HELSENORGE
Velg språk
Senter for søvnmedisin

Snorking og søvnapné

Ved søvnapné oppstår det korte pustepauser når man sover. Det er ikke unormalt å puste litt uregelmessig under søvn, men er pustepausene langvarige (minst 10 sekunder) og inntreffer hyppig (over 5 ganger per time) har dette helsemessige konsekvenser og defineres som sykdom dersom tilstanden gir nedsatt søvnkvalitet eller søvnighet på dagtid. Ved mer enn 15 pustestopp per time stilles diagnosen uavhengig av symptomer.

Utredning

Diagnosen søvnapné stilles etter måling av pustemønsteret om natten. Søvnregistreringsutstyret består av en liten boks som er tilkoblet forskjellige ledninger som måler luftstrømningene gjennom nese og munn, snorkelyd, pustebevegelsene i brystkasse og mage, surstoffinnholdet i kroppen, pulsrytmen og kroppsposisjonen. Et slikt polygrafi-utstyr kan kobles på om ettermiddagen og man kan deretter sove med utstyret på, gjerne i hjemmet eller på sykehotell.Av og til ønsker man en fullverdig søvnregistrering – polysomnografi (PSG). I tillegg til de samme målingene som ved polygrafi, undersøkes også søvnstadier ved hjelp av ledninger festet til hodet, samt ledning til bena for å måle urolig søvn på grunn av hyppige benbevegelser.

Behandling

Generelle råd/ livsstilsendring

Alle med OSA bør gå ned i vekt og/eller øke aktivitetsnivået hvis de er overvektige. Sovemedisiner, alkohol og røyking forverrer sykdommen og bør derfor unngås. Mange med OSA har størst tendens til snorking og pustestopp når de ligger på ryggen. I slike tilfeller kan tiltak som forhindrer ryggleie gi mindre plager. Å endre sovestilling er svært vanskelig uten mekaniske tiltak som forhindrer ryggleie.

Annen behandling:

Les mer om CPAP-behandling

CPAP-behandling

 

Den mest effektive behandlingen av obstruktiv søvnapné (OSA) er PAP levert av en kompressor koblet til nese/ansikt med en maske og luftslange. Det positive lufttrykket når frem til svelget og holder luftveiene åpne gjennom natten. Behandlingen krever egeninnsats inntil gode vaner for daglig påmontering og rengjøring av utstyret er etablert. Mange trenger flere uker for å bli komfortable med behandlingen.

Behandling med PAP reduserer risiko for hjerte- og karsykdom og bedrer søvnighet og livskvalitet.

Finn svar på vanlige spørsmål om behandling av søvnvapné (Senter for søvnmedisin, Haukeland universitetssjukehus)

  1. Før

    Oppstarten av PAP-behandling skjer vanligvis ved god opplæring og tilpasning av maske på sykehus på dagtid. Du vil deretter få med utstyret hjem.

    Det kan være nyttig å ta med partner til informasjonstimene.

  2. Under

    Noen uker etter oppstart innkalles du til en evaluering hvor vi laster ned informasjon fra maskinen din. Enkelte sykehus tilbyr fjernstyring av maskinen gjennom en løsning for avstandsbehandling.

    Behandlingen varer vanligvis hele livet, men enkelte pasienter kan bli kvitt sykdommen ved livsstilsendring eller fokuserte treningsøvelser. Vellykket behandling med PAP er avhengig av at utstyret blir brukt minst 4 - 6 timer hver natt.

    Hypoventilasjon

    En mindre andel av pasienter med OSA har i tillegg hypoventilasjon. Dette betyr at du puster for svakt i forhold til kroppens behov. Hypoventilasjon forekommer særlig hos pasienter med betydelig overvekt. Tilstanden kalles da adipositas hypoventilasjonssyndrom.

    Legen avdekker tilstanden ved å analysere nivået av karbondioksid i blodprøve på dagtid. Hypoventilasjon blir behandlet enten med PAP eller BIPAP (bilevel positive airway pressure). BIPAP er en mer avansert maskin som leverer luftstrøm til masken både på innpust og utpust.

    BIPAP brukes også hos pasienter med sentral søvnapné (CSA).

  3. Etter

    Masken og slangen som brukes fornyes årlig gjennom avdeling for behandlingshjelpemidler.

Gå til CPAP-behandling

Les mer om Apnéskinne

Apnéskinne

Apnéskinne består av to plastskinner som tilpasses tennene i over- og underkjeven. Skinnene passer sammen slik at underkjeven ikke sklir bakover når du sover.

Pasienter med obstruktiv søvnapné og dens partnere er som regel meget godt fornøyd med behandling med PAP. Lyd fra maskinen er lavere enn snorkelyd, og de fleste føler seg mer opplagt på dagtid. Det er likevel cirka 25% som ikke klarer å sove med PAP. I slike tilfeller er behandling med apnéskinne aktuelt.

  1. Før

    Behandling med apnéskinne åpner luftveien mindre effektivt enn PAP. Skinnen tolereres ofte bedre slik at den ofte brukes i flere timer enn PAP. Apnéskinne bør tilpasses hos spesialtrenet tannlege, som støper skinnen etter pasientens tannstilling.

    Dårlig tannstatus må behandles hos egen tannlege før apnéskinnen tilpasses. Skinnen er best egnet til snorkere, pasienter med relativt få pustestopp og som ikke er altfor overvektige.

    Finn svar på vanlige spørsmål om behandling av søvnapné (Senter for søvnmedisin, Haukeland universitetssjukehus)

  2. Under

    Fremføring av underkjeve bør justeres ved hjelp av ny søvnregistrering hos tannlege med spesialkompetanse. Smerter i kjeveleddet er en vanlig bivirkning dersom kjeven føres for langt frem.

  3. Etter

    Etter noen års behandling kan det være hensiktsmessig med en ny søvnregistrering for å vurdere behov for ytterligere justering.

Gå til Apnéskinne

Les mer om Kirurgisk behandling av søvnapné

Kirurgisk behandling av søvnapné

 

En mindre andel av pasientene med obstruktiv søvnapné  (OSA) har anatomiske avvik i kjeve og øvre luftveier som kan behandles med operasjon. 

Spesielt er fjerning av hele- eller deler av mandlene hos barn effektivt. Hos voksne er det viktig å være klar over at effekten av å fjerne mandlene på OSA er midlertidig.

Det kan også være aktuelt å operere for å bedre nesepassasjen. Nesetetthet behandles ofte effektivt med kortison-spray, men større skjevheter i nesen, polypper og forstørrede nesemuslinger kan nødvendiggjøre mindre kirurgiske inngrep.

  1. Før

    Operasjoner i svelget skjer i narkose. Det er derfor viktig at man møter fastende. Du får mer informasjon om type operasjon og forberedelser fra avdelingen.

  2. Under

    Operasjonsmetode vil avgjøres av diagnostikk og kirurgens preferanser.

  3. Etter

Vær oppmerksom

Kontakt avdelingen dersom du får noen av disse plagene:
  • Tung pust
  • Blødning i såret
  • Væsking fra såret
  • Økende hevelse, rødhet eller smerte fra såret
  • Økende hevelse i ett eller begge beina
  • Sykdomsfølelse/nedsatt allmenntilstand
  • Svimmelhet eller besvimelse
  • Feber
Blir du akutt syk, ring 113.

Gå til Kirurgisk behandling av søvnapné

 

Oppfølging

Det foreligger i dag ingen formelle retningslinjer for behandling av OSA i Norge. Som et generelt prinsipp bør spesialist som stiller diagnosen kontrollere effekt av behandlingen. Pasienter med moderat til alvorlig søvnapné som opplever påtrengende søvnighet omfattes av førerkortforskriftens helsekrav, §24.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Besøk på sjukehuset

Når du skal på besøk eller følgje ein pasient på sjukehuset, må du gjere deg kjent med gjeldande rutinar.

​Les meir om besøkstider og -reglar på sjukehuset​

Sjølvbetent innsjekk og betaling

Fleire og fleire avdelingar på sjukehuset får nå ny digital løysing for korleis du som pasient registrerer deg og betalar. Denne avdelinga har nå tatt i bruk denne nye løysinga. 

Du registrerer at du er komen til sjukehuset enten via tekstmeldinga du får frå oss eller på ein sjølvbeteningsautomat. Om du skal ta blodprøve kan du også registrere dette sjølv i dei avdelingane kor det er utplassert automater. Du kan framleis få hjelp i resepsjonen om du ønskjer det.


Skal du betale etter timen vil du få ei tekstmelding med betalingsinformasjon. Du kan velje å betale med Vipps eller få tilsendt faktura, gebyrfritt/utan ekstra kostnader for deg. Du kan òg betale med kort på ein sjølvbeteningsautomat eller i resepsjonen.

Les meir om innsjekk og betaling​

Trådlaust internett

Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

Gjest.ihelse.net er eit trådlaust nettverk for besøkande, pasientar og tilsette. Slik koblar du deg til gjestenettet vårt:

  1. Koble deg til det trådlause gjestenettet (gjest.ihelse.net)
  2. Ein nettlesar skal opne seg automatisk. (Om påloggingsvindauget ikkje dukkar opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).​
  3. Trykk "Godta" når du har lest og forstått vilkåra.
Innlogginga skjer automatisk på einingar etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal bare være nødvendig å logge seg på éin gong per eining per 31 dagar. 

Trøbbel med å kople til trådlaust internett?
Sjukehuset har dessverre dårleg nettverk nokre stader. Du kan derfor ha problem med å få logga deg på nettverket. Vi beklagar dette, og jobbar med å utbetre dette.

Har du ein nyare mobiltelefon, og problem med å kople det til trådlaust gjestenett på sjukehuset? Det kan skuldast nettverksinnstillingane på telefonen din. Les meir om kva du kan gjere her

Sist oppdatert 21.09.2020
Fann du det du leita etter?