Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.
  • Telefonfeil er rettet - alt fungerer som normalt.
    Telenor har nå fikset feilen i mobilnettet, og alle telefonlinjer inn til sykehuset fungerer som normalt.

Diagnose

Skulder, helt eller delvis ut av ledd

Skulderleddet kan i spesielle tilfelle gå heilt eller delvis ut av normal stilling, dette blir kalla dislokasjon eller luksasjon. Dette blir vanlegvis forårsaka av ein skade, men hos personar med medfødd overbevegelege ledd skjer det at ledda går ut av stilling utan ein utløysande skade.

Akuttbehandling og kroniske tilstandar

Vi skil mellom akuttbehandling av skulder som blir ståande ut av ledd (dislokert) og kroniske tilstandar med fleire dislokasjoner. Behandlinga må tilpassast kvar enkelt.

Val av behandling avheng av type skade, kva plager du har og kor store forandringar som blir påviste i blautdelar og bein. Alderen din, mjukheit/rørsle i ledd og aktivitetsnivået ditt påverkar også resultatet etter dei ulike behandlingsalternativa.

Tilvising og vurdering

Ved akutt skade mot skuldra med dislokasjon som blir ståande ut av stilling eller som medfører uttalt redusert førlegheit, må skuldra undersøkjast akutt ved fastlege eller legevakt. Ofte er akutt røntgenundersøking og i nokre tilfelle magnetrøntgen (MR) av skuldra aktuelt.

Ved kroniske smerter som følgje av skade eller gjentekne luksasjonar i skuldra, startar utgreiing hos fastlege. Fastlegen vil vurdere behovet ditt for røntgen og/eller magnetrøntgen (MR) og viser til spesialist i ortopedisk kirurgi eller fysioterapeut ved behov.

Ved tilvising er det viktig at grad av funksjonshemming blir beskriven for å mogleggjere korrekt prioritering. Ofte er dette relatert til kor ofte og kor lett skuldra går ut av ledd. Arbeidsuføre og gjenteke dislokasjoner i vanleg dagleg aktivitet er døme på faktorar som tilseier raskare vurdering hos spesialist.

Det er eit ønske at ei beskriving av relevant biletdiagnostikk er lagd ved, inklusive eventuelle bilete tekne når skuldra er ute av ledd. Det er viktig å angi kvar og når desse undersøkingane er utførte slik at bilete kan innhentast av sjukehuset/klinikken, i den grad sjukehuset ikkje allereie har desse undersøkingane.

Ved dislokasjon av skulderleddet med mistanke om beinbrot eller avriving av sener (vanleg hos pasientar over 40 år), aukar hastegrada for behandling. Det blir tilrådd her at tilvisande lege sikrar at skaden blir vurdert i tide anten gjennom telefonisk kontakt med vakthavande ortoped eller ØH-innlegging for vurdering.

Utredning

Behandling ved akutt dislokasjon som blir ståande ut av stilling:

Dersom ledda ikkje går tilbake i korrekt posisjon må stillinga korrigerast av lege. Behandlinga blir utført på legevakt eller sjukehus. Hos dei fleste pasientar kan dette gjennomførast utan narkose, men med lokalbedøving i ledd og/eller smertestillande medisinar. Etter at skuldra er sett på plass får du eit fatle for smertelindring i ein til to veker. Gradvis opptrening bør så gjennomførast i samarbeid med fysioterapeut for å oppnå normal rørsle, kraft og koordinering. Ekstreme leddutslag og idrettsaktivitet med risiko for nye skadar bør unngåast i minimum seks veker. Ved uttalt redusert førlegheit etter at skuldra er sett på plass bør ein utelukke avriving av sener i skuldra med MR.

Behandling ved gjenteken dislokasjon av skulderledd:

For personar med medfødd overbevegelege ledd som går ut av stilling ved kvardagsaktivitet er fysioterapi første behandlingsval. Ved skadeutløyst skulderinstabilitet har du mindre sjanse for å oppnå ei stabil skulder ved hjelp av fysioterapi. Operasjonsindikasjon blir avgjord av kor mykje skulderfunksjonen er påverka av instabiliteten og effekten av behandling hos fysioterapeut. Du vurderer saman med lege fordelar med operasjon mot ulemper knytte til rekonvalesens og risikoen for komplikasjonar.

Behandling ved dislokasjon og forstrekking av kragebeinledd:

Etter akutt skade er grada av feilstilling i ledda avgjerande for vidare behandling. Ved lita feilstilling er leddbanda berre delvis rivne av og dei gror vanlegvis utan at du treng operasjon. Smerte i leddet er likevel vanleg og kan halde fram det første året etter skaden.

Hos ortoped vil du gå gjennom ei grundig klinisk undersøking. Ortopeden vurderer behov for tilleggsundersøkingar som til dømes røntgen, ultralyd eller MR. Basert på funn i undersøking og samtale vil de bli samde om vidare behandlingsplan.

Dersom du blir tilrådd operasjon må du førebu deg på ventetid. I denne perioden er det ein fordel at du får behandling hos fysioterapeut eller gjer øvingar på eigenhand. Formålet med behandlinga/øvingane er å redusere smerte og førebu deg til operasjon og trening du må gjere etterpå.

Behandling

Før operasjon vil du gå gjennom dei siste førebuande undersøkingane du treng og få meir informasjon om kva som skal skje når du blir innlagd.

Skulderleddet: Operasjonen går vanlegvis artroskopisk føre seg (kikhòlskirurgi). Leddband og leddleppe (labrum) blir festa tilbake på plass. Alternative operasjonsmetodar kan tilrådast til pasientar som har auka risiko for tilbakefall.

Kragebeinet: Ved kroniske smerter etter dislokasjon av kragebeinet, men lita feilstilling, blir dei ytste millimetrane i kragebeinet fjerna ved kikhòlskirurgi (artroskopi) for å betre plagene. Ved større feilstilling i leddet mellom kragebein og skulderblad kan ein vurdere å fiksere leddet i korrekt stilling akutt, for å tillate nærliggjande leddband å gro med rett lengd. Fiksasjonen blir gjord ved ein kombinasjon av kikhòlskirurgi og open kirurgi. Dette bør gjerast innan to veker etter skaden for å gi eit godt resultat. Ved kronisk feilstilling i kragebeinledd og skadar i leddet mellom brystbeinet og kragebeinet blir vanlegvis open kirurgi nytta, der leddband blir forsterka med sene frå annan del av kroppen (normalt sene frå låret) eller ved bruk av kunstig materiale.

Nokre pasientar blir skrivne ut operasjonsdagen, andre treng å bli ein dag eller to.

Ortoped avgjer behov for fatle i kvart enkelt tilfelle. Dei fleste må bruke fatle i to til seks veker. Nokre pasientar får i tillegg beskjed om å unngå visse rørsler og aktiv bruk av armen ein periode etter operasjonen. Du må alltid følgje beskjedar du fekk i beskrivinga av operasjonen.

Kliniske studiar

1 klinisk studie er open for rekruttering. Saman med legen din kan du vurdere om ein klinisk studie er aktuell for deg.

Sjå fleire kliniske studiar

Oppfølging

Er du på sjukehuset dagen etter operasjonen, kjem fysioterapeuten til deg og går gjennom informasjon, øvingar og bruk av fatle. Vi tilrår at du startar opptrening hos fysioterapeut éi til to veker etter heimreise. Opptrening og behandling skjer gradvis og i samsvar med operasjonsbeskrivinga. Fysioterapi og eigentrening er heilt nødvendig for å få eit godt resultat etter operasjonen. Du må trene intensivt i minimum fire til seks månader før du kan vende tilbake til idrett eller annan aktivitet med risiko for å pådra deg ny skulderskade.

Ved behov vil du få resept på smertestillande når du reiser frå sjukehuset.

Lengd på sjukmeldinga avheng mellom anna av restriksjonar givne i operasjonsbeskrivinga, arbeidssituasjon og omfang av plagar. Vanlegvis skriv ortoped ut den første sjukmeldinga og fastlegen kan forlengje denne ved behov.

Du vil bli kalla inn til kontroll etter operasjonen.

Ver merksam

Infeksjon i såret er ein sjeldan komplikasjon etter operasjon.

Ta kontakt med sjukehuset dersom du opplever følgjande symptom:

  • feber
  • frostanfall
  • puss i såret eller at såret blir raudt

Kontakt

Haukeland Ortopedisk klinikk

Kontakt Ortopedisk klinikk

Oppmøtestad

Klinikkleiinga held til i etasje U i Armauer Hansens hus, sør for Sentralblokka på Haukeland.
Flyfoto av Haukelandsområdet

Haukeland

Haukelandsveien 22

5009 Bergen

Transport

​Fleire rutebussar går forbi Haukeland. I tillegg finst direkte arbeidsruter mellom bydelane og sjukehuset.
 
​​​​​​På nettsidene til Skyss.no finn du bussruter med oversikt over stoppestader og tider
 
  • Line 5 og 6 har avgang frå Festplassen
  • Line 12 har avgang frå Bystasjonen
  • Line 16E har avgang frå Xhibition i Småstrandgaten
​Busstoppa rundt Haukeland:

  • Ulriksdal for besøkande til Ulriksdal helsepark og Glasblokkene (line 5, 6, 16E)
  • Haukeland sjukehus Nord for besøkande til Glasblokkene, Kvinneklinikken, Augebygget og Haukeland hotell (line 5, 6, 12 og 16E)
  • Haukeland sjukehus Sør for besøkande til Sentralblokka og andre bygg på Haukelandsområdet (line 5, 6, 12 og 16E)
  • Ibsensgate - arbeidsruter

​Nærmaste stoppestad til Haukeland er bybanestoppet Haukeland sjukehus. Banen stoppar nord for Sentralblokka, like ved Glasblokkene, på Haukelandsområdet. Det tar om lag 5 minutt å gå frå stoppet til sjukehuset. 

Sjå rutetabellar og oversikt over stoppestader på Skyss.no

Parkeringsanlegget på Haukeland er delt inn i ulike område på og i nærleiken av sjukehuset. Vi har dessverre ikkje nok plassar til alle som ønsker å parkere på sjukehuset.
​​​​​​​​Av omsyn til dei som må bruke bil, oppmoder vi derfor dei som kan, til å bruke offent​leg transport​. Det er også mogleg å parkere på Bystasjonen og ta buss/bane det siste stykket opp til Haukeland​. 

​For dei som av ulike årsakar må bruke bil, er det parkeringsplassar på ulike områder på og i nærleiken av sjukehuset.

 

Reiseutgifter
Som regel gjennomfører du reisa di på eiga hand og søker om å få dekt reiseutgiftene i etterkant.
Les meir om å få dekt ei pasientreise

Planlegging
I utgangspunktet vel du sjølv kva transportmiddel du reiser med til behandling.
Les meir om planlegging av pasientreisa di

Rettar/Rettane dine
Hovedregelen er at pasientreiser bli dekt med ein standardsats per kilometer. Ved behov kan også nødvendige tilleggsutgifter bli dekt.
Les meir om rettane dine ved pasientreiser

Tilrettelagt transport
Helseekspressen
Avdeling for pasientreiser i Helse Bergen 

​I Sentralblokka på Haukeland finn du ein taxihaldeplass der det som regel står ledige bilar. Ved behov er våre tilsette i resepsjonen tilgjengelege 24 timar i døgnet og kan bestille taxi til deg.

Praktisk informasjon

I foajeen i Sentralblokka på Haukeland finn du eit apotekutsal for publikum. Dei gjer klar resepten din medan du ventar der.

Apotekutsalet har eit variert varetilbod, og fører dei legemidla sjukehuset nyttar i behandlinga. Dei skaffar også legemiddel som ikkje er marknadsførte i Noreg eller som må produserast spesielt. I tillegg har dei hudpleie- og hygieneartiklar og ernæringsprodukt, samt andre apotekvarer og sjukepleieartiklar.

Dei ansatte ved apoteket gir deg informasjon, råd og rettleiing om legemiddel og legemiddelbruk og kan tilby samtale/rettleiing mellom personale og pasient på eit uforstyrra samtalerom. Dei tilbyr og opplæring i blodsukkermåling og bruk av inhalasjonspreparat.

Apoteket tar også i mot gamle legemiddel til destruksjon.​

Du kan betale med Vipps på apoteket. Du kan derfor mellom anna betale på førehand når du skal hente bestilte medisinar.

Opningstider
Måndag-fredag kl. 08.30-18.00, laurdag kl. 09.00-13.00

Telefon 55 97 53 44
Telefaks 55 29 07 40
bergen@apotekene-vest.no

For meir informasjon - sjå nettsida til Sjukehusapoteka Vest

Som inneliggande pasient vil du få matservering på avdelinga du ligg på. I tillegg kan du og besøkande kjøpe alt frå dagens middag til smårettar, bakevarer og kioskvarer på sjukehuset. I nærmiljøet finst også fleire daglegvarebutikkar.

Les meir om mattilbodet ved sjukehuset

Daglegvarebutikkar i nærområdet:

Rema1000 Haukelandsveien
Omlag 10 min gange frå Sentralblokka
Måndag - fredag: kl. 06.30 - 23.00
Laurdag: kl. 06.30 - 23.00 

Kiwi Kronstad
Omlag 10 minutts gange frå Sentralblokka
Måndag - fredag: 06.30 - 23.00
Laurdag: kl. 08.00 - 23.00

Bunnpris Møllendalsbakken
Omlag 15 minutts gange frå Sentralblokka. Søndagsåpen
Måndag - fredag: kl. 08.00 - 23.00
Laurdag: kl. 08.00 - 22.00
Søndag: kl.  08.00 - 23​.00 

I 3. etasje i Sentralblokka på Haukeland ligger det to stillerom. På dei to stilleromma kan du vere for deg sjølv med tankane og bønene dine. Romma​ er alltid ope, og er opne for alle. ​

Les meir om stilleromma

​Utgreiing og behandling vil vere avhengig av god kommunikasjon og kartlegging av grundig sjukdomshistorikk. Derfor ber vi deg gi beskjed om du har behov for tolk under pasientsamtalane og undersøkingane så tidleg som mogleg. Dette gjeld om du til dømes har hørsels- eller synshemming, eller om du har eit anna morsmål og snakkar lite norsk.

Les meir om tolketenester og dine rettar som pasient

Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

Gjest.ihelse.net er eit trådlaust nettverk for besøkande, pasientar og tilsette. Slik koblar du deg til gjestenettet vårt:

  1. Koble deg til det trådlause gjestenettet (gjest.ihelse.net)
  2. Ein nettlesar skal opne seg automatisk. (Om påloggingsvindauget ikkje dukkar opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).​
  3. Trykk "Godta" når du har lest og forstått vilkåra.

Innlogginga skjer automatisk på einingar etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal bare være nødvendig å logge seg på éin gong per eining per 31 dagar. 

 
Trøbbel med å kople til trådlaust internett?
Sjukehuset har dessverre dårleg nettverk nokre stader. Du kan derfor ha problem med å få logga deg på nettverket. Vi beklagar dette, og jobbar med å utbetre dette.
 
Har du ein nyare mobiltelefon, og problem med å kople det til trådlaust gjestenett på sjukehuset? Det kan skuldast nettverksinnstillingane på telefonen din. 

Når du skal på besøk eller følgje ein pasient på sjukehuset, må du gjere deg kjent med gjeldande rutinar.

Les meir om besøkstider og -reglar på sjukehuset

Pasientbiblioteket på Haukeland er til for pasientar og pårørande. Her er utlån av bøker, både tekst- og lydbøker, filmar, musikk og tidsskrift. Biblioteket har også mange aviser til utlån, mellom anna alle lokalavisene i distriktet.
For dei som ikkje kan komme seg til biblioteket, har vi et tilbod med boktraller med eit utval frå biblioteket som blir trilla rundt til avdelingane.

Pasientbiblioteket finn du i foajeen i Sentralblokka på Haukeland. Kom innom for ein prat, lån ei bok eller slå deg ned i salongen med ei avis.

Vi råder deg til å la verdisakane ligge att heime då sjukehuset ikkje har forsikringsordningar som dekker tap av personlege ting. Fleire pasientar blir sendt direkte til sjukehuset og vi bruker verdiposar til oppbevaring av kontantar, bankkort og mobiltelefon for dei som har behov for det.