Om laboratoriet
Pasientinformasjon
Mohn Kreftforsknings laboratorium for translasjonell kreftforskning vart offisiellt opna 21. desember 2009. Laboratoriet ligg i etasje 1M i den nye Laboratorieblokka ved Haukeland Universitetssykehus. Her har forskarane tilgang til eit flott laboratorium med ein ny og moderne instrumentpark nært knytt til dei kliniske avdelingane på sjukehuset.
Den nære kontakten med sjukehuset lettar samarbeidet med avdelingane der pasientane får behandling, og der dei kliniske studiane går føre seg. Det vil bidra til at kunnskapen ein tilegnar seg i forskningslaboratoria raskare kjem til nytte for pasientane og dei som arbeider med pasientbehandling i sjukehusa.
Ved Mohn Kreftforskningslaboratorium driv forskarane med translasjonell kreftforskning. Dette inneber at klinisk kreftforskning der pasientane for eksempel prøver ut nye behandlingsopplegg og stiller opp for ekstra prøvetaking ved sjukehuset bidrar til laboratorieforskninga og vise versa.
Forskarane ved Mohn Kreftforskningslaboratorium jobbar blant anna for å identifisere mekanismar for korleis kreft oppstår og utviklar seg og for å forklare kvifor enkelte kreftsvulstar vert motstandsdyktige mot behandling. Ein forsøker å kartlegge arvelege faktorar som kan gje auka risiko for kreft. Medfødde genetiske endringar kan bidra til at ein sjukdom kan arte seg ulikt hos ulike pasientar, og at dei får ulik effekt- eller sideverknadar av ei gitt behandling. Forskarane i laboratoriet ser på hormonar og påverknad av desse ved behandling av kreftsjukdom.
Dei nevnte problemstillingane er aktuelle i fleire ulike kreftsjukdomar og ved Mohn Kreftforsknings laboratorium vert forskninga blant anna utført innan brystkreft, underlivskreft, tarmkreft, testikkelkreft, føflekk kreft og prostatakreft.
Analysene i laboratoriet vert enten gjort på vevsprøver eller blodprøver frå pasientar som har samtykka til dette eller ved bruk av cellekulturar der ein kan teste korleis dei ulike genetiske endringane faktisk påverkar levande celler.
Det overordna målet er auka kunnskap om kreftsjukdomen sin biologi som igjen kan medføre betre og meir skreddarsydd behandling til den enkelte pasient.
Visjon
Mohn Kreftforskningslaboratorium - Translasjonell kreftforskning
Vi ønsker å vere ei plattform der klinisk relatert kreftforskning og grunnforskning møtast med mål om å identifisere mekanismar for utvikling av kreft og terapiresistens. Tanken er at ei djupare innsikt i biologien til kreftcellene vil kunne resultere i betre identifisering av risikofaktorar samt ei meir optimal behandling av pasientar med kreftsjukdom.
Translasjonell forskning
Teknologi
Ved Mohn Kreftforskingslaboratorium gjer ein genanalysar og epigenetiske analysar av pasientmateriale som blod- og vevsprøver ved hjelp av eit breitt spekter av avanserte molekylærbiologiske metodar.
I hovudsak er målet med analysane å identifisere genetiske mutasjonar, epigenetiske endringar, og dereguleringar av genuttrykking som er relevante for kreftrisiko og / eller behandlingseffekt ved etablert kreftsjuA
Arbeid med mikrotomen
Slike «screening-analysar» vert utførte vha. metodar som PCR med påfølgande Sanger sekvensering, målretta djupsekvensering ved bruk av MiSeq, kvantitativ PCR (real-time PCR), bisulfitt-modifisering av DNA med påfølgande metyleringsspesifikke analysar, MLPA, Fluorescens in situ hybridisering (FISH), immunhistokjemi utført på tissue microarray (TMA). Alle funn vert relaterte til oppdaterte kliniske databasar.
I tillegg til analysane direkte på pasientmateriale, er det utstrakt bruk av cellekulturar som modellsystem. Cellekulturar vert i hovudsak nytta for funksjonelle studiar (studiar av kva for effektar ulike genvariantar, som er funne i pasientar, har på ei celle).
Kreftceller infisert med lentivirus. Viruset vert brukt som ein vektor for å sette inn eit gen i ei cellelinje slik at det genet vert overuttrykt. Dermed kan effekten av oppregulering studerast i cellekultur og evt i musemodellar.
Blant teknologiane som vert nytta i cellekulturforsøk er overuttrykking av genvariantar vha. transfeksjon med ekspresjonsplasmid, «knock-down» av genekspresjon vha siRNA, behandling med ulike typar cytostatika osb. Blant teknologiane som vert nytta for overvaking / måling av effekt av ulike genvariantar / behandlingar i cellekulturar er «real-time» celleovervaking (ECIS), Apoptose-, senescence- og cellesyklusanalysar, proteininteraksjonsstudiar (co-immunpresipitering og liknande.) og enzymaktivitets-assays. Eit godt hjelpemiddel i dette arbeidet er ei maskin kalla Nucleo Counter® NC-3000™ som kan detektere fluorescens i enkeltceller.