Fakta om protonbehandling
Protonbehandling er en mer presis og skånsom behandlingsform enn tradisjonell strålebehandling. Den nye behandlingsformen reduserer dermed faren for langtidsbivirkninger og seinskader.
Stråleterapi er i kontinuerlig endring. Protonterapi har vokst fram som et klinisk tilbud særlig de siste par tiårene. Den teknologiske utviklingen gjør at strålingen kan gis mer kontrollert og forutsigbart. Nå blir det bygget protonterapianlegg verden over.
Albert fekk protonbehandling - og framtida tilbake
Protonbehandling er en mer presis behandlingsform enn tradisjonell strålebehandling. Ved at strålingen tilpasses bedre til kreftvevet, blir det gitt mindre stråling til det friske vevet rundt. Mengden normalvev som må bestråles for å oppnå tilstrekkelig dose i svulstområdet kan ofte reduseres i forhold til foton eller tradisjonell røntgenstråling. Det medfører at protonterapi kan gi færre langtidsbivirkninger.
Sene stråleskader kan utvikle seg og forverres over mange år. Målet er å redusere langtidsskadene, og bidra til at flere kan leve et normalt liv etter gjennomgått kreftbehandling. Siden protonbehandling hos mange pasienter er mer skånsom enn ordinær strålebehandling, kan den være særlig godt egnet for barn og unge, som har mer strålefølsomt vev enn voksne. Behandlingen vil også være viktig for yngre med lang forventet levetid.
Fakta: Proton til Norge
- Protonterapi vil bidra til å redusere langtidsbivirkninger fra strålebehandling.
- Stadig flere pasienter overlever kreft, men langtidsbivirkninger er et økende problem på grunn av kombinasjonen intens medikamentell behandling og stråling.
- Protonterapi er en mer presis og skånsom behandlingsform enn tradisjonell strålebehandling. Ved at strålingen blir bedre tilpasset til kreftvevet, blir det gitt mindre stråling til det friske vevet rundt. Dette reduserer faren for langtidsbivirkninger og seinskader.
- Protonbehandling skal bidra til at flere kan leve et normalt liv etter kreftsykdom. Behandlingen er blant annet godt egnet for barn og unge. Svulster nær kritiske og strålefølsomme organer eller tilbakefall etter tidligere stråling er også aktuelt for behandling.
- I 2024 skal den første kreftpasienten behandles med protonterapi i Norge. Ved Radiumhospitalet bygges det to behandlingsrom og et forskningsrom, ved Haukeland universitetssjukehus bygges det et rom til behandling og et til forskning. Begge protonbyggene tas i bruk i 2024.
- Protonterapi etableres som en flerregional behandlingstjeneste som sikrer kreftpasienter lik tilgang til behandling uavhengig av hvor de bor i landet.
- Med de tre behandlingsrommene vil vi samlet kunne ha kapasitet til 750-900 pasienter i året når det brukes 13 timers behandlingstid per dag.
- Varian Medical Systems leverer utstyr til de to protonsentrene i Norge.
- I den norske satsingen er det et høyt fokus på kunnskapsutvikling.Pasientbehandlingen skal integreres med forskning av høy kvalitet og i samarbeid med internasjonale miljø. Omlag 75 % av pasientene skal inngå i kliniske studier. Målsetningene er å bidra til bedre protonbehandling.
Kunnskap pr i dag viser at omlag 10-15 prosent av de pasientene som i dag får tradisjonell strålebehandling, vil ha bedre nytte av behandling med protoner.
Stadig flere pasienter overlever kreft, særlig pasienter med mer langtkommet sykdom, der ulike behandlingsformer har måttet kombineres. Langtidsbivirkninger er derfor et økende problem på grunn av intensiteten i den gitte behandlingen. Det er grunn til å tro at kombinasjon av forskjellige behandlingsformer vil bli enda vanligere i fremtiden, med mål om å helbrede flere. Ikke minst immunterapi tenkes å spille en større rolle. Protonbehandling har en teoretisk fordel fremfor fotonbehandling ved at langt mindre blodvolum trenger å bestråles, med bevaring av immunceller til bekjempelse av kreftsykdommen.