HELSENORGE
Ortopedisk klinikk

Skoliose - behandling med operasjon Ortopedisk klinikk

Skoliose er en tilstand der ryggen roterer rundt sin egen akse og blir skjev. Dette forekommer i forskjellige grader og langt i fra alle trenger aktiv behandling. Denne teksten omhandler idiopatisk skoliose hos ungdom hvor det er nødvendig operasjon. Flere ungdommer opplever at tiden etter operasjonen kan være utfordrende. Det kan være fint å vite hva man kan forvente før man skal opereres. 

Innledning

Idiopatisk skoliose er en tilstand der ryggsøylen roterer rundt sin egen akse samtidig som den krummes til siden, oftest i en S- eller C form. Idiopatisk betyr at man ikke vet hva årsaken er. Målet med operasjon er å hindre ytterligere progresjon av kurven, korrigere kurven, gi ungdom økt livskvalitet og forhindre ryggsmerter og/eller redusert lungefunksjon i voksen alder. I Norge blir ungdom diagnostisert med skoliose operert ved spesialistmiljøene ved Haukeland universitetssykehus, St. Olavs Hospital og Oslo universitetssykehus HF- Rikshospitalet.

Henvisning og vurdering

Henvisning sendes fra fastlege. Generelt skal alle pasienter ses på poliklinikken senest innen 3 måneder etter henvisning. Dersom forholdene tilsier det blir det raskere vurdering.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Vi ønsker at henvisningen inneholder en sykehistorie der det beskrives eventuelle smerter og funksjonsnivå. For å vurdere hastegrad er det nyttig å vite vekt og høyde på pasienten, samt opplysninger om vekst og pubertetsutvikling.

Vi forventer at det oppgis funn ved klinisk undersøkelse av ryggen.

Før

Forberedelsesdag på sykehuset:

Du får sammen med dine foreldre informasjon fra ryggkirurg, anestesilege, fysioterapeut og sykepleier. Du skal utover informasjonssamtalene utføre en spirometri (brukes for å undersøke lungefunksjonen), ta røntgen og blodprøver (Emla-krem - Helse Bergen (helse-bergen.no)). Sett av god tid denne dagen.

Forberedelser før operasjonsdagen 

Du skal møte fastende operasjonsdagen. Faste betyr at du ikke skal spise eller drikke etter angitte klokkeslett. Døgnet før operasjon, frem til kl. 24.00 kan du spise og drikke som vanlig. Fra klokken 24.00 og frem til operasjon neste dag gjelder følgende:

  • Ikke spise noe - Ikke tygge tyggegummi/tyggis
  • Ikke drikke melk, juice, brus - Ikke røyke eller snuse
  • Ikke spise pastiller/drops 
Med mindre annet er avtalt kan du drikke klare væsker (vann, saft og eplejuice) inntil 1 time før operasjon.

Du skal dusje hår og kropp kvelden før operasjonen. Vær nøye med å vaske navle, underliv, hender og føtter. Håret skal være tørt, langt hår kan med fordel flettes. Ikke bruk sminke, hudkrem eller neglelakk. Ta av smykker, ringer og piercing. 

Ta med: 
  • slippers/tøfler, toalettsaker (inkl. shampoo og balsam), komfortable klær og faste medisiner. 
  • Faste medisiner tas med i original forpakning merket med navnet ditt. De leveres til sykepleier som administrerer medisinene under innleggelsen. 
  • Estimert varighet for innleggelsen på sykehus er 5 til 7 dager. 
Forberedelsesdagen koordineres av preoperativ poliklinikk i 2 etg. i Sentralblokken.

Under

Operasjonsdagen 

Dersom du bruker faste medisiner skal disse tas som normalt til morgenen, med mindre noe annet er avtalt. Du møter fastende til avtalt tid i 1 etg. på Barne- og ungdomsklinikken i Marie Joys hus. En ytterligere blodprøve vil for mange tas ved oppmøte operasjonsdagen eller dagen før. Her vil en sykepleier fra Barnekirurgen møte deg og din forelder. Det er anledning for å spørre om noe du lurer på. 

Før du blir fulgt til operasjon vil sykepleier fra Barnekirurgen stille deg noen spørsmål, ta temperatur og sette på pasientarmbånd. Du skifter til sykehusklær, tisser og tar premedikasjon (medisiner som tas før operasjon – f.eks.: Paracet). Sykepleier følger deg til operasjonsområdet - Sentraloperasjon. Her vil anestesisykepleier informere om hva som skjer videre. Din forelder får følge deg til du sover (narkose).  Operasjonen varer fra 3-6 timer. 

Operasjonen utføres i full narkose. Det settes inn skruer og stag for å rette opp ryggraden din. Under operasjonen legges det inn epiduralkateter (lokalbedøvelse) som gir deg smertelindring de første dagene etter operasjonen og urinkateter (et mykt rør som leder urinen fra blæren og ned i en pose).

Etter operasjon blir du flyttet til oppvåkningen - Postoperativ seksjon. 

Du vil våkne med en del ekstra utstyr koblet til kroppen din. 

  • På hendene/arm vil det gjerne være innlagt 2-4 veneflon/kanyler Greit å vite om veneflon - Helse Bergen (helse-bergen.no)
  • Arteriekran - En type veneflon (innside håndledd) som gjør det mulig å ta blodprøver fra uten å få ekstra stikk. Denne tas bort når du flyttes tilbake til Barnekirurgisk sengepost.
  • Epiduralkateter som både smertelindrer og bedøver operasjonsområdet de første par dagene etter operasjon.
  • Blærekateter et mykt rør som ligger i blæren din koblet til en pose. Gjør at tisset/urinen ikke samles opp i blæren, men renner rett ut i posen som henger på sengekanten. Etter operasjonen vil det være anstrengende å skulle gå til og fra toalettet som vanlig, samtidig som det er viktig for sykepleierne å følge med på hvor mye urin som kroppen din produserer første dagene etter operasjon.
  • Ledninger koblet på brystet, arm og finger – overvåker pulsen din, hjertet ditt, blodtrykket og hvor mye oksygen fra luften du puster inn.
  • Evt. dren. En sjelden gang legges det inn et dren i sårhulen for å drenere vekk sårvæske. Drenet fjernes 1. dag etter operasjon. 
Aktivitet/trening starter operasjonsdagen hvor du med hjelp av to personer via sideleie settes opp og evt. reiser deg til stående. Det er ikke uvanlig å bli svimmel eller kvalm. Du blir liggende på oppvåkningen til dagen etter operasjon før du hentes og kjøres i seng tilbake på barnekirurgisk sengepost. 

På barnekirurgisk sengepost 

Fysioterapeut vil hjelpe deg med trening/aktivitet hver dag. Aktivitet øker i hyppighet og varighet for hver dag mot at du skal bli gradvis mer selvstendig. Aktivitet kombineres med hvile, smerter, inntak av mat og drikke. Noen vil oppleve kvalme og svimmelhet. 
På andre dag etter operasjon vil epiduralkateteret bli trappet ned og du vil få tabletter som smertestillende. Epiduralen tas vanligvis bort tredje dag etter operasjonen. Noen vil oppleve at denne dagen er litt tøff. Det er normalt at smertene vil kjennes annerledes når epiduralen er fjernet. En av årsakene er at tablettene ikke bedøver slik medisinene i epiduralen gjør. Blærekateteret blir fjernet tredje dag, du vil nå gå på toalettet og tisse som vanlig.  

Grunnet operasjonen vil tarmene ta tid før de kommer i gang. De står litt «stille». Inntak av mat og drikke vil stimulere tarmene til økt aktivitet sammen med trening - du vil kunne oppleve mindre ubehag. Tygg gjerne tyggegummi. Sykepleier vil gi deg medisiner for å forebygge at bæsjen/avføringen blir hard. Det går ofte noen dager før man går på toalettet og bæsjer første gang. 

Før du reiser hjem skal du mestre å gå uten støtte, gå selvstendig i trapp med følge, sitte korte stunder som ved måltid og toalettbesøk, kle på deg selv og være tilstrekkelig smertelindret med tabletter.

Etter

Etter utskrivelse på sykehus

Dine foreldre har en sentral rolle i både tiden på sykehuset og de første ukene hjemme. Du vil kunne trenge veiledning i bruk av smertestillende, aktivitet/trening, personlig hygiene, toalettbesøk og andre daglige gjøremål. En forelder (eller begge på deling) får forskrevet legeerklæring for pleiepenger i ca. 3 uker etter operasjon. 

Stell av sår

Såret er sydd med sting som forsvinner av seg selv. Stripsen som er over såret kan være til de faller av. Før såret er grodd skal du dusje med med en bandasje på og skifter denne etter dusjen. Såret er grodd etter omtrent to uker og da trenger du ikke bandasje på. For å få et fint arr kan du dekke såret med plasterteip for å unngå sollys i minst ett år etter operasjonen. 

Aktiviteter

Du har ingen restriksjoner i utførelsen av daglig aktivitet utover å ikke gjøre tunge løft. Legen som opererer deg vil gi deg anbefalinger om når du kan starte med aktivitet rettet mot ulike treningsformer. Det vil ta tid å gjenopprette full helse under gradvis opptrapping hvor fokus er rettet mot økt muskelkontroll og stabilitet i ryggen. En fysioterapeut vil gi deg veiledning og øvelser på sykehuset. Du vil bli tilbudt videre oppfølging av fysioterapi i hjemkommune. 

Du har hjemmeundervisning de første tre postoperative uker, halve skoledager de neste en til to ukene før overgang til fulle skoledager. 

Man kan så snart allmenntilstand og smertene tillater det begyne å gå turer, sykle på en spinningsykkel, svømme og drive egen styrketrening. Man skal ta det rolig med mer belastende fysisk aktivitet de første 3 mnd etter operasjonen. Det vil si vente med kontaktidrett, ballidrett, turn, trampolinehopping og lignende. Jogging kan man vanligvis starte med etter 3mnd og deretter gradvis økende aktivitetsnivå. Mange er redde for at skruer og stag i ryggen kan løsne eller knekke dersom man f.eks faller eller belaster ryggen for mye. Dette er ytterst sjelden. Fiksasjonen i ryggen er svært sterk og tåler all vanlig belastning når det har gått litt tid etter operasjonen. 

Kontroller

Du vil bli innkalt til kontroll ved poliklinikken med røntgenbilder 3mnd og 12mnd etter operasjonen. Videre kontroller etter behov.

Erfaringer fra ungdommer som har blitt operert

Mange ungdommer som opereres for skoliose erfarer å falle litt utenfor hverdagen – skole, idrett og sosiale aktiviteter med venner. I 2019-2020 ble det utført en studie hvor ungdommer operert for idiopatisk skoliose ble intervjuet. Hensikten med studien har vært å få innsikt i hvordan ungdom som opereres for skoliose opplever og erfarer tiden etter hjemkomst med hovedfokus på smerter, aktivitet og sosialt liv. 

Under presenteres ungdommenes erfaringer og opplevelser: 

  • Første uken hjemme var spesielt krevende for ungdommene. De var lite aktive, lå mye i sengen eller på sofaen.  Det ble vekslet mye mellom kort tid med aktivitet og hvile. En av ungdommene beskrev første uken hjemme slik: «Jeg følte meg egentlig lenket til huset. Man blir så veldig fort sliten. Så det var ganske tungt egentlig».  
  • De kjente seg ikke forberedt på hvor mye hjelp de trengte til hverdagslige oppgaver og personlig hygiene. Ungdommene uttrykte trygghet og ydmykhet i hjelpen de mottok fra foreldre, samtidig følelse av nederlag av ikke å klare enkle ting selv. 
  • Alle ungdommene utførte øvelsene gitt fra fysioterapeuten på sykehuset. De ga uttrykk for at disse hjalp dem å aktivere musklene igjen. Noen opplevde øvelsene som litt vonde og de ble litt kjedelig i lengden, men det hjalp dem å komme seg tilbake. 
  • Fra andre uke til fjerde uke gjorde ungdommene fremskritt, men på en annerledes måte forklart med stivhet og begrensninger med å løfte og bære tungt. «Jeg satt oppe mer og mer istedenfor å ligge, bevegde meg mer rundt. Var ikke så fastlåst til den samme plassen, også trengte jeg ikke så mye hjelp til alt mulig».
  • Alle hadde en god opplevelse av nedtrapping og seponering av smertestillende. Det falt naturlig ettersom smertene avtok og de klarte mer. Flere kjente på mindre smerter, opplevde mer overskudd og følte seg mer våkne.
  • Ungdommene satt ord på hva som var smertefullt. Smertene var likevel ikke hovedfokus, derimot ble lite overskudd, slitenhet, stivhet og fravær av fleksibilitet fremstilt som hovedforklaring til at ungdommene var hemmet fra sine daglige gjøremål og inkludering med venner. 
  • Skole, idrett og trening var hovedplattformene hvor ungdommene traff venner og var sosiale før operasjonen. Ungdom bekreftet at det er viktig å kjenne seg inkludert og føle tilhørighet. De opplevde å gå glipp av hendelser og begivenheter i livene sine. Sosialt opplevde de å stå på sidelinjen. 
  • «Skole er ikke så gøy, men når du ikke kan så har du lyst». De beskrev hvordan det å begynne igjen på skole var digg og følte seg som en del av miljøet igjen. 
  • Ungdommene var opptatt av å få gode karakterer. Flere kjente på det å aldri få tatt igjen det tapte skolearbeidet. De brukte ordene stressende, irriterende, demotiverende og urettferdig når de fortalte om følelser rundt det å henge etter. Ungdommene kjente seg straffet fordi de måtte operere og samtidig prestere som alle andre når de kom tilbake. De gav tydelig uttrykk for ubalanse mellom opplevd press fra skolen og kapasiteten til å håndtere stresset, til tross for at de hadde gyldig fravær. Flere av ungdommene har opplevd at skolen ikke har forstått omfanget av operasjon for skoliose og hvor redusert man ble i etterkant.
  • Ungdommene angret ikke på operasjonen selv om noen av dagene i etterkant opplevdes som tøffe. 
  • Flere av ungdommene gav spesielt uttrykk for å være lite forberedt på det emosjonelle knyttet til operasjonen og hvordan det var i ettertid. Ungdommene klarte ikke å forestille seg, til tross for informasjonen som ble gitt dem før og etter operasjonen hvordan deres nye rolle ville bli og møtet med utfordringene etter operasjonen. 
  • Ungdommene ønsket å vite mer om hva andre ungdommer operert for skoliose hadde erfart. På denne måten kunne de vært bedre forberedt til å stille spørsmål før operasjonen. 

Kontaktinformasjon

Buss

​Fleire rutebussar går forbi Haukeland. I tillegg finst direkte arbeidsruter mellom bydelane og sjukehuset.
 
​​​​​​På nettsidene til Skyss.no finn du bussruter med oversikt over stoppestader og tider
 
  • Line 5 og 6 har avgang frå Festplassen
  • Line 12 har avgang frå Bystasjonen
  • Line 16E har avgang frå Xhibition i Småstrandgaten
​Busstoppa rundt Haukeland:

  • Ulriksdal for besøkande til Ulriksdal helsepark og Glasblokkene (line 5, 6, 16E)
  • Haukeland sjukehus Sør for besøkande til Glasblokkene, KK, Augebygget og Haukeland hotell (line 5, 6, 12 og 16E)
  • Haukeland sjukehus Nord for besøkande til Sentralblokka og andre bygg på Haukelandsområdet (line 5, 6, 12 og 16E)
  • Ibsensgate - arbeidsruter

Bybane

​Nærmaste stoppestad til Haukeland er bybanestoppet Haukeland sjukehus. Banen stoppar nord for Sentralblokka, like ved Glasblokkene, på Haukelandsområdet. Det tar om lag 5 minutt å gå frå stoppet til sjukehuset. 

Flybuss

Parkering Haukeland

Parkeringsanlegget på Haukeland er delt inn i ulike område på og i nærleiken av sjukehuset. Vi har dessverre ikkje nok plassar til alle som ønsker å parkere på sjukehuset.
​​​​​​​​Av omsyn til dei som må bruke bil, oppmoder vi derfor dei som kan, til å bruke offent​leg transport​. Det er også mogleg å parkere på Bystasjonen og ta buss/bane det siste stykket opp til Haukeland​. 

​For dei som av ulike årsakar må bruke bil, er det parkeringsplassar på ulike områder på og i nærleiken av sjukehuset.

 

Pasientreiser

Reiseutgifter
Som regel gjennomfører du reisa di på eiga hand og søker om å få dekt reiseutgiftene i etterkant.
Les meir om å få dekt ei pasientreise

Planlegging
I utgangspunktet vel du sjølv kva transportmiddel du reiser med til behandling.
Les meir om planlegging av pasientreisa di

Rettar/Rettane dine
Hovedregelen er at pasientreiser bli dekt med ein standardsats per kilometer. Ved behov kan også nødvendige tilleggsutgifter bli dekt.
Les meir om rettane dine ved pasientreiser

Tilrettelagt transport
Helseekspressen
Avdeling for pasientreiser i Helse Bergen 

Taxi

​I Sentralblokka på Haukeland finn du ein taxihaldeplass der det som regel står ledige bilar. Ved behov er våre tilsette i resepsjonen tilgjengelege 24 timar i døgnet og kan bestille taxi til deg.

Praktisk informasjon

Apotek

I foajeen i Sentralblokka på Haukeland finn du eit apotekutsal for publikum. Dei gjer klar resepten din medan du ventar der.

Apotekutsalet har eit variert varetilbod, og fører dei legemidla sjukehuset nyttar i behandlinga. Dei skaffar også legemiddel som ikkje er marknadsførte i Noreg eller som må produserast spesielt. I tillegg har dei hudpleie- og hygieneartiklar og ernæringsprodukt, samt andre apotekvarer og sjukepleieartiklar.

Dei ansatte ved apoteket gir deg informasjon, råd og rettleiing om legemiddel og legemiddelbruk og kan tilby samtale/rettleiing mellom personale og pasient på eit uforstyrra samtalerom. Dei tilbyr og opplæring i blodsukkermåling og bruk av inhalasjonspreparat.

Apoteket tar også i mot gamle legemiddel til destruksjon.​

Du kan betale med Vipps på apoteket. Du kan derfor blant anna betale på førehand når du skal hente bestilte medisinar.

Opningstider
Måndag-fredag kl. 08.30-18.00, laurdag kl. 09.00-13.00

Telefon 55 97 53 44
Telefaks 55 29 07 40
bergen@apotekene-vest.no

For meir informasjon - sjå nettsida til Sjukehusapoteka Vest

Besøk på sjukehuset

Når du skal på besøk eller følgje ein pasient på sjukehuset, må du gjere deg kjent med gjeldande rutinar.

Les meir om besøkstider og -reglar på sjukehuset

Frivilligteneste

Frivillige på Haukeland er her for å gjere pasientar og pårørande sitt møte med sjukehuset betre. Alle i frivilligheitstenesta er kledd i raude vestar og har fått kursing om rolla. 


Dei frivillige kan vise veg, vente saman med pasientar, bli med på luftetur i parken eller nærområde - og mykje meir. 

Meir informasjon på helse-bergen.no/frivillig

Kontaktinformasjon: 

Resepsjon

I tillegg til resepsjonen i foajeen i Sentralblokka, har alle poliklinikkane på sjukehuset eigen resepsjon. Her kan du få hjelp med alt frå betaling til bestilling av transport.

​​​​​​​​Besøke pasientar
Skal du besøke ein pasient? Vi kan gi deg informasjon om kvar du finn dei ulike avdelingane og sengepostane på sjukehusområdet.

Betale eigendel
Du kan betale eigendel for polikliniske konsultasjonar i resepsjonen mellom klokka 07.00 og 21.00. Ver merksam på at poliklinikkane berre tar imot betaling med kort.

Bestille drosje
Om du ønskjer det, hjelper vi deg gjerne med å bestille drosje. Berre ta kontakt i resepsjonen.

Leitar du etter ei avdeling?
Sjå avdelingsoversikta


Resepsjonen i foajeen i Sentralblokka er døgnbemanna og hjelper deg i tillegg med:

Lån av rullestol
Resepsjonen låner ut rullestolar til bruk på sjukehuset. For lån av rullestol er det 200 kroner i depositum. ​

Følgeteneste
Vi tilbyr følgeteneste, der ein tilsett kan følge deg til og frå poliklinikkane, til røntgen og til Laboratorium for klinisk biokjemi. Vi har også rullestol om du treng det.

Følgeteneste har vi frå klokka 07.00 til 15.00. Direkte telefonnummer til følgetenesta er 55 97 20 06.

Oppbevaringsboksar
Vi har oppbevaringsboksar, om du treng dette. Avhengig av storleik på boksen, kostar dette 20 eller 30 kr. per døgn.

Hittegods
Vi tar imot hittegods, og leverer ut hittegods dersom dette er levert same dag eller same helg. Etter dette blir hittegodset levert til Drift/teknisk kundesenter.​​

Servicetilbod i nærområdet til Haukeland

Daglegvarebutikkar i nærområdet:

Rema1000 Haukelandsveien
Omlag 10 min gange frå Sentralblokka
Måndag - fredag: kl. 07.00-22.00
Laurdag: kl. 08.00 - 20.00 

Kiwi Kronstad
Omlag 10 minutts gange frå Sentralblokka
Måndag - fredag: 06.30 - 23.00
Laurdag: kl. 09.00 - 23.00

Bunnpris Møllendalsbakken
Omlag 15 minutts gange frå Sentralblokka. Søndagsåpen
Måndag - fredag: kl. 08.00 - 22.00
Laurdag: kl. 08.00 - 21.00
Søndag: kl.  10.00 - 22.00 

Stillerom

I 3. etasje i Sentralblokka på Haukeland ligger det to stillerom. På dei to stilleromma kan du vere for deg sjølv med tankane og bønene dine. Romma​ er alltid ope, og er opne for alle. ​

Les meir om stilleromma

Tolk

​Utgreiing og behandling vil vere avhengig av god kommunikasjon og kartlegging av grundig sjukdomshistorikk. Derfor ber vi deg gi beskjed om du har behov for tolk under pasientsamtalane og undersøkingane så tidleg som mogleg. Dette gjeld om du til dømes har hørsels- eller synshemming, eller om du har eit anna morsmål og snakkar lite norsk.

Les meir om tolketenester og dine rettar som pasient

Trådlaust internett

Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

Gjest.ihelse.net er eit trådlaust nettverk for besøkande, pasientar og tilsette. Slik koblar du deg til gjestenettet vårt:

  1. Koble deg til det trådlause gjestenettet (gjest.ihelse.net)
  2. Ein nettlesar skal opne seg automatisk. (Om påloggingsvindauget ikkje dukkar opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).​
  3. Trykk "Godta" når du har lest og forstått vilkåra.
Innlogginga skjer automatisk på einingar etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal bare være nødvendig å logge seg på éin gong per eining per 31 dagar. 

Trøbbel med å kople til trådlaust internett?
Sjukehuset har dessverre dårleg nettverk nokre stader. Du kan derfor ha problem med å få logga deg på nettverket. Vi beklagar dette, og jobbar med å utbetre dette.

Har du ein nyare mobiltelefon, og problem med å kople det til trådlaust gjestenett på sjukehuset? Det kan skuldast nettverksinnstillingane på telefonen din. Les meir om kva du kan gjere her

Fann du det du leita etter?