-
Telefonfeil er rettet - alt fungerer som normalt.Telenor har nå fikset feilen i mobilnettet, og alle telefonlinjer inn til sykehuset fungerer som normalt.
Diagnose
Skulder, helt eller delvis ut av ledd
Skulderleddet kan i spesielle tilfelle gå heilt eller delvis ut av normal stilling, dette blir kalla dislokasjon eller luksasjon. Dette blir vanlegvis forårsaka av ein skade, men hos personar med medfødd overbevegelege ledd skjer det at ledda går ut av stilling utan ein utløysande skade.
Akuttbehandling og kroniske tilstandar
Vi skil mellom akuttbehandling av skulder som blir ståande ut av ledd (dislokert) og kroniske tilstandar med fleire dislokasjoner. Behandlinga må tilpassast kvar enkelt.
Val av behandling avheng av type skade, kva plager du har og kor store forandringar som blir påviste i blautdelar og bein. Alderen din, mjukheit/rørsle i ledd og aktivitetsnivået ditt påverkar også resultatet etter dei ulike behandlingsalternativa.
Tilvising og vurdering
Ved akutt skade mot skuldra med dislokasjon som blir ståande ut av stilling eller som medfører uttalt redusert førlegheit, må skuldra undersøkjast akutt ved fastlege eller legevakt. Ofte er akutt røntgenundersøking og i nokre tilfelle magnetrøntgen (MR) av skuldra aktuelt.
Ved kroniske smerter som følgje av skade eller gjentekne luksasjonar i skuldra, startar utgreiing hos fastlege. Fastlegen vil vurdere behovet ditt for røntgen og/eller magnetrøntgen (MR) og viser til spesialist i ortopedisk kirurgi eller fysioterapeut ved behov.
Utredning
Behandling ved akutt dislokasjon som blir ståande ut av stilling:
Dersom ledda ikkje går tilbake i korrekt posisjon må stillinga korrigerast av lege. Behandlinga blir utført på legevakt eller sjukehus. Hos dei fleste pasientar kan dette gjennomførast utan narkose, men med lokalbedøving i ledd og/eller smertestillande medisinar. Etter at skuldra er sett på plass får du eit fatle for smertelindring i ein til to veker. Gradvis opptrening bør så gjennomførast i samarbeid med fysioterapeut for å oppnå normal rørsle, kraft og koordinering. Ekstreme leddutslag og idrettsaktivitet med risiko for nye skadar bør unngåast i minimum seks veker. Ved uttalt redusert førlegheit etter at skuldra er sett på plass bør ein utelukke avriving av sener i skuldra med MR.
Behandling ved gjenteken dislokasjon av skulderledd:
For personar med medfødd overbevegelege ledd som går ut av stilling ved kvardagsaktivitet er fysioterapi første behandlingsval. Ved skadeutløyst skulderinstabilitet har du mindre sjanse for å oppnå ei stabil skulder ved hjelp av fysioterapi. Operasjonsindikasjon blir avgjord av kor mykje skulderfunksjonen er påverka av instabiliteten og effekten av behandling hos fysioterapeut. Du vurderer saman med lege fordelar med operasjon mot ulemper knytte til rekonvalesens og risikoen for komplikasjonar.
Behandling ved dislokasjon og forstrekking av kragebeinledd:
Etter akutt skade er grada av feilstilling i ledda avgjerande for vidare behandling. Ved lita feilstilling er leddbanda berre delvis rivne av og dei gror vanlegvis utan at du treng operasjon. Smerte i leddet er likevel vanleg og kan halde fram det første året etter skaden.
Hos ortoped vil du gå gjennom ei grundig klinisk undersøking. Ortopeden vurderer behov for tilleggsundersøkingar som til dømes røntgen, ultralyd eller MR. Basert på funn i undersøking og samtale vil de bli samde om vidare behandlingsplan.
Dersom du blir tilrådd operasjon må du førebu deg på ventetid. I denne perioden er det ein fordel at du får behandling hos fysioterapeut eller gjer øvingar på eigenhand. Formålet med behandlinga/øvingane er å redusere smerte og førebu deg til operasjon og trening du må gjere etterpå.
Les om
Behandling
Før operasjon vil du gå gjennom dei siste førebuande undersøkingane du treng og få meir informasjon om kva som skal skje når du blir innlagd.
Skulderleddet: Operasjonen går vanlegvis artroskopisk føre seg (kikhòlskirurgi). Leddband og leddleppe (labrum) blir festa tilbake på plass. Alternative operasjonsmetodar kan tilrådast til pasientar som har auka risiko for tilbakefall.
Kragebeinet: Ved kroniske smerter etter dislokasjon av kragebeinet, men lita feilstilling, blir dei ytste millimetrane i kragebeinet fjerna ved kikhòlskirurgi (artroskopi) for å betre plagene. Ved større feilstilling i leddet mellom kragebein og skulderblad kan ein vurdere å fiksere leddet i korrekt stilling akutt, for å tillate nærliggjande leddband å gro med rett lengd. Fiksasjonen blir gjord ved ein kombinasjon av kikhòlskirurgi og open kirurgi. Dette bør gjerast innan to veker etter skaden for å gi eit godt resultat. Ved kronisk feilstilling i kragebeinledd og skadar i leddet mellom brystbeinet og kragebeinet blir vanlegvis open kirurgi nytta, der leddband blir forsterka med sene frå annan del av kroppen (normalt sene frå låret) eller ved bruk av kunstig materiale.
Nokre pasientar blir skrivne ut operasjonsdagen, andre treng å bli ein dag eller to.
Ortoped avgjer behov for fatle i kvart enkelt tilfelle. Dei fleste må bruke fatle i to til seks veker. Nokre pasientar får i tillegg beskjed om å unngå visse rørsler og aktiv bruk av armen ein periode etter operasjonen. Du må alltid følgje beskjedar du fekk i beskrivinga av operasjonen.
Kliniske studiar
1 klinisk studie er open for rekruttering. Saman med legen din kan du vurdere om ein klinisk studie er aktuell for deg.
Sjå fleire kliniske studiarOppfølging
Er du på sjukehuset dagen etter operasjonen, kjem fysioterapeuten til deg og går gjennom informasjon, øvingar og bruk av fatle. Vi tilrår at du startar opptrening hos fysioterapeut éi til to veker etter heimreise. Opptrening og behandling skjer gradvis og i samsvar med operasjonsbeskrivinga. Fysioterapi og eigentrening er heilt nødvendig for å få eit godt resultat etter operasjonen. Du må trene intensivt i minimum fire til seks månader før du kan vende tilbake til idrett eller annan aktivitet med risiko for å pådra deg ny skulderskade.
Ved behov vil du få resept på smertestillande når du reiser frå sjukehuset.
Lengd på sjukmeldinga avheng mellom anna av restriksjonar givne i operasjonsbeskrivinga, arbeidssituasjon og omfang av plagar. Vanlegvis skriv ortoped ut den første sjukmeldinga og fastlegen kan forlengje denne ved behov.
Du vil bli kalla inn til kontroll etter operasjonen.
Ver merksam
Infeksjon i såret er ein sjeldan komplikasjon etter operasjon.
Ta kontakt med sjukehuset dersom du opplever følgjande symptom:
- feber
- frostanfall
- puss i såret eller at såret blir raudt
Kontakt
Haukeland
Ortopedisk klinikk
Oppmøtestad
Klinikkleiinga held til i etasje U i Armauer Hansens hus, sør for Sentralblokka på Haukeland.Haukeland
Haukelandsveien 22
5009 Bergen