Parasomnier

Behandlingsprogram, Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer

Parasomnier er en samlebetegnelse på uønskete motoriske fenomener eller opplevelser som skjer under innsovning, i løpet av søvnperioden, eller i forbindelse med oppvåkninger fra søvn. Det som er typisk for alle parasomniene er at hendelsene skjer utenfor normal bevissthet.

Innledning

Det finnes mange forskjellige parasomnier, og det er vanlig å dele inn i tre hovedgrupper:

  1. Forstyrrelser knyttet til NREM søvn
  2. Forstyrrelser knyttet til REM søvn
  3. Andre parasomnier (som ikke er knyttet til spesielle søvnstadier)


 

Henvisning og vurdering

De aller fleste av diagnosene innen søvnfeltet håndteres utenfor sykehus, slik som denne diagnosen. Henvisning til sykehus er vanligvis kun aktuelt når det er nødvendig med utredning med objektive søvnregistreringer. Det betyr at fastlegene primært henviser pasienter hvor det er mistanke om søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser (som f.eks. obstruktiv søvnapne) eller sentrale hypersomnilidelser (som f.eks. narkolepsi). Hvis det ikke er mistanke om slike lidelser, vil pasienten vanligvis ikke bli utredet eller behandlet i spesialisthelsetjenesten. Hvis plagene er svært store, f.eks. medfører behov for sykmeldingsperioder og standard behandling har vært forsøkt uten effekt, vil enkelte sykehus ta imot pasienter også med denne lidelsen.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisning for denne lidelsen blir vanligvis avvist. Grunnen er at denne diagnosen ikke krever objektive søvnregistreringer. Utredning på sykehus kan være aktuell hvis det er usikkerhet rundt hvilken diagnose pasienten har, behandlingen ikke har ført fram, eller lidelsestrykket er stort (f.eks. behov for sykmeldingsperioder eller skadelig adferd under søvn).

Det er da viktig at slike opplysninger kommer fram i henvisningen. Les mer om anbefalt behandling av denne lidelsen på www.sovno.no

   

1. Utredning

2. Behandling

NREM-parasomnier

Slike forstyrrelser sees hyppigst hos barn, men kan vedvare opp i voksen alder. Parasomniene forekommer tidlig i søvnperioden, vanligvis i forbindelse med overgangen fra første periode med dyp søvn til mer overfladisk søvn. Det er uvanlig at personen husker noe av hendelsen neste dag.

Gå i søvne (somnambulisme)

Nattlige skrekkanfall (pavor nocturnus)


Ufullstendig oppvåkning med forvirring
Dette er en mindre dramatisk variant av nattlige skrekkanfall. Barnet er mer forvirret enn skremt, kan rope på foreldrene, men kjenner dem ikke igjen når de kommer, gråter og skyver foreldrene vekk, og lar seg vanskelig vekke. Forekomsten hos barn er rapportert til over 17 %.

Det er flere rapporter om personer som har begått voldelige og/eller seksuelle (sexsomnia) handlinger i søvne. Slike hendelser starter med en ufullstendig oppvåkning, eller i forbindelse med somnambulisme, og skjer således utenfor normal bevissthet. I juridisk sammenheng er personen da ikke strafferettslig tilregnelig. Dette medfører naturlig nok komplisert jus. Aktiv oppvekking av personer med NREM-parasomnier kan i visse tilfeller framprovosere voldelig atferd, og bør unngås.

Det er sjeldent nødvendig med medikamentell behandling av NREM-parasomnier. Hvis plagene er alvorlige, eller det er tegn til kriminell eller skadelig atferd, bør medikamenter vurderes. Mest brukt er benzodiazepinet klonazepam (Rivotril), men også antidepressive medikamenter kan ha effekt. Les mer om ikke-medikamentell behandling av NREM-parasomnier i teksten om somnambulisme.

REM søvn-parasomnier
Disse parasomniene forekommer i relasjon til REM søvn, og sees vanligvis sent i søvnperioden. Pasienten husker og kan beskrive hendelsen ved denne typen av parasomnier.

Marerittlidelse
Mareritt er en drøm med ubehagelig eller skremmende innhold som gjør at personen våkner. Ved marerittlidelse har pasienten gjentatte drømmer, som involverer følelser som frykt eller angst, men også sinne, tristhet eller avsky. I motsetning til hva som er tilfelle ved nattlige skrekkanfall, husker personen drømmeinnholdet. Mareritt er mest vanlig hos barn, og forekomsten synker med økende alder. Kvinner rapporterer mer mareritt enn menn. Hyppige mareritt kan være tegn på tidligere psykiske traumer eller en vanskelig livssituasjon, eller en bivirkning av medikamenter (for eksempel betablokkere, antidepressiva, kolinesterasehemmere). Mareritt kan også oppstå når man kutter ut medikamenter eller stoffer som undertrykker REM søvnen (for eksempel alkohol).

Ikke-medikamentelle behandlingsformer har god effekt ved marerittlidelse. Best dokumentert effekt av såkalt "Imagery rehearsal therapy". Her lager pasienten en ny historie ut fra marerittet. Pasienten øver på denne nye "drømmen" gjennom daglige forestillingsøvelser. Man skriver med andre ord om drømmen til en mer hyggelig historie. Medikamentell behandling kan bli aktuelt ved manglende respons på ikke-medikamentelle råd.

REM søvn atferdsforstyrrelse
Dette er en sjelden tilstand, som oftest rammer eldre menn. Det er økt risiko hvis pasienten har andre lidelser i hjernen, som Parkinson's sykdom eller demens. Symptomer på REM søvn atferdsforstyrrelse kan også utløses av medikamenter, hyppigst rapportert etter bruk av antidepressiva. Forstyrrelsen arter seg som livlige, ofte dramatiske og til dels truende drømmer, hvor den normale lammelsen av muskulaturen under REM søvn uteblir. Pasienten kan derfor delta aktivt i drømmen, og kan skade seg selv eller sengepartneren. Forskjellen fra voldelige NREM-parasomnier er at pasienten kan beskrive drømmen, og hvorfor han gikk til angrep. Pasienter med mulig REM søvn atferdsforstyrrelse bør henvises til sykehus/søvnsenter, og diagnosen stilles etter søvnregistrering (polysomnografisk undersøkelse). Behandlingen er medikamentell, og klonazepam (Rivotril) er førstevalget.

Andre parasomnier
Disse parasomniene er ikke avgrenset til bestemte søvnstadier. Det finnes mange undergrupper, men jeg vil kun ta for meg en av disse her.

Søvnrelatert spiseforstyrrelse
Hovedsymptomet er uønsket spising/drikking om natten. Pasienten kan fortære kaloririk mat, ikke-tilberedt mat (frossen pizza), eller giftstoffer (sigaretter dyppet i smør). Søvnen blir ofte forstyrret av spisingen, og tretthet på dagtid er vanlig. Matlysten er redusert neste morgen. Det høye kaloriinntaket om natten kan gi negative helseeffekter, som overvekt. Enkelte pasienter kan delvis huske nattspisingen, mens andre spiser mat i søvne uten å huske noe neste dag. Forekomsten av søvnrelatert spiseforstyrrelse er rapportert til å være rundt 5 %, og sees hyppigst hos kvinner. Det antidepressive medikamentet sertralin har vist seg å være effektiv ved denne lidelsen.

3. Oppfølging

Prognose
Mange av parasomniene er vanligst hos barn (særlig gjelder dette NREM-parasomniene), og de fleste vokser plagene av seg. REM søvn atferdsforstyrrelse er imidlertid mest vanlig i høy alder. 

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Kontaktinformasjon

Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) driver ikke med pasientbehandling.

De aller fleste av diagnosene innen søvnfeltet håndteres utenfor sykehus. Henvisning til sykehus er vanligvis kun aktuelt når det er nødvendig med utredning med objektive søvnregistreringer.

Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) skal sikre nasjonal kompetanseoppbygging og kompetansespredning innenfor søvn.

Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno)
Telefon
55 97 47 07
E-post
Postadresse
Haukeland universitetssjukehus
Postboks 1400
5021 Bergen