Snorking og søvnapné

Behandlingsprogram, Senter for søvnmedisin

Ved søvnapné slutter man å puste når man sover. Det er ikke unormalt å puste litt uregelmessig under søvn, men er pustepausene langvarige (minst 10 sekunder) og inntreffer hyppig (over 5 ganger per time) har dette helsemessige konsekvenser og defineres derfor som sykdom.

Les mer om Søvnapné
Informasjon fra helsenorge.no

Søvnapné

Noen er plaget med pustestopp når de sover. Dette kalles søvnapné og skyldes vanligvis trange luftveier i nese og svelg. Søvnapné kan medføre døsighet og konsentrasjonsproblemer på dagtid. Behandling kan lindre symptomene for mange.

Hva er søvnapné?

Det finnes flere typer søvnapné. Hvis du har søvnapné, kan du i løpet av natten slutte å puste i noen sekunder. Dette skjer fordi luftveiene i svelget blokkeres.

Etter noen sekunder kan man våkne opp med en gispende lyd. Dette kan oppstå flere ganger i timen gjennom hele natten og medfører at du ikke får nok dyp søvn.

Les mer om Søvnapné (helsenorge.no)

Utredning

Diagnosen søvnapné stilles etter måling av pustemønsteret om natten. Søvnregistreringsutstyret består av en liten boks som er tilkoblet forskjellige ledninger som måler luftstrømningene gjennom nese og munn, snorkelyd, pustebevegelsene i brystkasse og mage, surstoffinnholdet i kroppen, pulsrytmen og kroppsposisjonen. Et slikt polygrafi-utstyr kan kobles på om ettermiddagen og man kan deretter sove med utstyret på, gjerne i hjemmet eller på sykehotell.

Av og til ønsker man en fullverdig søvnregistrering – polysomnografi (PSG). I tillegg til de samme målingene som ved polygrafi, undersøkes også søvnstadier ved hjelp av ledninger festet til hodet, samt ledning til bena for å måle urolig søvn på grunn av hyppige benbevegelser.

Behandling

Generelle råd/ livsstilsendring

Alle med OSA bør unngå overvekt, og gå ned i vekt hvis de er overvektige. Sovemedisiner, alkohol og tobakksrøyking forverrer sykdommen og bør derfor unngås. Mange med OSA har størst tendens til snorking og pustestopp når de ligger på ryggen. I slike tilfeller kan tiltak som forhindrer ryggleie gi mindre plager. Dette kan for eksempel gjøres ved å sove med en T-skjorte med et par tennisballer i sydd i ryggen.

Annen behandling:

Les mer om CPAP-behandling

CPAP-behandling

 

De fleste med moderat og alvorlig obstruktiv søvnapné (minst 15 pustestopp per time) vil trenge behandling med CPAP. 

CPAP er en forkortelsefor Continuous Positive Airway Pressure eller på norsk: kontinuerlig positivt luftveistrykk.

CPAP er en liten maskin som ved hjelp av en vifte sender en luftstrøm gjennom en slange frem til en komfortabel maske på brukerens nese (eller maske over nese og munn). Det positive lufttrykket når frem til svelget og holder luftveiene åpne gjennom natten.

CPAP har en solid dokumentasjon for god effekt mot pusteforstyrrelsene, søvnighet og bedret livskvalitet.

Finn svar på vanlige spørsmål om behandling av søvnvapné (Senter for søvnmedisin, Haukeland universitetssjukehus)

  1. Før

    Oppstarten av CPAP-behandling skjer vanligvis ved god opplæring og tilpasning av maske på sykehus på dagtid. Deretter prøver du utstyret hjemme noen netter - alternativt på sykehus, før neste oppfølging med justering av utstyret og oppklaring av spørsmål du har.

  2. Under

    Behandlingen varer vanligvis hele livet, men enkelte pasienter kan bli kvitt sykdommen ved livsstilsendring. Dette kan eventuelt undersøkes ved ny polygrafiundersøkelse. Vellykket CPAP-behandling er avhengig av at utstyret blir brukt minst 5 - 6 timer hver natt.

    En mindre andel av pasienter med obstruktiv søvnapné (OSA) har i tillegg hypoventilasjon om natten. Hypoventilasjon betyr at du puster for svakt i forhold til kroppens behov, og dette forekommer særlig hos pasienter med betydelig overvekt. Tilstanden kalles da adipositas hypoventilasjonssyndrom. Legen avdekker tilstanden ved å analysere nivået av karbondioksid i blodprøve. Dette blir behandlet enten med CPAP eller BIPAP (bilevel positive airway pressure). BIPAP er en mer avansert maskin som leverer luftstrøm til masken i to trykknivå- et noe høyere blåsetrykk i innpustfasen enn i forhold til i utpustsfasen.

    BIPAP brukes også hos pasienter med sentral søvnapné (CSA).

  3. Etter

Gå til CPAP-behandling

Les mer om Apnéskinne

Apnéskinne

Apnéskinne består av en plastgom tilpasset tennene både i over- og underkjeven. Skinnen holder underkjeven stabilisert i noe fremskjøvet posisjon og sikrer dermed luftpassasje når man sover.

Pasienter med obstruktiv søvnapnéog dens partnere er som regel meget godt fornøyd med CPAP-behandling, blant annet fordi snorkelyden forsvinner og man føler seg mer opplagt på dagtid. Dette gjelder særlig for dem med moderat og alvorlig pustestoppsykdom.

I gruppen med mindre alvorlig sykdom er det en større utfordring å venne seg til CPAP og annen behandling kan være nødvendig hvis utstyret brukes for lite. Apnéskinne er aktuelt for noen.

  1. Før

    Apnéskinne består av en plastgom tilpasset tennene både i over-og underkjeven. Det er et forbindelses-stag mellom plastgommene, som bidrar til å holde underkjeven stabilisert i noe fremskjøvet posisjon under søvn. Da unngår man at underkjeven siger ned og bakover, og sikrer dermed luftpassasjen bak tungen og gjennom nedre del av svelget når man sover.

    Apnéskinne bør tilpasses hos spesialtrenet tannlege, som støper skinnen etter pasientens tannstilling.

    Finn svar på vanlige spørsmål om behandling av sønvapné (Senter for søvnmedisin, Haukeland universitetssjukehus)

  2. Under

    Apnéskinnebehandling er godt undersøkt i vitenskaplige studier, og viser god effekt mot snorking og pustestopp. Skinnen er best egnet til snorkere, pasienter med relativt få pustestopp og som ikke er altfor overvektige.

  3. Etter

    Resultatet av behandlingen bør kontrolleres med ny søvnregistrering mens man sover med skinnen, for å påse at behandlingen fungerer. Kontroll med søvnregistrering gjøres når man har blitt helt vant til skinnen.

Gå til Apnéskinne

Les mer om Kirurgisk behandling av søvnapné

Kirurgisk behandling av søvnapné

 

En mindre andel av pasientene med obstruktiv søvnapné har anatomiske avvik i kjeve og øvre luftveier som kan avhjelpes med operasjon. 

Spesielt er fjerning av mandler hos barn effektivt. Nesetetthet behandles ofte effektivt med kortison-spray, men større skjevheter i nesen, polypper og forstørrede nesemuslinger kan nødvendiggjøre mindre kirurgiske inngrep.

  1. Før

  2. Under

    Dette kan også være nødvendig som supplement til CPAP-behandling, for at luftstrømmen skal kunne passere nesehulrommet uten for stor motstand.

    For øvrig gjøres ulike plastiske operasjoner på den bløte ganen med laser eller radiobølgekniv. Effekten er variabel ved obstruktiv søvnapné og ikke endelig klarlagt. Det er viktig med høy kompetanse, grundig utvelgelse og oppfølging.

    Trakeotomi (hull på luftrøret) eller kirurgisk framflytting av kjeven kan løse problemet dersom pasienten har alvorlig OSA og annen behandling ikke har ført fram.

  3. Etter

Gå til Kirurgisk behandling av søvnapné

 

Oppfølging

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kurs og opplæring

  • OSAS - Søvnapné

    Kurset er for personar som har fått søvnapné og deira pårørande.

Kontaktinformasjon

Senter for søvnmedisin
Kontaktinformasjon
Senter for søvnmedisin finn du i Gamle Hovudbygg på Haukeland universitetssjukehus. Ekspedisjonen er i 2. etg. 
Telefon
55 97 40 70
Telefontid: Måndag - fredag kl 08.00 - 15.00
E-post
Postadresse
Postboks 1400, 5021 Bergen.
Gamle hovedbygg
Besøksadresse
Jonas Lies vei 71(Kart)
5053 Bergen
Telefon
55 97 50 00

Praktisk informasjon

Koronavirus: Adgangskontroll på sjukehuset

Det er innført adgangskontroll på haukelandområdet for å ivareta smittevern for pasientane. Under smittesituasjonen med koronaviruset må vi avgrense talet på besøkande til sjukehuset. Berre pasientar som treng følgje kan ha pårørande med inn på sjukehuset.
Dette kun etter avtale med avdelinga.

Barn/unge og fødande kan ha med seg éin pårørande.

Les mer om adgangskontroll på sjukehuset

Trådlaust internett

​Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

​Tilgang til gjestenettet på sjukehuset

  • Koble til nettverket "gjest.ihelse.net".

  • Opne nettlesaren din (Safari, Chrome, Firefox, Internet Explorer, Edge etc.) og du får opp ei påloggingsside.

Ny brukar

  • Du må registrere deg.
  • Skriv inn mobilnummeret du ønsker påloggingsinformasjon sendt til og aksepter vilkåra for bruk av gjestenettet.

  • Du vil motta ein SMS og blir automatisk sendt til påloggingssida. No kan du logge inn med mobilnummeret og skrive inn passordet du har mottatt på SMS.

Tilgangen du får til internett varer i 31 dagar. Etter dette må du registrere deg på ny.  

Om du forlet sjukehusområdet og kjem tilbake innan 31 dagar etter du registrerte deg, kjem du rett inn på gjestenettet utan å registrere deg på ny.

Du kan bruke same pålogginga på anna PC / nettbrett / telefon ved å trykke på lenka «logge inn her» på velkomstsida utan å måtte opprette ekstra konto.

Sikkerheit
Årsaka til at du må logge inn er krav til sikkerheit i sjukehusnettverket. Sjukehuset nyttar same type løysing som finst på flyplassar og hotell. ​

Fann du det du leita etter?
Sist oppdatert 01.04.2019