We recommend that you upgrade to the latest version of your browser.
logo Helse Bergen
  • Telefonfeil er rettet - alt fungerer som normalt.
    Telenor har nå fikset feilen i mobilnettet, og alle telefonlinjer inn til sykehuset fungerer som normalt.

Lav FODMAP - mat ved IBS

Mange med IBS (irritabel tarm-syndrom) opplever mer symptomer når de spiser ulike matvarer. Australske forskere ved Monash University har utviklet en diett, «lav FODMAP-dietten», som har vist seg å redusere plagene hos mange med IBS. På denne siden finner du mer informasjon om kostholdsråd og lav FODMAP-diett ved IBS hos voksne.

Kjøkkenbenk med ulike matvarer: brød, grønnsaker, nøtter, frukt og urter. Foto

FODMAP er en forkortelse for fermenterbare oligo-, di-, og monosakkarider og (and) polyoler. Dette er en betegnelse for ulike tungt fordøyelige karbohydrater som tynntarmen kan ha vansker med å bryte ned og ta opp. 

Matvarer med høyt innhold av FODMAP er vist å kunne gi økte symptomer hos personer med IBS, og en rekke studier har vist at mange med IBS opplever symptomlindring ved redusert inntak av disse karbohydratene. 

Rent kjøtt, fjærkre, fisk, egg og fett/olje inneholder ikke FODMAP. Det er kun matvarer med karbohydrater som inneholder FODMAP.​ For at karbohydrater skal bli tatt opp i kroppen, må de først brytes ned til enkle sukkerenheter (monosakkarider). Dette skjer i tynntarmen. Ufordøyde karbohydrater går over i tykktarmen hvor de trekker til seg væske og blir brutt ned av bakterier i en gjæringsprosess (fermentering) hvor det dannes gasser og fettsyrer. Stor tilførsel av FODMAP til tykktarmen kan altså gi mer væske, gass og fettsyrer i tarmen, noe som gjør at tykktarmen utvider seg og fører til symptomer. 

Her finner du informasjonsmateriell som omhandler lav FODMAP (utskriftsvennlig PDF) 

Glukose (druesukker) er ett enkelt sukkermolekyl som lett absorberes i tynntarmen. Tåles godt ved IBS. Finnes i frukt og bær.

Sukrose (vanlig sukker). Fordøyes og absorberes lett, men inntaket bør begrenses av hensyn til den generelle helsen.

Stivelse er lange kjeder av glukose. Disse brytes raskt ned og absorberes fullstendig i tynntarmen og er derfor uproblematisk ved IBS. Finnes i kornvarer, pasta, rotgrønnsaker og poteter.

Kostfiber er langkjedede karbohydrater som ikke brytes ned i tynntarmen. Finnes i grove kornvarer, grønnsaker og frukt. Kostfiber er viktig for tarmfunksjonen og kan bidra til å gi avføringen riktig konsistens. Vi skiller mellom vannløselige og ikke-vannløselige fibertyper.

Vannløselig fiber fra for eksempel havre, linfrø og psyllium fiber (FiberHusk, ViSiblin etc) er mest gunstig ved IBS.


​​Fruktose (fruktsukker) består av bare ett sukkermolekyl (monosakkarid). Fruktose finner du i frukt, bær, fruktjuice og honning, og finnes ofte sammen med glukose, som er et annet monosakkarid. Fruktose absorberes godt sammen med like store mengder glukose, men i mange matvarer er det mer fruktose enn glukose (fruktoseoverskudd). Det antas at 30-40 % av befolkningen (både friske og personer med IBS) har problemer med å ta opp fruktoseoverskudd, og dette kan gi økte mage- og tarmplager. Honning, mango, fiken og asparges er eksempler på matvarer med fruktoseoverskudd. 


 
Laktose (melkesukker) finnes i melk og melkeprodukter. Laktose består av to sukkermolekyler (disakkarid). Under fordøyelsen spaltes de to sukkerenhetene fra hverandre ved hjelp av enzymet laktase som produseres i tarmslimhinnen. Mangel på enzymet fører til laktosemalabsorpsjon. Genetisk betinget laktasemangel er svært utbredt på verdensbasis, og forekommer ofte hos innvandrere, men er sjelden blant etnisk norske. Brunost og melk er eksempler på matvarer med mye laktose, mens laktosefrie melkeprodukter ikke inneholder laktose. 

 
Sorbitol og andre søtstoff som ender på –ol, som mannitol, maltitol og xylitol, er polyoler (også kalt sukkeralkoholer). Disse tas ikke fullstendig opp i tynntarmen og større inntak kan forårsake diare og luftplager hos alle, også friske. Ved IBS kan også mindre inntak gi symptomer. Polyoler brukes ofte i sukkerfri tyggegummi, drops og pastiller, men finnes også blant annet i steinfrukter som avokado og plommer, samt sopp og blomkål.

 
Fruktaner er korte kjeder av fruktose og tilhører gruppen oligosakkarider. Fruktaner finnes blant annet i hvitløk, løk, hvete og rug. Galaktaner er også oligosakkarider og finnes i belgfrukter som blant annet bønner og linser. Disse stoffene brytes ikke ned i tynntarmen, og tas dårlig opp hos alle mennesker. 

 
Gluten er et protein som finnes i kornsortene hvete (inkludert spelt, emmer og enkorn), rug og bygg, og tolereres som oftest godt av personer med IBS. Glutenfrie produkter inneholder likevel som oftest lite FODMAP fordi hvete, rug og bygg inneholder mye FODMAP og ikke brukes i glutenfrie produkter. 


Her kan du finne oppdatert liste over innholdet av FODMAP i ulike matvarer og annet informasjonsmateriell (utskriftsvennlig PDF)

Sorbitol, fruktaner og galaktaner blir tatt opp dårlig hos alle mennesker, og fruktosemalabsorpsjon er like vanlig hos friske personer som hos individer med IBS. Likevel tåler folk flest FODMAP godt. 

Årsaken til at personer med IBS får plager av FODMAP, kan blant annet skyldes et overfølsomt tarmsystem (visceral hypersensitivitet). Et overfølsomt tarmsystem kan gi symptomer som luftplager, vekslende løs og hard avføring, slim i avføring og varierende magesmerter. 

Hvilke symptomer de ulike FODMAP gir, kan variere mellom ulike personer. Det er også viktig å huske på at symptomene på IBS ofte kan komme og gå i perioder, og at også andre faktorer enn mat kan påvirke symptomene.

Matvareallergi er en immunologisk reaksjon på stoffer i maten, og har i utgangspunktet ingenting med dårlig toleranse ovenfor FODMAP å gjøre. ​​​

​​Her finner du informasjon om lav FODMAP dietten utarbeidet av NKFM i utskriftsvennlig format (PDF) ​

Last updated 8/10/2023