Restless legs syndrom

Innledning

Hvor hyppig er restless legs syndrom?

Undersøkelser fra flere vestlige land angir forekomsten av restless legs syndrom til å være mellom 5 og 15 %. I en norsk spørreundersøkelse tilfredsstilte 14 % av voksne personer kriteriene for restless legs, og omtrent halvparten beskrev plagene som moderate eller alvorlige. Det er flest kvinner som plages, og hyppigheten øker med alderen. Til tross for at restless legs syndrom er hyppig, forblir lidelsen ofte udiagnostisert og ubehandlet.

Hva skyldes restless legs syndrom?

Tilstanden finnes i en primær (ukjent årsak) og en sekundær form. Sekundær restless legs betyr at tilstanden kan settes i sammenheng med en bakenforliggende årsak, som nyresykdom, jern- og vitaminmangel, graviditet, skader på nervesystemet, revmatiske sykdommer, medisinbruk, alkohol, koffein eller røyk. Selve årsaksmekanismene til restless legs syndrom er ukjente, men en forstyrrelse i et av hjernens budbringerstoffer (dopamin) er påvist. Forstyrrelser i jernomsetningen ser også ut til å spille en rolle. Arv har betydning, og 40-50 % av pasienter med restless legs syndrom kjenner andre i familien med liknende symptomer.

Hvilke symptomer sees ved restless legs?

Restless legs syndrom kjennetegnes av fire selvrapporterte symptomer:

Trang til å bevege beina (og eventuelt armene) på grunn av ubehagelige, kriblende fornemmelser.
Denne trangen til å bevege seg eller de ubehagelige fornemmelsene oppstår i hvile eller ved inaktivitet.
Denne trangen lindres helt eller delvis av bevegelser, for eksempel hvis man går eller strekker seg.
Denne trangen er til stede spesielt om kvelden og natten, og ikke tidlig på dagen.

Mange pasienter med restless legs syndrom klager over tretthet og søvnighet på dagtid, noe som skyldes at lidelsen ofte gir søvnproblemer.

Henvisning og vurdering

De aller fleste av diagnosene innen søvnfeltet håndteres utenfor sykehus, slik som denne diagnosen. Henvisning til sykehus er vanligvis kun aktuelt når det er nødvendig med utredning med objektive søvnregistreringer. Det betyr at fastlegene primært henviser pasienter hvor det er mistanke om søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser (som f.eks. obstruktiv søvnapne) eller sentrale hypersomnilidelser (som f.eks. narkolepsi). Hvis det ikke er mistanke om slike lidelser, vil pasienten vanligvis ikke bli utredet eller behandlet i spesialisthelsetjenesten. Hvis plagene er svært store, f.eks. medfører behov for sykmeldingsperioder og standard behandling har vært forsøkt uten effekt, vil enkelte sykehus ta imot pasienter også med denne lidelsen.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisning for denne lidelsen blir vanligvis avvist. Grunnen er at denne diagnosen ikke krever objektive søvnregistreringer. Utredning på sykehus kan være aktuell hvis det er usikkerhet rundt hvilken diagnose pasienten har, behandlingen ikke har ført fram, eller lidelsestrykket er stort (f.eks. behov for sykmeldingsperioder eller skadelig adferd under søvn).

Det er da viktig at slike opplysninger kommer fram i henvisningen. Les mer om anbefalt behandling av denne lidelsen på www.sovno.no

Utredning

Hvis alle de fire symptomene er til stede, er diagnosen restless legs syndrom sannsynlig. Legen bør sjekke om det foreligger en bakenforliggende årsak, det vil si sekundær restless legs eller om andre lidelser kan forklare plagene. Nevrologiske lidelser, nattlige leggkramper, og problemer med blodsirkulasjonen kan av og til gi liknende symptomer som restless legs syndrom. Ved alvorlige søvnplager bør nærmere utredning av søvn med søvnregistrering vurderes. Restless legs syndrom er sterkt assosiert til periodiske beinbevegelser under søvn, noe som kan avdekkes ved hjelp av en slik søvnregistrering.

Behandling

Nye og store framskritt har medført at restless legs syndrom i dag kan behandles relativt effektivt. Valg av behandling er avhengig av graden av symptomer:

1. Ikke-medikamentell behandling:

Symptomene lindres av bevegelse. Også massasje av muskulaturen i beina kan hjelpe. God søvnhygiene er viktig. Unngå koffeinholdige drikker på kveldstid. Hold en stabil døgnrytme. Alkohol og nikotin kan utløse eller forverre restless legs hos disponerte pasienter, og bør unngås. Enkelte medikamenter (som f.eks. antidepressiva) kan gi restless legs som bivirkning, og endring av preparat eller doseringstidspunkt kan bli nødvendig.

2. Medikamentell behandling:

Bruk av medikamenter er mest aktuelt hvis plagene er alvorlige. Jern-tilskudd kan ha god effekt, hvis det er tegn på mangel. Det anbefales å gi jerntilskudd ved ferritin-nivå under 50 (ferritin måles ved hjelp av en blodprøve som tas på fastlegekontoret).

Førstehåndspreparater ved restless legs syndrom er medikamenter som stimulerer dopamin i hjernen (såkalte dopamin-agonister). Effekten er ofte svært god, og ved manglende effekt bør diagnosen restless legs syndrom revurderes. Det benyttes lave doser, og av den grunn sees få bivirkninger. Det finnes også alternativer til dopamin-agonister, hvis slik behandling ikke gir tilfredsstillende effekt. Mest aktuelle alternativer er gabapentin eller pregabalin.

Oppfølging

Hvordan er prognosen ved restless legs?

Restless legs regnes som en nevrologisk lidelse som varer livet ut, men symptomene kan variere fra dag til dag. Selv om symptomene kan gi klart redusert livskvalitet, regner man med at restless legs syndrom ikke påvirker livslengden. Det har vært en diskusjon om medikamentene som benyttes kan miste effekt over tid. Dette er ikke avklart. De fleste pasientene opplever god effekt av behandling, og kan fungere normalt på arbeid og i sosiale sammenhenger.