Informasjon om koronavirus, covid-19 og studien Nevrovax for MS- pasienter (31. august 2021)
Oppdatert informasjon om tredje vaksinedose:
OBS: mandag 30. august informerte helseministeren om at Regjeringen besluttet å følge Folkehelseinstituttet sin anbefaling om å tilby en tredje dose koronavaksine til pasienter med alvorlig svekket immunforsvar.
Personer med nedsatt immunforsvar anbefales en tredje vaksinedose - FHI
Foreløpig er det ikke klart hvem dette gjelder eller hvordan vaksineringen skal foregå. Det er ikke nødvendig å ta kontakt med fastlege eller nevrolog om dette før disse tingene blir mer avklart. Vi vil oppdatere disse sidene så snart vi vet mer.
Generell informasjon om koronavirus, vaksiner og covid-19
Basert på tilgjengelig kunnskap anbefaler vi alle pasienter med multippel sklerose (MS) å ta imot tilbudet om vaksine for å begrense smittespredning og for å minske faren for alvorlig sykdom. Vaksinenes generelle effekt er godt dokumentert, men vi vet mindre om effekten hos personer som bruker sykdomsbegrensende MS-medisiner. Enkelte MS-medikament kan gi redusert effekt av vaksinen og større risiko for alvorlig covid19-sykdom. Det finnes generell informasjon om koronavirus og koronavaksiner på Koronavirus - helsenorge.no og Koronavirus - temaside - FHI.
Her er svar på ofte stilte spørsmål om koronaviruset og MS:
Er det økt risiko for å bli smittet med koronaviruset om man har MS eller bruker sykdomsbegrensende medisiner?
Svar: Det er ikke påvist økt risiko for å bli smittet om man har MS, men dersom du bruker visse sykdomsbegrensende medisiner (se under) eller har spesielle risikofaktorer, kan du ha økt risiko for alvorlig covid-19-sykdom dersom du blir smittet. Noen behandlinger (se under) gir også redusert antistoffdannelse etter vaksinering hos de fleste pasientene, slik av vi er usikre på hvor mye beskyttelse vaksinen gir mot smitte og alvorlig sykdom.
Er det økt risiko for å bli alvorlig syk av koronaviruset dersom man har MS?
Svar: Sannsynligvis gir ikke MS i seg selv økt risiko for alvorlig covid-19. Noen sykdomsbegrensende MS-medisiner kan gi økt risiko for alvorlig covid-19. Dersom man har andre risikofaktorer, som nedsatt funksjonsevne eller høy alder, kan risikoen for alvorlig covid-19 øke.
Gir MS-behandling økt risiko for alvorlig covid-19?
Svar: Forskning tyder på at de fleste sykdomsberensende behandlingene vi bruker mot MS ikke gir økt risiko for alvorlig koronasykdom, men studier fra Sverige og Italia viser at behandling med rituksimab og okrelizumab gir ca. 2-3 ganger økt risiko for alvorlig covid-19.
Påvirker MS eller sykdomsbegrensende medisiner effekten av koronavaksine?
Svar: Vi tror ikke at MS i seg selv påvirker effekten av koronavaksine. Forskning tyder på at de fleste sykdomsbegrensende medisinene ikke påvirker antistoff-dannelsen etter vaksinering. Behandling med rituksimab (MabThera® eller Rixathon®), okrelizumab (Ocrevus®), fingolimod (Gilenya®) og ozanimod (Zeposia®) gir imidlertid redusert produksjon av antistoffer etter vaksinering hos de fleste pasientene. Hvis en ikke finner antistoffdannelse etter koronavaksinering kan man likevel ha en klinisk verdifull beskyttelse, såkalt immunitet. Aktivering av T-lymfocytter er også en del av vaksineresponsen og vi vet foreløpig ikke om denne delen av vaksineresponsen er påvirket av medikamentene. Vi vet heller ikke hvor viktig denne delen av vaksineresponsen er for beskyttelse mot alvorlig sykdom. Før vi vet mer vil vi likevel anbefale at pasienter regner seg som ubeskyttet dersom de ikke har påvist antistoffer i blodprøve etter fullvaksinering. Vi anbefaler at de som er ubeskyttet følger rådene til FHI Avstand, sosial og fysisk kontakt - FHI
Bør jeg endre MS-behandling på grunn av koronasituasjonen?
Svar: Nei, du bør ikke endre MS-behandlingen på grunn av koronasituasjonen. For noen pasienter er det aktuelt å utsette rituksimab- eller okrelizumab-behandling med hensyn til vaksineringstidspunkt eller redusere risikoen for covid-19. Dette gjøres i så fall i samarbeid med nevrologen din. Det er ikke anbefalt å slutte på MS-behandling uten å snakke med din nevrolog om det.
Kan jeg ta koronavaksine mens jeg bruker MS-medisiner?
Svar: Ja, alle med MS anbefales å ta koronavaksine. De fleste trenger ikke å endre behandling i forbindelse med vaksinering. Dersom du bruker rituksimab eller okrelizumab, har du mest sannsynlig best effekt av vaksinen når du får denne lengst mulig etter siste rituksimab/okrelizumab infusjon (dvs. rett før neste behandling). Om MS-sykdommen er stabil kan også din nevrolog gi råd om å forsinke planlagt infusjon slik at du rekker å få vaksinen like før neste kur. Vi anbefaler å ikke motta behandling og vaksine samtidig.
Vil jeg fortsatt få tilbud om MS-behandling til tross for koronasituasjonen?
Svar: Ja, alle med MS får fortsatt oppfølging og behandling. Noen ganger er vanlige konsultasjoner delvis erstattet med telefon- eller video-oppfølging for å redusere risiko ved reise og oppmøte.
Om studien «Vaksinerespons ved MS» (Nevrovax):
Mange har blitt med i studien av vaksinerespons ved MS (Nevrovax). Dette er en nasjonal studie, der iv ønsker å kartlegge vaksinerespons ved MS. Det er viktig at man både samtykker, fyller ut spørreskjemaet og tar blodprøve. Det er fortsatt mulig å bli med i studien. Dersom man deltar og avgir blodprøve, vil man motta svar på Helsenorge.no. Prøvesvaret sendes ikke automatisk til fastlegen og det registreres ikke i koronasertifikatet.
Generell informasjon om studien finner du her Vaksinerespons ved multippel sklerose - Oslo universitetssykehus (oslo-universitetssykehus.no).
Informasjon om studiedeltakelse og samtykke finner du her :https://nettskjema.no/a/205548
Det er viktig at alle fyller ut spørreskjemaet som følger med studien. Dersom du har samtykket til studien, men ikke fylt ut spørreskjemaet, kan du gjøre det nå. Lenke til spørreskjemaet finner du her: https://nettskjema.no/a/205214
Generell informasjon om studien finner du her. Dersom du trenger individuelle råd om din situasjon, ber vi om at du kontakter din fastlege eller lokale nevrolog. For studiespesifikke spørsmål kan studieledelsen kontaktes på e-post: (lege Marton König) makoni@ous-hf.no.
Nevrovax-studien undersøker utvikling av antistoffer mot koronaviruset (SARS-CoV-2). Svar på antistofftesten blir tilgjengelige for pasientene på helsenorge.no kort tid etter analysen (oftest innen 2-3 uker). Et positivt svar bekrefter tilstedeværelse av beskyttende antistoffer mot viruset, mens et negativt svar tyder på fravær av antistoffproduksjon og dermed muligens redusert beskyttelse.
Resultatene fra denne studien registreres ikke i pasientenes korona-sertifikat.
Vanlig spørsmål ved «Usikkert» eller «Ikke påvist» svar:
Vil jeg få tilbud om en vaksinedose til?
Svar: Det er ikke kjent om ytterligere vaksinedoser vil påvirke vaksine-responsen hos personer som bruker rituksimab, okrelizumab, fingolimod eller ozanimod. Derfor er en tredje vaksinedose foreløpig ikke anbefalt. I samarbeid med FHI gjennomfører Nevrovax en studie der vi undersøker effekten av en tredje koronavaksinering. Dette gjør vi for å danne grunnlag for videre råd for denne pasientgruppen. En systematisk utvalgt undergruppe av de som er med i Nevrovax-studien får derfor tilbud om en tredje vaksinedose. De som får dette tilbudet kontaktes av studieledelsen, det er ikke nødvendig å kontakte oss.
Studieledelsen i Nevrovax er i tett kontakt med FHI om revaksinering av grupper med lav eller manglende antistoffrespons etter fullvaksinering. Foreløpig vet vi ikke om studien vil bli utvidet eller når det kommer oppdaterte råd om revaksinering for denne pasientgruppen. Vi arbeider aktivt for at denne gruppen skal ivaretas best mulig.
Jeg har fått koronasertifikat. Er dette fremdeles gyldig?
Svar: Koronasertifikatet påvirkes ikke av prøvesvaret, og er fremdeles gyldig.
Hvor stor risiko har jeg for koronasmitte og alvorlig sykdom?
Svar: Hvis en ikke finner antistoffdannelse etter koronavaksinering kan du likevel ha fått en klinisk verdifull delvis beskyttelse mot alvorlig sykdom eller smitte. Aktivering av T-celler er også en del av vaksineresponsen, såkalt cellulær immunitet. Før vi vet mer vil vi likevel anbefale at pasienter som ikke har påviste antistoffer regner seg som ubeskyttet.
Hvordan skal jeg konkret forholde meg til smittevern som ubeskyttet?
Vi anbefaler at MS-pasienter forholder seg til råd fra FHI og kommunen de bor i for konkrete og oppdaterte smitteråd. Se FHI Avstand, sosial og fysisk kontakt - FHI.
Aktuelle lenker:
Koronavirus sars-CoV-2 (coronavirus) – fakta, råd og tiltak - FHI
Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose (MS) - Helse Bergen (helse-bergen.no)
Vaksinerespons ved multippel sklerose - Oslo universitetssykehus (oslo-universitetssykehus.no)
https://www.ous-research.no/ms/
Studien er godkjent av Regional Etisk Komite og av fagrådet til Norsk MS-register og biobank.
Dette skrivet er laget på bakgrunn av diskusjon i nasjonalt møte i Nevrovax 19.08.21 og kommentarer i etterkant og er sammenfattet av Gro Nygaard 23.08.21.
Prøveresultatet fra studien Nevrovax, hvor mulige svaralternativer er angitt under, vises for pasientene på Helsenorge.no med forklaring under: · Påvist Dette betyr at det er funnet antistoffer mot SARS-Cov-2 (koronavirus). Testen kan bli positiv etter vaksinasjon og/eller etter SARS-CoV-2-infeksjon. MERK: Vi vet ikke hvor høyt nivå med antistoffer som er nødvendig for beskyttelse mot smitte og alvorlig sykdom. Det kan hende at du har antistoffer, men at nivået er lavere enn hos friske. Fordi vi ikke vet hvilket nivå som gir beskyttelse, kan ikke laboratoriet oppgi noen anbefaling utover svaret du får i Helsenorge. Påviste antistoffer er altså ingen garanti for full beskyttelse mot viruset. · Ikke påvist Dette betyr at det ikke er påvist antistoffer. Et negativt svar tyder på fravær av antistoffproduksjon og dermed muligens redusert beskyttelse. Hvis en ikke finner antistoffdannelse etter koronavaksinering kan man likevel ha en klinisk verdifull delvis beskyttelse, såkalt cellulær immunitet. Før vi vet mer vil vi likevel anbefale at pasienter regner seg som ubeskyttet hvis de ikke har påviste antistoffer. · Usikkert resultat Noen ganger kan resultatet ligge i et grenseområde mellom påvist og ikke påvist. Det er da usikkert om det er antistoffer i prøven eller ikke. Prøver med usikkert resultat vil bli videresendt til Mikrobiologisk avdeling for alternativ analysemetode og du vil få svar derfra. Dersom resultatet er usikkert også ved den alternative analysemetoden vil en ny prøve ca. 3-4 uker senere noen ganger kunne gi en avklaring. |