksimab mot primær progressiv MS bør som hovedregel vurderes utsatt, særlig hos eldre pasienter og pasienter som har en konkret dato for vaksinasjon. Det bør da gå minst fire uker fra første dose med Comirnaty eller seks uker fra første dose med  AstraZeneca-vaksinen eller Moderna-vaksinen til behandlingsstart.
 
Eskalering
Ved behov for eskalering til mer potent behandling på grunn av betydelig sykdomsgjennombrudd hos de som nylig har fått koronavaksine vil det kunne være aktuelt å utsette oppstart av  rituksimab, alemtuzumab, okrelizumab og kladribin. Det bør da gå minst fire uker fra første dose med Comirnaty, eller seks uker fra første dose med  AstraZeneca-vaksinen eller Moderna-vaksinen.  Terskelen for å utsette kladribin kan være høyere fordi effekten på vaksineresponsene antagelig er mindre uttalt, og fordi medikamentet ikke ser ut til å påvirke forløpet av covid-19.

Kontinuering
Allerede pågående behandling anbefaler vi som hovedregel å videreføre som planlagt.  Unntak fra dette vil være andre (eller senere) behandlingsrunder med alemtuzumab, kladribin, rituksimab og okreliuzumab, som ikke bør gis før det har gått minst fire uker fra første dose med Comirnaty, eller seks uker fra første dose med AstraZeneca-vaksinen eller Moderna-vaksinen.
 
For klinisk og radiologisk stabile pasienter vil ikke en utsettelse av andre behandlingsrunde med kladribin eller alemtuzumab til 15 måneder etter behandlingsoppstart, eller med rituksimab/okrelizumab til 9-12 måneder, medføre noen betydningsfull økning av risiko for ny sykdomsaktivitet. Det er teoretiske holdepunkter for at vaksinresponsen blir sterkere ved vaksinasjon seks måneder eller mer etter behandlig med rituksimab/okrelizumab. Holdepunktene for dette er imidlertid usikre. Vi anbefaler likevel som før å vurdere å forlenge doseringsintervallene etter 1-2 års behandling med rituksimab/okrelizumab til 9-12 måneder, for å redusere risikoen for alvorlig covid-19-forløp.
 
Vi anbefaler at pasienter som nylig har har fått rituksimab/okrelizumab tar vaksinen så snart de får tilbud og det har gått 1-2 uker etter infusjon, fordi det er svært usikkert om en utsettelse av vaksinasjonen gir nevneverdig bedre vaksinerespons. Det er foreløpig for tidlig å si om det kan bli aktuelt med måling av immunrespons og/eller ekstra revaksinasjon av slike pasienter.
 
 
Det bør gå en uke mellom influensavaksinasjon og koronavaksinasjon. 
 
Før vi vet mer om vaksinen, blant annet om varigheten på immunitet, vil det være viktig at pasientene og deres nærmeste fortsetter å ta de offentlige forhåndsreglene, også etter å ha blitt vaksinert.  

 
Trygve Holmøy                                                                      Lars Bø
Leder av referansegruppen, NKMS                                   Leder, NKMS


Aktuelt

E- læringskurs for dem som er nylig diagnostisert med MS

Årlig vårmøte ved Solstrand Fjordhotell

Norsk MS- veileder


Fann du det du leita etter?