Veien opp igjen

klatrevegg — Kurt på vei opp veggen. - Det er bare jeg som kan jobbe meg oppover, men jeg trenger at noen står bak og sikrer.

Kurt Dale (47) har kjent det hele livet. At det er noe som ikke stemmer. Uro, utmattelse. Stress. Angst og depresjon. Ensomhet. Isolasjon.

- Det har vært mange tunge tak, og jeg har virkelig gått på noen smeller opp igjennom livet. Men jeg har aldri helt forstått hvorfor.

2017 ble krevende. Kurt gikk gjennom et samlivsbrudd. Felles hus ble klargjort og solgt. For Kurt endte det med sykemelding.

- Etter det ble jeg bare dårligere. Jeg klarte ikke å ta meg sammen, og ble mer og mer isolert. Jeg ble bare mer syk av å være sykemeldt.

Etter hvert henviste fastlegen Kurt til Kronstad Distriktpsykiatriske senter (DPS) for utredning. Her møtte han blant annet en psykolog, og etter 3-4 samtaler fikk han diagnosen. Kurt hadde ADD (En variant av ADHD som innebærer store konsentrasjonsvansker og svikt i oppmerksomhet, men ikke hyperaktivitet).

- Da smalt det. Jeg innså at jeg hadde levd i 47 år med en diagnose uten å vite det. Jeg så hele livet i revy, og skjønte hvordan det hadde påvirket alt. Barndommen, ungdomstiden, skolen, jobbene. Hverdagene. Alle de nærmeste jeg hadde hatt rundt meg.

Fakta Distrikspsykiatrisk senter (DPS)

Et distriktpsykiatrisk senter (DPS) er et lokalsykehus innen psykisk helsevern for innbyggere over 18 år
DPS er behandlingsnivået mellom primærhelsetjenesten (kommune, fastlege) og spesialavdelinger på sykehuset
Tar imot pasienter akutt og etter avtale
Det er vanligvis fastlege som henviser til DPS’ene. Henvisningene vurderes etter prioriteringsforskriften
Tilbyr døgnopphold, dagbehandling og poliklinisk behandling, samt driver oppsøkende virksomhet (ambulante team)
Samarbeider tett med kommunehelsetjenesten og fastleger.
I Helse Bergen er det tre DPS’er samt tre private institusjoner som dekker befolkningen:

Øyane DPS (dekker kommunene Sund, Fjell, Øygarden og Askøy)
Kronstad DPS (dekker bydelene Bergenhus, Årstad og Ytrebygda)
Bjørgvin DPS (dekker bydelene Arna og Åsane i Bergen kommune og kommunene Austrheim, Fedje, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy og Radøy.
Solli DPS (dekker kommunene Os, Fusa, Samnanger, Austevoll og Fana bydel i Bergen).
Voss DPS (dekker kommunene Voss, Granvin, Vaksdal, Kvam, Eidfjord og Ulvik)
Betanien DPS (dekker bydelene Fyllingsdalen og Laksevåg)

En pause

Kurt mener det viktigste han har gjort på veien for å bli bedre er å tørre å be om hjelp. Det har kostet å ordne opp, og det har kostet å alltid skulle ta ansvaret - både for seg selv og andre.

- Før har jeg brukt fjellene som terapi, og kommet meg på fote igjen selv. Nå kom jeg meg ikke ut døra for å lufte hunden engang.

Kurt klarte ikke mer, og ba selv om å få bli lagt inn på Kronstad. I to uker ble adressen Danmarksplass. I etasjene over trafikkmaskinen der biler, busser og bybane bringer mennesker til neste etappe i dagen og livet, fikk Kurt endelig en pause.

- De fleste som blir lagt inn på en sengepost har vært i kontakt med oss på andre måter først. De har gjerne gått til en psykolog eller psykiater på timebasis for å få hjelp med sin situasjon. For mange er det tilstrekkelig. Men noen må som Kurt ha en timeout, sier Venke Uthaug, psykiatrisk sykepleier på allmenn døgnpost.

Når en pasient blir innlagt på Kronstad Allmenn døgn blir han eller hun tildelt et team bestående av to til tre miljøterapeuter og en lege, psykiater eller psykolog. Pasienten og teamet utarbeider en behandlingsplan med mål, tiltak, lengde på oppholdet og plan for oppfølging etter utskriving.

kurt på sengepost kronstad.foto — Kurt var på Kronstad Allmenn døgnpost i to uker. Smilet kommer kjapt når han treffer igjen ansatte.

Innholdet i behandlingen varierer og tilpasses individuelt, men kan inneholde utredning, samtalebehandling, støttesamtaler, permisjoner med ulike utfordringer, undervisning, grupper, sosionomhjelp og fysisk aktivitet. De fleste tilbys medisiner. Noen får ECT. En kan jobbe med døgnrytme og prøver å få til en god balanse mellom aktivitet og hvile, utfordringer og støtte.

Målet er å stabilisere pasienten for videre oppfølging på annet nivå i DPSet, privat behandler eller i førstelinjetjenestene. Oppholdene avgrenses derfor til den perioden pasientene trenger døgnkontinuerlig støtte.

mann sitter på sengen.foto — Tilbake på allmenn døgnpost på Kronstad. Det finnes en egen døgnpost for psykosepasienter.

- De fleste er innlagt fra noen dager til et par uker. Men du blir ikke frisk på en sengepost. Vi ønsker at pasienten skal flytte hjem så fort det lar seg gjøre, være så nær det normale som mulig og jobbe med utfordringene sine derifra. Men ofte følger vi med på veien. Pasientene må selv jobbe for å bli friske, men mange får og trenger også videre oppfølging fra oss, sier Anna Antoinette Børsheim, seksjonsleder for allmenn dagbehandling på Kronstad DPS.

Fra døgn til dag

Etter to uker på sengeposten ble Kurt skrevet ut. For han ble det videre behandlingstilbudet helt avgjørende.

- Jeg gikk rett fra å ha vært innlagt til å motta dagtilbud tre ganger i uken i en måned. Det betydde at jeg hadde noe å stå opp til flere dager i uka. Jeg hadde avtaler og et opplegg jeg hadde forpliktet meg til, og det var noen som ventet på meg, forteller Kurt.

sjekker klatretau.foto — For Kurt ble klatringen et viktig steg på veien til å bli bedre.

Strukturerte poliklinisk dagtilbud er en viktig del av tilbudet ved DPS’er. Mange som sliter med psykisk sykdom som depresjon og angst isolerer seg, og det kan være umulig bare å komme seg ut av døra. Dagene på Kronstad og andre DPS’er er delvis fylt med terapi og gruppesamtaler, og delvis med fysisk aktivitet.

- Medvirkning, engasjement og aktiv deltakelse er avgjørende for bedring og en vellykket behandling. De ansatte gjør det de kan for å støtte og motivere pasientene som deltar slik at de skal klare å få en bedre hverdag, sier Anna Antoinette Børsheim.

For Kurt ble løsningen å få fysisk aktivitet innenfor et sosialt fellesskap. Allerede på sengeposten ble han invitert med på klatring av Psykiatrialliansen.

kurt i hallen.foto — - Dagen da jeg skulle i Fantofthallen for første gang var en av mine verste. Jeg grudde meg, og tvilte veldig på om dette var noe jeg kunne bli med på. Men der ble jeg møtt av en som sa: Velkommen, så fint å se deg, Kurt! De husket navnet mitt, og var opptatt av at akkurat jeg kom. Det var utrolig flott!

Å møte likemenn – og kvinner - har vært viktig for Kurt. Erfaringskonsulent Solveig på Kronstad og Claus fra Psykiatrialliansen har fulgt Kurt hele veien.

- De har selv vært langt nede, og forstår meg på en annen måte. De gir håp, og for meg ble dette viktig.

Fakta Psykiatrialliansen

Har som mål å få mennesker som er berørt av psykiske lidelser i aktivitet, og hjelpe mennesker ut av isolasjon og ensomhet
Psykiatrialliansen er et gratis lavterskeltilbud der alle er velkommen.
Hver uke arrangeres det fjorten ulike aktiviteter som fotball, klatring, svømming og tur
Over 300 personer benytter seg av tilbudet ukentlig

Ryddehjelp

Psykisk sykdom har mange fasetter. Mange klarer ikke å jobbe, og økonomiske utfordringer er ikke uvanlig.

- Det hjelper ikke å gi terapeutisk bistand hvis du ikke har et sted å bo. Vi hjelper mye med å rydde opp, bistå i kontakt med NAV og finne ut hvordan en kan løse disse praktiske tingene som kan oppstå i forbindelse med sykdommen, sier Anna Antoinette Børsheim.

Da Kurt var sykemeldt mistet han jobben.

- Jeg vet at det er viktig for meg å ha en jobb og være i aktivitet. Da fastlegen min ville gi meg antidepressiva ønsket jeg meg heller en personlig trener på resept. Det fikk jeg ikke. Men for å bli frisk visste jeg at jeg måtte ha noe å gå til.

På Kronstad fikk han støtte av sosionomen, og da de sammen kom til NAV hadde Kurt selv en plan og et forslag til arbeidspraksis. Veien opp igjen var lagt.

Fellesskap, fysisk aktivitet og fremtid

Kurt er fortsatt innom Kronstad DPS for oppfølging. Det er ingen quick fix, dette, og han kan fortsatt kjenne på utfordringene. Men han kjenner at det gir mening å bidra. I erfaringskafeen er det han som nå er vert og ønsker pasienter velkommen. I klatreveggen på Fantoft er han omgitt av folk som støttet han da han var sykest, men nå er det Kurt som sikrer andre.

- Nå har jeg arbeidspraksis i Psykiatrialliansen. Målet for dette idrettslaget er å få folk som er berørt av psykiske lidelser i aktivitet, og hjelpe mennesker ut av isolasjon og ensomhet. De har lykkes med meg!
Fra klatreveggen ser Kurt fremover - og oppover.

Jeg vil bruke min erfaring til å hjelpe andre. Mange av oss sliter en eller annen gang i løpet av livet. Da må en tørre å be om hjelp. Det er ikke en skam, men en styrke.
Kurt

- Det skal ikke så mye til før du selv klarer å klatre oppover fra gropen du er nede i. Men alle trenger at noen ser deg og støtter deg. Det opplevde jeg på Kronstad.

klatrevegg.foto — OPPOVER: Det er ingen quick fix, og Kurt kan fortsatt kjenne på utfordringene knyttet til sykdommen. Likevel går veien oppover.