IBS er en funksjonell mage-tarmsykdom, hvor problemet er at funksjonen til organet er dårlig og gir symptomer. Vanligvis kan diagnosen settes på bakgrunn av symptomer og sykehistorie. Behandlingen retter seg mot å redusere plagsomme symptomer. IBS utvikler seg ikke til alvorlig sykdom og forkorter ikke livslengden, men kan for mange gi store plager som igjen kan gi betraktelig redusert livskvalitet. Her finner du mer utfyllende informasjon om IBS.
Årsakene til IBS er ikke fullstendig kartlagt, men flere faktorer synes å være innblandet utvikling av tilstanden.
Forskning viser at IBS kan skyldes arvelige faktorer. Det er funnet 60 ulike genkandidater som kan disponere for IBS. Det er i imidlertid ikke kartlagt hvilke av disse genene som spiller en avgjørende rolle.
Tykktarmen er kolonisert av milliarder av bakterier og hvert individ har sin egen unike og bestemte sammensetning av disse bakteriene. Hos enkelte personer med IBS har sammensetning av tykktarmsbakterier vist seg å avvike fra de bakteriene man finner hos friske personer. Man kan grovt sett dele inn bakteriene i "slemme" og "gode" bakterier. Hos personer med IBS er det funnet flere "slemme" bakterier og det er disse som resulterer i oppblåst mage og smerter eller ubehag som følge av at ufordøyd sukker og uløselige fibre brytes ned i tykktarmen.
Noen kan ha en lav grad av betennelse i tykktarmens vegg, spesielt de som lider av postinfeksiøs IBS.
Mange med IBS får utløst symptomer av enkelte matvarer, såkalte FODMAPs (fermenterbare oligosakkarider, disakkarider, monosakkarider og polyoler). Dette er matvarer som er rike på korte karbohydrater, og disse karbohydratene brytes ikke ned i tynntarmen. Videre absorberes de dårlig og kommer ufordøyd til siste delen av tynntarmen og tykktarmen hvor de øker trykket og blir grunnlag for bakteriegjæring som resulterer i gassproduksjon, oppblåst mage og ubehag/smerte.
Forskning viser at personer med IBS kan ha et endret mønster av kommunikasjon mellom hjernen og tarmen, noe som resulterer i at man blir mer sensitiv for stimuli. Det vil si at stress og psykiske plager påvirker sykdomsforløpet ved IBS fordi følelser og hvordan man har det påvirker hjernen i en hypersensitiv og hyperreaktiv hjerne-tarm-akse. For eksempel kan økonomiske vansker, problemer på arbeidsplassen eller samlivsproblemer være stressfaktorer som gir utslag i IBS-symptomer. Det er imidlertid kronisk stress som er problemet, ikke akutt stress.
Symptomer som støtter diagnosen IBS:
Graden av symptomer varierer fra person til person, og fra akseptabel til alvorlig. Symptomene kan også variere hos en og samme person over tid, med lette til moderate symptomer i perioder, til alvorlige i andre. Noen merker dette daglig, mens andre kan ha symptomer som kommer og går med intervaller på uker eller måneder.
IBS involverer ofte ulike tilleggsplager, og en del personer med IBS opplever ett eller flere av følgende symptomer fra andre deler av kroppen.
Ca. 20-50 % opplever brystsmerteanfall (ikke hjerterelaterte) hvor smerten er lokalisert i midten av brystkassen. Ca. 10-40 % av personer med IBS lider i perioder av smerter eller symptomer i øvre del av magen. Dette kalles gastritt eller dyspepsi. Noen lider også periodevis av kolikksmerter i øvre del av buken på høyre side som kan ligne på gallesteinsanfall. Undersøkelser viser at hjertet er friskt, og undersøkelser av spiserør, magesekk og galleblære viser normale funn. Mange med IBS har også plager med halsbrann (refluks).
Ca. 30-50 % av personer med IBS lider av hodepine. Andre plager er muskelsmerter (fibromyalgi), kronisk trøtthet, depresjon, angst, søvnproblemer og smerter i underlivet.
Ved IBS påvises det ikke fysiske forandringer som forklarer plagene, og vanlig utredning med for eksempel røntgen, gastroskopi, kolonoskopi, biopsier eller ultralyd viser normale funn.
Det finnes altså ingen test eller blodprøve man kan ta som direkte kan påvise IBS. Dette betyr at andre mage-tarmsykdommer som gir lignende symptomer som IBS må utelukkes først.
