Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.

Oversikt forskingsprosjekt

Mange av våre pasientar samtykkar til å bidra i forsking på gynekologisk kreft. Her finn du ei oversikt over pågåande prosjekt.

01/2019 Prosjekt: Forbedret behandling av livmorslimhinnekreft
Prosjektleder: Camilla Krakstad, UiB/Kvinneklinikken, Helse Bergen HF 
Rek nummer: 2018/594
Sluttdato: 31.12.2033 
Formål: Kreft i livmorslimhinnen, livmorkreft, er en av de vanligste kreftformene som rammer kvinner. Forekomsten av denne kreftformen øker årlig, dels på grunn av forlenget levealder, men livmorkreft er også sterkt forbundet med overvekt og øker dermed i takt med at overvekt er et økende problem.  Selv om prognosen for de fleste pasienter er god, finnes det få alternative behandlingsalternativer for pasienter hvor kreften har spredt seg. Ved spredning vil få pasienter helbredes. Dette prosjektet studerer forandringer i kreftsvulster og deres betydning for sykdomstype, forløp og behandling. Videre skal vi se om disse endringene kan identifiserer mål for nye behandlinger. Vi gjør en omfattende kartlegging av forandringer både i den primære svulsten som er lokalisert i livmorslimhinnen, men også i spredningssvulster i andre organer. Nye identifiserte mål for behandling i spredningssvulstene vil bli videre undersøkt i avanserte sykdomsmodeller der effekten av medikamenter testes ut. Funnene fra denne testingen vil gi bedre grunnlag for å velge medikamenter for videre utprøvende pasientbehandling.

03/2019 Prosjekt: Studier vedrørende patogenese, prognostiske faktorer og behandling ved gynekologisk kreft 
Prosjektleder: Jone Trovik, UiB/Kvinneklinikken, Helse Bergen HF
Rek nummer: 2009/2315
Sluttdato: 31.12.2020
Formål: Gjennom omfattende kartlegging av blod, vev og andre kroppsvæsker fra pasienter med gynekologisk kreft, vil vi sammen med sykdomskarakteristika prøve å finne frem til biologiske markører som kan forutsi sykdomsforløp. Vi ønsker også gjennom dette å identifisere nye mål for utvikling av ny behandling og markører for respons på slik behandling.​

Prosjektleder: Jone Trovik, UiB/Kvinneklinikken, Helse Bergen HF
Rek nummer: 2015/548
Sluttdato: 31.12.2033​
Formål: I MoMaTEC1 studien (prospektiv internasjonal multisenterstudie) ble det vist at hormonreseptorer bestemt i kreftsvulster fra livmorslimhinnen gir en bedre identifikasjon av pasienter med lav risiko for sykdomstilbakefall. MoMaTEC2 er en prospektiv internasjonal implementeringsstuide (fase IV studie) hvor man følger pasienter i forhold til livskvalitet og sykdomsforløp der man tar i bruk bestemmelse av hormonreseptor i svulsten for å tilby en mer individ tilpasset kirurgisk behandling. Dette skjer ved at man bestemmer hormonreseptor-status i svulsten for å få en bedre kartlegging av hvilken risikogruppe pasienten tilhører før operasjonen. I tillegg studeres andre markører parallelt for å finne ytterligere biomarkører som kan bidra til bedre forebygging og behandling. Dette gjelder også for pasienter med spredningssvulst som mottar systemisk behandling, som for eksempel cellegift. 


01/2022 Prosjekt: Genetiske sårbarheter i endometriekreft
Prosjektleder: Camilla Krakstad, UiB/Kvinneklinikken, Helse Bergen HF 
Rek nummer: 424956
Sluttdato: 01.01.2027
Formål: Det er få effektive behandlingsalternativer tilgjengelig for pasienter med livmorkreft (endometriekreft). Dette prosjektet vil benytte allerede utviklede pasient-deriverte 3D modeller for å identifisere genetiske endringer i livmorkreft. Vi skal også se på hvordan disse endringene kan utnyttes for å behandle sykdommen. Disse 3D-modellene er unike da de i svært stor grad representerer den individuelle genetiske profilen man finner hos pasienten. Vi vil også benytte unike genetiske bibliotek-baserte verktøy som er utviklet av samarbeidspartnere for å slå av og/eller aktivere spesifikke gener i tumorcellene. Dette vil kunne gi oss viktig informasjon om hvilke gener som er essensielle for at kreftcellene klarer å overleve. Slik informasjon kan dernest benyttes for å utvikle nye behandlingsstrategier for pasienter med livmorkreft.​​

02/2022 Prosjekt: Unngå resistens til kjemoterapi for endometriekreft pasienter
Prosjektleder: Camilla Krakstad, UiB/Kvinneklinikken, Helse Bergen HF
Rek nummer: 448217
Sluttdato: 31.12.2027
Formål: Livmorkreft er den vanligste formen for gynekologisk kreft i Norge. Hvert år rammes rundt 800 kvinner av denne sykdommen. De fleste overlever og får ikke tilbakefall, men for pasienter der sykdommen er særlig aggressiv eller allerede har spredt seg, er prognosen dessverre dårligere. Den vanligste formen for behandling av livmorkreft er kirurgisk fjerning av livmoren, samt vil pasienter med høy risiko for aggressiv sykdom i tillegg tilbys cellegift. Dessverre ser vi at mange av disse pasientene ikke har god nok effekt av behandlingen, og svulsten utvikler etter hvert mekanismer for å motstå cellegiften. I dette prosjektet vil vi finne markører ved behandlingsstart som kan hjelpe oss å identifisere pasienter med forventet god respons på cellegift. I tillegg vil vi undersøke hva som forårsaker resistens mot cellegift slik at vi kan utvikle nye behandlingsmetoder som har bedre effekt og gir færre bivirkninger. Vårt overordnende mål er å gi pasienter med livmorkreft et mer skreddersydd og effektivt behandlingstilbud som også kan føre til bedret livskvalitet etter endt behandling.

​02/2019 Prosjekt: Genetiske endringer ved livmorhalskreft
Prosjektleder: Camilla Krakstad, UiB/Kvinneklinikken, Helse Bergen HF
Rek nummer: 2018/591
Sluttdato: 31.12.2027
Formål: På tross av innføringene av et effektivt screeningprogram og HPV-vaksine, blir rundt 300 kvinner diagnostisert med livmorhalskreft årlig i Norge. For pasienter med aggressiv sykdom er prognosene dårlige. Disse pasientene får i dag konvensjonell behandling i form av cellegift og/eller stråling. Dessverre ser vi at disse pasientene har lav respons på behandlingen som gis. Målet med dette prosjektet er å identifisere biomarkører som kan forbedre behandlingen for livmorhalskreftpasienter med aggressiv sykdom. Arvestoffmateriale som DNA og RNA vil bli isolert fra kreftsvulstene slik at vi kan studere molekylære endringer i kreftutviklingen fra sykdom lokalisert i livmorhals til spredningssvulster. Molekylær data vil ses i lys av oppfølgingsdata, samt kliniske- og patologiske data. Prosjektet har også om mål å undersøke om genetiske endringer i svulstene kan oppdages i bilde-data fra MR og FGG-PET/CT. Dette prosjektet har som et overordnet mål om å forbedre behandlingstilbud for pasienter med aggressiv livmorhalskreft.

05/2019 Prosjekt: Studie om avbildning og biomarkører ved gynekologisk kreft
Prosjektleder: Ingfrid Haldorsen, UiB/Radiologisk avdeling, Helse Bergen HF
Rek nummer: 2015/2333
Sluttdato: 31.12.2038
Formål: Prosjektet vil gi ny kunnskap om nytten av nye diagnostiske bildemetoder i den preoperative stadieinndelingen ved gynekologisk kreft og ved responsevaluering under systemisk behandling hos pasienter med avansert sykdom. Prosjektet har to hovedelement: 1) Pasienter med gynekologisk kreft tilbys preoperativ bildediagnostikk (MR, CT, PET-CT og/eller ultralyd) i henhold til etablert rutinemessig klinisk praksis. Avanserte bildeopptak fra pasienter ved Haukeland Universitetssykehus og pasienter fra andre institusjoner som deltar i multisenterstudier (f.eks. MoMaTEC2), vil sammenliknes med kliniske data og funn fra analyser av vevsprøver fra tumor, for å identifisere bildefunn som er assosiert med høy risiko for aggressiv sykdom. 2) Pasienter med avansert gynekologisk kreftsykdom vil få tilbud om repeterte radiologiske undersøkelser mens de gjennomgår målrettet systemisk behandling for å overvåke og identifisere billedmessige tegn på behandlingsrespons.

Prosjektleder: Line Bjørge, Kvinneklinikken, Helse Bergen HF/UiB
REK nummer: 2018/72 
Kort informasjon: Eggstokkreft er den nest hyppigste formen for underlivskreft i den vestlige del av verden, og i Norge blir 450 kvinner diagnostisert med sykdommen hvert år. Behandlingen som tilbys er en kombinasjon av kirurgi og kjemoterapi. Prognosen for kvinnene med denne sykdommen er fortsatt dårlig, og mindre enn 45% bli kurert. Dette skyldes hovedsakelig at sykdommen allerede har spredt seg på diagnosetidspunktet, samt utvikling av medikamentresistens. En av de største utfordringen er å forstå hvorfor pasienter med lignende sykdomskarakteristika responderer ulikt på det samme primære medikamentelle behandlingsregime. Målsetningen med prosjektet er derfor å identifisere biologiske egenskapet ved svulstene hos responderer vs. ikke-respondere som kan forklarer dette. Svulstvev fra pasientene vil bli analysert med avanserte molekylærbiologiske metoder og data vil bli sammenhold med informasjon om klinisk utkomme.​

Prosjektleder: Line Bjørge, Kvinneklinikken, Helse Bergen HF/UiB
REK nummer: 2017/612
Kort informasjon: Prognosen ved eggstokkreft er dårlig.Sykdommen behandles med kirurgi og påfølgende cellegift: Det er sammenheng mellom mengde rest-svulstvev og prognose og man tilstreber å fjerne alt synlig svulstvev. Siden dette er vanskelig er det behov for å utvikle nye teknikker. De fleste pasientene respondere på cellegiftbehandling initial men utvikler medikamentresistens etterhvert. Nye strategier er nødvendig, og eggstokkreft er en ideell tumortype for en immun-modulerende tilnærming. Målsetningen med prosjektet er å utvikle bedre eksperimentelle dyremodeller for eggstokkreft for bruk ved sanntids visuelt veiledet kirurgisk debulking og til å analysere effekten av immunterapi alene eller kombinert med kirurgi. 
Svulstvev og immunceller fra pasienter og immunsupprimerte mus vil bli anvendt i utviklingen av en immun-kompetent musemodell. Optisk visualisering med fluorokrom-konjugerte tumor-spesifikke antistoff vil brukes til å utvikle en sanntids fluorescens-veiledet kirurgisk debulkingsteknikk.

Prosjektleder: Line Bjørge, Kvinneklinikken, Helse Bergen HF/UiB
REK nummer: 2017/623 
Kort informasjon: Eggstokkreft er den nest hyppigste formen for underlivskreft i den vestlige del av verden, og i Norge blir 450 kvinner diagnostisert med sykdommen hvert år. Sykdommen har ofte spredd seg på diagnosetidspunktet, prognosen er dårlig og <45% blir kurerte. Sykdommen behandles med kirurgi og påfølgende cellegiftkurer. Ved kirurgisk behandling tilstreber man å fjerne alt synlig svulstvev, da det er sammenheng mellom mengde gjenværende svulstvev og prognose. 
Det er ikke uvanlig at man ikke klarer å fjerne alt det synlige svulstvev. Målsetningen med prosjektet er derfor å identifisere biologiske egenskapet ved svulstene som kan forklarer hvorfor noen svulster ikke lar seg fjerne. Svulstvev fra pasienter vil bli analysert med avanserte molekylærbiologiske metoder og data vil bli sammenhold med informasjon om kirurgisk utkomme.

Prosjektleder: Line Bjørge, Kvinneklinikken, Helse Bergen HF/UiB
REK nummer: 2017/941
Kort informasjon: Formålet med dette prosjektet er å øke kunnskapen om sammenhengen mellom kirurgi og livskvalitet hos pasienter med epitelial ovarial cancer. Det er gjort få studier på området, og det er følgelig uklart i hvor stor grad om det er omfanget av den kirurgiske behandling eller sykdomsvolumet / resttumor som påvirker pasientenes livskvalitet. 
Dette er en multisenter, prospektiv longitudinell ikke-intervensjons, observasjonsstudie hvor etablerte scoringssystem for livskvalitet anvendes. Der samles også fortløpende inn blodprøver for analyser av cytokiner, og bioprofilering av betennelsesceller samt måling av sirkulerende cellefritt-DNA. Data fra studien vil sammenstilles og vurdere om der er sammenheng mellom kirurgi og livskvalitet og ulike biologiske markører og sykdomsutvikling. Man håper at studien kan være hypotesedannende og bidra til mer individtilpasset behandling og individualisert oppfølgning for framtidige pasienter.​

Prosjektleder: Line Bjørge, Kvinneklinikken, Helse Bergen HF/UiB
REK nummer: 2017/1168 
Kort informasjon: Formålet er å undersøke sikkerhet og effekt av behandling med utvalgte terapeutiske midler, hos kvinner med nydiagnostisert eggstokkkreft med spredning. Få studier har undersøkt hvordan medikamenter påvirker svulstvev og pasienters immunsystem hos kvinner som ikke har mottatt behandling for kreftsykdommen enda. Window-of-opportunity studien er fase 0, multisenter, åpen, og ikke-randomisert. Kvinner som tilbys kikkhullsoperasjon som del av kreftutredningen vil inkluderes. Om pasienten vurderes til å være operabel vil primæroperasjonen bli gjennomført 2 uker senere. I denne perioden vil pasienten motta studiemedikamentet. Kliniske data og biologiske prøver samles inn fortløpende. Effekt måles primært ved endringer i biomarkører i prøver tatt før og etter medisin, mens sikkerhet måles ved registrering av bivirkninger og endring i blodprøver. Sekundære mål er å kartlegge endring i biologiske og kliniske variabler.
Status: Den kliniske studien er avsluttet og data bearbeides fro publikasjon.​

01/2020 Prosjekt: Etablering av et organoid modelsystem for kreft i eggstokkene
Prosjektleder: Line Bjørge, Kvinneklinikken, Helse Bergen HF/UiB
REK nummer: 30477
Kort informasjon: Eggstokkreft er den nest hyppigste formen for underlivskreft i den vestlige del av verden, og i Norge blir 500 kvinner diagnostisert med sykdommen hvert år. Behandlingen som tilbys er en kombinasjon av kirurgi og kjemoterapi. Prognosen for kvinnene med denne sykdommen er fortsatt dårlig, og mindre enn 45% bli kurert. Dette skyldes hovedsakelig at sykdommen allerede har spredt seg på diagnosetidspunktet, samt utvikling av medikamentresistens. En av de største utfordringen er å forstå hvorfor pasienter med lignende sykdomskarakteristika responderer ulikt på det samme primære medikamentelle behandlingsregime. 
Organoider er in vitro, tredimensjonale vevskulturer. De er et lovende verktøy for valg av persontilpasset behandling.
Målsetningen med prosjektet er å etablere en organoid plattform for kreft i eggstokkene. Denne vil danne basis for identifikasjon av biologiske egenskapet ved svulstene hos responderer vs. ikke-respondere medikamentell behandling.

Prosjektleder: Line Bjørge, Kvinneklinikken, Helse Bergen HF/UiB
REK nummer: 169911
Sluttdato: 31.10.2025
Kort informasjon: Pasienter med eggstokkreft danner tumor-spesifikke antistoffer og antistoffer rettet både mot intracellulære proteiner og overflateantigener har blitt identifisert. Disse antigenene kan brukes som angrepspunkt for immune-mediert terapi med komplement aktiverende antistoffer.
Målsetningen med denne studien er å bestemme det tumor-spesifikke antistoffrepertoaret i ascites væsken til pasienter eggstokkreft. Indentifiserte antigenene vil bli nærmere karakterisert. Videre vil man undersøke hvordan de tumor-spesifikke antistoffene kan effektuere komplement medierte funksjoner når ascites væsken brukes som komplement kilde.​

Kort informasjon: Epitelet av munnhule og vulva har lignende biologiske karakteristika og mange fellestrekk for utvikling av plateepitelcarcinom er beskrevet. Målet med dette prosjektet er å utvikle et diagnostikk og prognostisk verktøy for vulvacancer. Basis for analysene vil være molekylære biomarkører vi tidligere har vist spiller en viktig rolle for utvikling av munnhulecancer. Initialt vil vi karakterisere og validere de identifiserte munnhulecancer biomarkører i vevsprøver fra vulvacancer pasienter og pasienter med premaligne lesjoner i vulva i et allerede eksisterende biobankmaterialet. Markører av spesiell interesse vil karakteriseres nærmere ved bruk av eksperimentelle modeller in vitro og in vivo. Ved disse analysene vil ferske vevsprøver benyttes. I denne eksperimentell del av prosjektet vil kreftcellenes evner for vekst og bevegelse også moduleres. Vi håper data som genereres senere også kan brukes ved design av målrettet prevensjon og/eller behandling.​

Prosjektleder: Line Bjørge, Kvinneklinikken, Helse Bergen HF/UiB
REK nummer: 225395 
Kort informasjon: Kreftsykdom utgående fra vulva er en sjelden er en sjelden kreftform og i Norge diagnostiseres det rundt 80 pasienter årlig. Forekomsten er dessverre økende. Behandlingen som tilbys for lokal-avansert sykdom er en kombinasjon av kirurgi og radiokjemoterapi. Prognosen for disse kvinnen er fortsatt dårlig då det ikke finnes noen effektiv behandling, verken for lokal avansert strålesistent sykdom eller systemisk sykdom. En av de største utfordringen er også å forstå hvorfor pasienter med lignende sykdomskarakteristika utvikler seg ulikt til tross for samme samme primære behandlingsregime. 
Organoider er in vitro, tredimensjonale vevskulturer. De er et lovende verktøy for valg av persontilpasset behandling. Målsetningen med prosjektet er å etablere en organoid plattform for kreft i vulva. Denne vil danne basis for identifikasjon av biologiske egenskapet ved svulstene og til å karakterisere nærmere respons vs. ikke-respons på medikamentell behandling.​


Pasientar som vert behandla for gynekologisk kreft ved Kvinneklinikken i Bergen blir spurt om å delta i forsking. Det er frivillig å delta og all innsamling og bruk av opplysningar eller materiale frå deg krev eit signert samtykke. I tillegg må prosjektar bli godkjend av Regionalt etisk komite (rekportalen.no). Deltaking i forskingsprosjekt har ingen innverknad på di behandling.  

Har du signert samtykke til å delta i forsking? Du kan likevel seinare trekke tilbake ditt samtykke utan å oppgi nokon grunn og utan at det påverkar di behandling. Vidare uthenting av opplysningar om deg og materiale til ny forsking vil då opphøre. Du har rett til å få innsyn i kva for opplysningar som er registrert om deg og til å få korrigert eventuelle feil. Om du trekkjer di fullmakt tilbake, kan du kreve å få destruert innsamla prøver og sletta opplysningar med unntak av dei som allerede inngår i analysar eller i vitenskapelege publikasjonar. Om du ønskjer å trekkje deg eller har spørsmål kan du kontakte sjukepleiar Marthe Willassen Kvehaugen, forskingsgruppeleiar professor Camilla Krakstad eller seksjonsoverlege ved Seksjon for gynekologisk kreft, telefon 55974200.  

 

Kontaktinformasjon, leiar for Biobank og Helseregister 

Camilla Krakstad: 55 97 42 00  


​Kontaktinformasjon: 
Leder for Biobank og Helseregister: Professor Camilla Krakstad, tlf 55974200

Bergen gynekologiske kreftforskingsgruppe

Formålet med forskinga er å få betre kunnskap om korleis underlivskreft oppstår og utviklar seg, og dermed kunne gje ei betre og meir målretta behandling for kvar enkelt pasient.
Les meir om forskingsgruppa
En gruppe mennesker som poserer for et bilde
Sist oppdatert 13.02.2024