Forsking og utvikling i partikkelterapi

Haukeland Universitetssjukehus satsar på forsking og utvikling i partikkelterapi med støtte frå Bergen ForskningsStiftelse (BFS) til to forskingsprosjekt: «Etablering av eit rammeverk for inter-disiplinær klinisk partikkelterapiforsking ved Haukeland Universitetssjukehus» og “Molekylære mekanismar for effekt av foton- og partikkelstråling i maligne svulstar og klinisk dosering av karbon-ion strålebehandling”.

Gruppa forskar på biologisk respons av stråling, utvikling av pasientmodellar til simulering av behandlingseffekt, utprøving av ulike behandlingsstrategiar samt implementering av ny teknologi for framtidig å kunne gje optimal behandling med stråle- og partikkelterapi til kreftpasientar ved Haukeland Universitetssjukehus. Nedanfor finn du informasjon om ulike prosjekt og studiar, om forskingsgruppa samt lenker til samarbeidspartnarar.

Etablering av eit rammeverk for inter-disiplinær klinisk partikkelterapiforsking ved Haukeland Universitetssjukehus

Forskingsgruppa i det inter-disiplinære prosjektet
Figur 1: Forskingsgruppa i det interdisiplinære forskingsprosjektet. Frå venstre Overlege Onkolog Marianne Brydøy, Postdoktor/Medisinsk fysikar Camilla H. Stokkevåg, Forskar/Medisinsk fysikar Sara Thörnqvist, Avdelingsdirektør og prosjektansvarleg/Professor i onkologi Olav Mella, Doktorgradsstipendiat/Stråleterapeut Grete May Engeseth, Prosjektleiar/Medisinsk fysikar Liv Bolstad Hysing, Professor/ Onkolog Olav Dahl, Medisinsk fysikar Marcin Sikora, Seksjonsleiar Medisinsk fysikk Anfinn Mehus.

Avdelingsdirektør/Professor Olav Mella og Medisinsk Fysikar/Førsteamanuensis II Liv Bolstad Hysing leiar forskingsgruppa i partikkelterapi ved Avdeling for Kreftbehandling og Medisinsk Fysikk.
Forskingsgruppa er samansett av forskarar, kreftlegar, stråleterapeutar og medisinske fysikarar. Gruppa arbeider med å utvikle teknologi, modellar og strategiar med mål om å implementere partikkelterapi ved Haukeland Universitetssjukehus til optimal bruk i kreftbehandling. Partikkelterapi vil verte brukt i tillegg til eller i kombinasjon med moderne stråleterapi med foton. I dette prosjektet vil vi difor også arbeide med utvikling av moderne stråleterapi med foton og fordeling av pasientar mellom ulike behandlingsalternativ.

Ledige stillingar

Vi har følgjande ledige stillingar i prosjektet.

Forskar/teknisk forskarstøtte - Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk, frist 11/11-18

PhD Research Fellowship/PhD Stipend - Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk, frist 25/11-18

​Studiar som forskingsgruppa har sett i gang per 1.1.2018:

Meir skånsam kreftbehandling av barn med protonterapi
Dette prosjektet har som hovudmål å utvikle metodar som kan redusere risiko for komplikasjonar og etterverknadar hos barn som får strålebehandling mot kreft.

Stråling er ein viktig behandlingsmodalitet ved mange former for kreft hos barn. Utover å kurere kreftsjukdommen er målet at behandlinga i minst mogleg grad skal påverke pasientane seinare i livet og som vaksne. Barn er spesielt sensitive for stråling og har difor behov for særleg tilpassa toleransegrenser for dose til friske organ under strålebehandling. Mange barn har utsikter til eit langt liv etter kreftsjukdommen og det blir då enno viktigare å minske etter- og seinverknader. Protonterapi vil gjere det mogleg å forme strålefordelinga i pasienten meir avgrensa til kreftsvulsten slik at ein i større grad enn med tradisjonelle teknikkar kan skjerme dei delane av kroppen som ikkje skal ha stråling.

Dette prosjektet (finansiert av Kreftforeningen og Barnekreftforeningen) vil utvikle toleransedoser og strålebiologiske modellar spesielt tilpassa barn, og vil setje oss betre stand til å skreddarsy strålebehandling for barn. Prosjektet inkluderer studiar av strålebiologiske modellar for barn, ved hjelp av avanserte simuleringsteknikkar (Monte Carlo) kombinert med oppfølgingsdata frå pasientar som har fått strålebehandling med proton.

Protonspesifikke modellar
Proton har i tillegg til ein meir avgrensa form på dosefordelinga, også særskilde biologiske  eigenskaper som i mange tilfelle skil seg frå tradisjonell strålebehandling med foton. Ein vesentleg skilnad er den mikroskopiske effekten til protonet eller kor ‘tett’ protonet avset stråledosen.

Å nøyaktig kunne berekne desse effektane vil setje oss i stand til å best mogleg kunne nytte desse eigenskapane samt å kunne unngå komplikasjonar. Prosjekta blir gjennomført i samarbeid med protonsenteret ved University of Florida (UFHPTI), som er eit av dei sjukehusa med lengst og breiast erfaring med protonbehandling av barn.

For å berekne dei mikroskopiske effektane lagar vi saman med gruppa for mikrodosimetri i partikkelterapi ved UiB programvare som med stor presisjon kan berekne effekten av protonstrålar frå strålemaskinen ved UFHPTI og dermed vidare koplast til oppfølgingsdata frå pasientar. Dei protonspesifikke modellane som vi i første omgang utviklar vil relaterast til toleransegrenser for komplikasjonar i hjernestamme samt kognitive effektar hos barn etter strålebehandling.

Protonterapi av norske barn med kreft
Norske barn med kreft får protonterapi i utlandet medan vi ventar på etablering av protonsenter i Norge. I samarbeid med alle helseregionane i Norge gjennomfører vi no ein nasjonal studie der vi estimerer nytteverdien av den strålebehandlinga med proton som norske barn har fått i utlandet i forhold til dei mest avanserte behandlingsalternativa tilgjengelig i Norge per i dag.

I prosjektet skal vi utvikle modellverktøy som skal hjelpe oss å betre vurdere fordeler og ulemper ved protonterapi med målsetning om å redusere risiko for komplikasjonar og dermed bidra til økt livskvalitet etter behandling.

Doseforskjell proton og foton
Strålebehandling mot hjerne og overkropp, som illustrerer store skilnader i dose til friske organ mellom strålebehandling med proton og foton.


Prosjekta er finansiert gjennom Kreftforeningen og Barnekreftforeningen. Ansvarleg for prosjektet er Camilla Hanquist Stokkevåg med akademisk rettleiing frå Ludvig Muren og Marianne Brydøy.


Utvikling og validering av modellar for seleksjon av pasientar med hovud-halskreft til avansert foton- og protonterapi

Strålebehandling mot hovud-halskreft kan medføre plager som til dømes munntørrhet og svelgvanskar. Plagene oppstår gjerne ei tid etter at behandlinga er gjennomført og vert difor kalla seineffektar.

Seineffektar medfører ofte redusert livskvalitet for pasienten i åra etter behandling. Strålebehandlinga for hovud-halskreft som vert tilbode i Noreg i dag er individuelt tilpassa ved hjelp av avanserte teknikkar for stråling med foton (røntgenstrålar med høg energi). Det finnast òg andre teknikkar for strålebehandling som baserer seg på andre typar stråling, som protonterapi som i dag ikkje er tilgjengeleg i Noreg.

Anlegg for protonterapi er likevel under planlegging og eit protonanlegg vil etter planen stå ferdig Bergen innan 2023. I påvente av dette vert  enkelte pasientar der ein forventar ein klar nytte av protonterapi sendt til utlandet, dette er i hovudsak barn og pasientar med særskilte diagnosar.

Basert på såkalla planleggingsstudiar der ein har forsøkt å estimere forskjellar mellom strålebehandling med foton kontra proton, forventar ein at protonterapi òg kan vera nyttig for nokre pasientar med hovud-halskreft. Den forventa nytten vil først og fremst vere å redusera grad av plagsame seineffektar.

Det er likevel enno uklart kven av pasientane som vil ha klinisk nytte av protonterapi framfor dagens behandling med foton. I dette prosjektet er føremålet å utvikle metodar og modellar som kan identifisere kven som vil ha størst risiko for å få seineffektar etter strålebehandling med foton og såleis også potensielt størst nytte av behandling med proton.

Pasientane vert inkludert i ein prospektiv studie der vi samlar kliniske data, blant anna ved hjelp av spørjeskjema og måling av spyttsekresjon, både før pasienten startar behandling og fleire gonger i løpet av ein oppfølgingsperiode på 2 år. I tillegg vil ein nytta data om stråledose til ulike organ, og dessutan bildemateriell for å undersøkja korleis individuelle anatomiske endringar eventuelt kan påverka stråledosen.

I framtida vil vi nytta desse metodane og modellane for å velja ut kva for pasientar som bør behandlast med protonterapi. Viktige samarbeidspartnare er forskingsmiljø ved Århus Universitetssykehus og MD Anderson Proton Therapy Center i USA.

Dosefordeling proton vs foton
Figur 2: Øvst kan ein sjå korleis stråledosen fordelar seg i pasienten med protonterapi, nedst kan en sjå korleis stråledosen fordelar seg med fotonterapi.

Bilderettleiing og adaptiv strålebehandling av pasientar med kreft i bekkenregionen

Partikkelterapi har fleire fordelar samanlikna med dagens stråleterapi med foton. Dette kjem av korleis partiklane vekselverkar med materie og dermed avset dosen i vevet inne i ein pasient. Når ein stråle av partiklar med høg energi rettast mot ein pasient, så vil han i starten berre avsette ein liten del av energien som dose til vevet.

Dosen aukar så langsamt innover i vevet for så plutselig å auke kraftig i det partiklane har misst nesten all energien sin (i den såkalla Braggtoppen). Posisjonen på denne høgdosetoppen avhenger av vevet langs partikkelbana – både kor mykje vev og tettleiken til dette vevet.

Dosefordelinga inne i pasienten er difor veldig sårbar for endringar i kroppen sin anatomi langs stråleretninga.  Endringar i anatomi undervegs i strålebehandlingsperioden er difor ei stor utfordring med partikkelterapi og metodar for å ta omsyn til slike endringar trengs for å kunne tilby optimal behandling med partikkelterapi for pasientar med kreft i bekkenregionen.
Denne delen av prosjektet har som mål å utvikle metodar for å kunne estimere dose til pasienten undervegs i behandlinga, samt gjere endringar i behandlingsplanen for å auke presisjonen av behandlinga.

I første omgang studerer vi ulike behandlingsstrategiar for pasientar med lokalavansert prostatakreft som skal ha stråling til både prostata og lymfebaner i bekkenet. Vi undersøkjer om eit bibliotek av behandlingsplanar som tar omsyn til ulike posisjonar av prostata relativt lymfebanene vil gje ei meir presis behandling samanlikna med konvensjonell partikkelterapi der ein bruker ein behandlingsplan.

For å kunne konstruere eit realistisk planbibliotek brukar vi ein sannsynsmodell for bevegelse av prostata relativt til bein estimert frå 20 pasientar (sjå figuren nedanfor). Ut frå planbiblioteket kan ein seinare velje den behandlingsplanen som stemmer best med det daglige anatomiske bildet av pasienten.

I studien simulerer vi effekten av dette ved hjelp av ein database av anatomiske CT bilde tatt undervegs i behandlinga for ei gruppe pasientar som tidligare har fått strålebehandling mot lokalavansert prostatakreft. Dette gjer oss detaljert informasjon om individuelle anatomiske endringar undervegs i strålebehandlingsperioden og korleis desse påverkar avsett dose.

Adapsjonmodell
Fig. Adaptionsmodell: Til venstre er moglege posisjonar av prostata i forhold til bekkenlymfeknutane og skjelettet estimert frå 20 pasientar. Til høgre er modellen anvendt på ein pasient slik at prostata er flytta til dei ulike posisjonane – desse vert nytta i konstruksjon av tre ulike doseplanar.

Organbevegelse og dose-respons-modellar i strålebehandling av bekkenområdet

Dose-respons-modellar skildrar forholdet mellom ein gitt dose og den følgjande biologiske responsen i svulsten i form av sjukdomskontroll, eller i friskt vev i form av skade. Data frå slike modellar dannar grunnlaget for korleis ein planlegg dosefordelinga i kvar einskild pasient som skal ha strålebehandling.

Majoriteten av dose-respons-modellar baserer seg på dosefordelinga slik den vart planlagt før behandlinga starta saman med noterte biverknader frå pasientane. Vi og andre har i tidligare studiar vist at den planlagde dosen ikkje er identisk med den dosen som faktisk vert gitt til pasienten, då organa inne i kroppen endrar form og flytter på seg både under kvar enkelt behandlingssesjon og frå dag til dag i behandlingsperioden (Fig. Doseakkumulering).

Organrørsle varierer frå pasient til pasient og organ til organ og skuldast fysiologiske prosessar som til dømes anding og fordøying. Som følgje av at eit organ endrar form, vert også posisjonen til cellene og cellene sitt DNA inni organet endra i forhold til den planlagde dosefordelinga slik at dosen og den biologiske responsen vert endra.

Kunnskap om korleis anatomiske punkter på organet endrar posisjon under behandling trengst for å estimere behandlingsdosen som vert akkumulert  i pasienten under eit behandlingsforløp (Fig. Doseakkumulering). I dette prosjektet utviklar vi dose-respons-modellar som baserer seg på akkumulert dose frå ulike rørslemodellar og samanliknar desse med klassiske dose-respons-modellar som baserer seg på planlagd dose. Dette skal gjerast i pasientar som tidligare har fått behandling mot prostatakreft.

Doseakkumulering
Fig. Doseakkumulering: Her er den planlagde dosen vist til venstre og den akkumulerte dosen vist til høgre. Pila viser området der skilnaden er størst og der organrørsle medfører ei underdosering av prostata.


Molekylære mekanismar for effekt av foton- og partikkelstråling i maligne svulstar og klinisk dosering av karbon-ion strålebehandling

Presisjon av klinisk dosering ved strålebehandling med karbon-ion

Ved klinisk bruk av strålebehandling med karbon-ion er det naudsynt å justere den fysiske dosen i forhold til auken i relativ biologisk effektivitet (RBE) som oppstår i den djupe enden av strålen grunna auke i lineær energioverføring (Linear energy transfer  - «LET»).

Dessverre er det meir eller mindre umogleg å måle dei mangfaldige biologiske effektane som er relevante i forhold til å produsere ein perfekt radiobiologisk modell som knyt LET og dose til ein klinisk respons. Det store fleirtalet av pasientar som er behandla med karbon-ion stråling kor det òg fins langtidsoppfølging i form av effekt og toksisitet, blei behandla ved The National Institute of  Radiobiological Sciences (NIRS, Chiba, Japan), kor strålen ble spreia med passiv teknikk og der dei nytta ein modell for berekning av RBE utvikla av Kanai og medarbeidarar (Kanai-modellen).

Ved The National Center for Oncological Hadrontherapy (CNAO, Pavia, Italia) har dei ønska å dra fordelar av dessa erfaringane frå Japan ved å adoptera dei suksessfulle protokollane utvikla ved NIRS. Dessverre er dette ikkje utan utfordringar, da CNAO nyttar ein annan teknikk for levering av strålinga og ein annan modell for berekning av RBE (Local effect model – «LEM»). Dei to modellane er grunnleggande ulike, slik at dei respektive RBE-vekta dosane er langt ifrå like i forhold til biologisk effekt. I tillegg til dette vil parameterar spesifikke for dei ulike institusjonane som teknikk for levering av stråla, felt-arrangement, behandlingstid og dose per fraksjon påverke RBE på ulike vis. Dette inneber at føreskrivne dosar og doseavgrensingar til risiko-organ utleia empirisk ved ein institusjon som nyttar visse parameterar ikkje kan overførast til ein annan institusjon som nyttar seg av andre parameterar.

Grunna detta har CNAO, i forkant av å behandle pasientar etter NIRS-protokollar, samanlikna dei to RBE-modellane i fleire klinisk relevante fantom-oppsett. Dette avdekka at CNAO måtte auke sine RBE-vekta dosar 5-15% i forhold til dei RBE-vekta dosane i NIRS-protokollane for å oppnå ein antatt lik effekt mot svulstane. Dette inneber og at ein burde observere eit signifikant fall i toksisitet for ein RBE-vekta dose berekna med LEM, samanlikna med ei nominelt lik dose berekna med Kanai-modellen (figur 1).

Det generelle målet med dette prosjektet er å finne doseavgrensingar for diverse risiko-organ som kan nyttast ved ein institusjon som brukar LEM, basert på erfaringane frå NIRS.

Dose-responskurve
Figur 1: Dose-responskurve som viser forskjell mellom to RBE-modellar i forhold til sannsyn for skade på friskvev.

Informasjon om strålebehandling og partikkelterapi

Nyttig informasjon om strålebehandling inkludert partikkelterapi finn du på Kreftforeningen sine nettsider:
https://kreftforeningen.no/om-kreft/kreftbehandling/stralebehandling/

Informasjon om partikkelterapi i utlandet frå Kreftlex:
http://kreftlex.no/Om-Kreft/Stralebehandling/Protonterapi?Faq=False

Planer for etablering av partikkelterapi i Norge

https://www.dagensmedisin.no/artikler/2017/11/23/protonsenter-til-bergen/

http://sykehusbygg.no/anbefaler-ny-stralebehandling-i-norge/

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-1-s-hod-20162017/id2513924/sec2?q=partikkelterapi#match_0


Finansiering

Prosjekta vert finansiert av Bergen Forskningsstiftelse (BFS)Kreftforeningen og Barnekreftforeningen.

Regionalt samarbeid

Modell over regionalt samarbeid mellom ulike aktører. Grafikk

Haukeland Universitetssjukehus samarbeider med Universitetet i Bergen, Høgskulen i Bergen, IRIS og MedViz om forsking og utvikling i partikkelterapi.

Lenker til omtale av samarbeidsprosjekt

Kristian Ytre-Hauge, Institutt for fysikk og teknologi, Universitetet i Bergen
http://cmedia.sunrise.dk/uib/2014/11/17/partikkelfysikk-som-vapen-mot-kreft/ 
https://wiki.uib.no/particletherapy/index.php/Main_Page

Ilker Meric, Høgskulen i Bergen
http://www.hib.no/om-hogskolen/avdeling-for-ingenior--og-okonomifag/nytt-fra-avdelingen/protonterapi/

Dieter Rörich, Institutt for fysikk og teknologi, Universitetet i Bergen
http://www.uib.no/aktuelt/100846/kreftbehandling-med-mindre-str%C3%A5leskadar

Tverrfaglig forsking i medisinsk fysikk, Universitetet i Bergen
http://www.uib.no/ift/84625/medisinsk-fysikk-og-teknologi#avbilding-og-diagnostikk

Medviz
http://www.medviz.uib.no/

Senter for Medisinsk Visualisering
https://helse-bergen.no/avdelinger/radiologisk-avdeling/senter-for-medisinsk-visualisering

Satsing på medisinsk teknologi, IRIS:
http://www.iris.no/research/energy/medtech

Mohn medical imaging and visualization centre
https://mmiv.no/

Internasjonalt samarbeid

Lenker til internasjonale samarbeidspartnarar

The University of Texas MD Anderson cancer center in Houston, USA
https://www.mdanderson.org/research.html

University of Florida Health Proton therapy Institute in Jacksonville, USA
https://www.floridaproton.org/about-us/research-portfolio

National Institute of Radiological Sciences (NIRS) in Chiba, Japan
http://www.nirs.qst.go.jp/ENG/core/cpt/cpt.shtml

Erasmus Medical Center in Rotterdam, the Netherlands and Holland proton center in Delft, the Netherlands: 
https://www.erasmusmc.nl/radiotherapie/?lang=en
http://www.hollandptc.nl/en/information

Aarhus University Hospital and the Danish center for particle therapy:
http://www.en.auh.dk/departments/department-of-oncology/research/
http://www.en.auh.dk/departments/the-danish-centre-for-particle-therapy/research/

Senter for Medisinsk Visualisering
https://helse-bergen.no/avdelinger/radiologisk-avdeling/senter-for-medisinsk-visualisering

Satsing på medisinsk teknologi, IRIS:
http://www.iris.no/research/energy/medtech

Mohn medical imaging and visualization centre
https://mmiv.no/


Publiserte artiklar

Radiation-induced cancer risk predictions in proton and heavy ion radiotherapy.
Stokkevåg CH, Schneider U, Muren LP, Newhauser W.
Phys Med. 2017 May 13. pii: S1120-1797(17)30109-6. doi: 10.1016/j.ejmp.2017.04.022. [Epub ahead of print] Review

Monte Carlo simulations of a low energy proton beamline for radiobiological experiments.
Dahle TJ, Rykkelid AM, Stokkevåg CH, Mairani A, Görgen A, Edin NJ, Rørvik E, Fjæra LF, Malinen E, Ytre-Hauge KS.
Acta Oncol. 2017 Jun;56(6):779-786. doi: 10.1080/0284186X.2017.1289239. Epub 2017 Feb 22.

Linear energy transfer distributions in the brainstem depending on tumour location in intensity-modulated proton therapy of paediatric cancer.
Fjæra LF, Li Z, Ytre-Hauge KS, Muren LP, Indelicato DJ, Lassen-Ramshad Y, Engeseth GM, Brydøy M, Mairani A, Flampouri S, Dahl O, Stokkevåg CH.
Acta Oncol. 2017 Jun;56(6):763-768. doi: 10.1080/0284186X.2017.1314007. Epub 2017 Apr 19.

A phenomenological biological dose model for proton therapy based on linear energy transfer spectra.
Rørvik E, Thörnqvist S, Stokkevåg CH, Dahle TJ, Fjaera LF, Ytre-Hauge KS.
Med Phys. 2017 Jun;44(6):2586-2594. doi: 10.1002/mp.12216. Epub 2017 May 22.

Beam angle evaluation to improve inter-fraction motion robustness in pelvic lymph node irradiation with proton therapy.
Gravgaard Andersen A, Casares-Magaz O, Petersen J, Toftegaard J, Bentzen L, Thörnqvist S, Muren LP.
Acta Oncol. 2017 Jun;56(6):846-852. doi: 10.1080/0284186X.2017.1317108.

Biological dose and complication probabilities for the rectum and bladder based on linear energy transfer distributions in spot scanning proton therapy of prostate cancer.
Pedersen J, Petersen JBB, Stokkevåg CH, Ytre-Hauge KS, Flampouri S, Li Z, Mendenhall N, Muren LP.
Acta Oncol. 2017 Nov;56(11):1413-1419. doi: 10.1080/0284186X.2017.1373198. Epub 2017 Oct 17.

Evaluating the influence of organ motion during photon vs. proton therapy for locally advanced prostate cancer using biological models.
Busch K, G Andersen A, Casares-Magaz O, Petersen JBB, Bentzen L, Thörnqvist S, Muren LP.
Acta Oncol. 2017 Jun;56(6):839-845. doi: 10.1080/0284186X.2017.1317107.

Modelling of organ-specific radiation-induced secondary cancer risks following particle therapy.
Stokkevåg CH, Fukahori M, Nomiya T, Matsufuji N, Engeseth GM, Hysing LB, Ytre-Hauge KS, Rørvik E, Szostak A, Muren LP.
Radiother Oncol. 2016 Aug;120(2):300-6. doi: 10.1016/j.radonc.2016.07.001. Epub 2016 Jul 13.

Adaptive radiotherapy strategies for pelvic tumors - a systematic review of clinical implementations.
Thörnqvist S, Hysing LB, Tuomikoski L, Vestergaard A, Tanderup K, Muren LP, Heijmen BJ.
Acta Oncol. 2016 Aug;55(8):943-58. doi: 10.3109/0284186X.2016.1156738. Epub 2016 Apr 8. Review.

Risk of radiation-induced secondary rectal and bladder cancer following radiotherapy of prostate cancer.
Stokkevåg CH, Engeseth GM, Hysing LB, Ytre-Hauge KS, Ekanger C, Muren LP.
Acta Oncol. 2015;54(9):1317-25. doi: 10.3109/0284186X.2015.1061691. Epub 2015 Jul 31.

Estimated risk of radiation-induced cancer following paediatric cranio-spinal irradiation with electron, photon and proton therapy.
Stokkevåg CH, Engeseth GM, Ytre-Hauge KS, Röhrich D, Odland OH, Muren LP, Brydøy M, Hysing LB, Szostak A, Palmer MB, Petersen JB.
Acta Oncol. 2014 Aug;53(8):1048-57. doi: 10.3109/0284186X.2014.928420. Epub 2014 Jul 14.

Degradation of target coverage due to inter-fraction motion during intensity-modulated proton therapy of prostate and elective targets.
Thörnqvist S, Muren LP, Bentzen L, Hysing LB, Høyer M, Grau C, Petersen JB.
Acta Oncol. 2013 Apr;52(3):521-7. doi: 10.3109/0284186X.2012.752860. Epub 2013 Feb 14.

Fann du det du leita etter?
Tilbakemeldinga vil ikkje bli svart på. Ikkje send personleg informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.