Forebyggende behandling
Immunmodulerende (sykdomsmodifiserende) behandling ved MS har hovedsakelig en betennelsesdempende/forebyggende effekt. Derfor vil målgruppen for slik behandling være pasienter med MS- sykdomsaktivitet med nye betennelsesepisoder i hjerne/ryggmarg, som kjennetegnes ved MS-attakker og / eller kontrastladning eller nye signalendringer i hjerne eller ryggmarg ved MR-undersøkelse.
Det er vist at pasienter med attakkpreget MS (RRMS) og pasienter i tidlig fase av sekundær progressiv MS med fortsatt attakkaktivitet kan ha effekt av slik behandling. Behandlingen reduserer risiko for tilkomst av nye attakker og påfølgende utvikling av permanent funksjonssvikt.
Førstelinjemedikamentene nå er injeksjonsmedisinene interferon beta (Extavia®, Rebif ®, Betaferon®, Avonex®) og glatirameracetat (Copaxone®), samt tablettbehandlingene teriflunomid (Aubagio ®)og dimetylfumarat (Tecfidera®). Disse medisinene reduserer attakkhyppigheten med 30-50 %. Andrelinje forebyggende medisiner er fingolimod (Gilenya ®) tabletter, natalizumab (Tysabri®),som gis intravenøst hver 4. uke) og alemtuzumab (Lemtrada®)som gis intravenøst over 5 dager, deretter over 3 dager 1 år senere. Andrelinjemedikamentene har i studier gitt en reduksjon i attakkhyppighet på 55-70 %. De som får disse behandlingene følges opp med regelmessige kontroller ved nevrologisk poliklinikk, og hyppigheten av kontroller vil avhenge av hvilken behandling som tas, og hvor lenge en har brukt behandlingen. Det vil gjøres regelmessige kontrollblodprøver, evt. også urinprøve, og kontroll MR-undersøkelser av hodet, evt. også av ryggmargen. Behandlende nevrolog vil måtte vurdere å endre behandlingen ved eventuelle bivirkninger, ved øket risiko for alvorlig bivirkning, eller ved behandlingssvikt i form av betydelig ny sykdomsaktivitet observert ved MR-kontrollundersøkelser, og/eller i form av nye MS-attakker.
Forebyggende behandling vil oftest avsluttes under graviditet. De forebyggende behandlingene er vist å forebygge varig funksjonssvikt ved attakkpreget MS, men ikke ved progressive MS-former. Derfor blir slik behandling bare bli gitt ved attakkpreget MS, eller ved progressiv MS hvor det fortsatt er attakker.
Hvis en har blitt behandlet med standard forebyggende MS-behandling (første- og som regel andrelinje), og dette ikke har hatt en god effekt i å stoppe utviklingen av MS-attakker, vil behandlende nevrolog vurdere annen forebyggende behandling som er mindre grundig/omfattende dokumentert, men som har gitt god effekt i mindre studier: Tredjelinjebehandling. Slik behandling kan være stamcelletransplantasjon (autolog hematopoietisk stamcelletransplantasjon, HSCT) , eller behandling med rituksimab(MabThera®).
Generelt om immunmodulerende behandling (pdf)
Forebyggende behandling ved graviditet og amming (pdf)