Narkolepsi

Narkolepsi er en sjelden kronisk sykdom som gir ekstrem søvnighet (hypersomni) på dagtid i en eller annen form. Mange kan også få små anfall av muskelsvakhet (katapleksi), søvnparalyse, hallusinasjoner ved oppvåkning eller innsovning, oppstykket søvn og livaktige drømmer. Det finnes behandling som kan hjelpe.

Narkolepsi er en sjelden sykdom. Den starter oftest i barne- og ungdomsalder. Vi regner med at mellom 1000 og 2500 personer har narkolepsi i Norge.

Symptomer på narkolepsi

Narkolepsi kan gi en rekke ulike symptomer. Hvor sterke symptomene er og hvor mye det påvirker hverdagen, varierer fra person til person. Noen kan få god kontroll over narkolepsien og fungere godt i hverdagen hvis de tar medisiner, tilpasser livsstilen sin og får tilrettelegging på jobb/skole/i hverdagen forøvrig. Hos andre kan sykdommen gi alvorlig funksjonssvikt og store problemer.

Ekstrem søvnighet på dagtid

Alle med narkolepsi har ekstrem søvnighet på dagtid i en eller annen form. Denne kan gi seg utslag på ulike måter:

• Noen kan ufrivillig sovne «overalt», som mens de spiser, snakker, gjør lekser, er på skole, jobb, buss, tog eller t-bane.
• Andre symptomer på søvnighet kan være automatiske handlinger (å fortsette med en aktivitet «halvt i søvne»), mikrosøvn, døsighet, konsentrasjonsvansker, redusert arbeidstempo og irritabilitet.
• Noen med narkolepsi klarer å «pine» seg til å holde seg våkne på skole og jobb (er aktive, går ut, går på do, klyper seg selv), men sovner på bussen og straks de kommer hjem. Da kan de sove i mange timer.

Katapleksi

Katapleksi er kortvarige anfall med muskelsvakhet mens personen er helt våken. Anfallene kan variere fra lett svakhet i ansiktsmusklene, slik at det blir vanskelig å snakke eller le, «hakeslepp», «dinglende» hode og svakhet i knærne («mo i knærne»), men kan også være såpass kraftige at hele kroppen faller om. Som regel utløses anfallene av sterke følelser som latter eller sinne, men de kan også komme spontant. De kan vare fra 5-20 sekunder (det er det vanligste) til flere minutter. Veldig mange med narkolepsi har katapleksi i en eller annen form, men dette symptomet kan komme etter søvnigheten inntrådte. Også personer uten narkolepsi kan oppleve katapleksi.

Forstyrret nattesøvn

Dårlig nattesøvn med oppvåkninger, og dermed mangel på dyp søvn, er vanlig ved narkolepsi. Søvnundersøkelser viser at nesten alle med narkolepsi har forstyrret nattesøvn. For noen er dette noe av det mest plagsomme, mens andre ikke er klar over selv at søvnen deres er forstyrret.

Søvnparalyse

Søvnparalyse er manglende evne til å snakke og bevege seg i overgangen mellom søvn og våkenhet, altså akkurat i det man sovner eller våkner opp. Også personer uten narkolepsi kan oppleve søvnparalyse.

Hypnagoge/hypnopompe hallusinasjoner

Disse «drømmene» opptrer i våken tilstand ved innsovning eller oppvåkning. Kan opptre sammen med søvnparalyse og oppleves skremmende. Også personer uten narkolepsi kan oppleve hypnagoge hallusinasjoner. Denne typen hallusinasjoner må ikke forveksles med hallusinasjoner knyttet til psykisk sykdom/psykose.

Livaktige drømmer/mareritt

Lidelsen kan gi mareritt og virkelighetsnære og skremmende drømmer som kan være vanskelig å skille fra hallusinasjoner.

Møte med legen

For legen kan det være vanskelig å forstå at det er narkolepsi pasienten lider av. Legen kan tro søvnigheten/trettheten skyldes for lite søvn, dårlige søvnvaner, forskjøvet døgnrytme, psykiske plager, depresjon eller noe annet. Derfor er det viktig å skrive ned hvilke symptomer man har og fortelle legen om dem.