FODMAP - mat ved IBS
Mange med IBS (irritabel tarm-syndrom) opplever mer symptomer når de spiser ulike matvarer. Australske forskere ved Monash University har utviklet en diett, «FODMAP-dietten», som har vist seg å redusere plagene hos mange med IBS.
Hva er FODMAP?
FODMAP er en betegnelse for ulike tungt fordøyelige karbohydrater som tynntarmen kan ha vansker med å bryte ned og ta opp. Ordet er en forkortelse for: fermenterbare oligo-, di-, og monosakkarider og (and) polyoler. Disse karbohydratene passerer mer eller mindre ufordøyde gjennom tynntarmen, hvor de samtidig trekker med seg vann. I tykktarmen har vi milliarder av bakterier som bryter ned disse ufordøyde karbohydratene via en naturlig prosess som kalles "fermentering". I denne prosessen produseres det gass. Et større inntak av FODMAP vil derfor resultere i en økt mengdevæske og gass i tarmen, noe som kan forverre symptomer hos personer med irritabel tarm-syndrom (IBS).
Mat med høyt innhold av tungtfordøyelige karbohydrater kaller vi høy FODMAP-matvarer, mens mat med lavt innhold kalles lav FODMAP-matvarer.
FODMAP er en forkortelse for:
Fermenterbare
Oligosakkarider
Disakkarider
Monosakkarider
And
Polyoler
Hva er forskjellen mellom FODMAP og andre karbohydrater?
Karbohydrater er energirike molekyler som fungerer som energikilde og energilager hos alle planter og dyr. De er bygget opp av én eller flere sukkerenheter som er bundet sammen i korte eller lange kjeder. Det kan se ut som perler på en snor. Under fordøyelsen må karbohydratene i maten brytes ned til enkle sukkermolekyler før de kan absorberes i tynntarmen og nyttiggjøres av kroppen. Det som kjennetegner FODMAP-karbohydratene, er at de er små, absorberes dårlig og fermenteres lett av bakteriene i tykktarmen.
De ulike FODMAP-gruppene:
- Fruktose (fruktsukker) består av bare ett sukkermolekyl (monosakkarid). Fruktose finnes i blant annet frukt, bær, fruktjuice og honning, og ofte sammen med glukose. Fruktose absorberes godt dersom det er like store mengder glukose i matvaren, mens det absorberes dårlig dersom matvaren inneholder mer fruktose enn glukose. Derfor er matvarer som inneholder mer fruktose enn glukose klassifisert som høy FODMAP fordi det kan gi økte plager ved IBS.
- Laktose (melkesukker) finnes i melk og melkeprodukter. Laktose er et disakkarid som består av to sammenbundne sukkermolekyler. Under fordøyelsen spaltes disse to sukkerenhetene ved hjelp av enzymet laktase. Personer med dårlig toleranse for laktose produserer mindre laktase, noe som gjør det vanskelig for kroppen og fordøye større mengder laktose. Noen har også en rask passasje i tarmen som gjør at kroppen ikke rekker å fordøye laktosen. Ufordøyd laktose kan da gi mage- og tarmplager. Genetisk betinget laktasemangel er svært utbredt på verdensbasis, men forekommer sjeldent i Nord-Europa inkl. blant etnisk norske. Tarminfeksjoner og skader på tarmen kan også føre til laktasemangel, men er som regel forbigående.
- Fruktaner er korte kjeder av fruktose og tilhører gruppen oligosakkarider. Fruktaner finnes blant annet i løk, hvete og rug. Galaktaner er også en annen undergruppe av oligosakkarider og finnes i belgfrukter (erter, bønner, linser, kikerter m.fl). Disse stoffene brytes ikke ned av enzymene i tynntarmen, men blir i stedet mat for tykktarmsbakteriene, som produserer gass.
- Sorbitol og andre søtstoffer som ender på –ol, som mannitol, maltitol og xylitol, er polyoler (også kalt sukkeralkoholer). Disse absorberes ikke fullstendig i tynntarmen og større inntak kan forårsake diaré og luftplager, også hos friske personer. Ved IBS kan også små mengder gi symptomer. Noen typer frukt og grønnsaker som blomkål, sopp og aprikos inneholder også sukkeralkoholer. I tillegg brukes det i sukkerfri tyggegummi, drops og saftis.
Gluten
Mange mistenker gluten når de reagerer på kornprodukter. For de aller fleste med IBS vil en reaksjon ikke være på grunn av gluten, men FODMAP-gruppen fruktaner.