HELSENORGE
Senter for søvnmedisin

Snorking og søvnapné

Ved søvnapné oppstår det korte pustepauser når man sover. Det er ikke unormalt å puste litt uregelmessig under søvn, men er pustepausene langvarige (minst 10 sekunder) og inntreffer hyppig (over 5 ganger per time) har dette helsemessige konsekvenser og defineres som sykdom dersom tilstanden gir nedsatt søvnkvalitet eller søvnighet på dagtid. Ved mer enn 15 pustestopp per time stilles diagnosen uavhengig av symptomer.

Utredning

Diagnosen søvnapné stilles etter måling av pustemønsteret om natten. Søvnregistreringsutstyret består av en liten boks som er koblet til forskjellige ledninger. Disse måler luftstrømningene gjennom nese og munn, snorkelyd, pustebevegelsene i brystkasse og mage, surstoffinnholdet i kroppen, pulsrytmen og kroppsposisjonen. Et slikt polygrafiutstyr kan kobles på om ettermiddagen og man kan deretter sove med utstyret på, gjerne hjemme eller på sykehotell.Av og til ønsker man en fullverdig søvnregistrering – polysomnografi (PSG). I tillegg til de samme målingene som ved polygrafi, undersøkes også søvnstadier ved hjelp av ledninger festet til hodet, samt ledning til bena for å måle urolig søvn på grunn av hyppige benbevegelser.

Behandling

Generelle råd/ livsstilsendring

Alle med OSA bør gå ned i vekt, samt øke aktivitetsnivået, hvis de er overvektige. Sovemedisiner, alkohol og tobakksrøyking forverrer sykdommen og bør derfor unngås. Mange med OSA har størst tendens til snorking og pustestopp når de ligger på ryggen. I slike tilfeller kan tiltak som forhindrer ryggleie gi mindre plager. Å endre sovestilling er svært vanskelig uten mekaniske tiltak som forhindrer ryggleie.

Annen behandling:

Les mer om CPAP-behandling

CPAP-behandling

 

Den mest effektive behandlingen av obstruktiv søvnapné (OSA) er PAP levert av en kompressor koblet til nese/ansikt med en maske og luftslange. Det positive lufttrykket når frem til svelget og holder luftveiene åpne gjennom natten. Behandlingen krever egeninnsats inntil gode vaner for daglig påmontering og rengjøring av utstyret er etablert. Mange trenger flere uker for å bli komfortable med behandlingen.

Behandling med PAP reduserer risiko for hjerte- og karsykdom og bedrer søvnighet og livskvalitet.

Finn svar på vanlige spørsmål om behandling av søvnvapné (Senter for søvnmedisin, Haukeland universitetssjukehus)

  1. Før

    Oppstarten av PAP-behandling skjer vanligvis ved god opplæring og tilpasning av maske på sykehus på dagtid. Du vil deretter få med utstyret hjem.

    Det kan være nyttig å ta med partner til informasjonstimene.

  2. Under

    Noen uker etter oppstart innkalles du til en evaluering hvor vi laster ned informasjon fra maskinen din. Enkelte sykehus tilbyr fjernstyring av maskinen gjennom en løsning for avstandsbehandling.

    Behandlingen varer vanligvis hele livet, men enkelte pasienter kan bli kvitt sykdommen ved livsstilsendring eller fokuserte treningsøvelser. Vellykket behandling med PAP er avhengig av at utstyret blir brukt minst 4 - 6 timer hver natt.

    Hypoventilasjon

    En mindre andel av pasienter med OSA har i tillegg hypoventilasjon. Dette betyr at du puster for svakt i forhold til kroppens behov. Hypoventilasjon forekommer særlig hos pasienter med betydelig overvekt. Tilstanden kalles da adipositas hypoventilasjonssyndrom.

    Legen avdekker tilstanden ved å analysere nivået av karbondioksid i blodprøve på dagtid. Hypoventilasjon blir behandlet enten med PAP eller BIPAP (bilevel positive airway pressure). BIPAP er en mer avansert maskin som leverer luftstrøm til masken både på innpust og utpust.

    BIPAP brukes også hos pasienter med sentral søvnapné (CSA).

  3. Etter

    Masken og slangen som brukes fornyes årlig gjennom avdeling for behandlingshjelpemidler.

Gå til CPAP-behandling

Les mer om Apnéskinne

Apnéskinne

Apnéskinne består av en plastgomme tilpasset tennene både i over- og underkjeven. Det er et forbindelses-stag mellom plastgommene, som bidrar til å holde underkjeven stabilisert i noe fremskjøvet posisjon under søvn. Da unngår man at underkjeven siger ned og bakover, og sikrer dermed luftpassasjen bak tungen og gjennom nedre del av svelget når man sover.

Pasienter med obstruktiv søvnapné og deres partnere er som regel meget godt fornøyd med PAP-behandling, blant annet fordi snorkelyden forsvinner og man føler seg mer opplagt på dagtid. Dette gjelder særlig for dem med moderat og alvorlig pustestoppsykdom.

I gruppen med mindre alvorlig sykdom er det en større utfordring å venne seg til PAP og annen behandling kan være nødvendig hvis utstyret brukes for lite. Apnéskinne er aktuelt for noen.

  1. Før

    Apnéskinne bør tilpasses hos spesialtrenet tannlege, som støper skinnen etter pasientens tannstilling.

    Finn svar på vanlige spørsmål om behandling av søvnapné (Senter for søvnmedisin, Haukeland universitetssjukehus)

  2. Under

    Apnéskinnebehandling er godt undersøkt i vitenskapelige studier, og viser god effekt mot snorking og pustestopp. Skinnen er best egnet til snorkere, pasienter med relativt få pustestopp og som ikke er altfor overvektige.

  3. Etter

    Resultatet av behandlingen bør kontrolleres med ny søvnregistrering mens man sover med skinnen, for å påse at behandlingen fungerer. Kontroll med søvnregistrering gjøres når man har blitt helt vant til skinnen.

Gå til Apnéskinne

Les mer om Kirurgisk behandling av søvnapné

Kirurgisk behandling av søvnapné

 

En mindre andel av pasientene med obstruktiv søvnapné  (OSA) har anatomiske avvik i kjeve og øvre luftveier som kan behandles med operasjon. 

Spesielt er fjerning av hele- eller deler av mandlene hos barn effektivt. Hos voksne er det viktig å være klar over at effekten av å fjerne mandlene på OSA er midlertidig.

Det kan også være aktuelt å operere for å bedre nesepassasjen. Nesetetthet behandles ofte effektivt med kortison-spray, men større skjevheter i nesen, polypper og forstørrede nesemuslinger kan nødvendiggjøre mindre kirurgiske inngrep.

  1. Før

    Operasjoner i svelget skjer i narkose. Det er derfor viktig at man møter fastende. Du får mer informasjon om type operasjon og forberedelser fra avdelingen.

  2. Under

    Operasjonsmetode vil avgjøres av diagnostikk og kirurgens preferanser.

  3. Etter

Vær oppmerksom

Kontakt avdelingen dersom du får noen av disse plagene:
  • Tung pust
  • Blødning i såret
  • Væsking fra såret
  • Økende hevelse, rødhet eller smerte fra såret
  • Økende hevelse i ett eller begge beina
  • Sykdomsfølelse/nedsatt allmenntilstand
  • Svimmelhet eller besvimelse
  • Feber
Blir du akutt syk, ring 113.

Gå til Kirurgisk behandling av søvnapné

 

Oppfølging

Det foreligger i dag ingen nasjonale retningslinjer for behandling av OSA. Som et generelt prinsipp bør spesialist som stiller diagnosen kontrollere effekten av behandlingen som er iverksatt, opp mot symptomer på dagtid. Pasienter med moderat til alvorlig søvnapné som opplever påtrengende søvnighet omfattes av førerkortforskriftens helsekrav, §24.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Besøk på sjukehuset

Når du skal på besøk eller følgje ein pasient på sjukehuset, må du gjere deg kjent med gjeldande rutinar.

Les meir om besøkstider og -reglar på sjukehuset

Sjølvbetent innsjekk og betaling

Fleire og fleire avdelingar på sjukehuset får nå ny digital løysing for korleis du som pasient registrerer deg og betalar. Denne avdelinga har nå tatt i bruk denne nye løysinga. 

Du registrerer at du er komen til sjukehuset enten via tekstmeldinga du får frå oss eller på ein sjølvbeteningsautomat. Om du skal ta blodprøve kan du også registrere dette sjølv i dei avdelingane kor det er utplassert automater. Du kan framleis få hjelp i resepsjonen om du ønskjer det.


Skal du betale etter timen vil du få ei tekstmelding med betalingsinformasjon. Du kan velje å betale med Vipps eller få tilsendt faktura, gebyrfritt/utan ekstra kostnader for deg. Du kan òg betale med kort på ein sjølvbeteningsautomat eller i resepsjonen.

Les meir om innsjekk og betaling

Trådlaust internett

Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

Gjest.ihelse.net er eit trådlaust nettverk for besøkande, pasientar og tilsette. Slik koblar du deg til gjestenettet vårt:

  1. Koble deg til det trådlause gjestenettet (gjest.ihelse.net)
  2. Ein nettlesar skal opne seg automatisk. (Om påloggingsvindauget ikkje dukkar opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).​
  3. Trykk "Godta" når du har lest og forstått vilkåra.
Innlogginga skjer automatisk på einingar etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal bare være nødvendig å logge seg på éin gong per eining per 31 dagar. 

Trøbbel med å kople til trådlaust internett?
Sjukehuset har dessverre dårleg nettverk nokre stader. Du kan derfor ha problem med å få logga deg på nettverket. Vi beklagar dette, og jobbar med å utbetre dette.

Har du ein nyare mobiltelefon, og problem med å kople det til trådlaust gjestenett på sjukehuset? Det kan skuldast nettverksinnstillingane på telefonen din. Les meir om kva du kan gjere her

Fann du det du leita etter?