HELSENORGE
Velg språk
Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer

Søvnlidelser

Søvnlidelser omfatter seks ulike diagnosegrupper: Søvnrelaterte respirasjonslidelser, hypersomnilidelser, insomnilidelse, søvnrelaterte bevegelseslidelser, parasomnier og døgnrytmelidelser. Felles for alle søvnlidelsene er dårlig eller urolig søvn med nedsatt dagfunksjon som resultat. Diagnosene som skiller seg tydelig fra hverandre når det gjelder hvilken behandling som anbefales. 

Innledning

Henvisning og vurdering

De aller fleste av diagnosene innen søvnfeltet håndteres utenfor sykehus.

Henvisning til sykehus er spesielt aktuelt når det er nødvendig med utredning med objektive søvnregistreringer. Det betyr at fastlegene primært henviser pasienter hvor det er mistanke om søvnrelaterte respirasjonslidelser (som f.eks. obstruktiv søvnapne) eller sentrale hypersomnilidelser (som f.eks. narkolepsi).

Hvis det ikke er mistanke om slike lidelser, vil pasienten vanligvis ikke bli utredet eller behandlet i spesialisthelsetjenesten. Ventetiden til utredning/behandling på sykehus er dessverre lang mange steder i landet, men vil avhenge av hva fastlegen skriver i henvisningen. Det vil si at de mest alvorlige søvnlidelsene vil prioriteres.

I følge Nasjonal prioriteringsveileder skal pasienter med søvnrelaterte respirasjonslidelser tas imot på sykehuset innen 6 måneder etter mottatt henvisning, og innen 12 uker ved spesifikke tilleggskriterier.

 

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisning for mulig søvnrelatert respirasjonslidelse:

  • Rapporterer pasienten om høylytt snorking og/eller uttalt trøtthet om dagen?
  • Rapporterer sengepartneren om gjentatte pustestopp under søvn? (da er sannsynligheten for obstruktiv søvnapne stor)
  • Våkner pasienten av kvelningsfornemmelse eller gisper etter luft?
  • Vekt/høyde/BMI bør tas med i henvisningen
  • Mange søvnapnepasienter har tilleggslidelser som hypertensjon, depresjon, kognitiv dysfunksjon, koronarlidelse, hjerneslag, hjertesvikt, atrieflimmer eller diabetes mellitus. Ta dette med i henvisningen.
  • Skåre på Epworth søvnighetsskala bør være med (har betydning for prioritering)
  • Påvirkes privatliv, jobb etc? Sykmeldingsbehov?
  • Risiko i trafikken? Det har kommet nye helsekrav til førerkort. Hvis pasienten har påtrengende søvnighet eller ukontrollerbar søvn i forbindelse med kjøring er helsekravet ikke oppfylt. Dette bør kommenteres i henvisningen.
  • Medikasjon?

Henvisning for mulig sentral hypersomnilidelse:

  • Rapporterer pasienten om daglige perioder med uimotståelig søvnighet og søvnanfall?
  • Rapporterer pasienten om uvanlig stort søvnbehov?
  • Hvor lenge sover pasienten?
  • Rapporterer pasienten om episoder med plutselig tap av muskelkraft, gjerne utløst av emosjoner? (tegn på katapleksi – vanlig ved narkolepsi type 1)
  • Skåre på Epworth søvnighetsskala bør være med
  • Påvirkes privatliv, jobb etc? Sykmeldingsbehov?
  • Risiko i trafikken? Det har kommet nye helsekrav til førerkort. Hvis pasienten har påtrengende søvnighet eller ukontrollerbar søvn i forbindelse med kjøring er helsekravet ikke oppfylt. Dette bør kommenteres i henvisningen.
  • Andre tilleggsplager/lidelser? Overvekt? Depresjon?
  • Medikasjon?

Henvisning for søvnrelaterte bevegelseslidelser (f.eks. restless legs syndrom) er vanligvis ikke nødvendig. Hvis behandling med dopamin-agonister ikke hjelper, vil enkelte sykehus vurdere å ta imot pasienten til søvnregistrering.            

Henvisning for alvorlig parasomni kan være aktuelt, spesielt hvis det er mistanke om skadelig adferd under søvn (vold eller sex i søvne). Dette må da tydelig framgå av henvisningen.            

Henvisning for insomni og døgnrytmelidelser vil vanligvis bli avvist. Grunnen er at diagnosene ikke krever objektive søvnregistreringer. Utredning på sykehus kan være aktuell hvis det er uklarhet rundt diagnosen, behandling ikke har ført fram, eller lidelsestrykket er uvanlig stort. Det er da viktig at slike opplysninger kommer fram i henvisningen.            

Utredning

Varighet på utredning: 1-2 dager

Utredningen avhenger av hvilken søvnlidelse det er mistanke om.

Noen sykehus ber pasienten besvare spørsmål om søvn og andre helserelaterte faktorer før han/hun kommer til konsultasjon. Du vil bli grundig vurdert og undersøkt av lege og/eller annet helsepersonell når du kommer til timen. Tilleggsundersøkelser som blodtrykksmåling og blodprøver er vanlig. De fleste pasientene som kommer til sykehus for søvnproblemer utredes med avansert søvnregistreringsutstyr, som de sover én eller flere netter med. Utstyret er festet til hodet og kroppen og disse undersøkelsene er helt smertefrie. 

Les meir om Polysomnografi (PSG)

Polysomnografi (PSG)

Under PSG vert det utgreidd årsaker til unormal søvn eller unormale hendingar i samband med søvnen. Ein vellukka PSG undersøking gir informasjon om tidspunkt for søvn, søvndjupn, oppvakningar og forstyrringar av nattesøvn som muskelaktivitet og hendingar til pustefunksjon.

PSG måler fleire variablar under søvn. Prøven omfattar elektroencefalografi (EEG), elektrooculografi (EOG), elektromyografi (EMG), respirasjon, hjertefrekvens, oksygenmetning i perifert blod og leggbevegingar. I nokre tilfelle blir det utført også parallell videoregistrering.

  1. Før

    Førebuingar:
    • Et og ta dei og ta dei vanlege medisiner du pleier å ta dersom ikkje andre beskjeder er gitt. Ver likevel merksam på at nokon medikament som påverkar vakenheitsgraden (beroligande- eller sentralstimulerande medisin) bør klarerast med lege på søvnsenteret, i så fall minst 2 veker før undersøkinga.
    • Møt opp med reint hår og ikkje bruk hudlotion den dagen du skal på undersøking. Dette er eit godt utgangspunkt for at det blir teknisk god kvalitet på testen.
    • Ikkje drikk, kaffi / te / cola eller energidrikk (koffein) etter kl. 18.00 den dagen du skal på undersøking.
    • Røyk, snus (nikotin) må ikkje nyttast etter kl. 18.00.

  2. Under

    Korleis går sjølve undersøkinga føre seg?

    Før PSG registrering plasserer sjukepleiar ved søvnsenteret aktuelle elektrodar på huda ulike stader på kroppen. Det er svært viktig med god hudkontakt så huda må vaskast godt. Elektrodane vert deretter festa med plaster og hovudet dekt med netting. Påkobling av utstyr tek ca. 1,5 -2 timer.

    • Legg-elektrodar registrerer muskelaktivitet i leggane.
    • Brystelektrodar fangar opp hjerteaktivitet.
    • 2 elastiske belte rundt mage/ bryst registrerer pusteaktiviteten.
    • Elektrode på hals registrerer eventuell snorking.
    • Elektrodar under hake registrerer muskelspenning/-avslapping.
    • Ein elektrode i ytterkant av kvart auga registrerer augeaktiviteten.
    • Elektrodar bak begge øyrene.
    • Elektrodar i hovudbotn fangar opp hjerneaktivitet og søvnfasar.
    • 1-2 sensorar vert plassert i-/ under nase og registrerer luftstraumen gjennom nase/munn (Vert montert på til natta).
    • Sensor blir plassert på ein finger eller ei tå til natta. Denne registrerer surstoffet i blodet.

    Sjølve apparatet som registrerer alle data ligg i ei lita veske som vert festa med eit belte rundt magen. Registreringa vert gjort om natta og ein overnattar på sjukehuset, på Haukeland hotell eller heima etter nærmare avtale.

  3. Etter

Gå til Polysomnografi (PSG)

Oppmøte
Du finn oss i Gamle Hovudbygg på Haukeland universitetssjukehus.
Les meir om Spinalpunksjon

Spinalpunksjon

Hjernen og ryggmargen omgis av en væske som kalles spinalvæske. Noen sykdommer kan gi forandringer i denne væsken. Ved en spinalpunksjon tas det en prøve av væsken for å undersøke dette.

Vi har ca. 150 mililiter spinalvæske, men den skiftes ut fort. Det produseres normalt ca. en halv liter spinalvæske daglig. Det tas kun ut noen få milliliter ved tapping.

  1. Før

    Undersøkelsen krever ingen forberedelse fra din side. Bruker du blodfortynnende medisin, må du alltid kontakte din lege og gi beskjed på forhånd. Noen medisiner kan man fortsette med uendret, men noen medisiner må man slutte med før punksjonen, nærmere bestemt fra ett døgn til et par døgn før punksjonen, avhengig av medisintype.

    Du kan spise frokost dersom du ikke har fått beskjed om noe annet.

  2. Under

    Selve punksjonen og tappingen tar omtrent 20-30 minutter. Du blir bedt om å ligge på siden med ryggen mot legen, i forsterstilling. Av og til kan det være en fordel å foreta punksjonen sittende med bøyd rygg. Begge stillinger gjør at åpningen mellom ryggtaggene blir større slik at punksjonen blir enklere å gjennomføre.

    Punksjonen gjøres med steril teknikk. Det brukes sterile hansker og huden desinfiseres (”vaskes” ) i et vel håndflatestort område rundt punksjonsstedet. Punksjonen gjøres nederst i korsryggen.
    Du vil merke et stikk i huden. Selve ryggmargen ender flere nivå over innstikksstedet, og det er ingen fare for at nålen kommer borti den. En sjelden gang kan noen nerver mot beina irriteres. Du vil da merke smerter i beina. Dette er ikke farlig, men gi beskjed hvis du merker det slik at nålens stilling kan korrigeres. Når nålen er på plass drypper væsken passivt ut og samles opp i noen rør for analyse. Etter at væsken er oppsamlet tas nålen ut og en liten bandasje legges over innstikksstedet.

  3. Etter

    Du kan gjerne ligge en time og hvile deg etter undersøkelsen, men det er ikke vist at sengeleie etter undersøkelsen forebygger hodepine. Du bør unngå kraftige anstrengelser som tunge løft, tungt kroppsarbeid og trening det første døgnet. Vi anbefaler at du er sykemeldt undersøkelsesdagen. Det kan ta over en måned før alle resultatene fra undersøkelsen foreligger. Resultatet sendes til henvisende lege. Hvis nødvendig følges resultatet opp på Nevrologisk avdeling, ellers er det henvisende lege som følger opp resultatet.

    Ettervirkninger

    En ettervirkning som kan forekomme er hodepine etter punksjonen. Den kommer vanligvis innen 1 døgn, og er lokalisert til panne eller bakhode. Den gir seg nesten helt når du ligger og kommer raskt igjen når du står opp. Hodepinen skyldes en liten lekkasje rundt punksjonsstedet. Dette fører til lavere trykk rundt hjernen og strekk på smertestrukturer. Ofte gir hodepinen seg i løpet av 24 timer, og det er i den tiden vanlig å prøve smertestillende tabletter. Reseptfrie koffeininnholdige smertestillende anbefales. Vedvarer smertene lengre enn 3 dager kan du kontakte avdelingen/legen hvor undersøkelsen ble foretatt. Legen vil vurdere om hodepinen skal behandles ved å sette litt av ditt eget blod rundt innstikksstedet (blood patch). Dette vil lodde igjen lekkasjeåpningen, og smertene gi seg.

    Blødning eller infeksjon er svært sjelden etter spinalpunksjon. Kontakt lege ved feber etter prosedyren.
    Noen kan også kjenne smerter og stivhet i ryggen etter undersøkelsen. Dette kan også vare i noen dager.

Gå til Spinalpunksjon

Oppmøte

Spinalpunksjon utføres ved de fleste avdelinger ved Haukeland Universitetssykehus. Når og hvor du skal møte vil du få informasjon om fra den aktuelle avdelingen.

Behandling

Behandlingen er avhengig av hvilken diagnose pasienten får. Det er stor variasjon i hva som anbefales som førstevalg i behandlingen. Mange av søvnlidelsene varer livet ut, og pasientene er avhengig av kontinuerlig behandling. 

Søvnrelaterte respirasjonslidelser (som f.eks. obstruktiv søvnapne) 
Narkolepsi 
Forsinket søvnfasesyndrom
Jet lag

Søvnrelaterte bevegelsesforstyrrelser 

Restless legs 
Periodiske beinbevegelser under søvn (PLMS) 

Gå i søvne
Nattlige skrekkanfall

Oppfølging

Pasientens behov for oppfølgning vil være avhengig av hvilken diagnose som er gitt og hvor alvorlig plagene er. Mange pasienter kan overføres til fastlegen og videre oppfølgning der. Andre blir fulgt opp på sykehuset. 

Pasienter med søvnrelaterte respirasjonslidelser behandles ofte med CPAP, utstyr som krever regelmessig vedlikehold og av og til utskifting. Her vil sykehuset med seksjon for behandlingshjelpemidler være aktuelle oppfølgningsinstanser.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Besøk på sjukehuset

Når du skal på besøk eller følgje ein pasient på sjukehuset, må du gjere deg kjent med gjeldande rutinar.

​Les meir om besøkstider og -reglar på sjukehuset​

Trådlaust internett

Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

Gjest.ihelse.net er eit trådlaust nettverk for besøkande, pasientar og tilsette. Slik koblar du deg til gjestenettet vårt:

  1. Koble deg til det trådlause gjestenettet (gjest.ihelse.net)
  2. Ein nettlesar skal opne seg automatisk. (Om påloggingsvindauget ikkje dukkar opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).​
  3. Trykk "Godta" når du har lest og forstått vilkåra.
Innlogginga skjer automatisk på einingar etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal bare være nødvendig å logge seg på éin gong per eining per 31 dagar. 

Trøbbel med å kople til trådlaust internett?
Sjukehuset har dessverre dårleg nettverk nokre stader. Du kan derfor ha problem med å få logga deg på nettverket. Vi beklagar dette, og jobbar med å utbetre dette.

Har du ein nyare mobiltelefon, og problem med å kople det til trådlaust gjestenett på sjukehuset? Det kan skuldast nettverksinnstillingane på telefonen din. Les meir om kva du kan gjere her

Sist oppdatert 08.01.2018
Fann du det du leita etter?