Infeksjon kan være en svært alvorlig komplikasjon. Hvis du ser at det væsker, kommer puss, sårdannelse eller mye rødme i såret, du får feber eller at det er mye smerter fra såret, må du ta kontakt direkte hos oss. Vil vi da kalle deg inn til undersøkelse umiddelbart.Tilbake til normal tilstand
Trening: Det tar tid å komme seg etter en kneprotese. Ikke planlegg lange flyreiser de første 6 ukene etter operasjon. Hvis du er flink å trene, vil dette gjøre at du kommer deg raskere tilbake til normal tilstand. Du trenger smertestillende tabletter de første ukene for å få fullt utbytte av treningen. Etter noen uker vil du vanligvis begynne å kjenne den gode effekten kneprotesen har hatt på det ødelagte leddet. Gradvis vil du kunne bevege deg mer fritt jo sterkere du blir.
Krykker/trapper: Når du har fått god balanse og er sterk nok, kan du legge fra deg krykkene. Husk å bruke gode og stabile sko når du går tur. Strekk kneet godt ut når du går. Etter hvert vil du klare å ta lengre skritt. Når du går i trapper kan du gå med den uopererte foten først oppover, mens du trår ned med den opererte foten først når du går nedover. Etter hvert vil du klare å gå normalt i trapper.
Knestående: Etter tre måneder kan du prøve å knele på en pute på det opererte kneet, men de fleste synes det er ubehagelig å stå på kneet med kneprotese.
Søvn: du kan ligge på hvilken måte du vil i sengen, men du må ikke ha en pute under kneet når du ligger på ryggen. Du kan da få problemer med å strekke ut kneet.
Husarbeid: unngå tyngre husarbeid, prøv å få noen til å hjelpe deg med dette de første ukene. Ikke stå rett opp og ned for lenge om gangen, hold deg litt i bevegelse.
Bilkjøring: du kan kjøre bil så snart du kan gjøre en nødbrems med den opererte foten. Du må kunne håndtere alle situasjoner i trafikken. Vanligvis mellom 3-6 uker etter operasjonen. Hvis du er operert i venstre bein og har automatgir og ikke bruker sterke smertestillende medisiner med varseltrekant på, kan du kjøre tidligere.
Kontroll ved flyplasser: En protese kan utløse alarmen ved sikkerhetskontroll. Det vil vanligvis være nok å forklare at man har en kneprotese og eventuelt vise frem arret. Du kan også få en bekreftelse fra sykehuset om at du har protese hvis du ønsker det.
Seksuell aktivitet: man kan gjenoppta seksuell aktivitet så snart smertene tillater det, vanligvis etter 4-6 uker. Stillinger som gjør at man må stå på kne eller får stor bøy i kneet kan være ukomfortabelt.
Hva med trening og idrettsaktiviteter?
Vi anbefaler at du holder deg i fysisk aktivitet etter kneprotese, men unngå kontaktidretter som fotball og kampidrett. Det kan medføre tidlig løsning av protesen. Fjellturer, golf, skiturer, sykling, dansing er aktiviteter du gjerne kan gjenoppta etter den første opptreningsfasen.
INFORMASJON FRA FYSIOTERAPEUT
Å trene musklene rundt kneet er viktig både før og etter operasjonen. Gjør disse øvelsene i 10 minutter til sammen, 6-8 ganger om dagen. Det er viktig å finne en balansegang mellom trening og hvile så du ikke overbelaster kneet. Øvelsene er viktige for å:
- styrke kneet
- strekke ut kneet
- bøye kneet
1. Sittende strekk og bøy av kneet
Sitt på en stol med begge beina i gulvet. Legg en klut under foten. Skli den ene foten fremover på gulvet og deretter tilbake ved å bøye kneet.
2. Ryggliggende: hæl-opptrekk liggende på rygg
Ligg på ryggen med strake bein. Bøy i hofte og kne ved å trekke hælen opp mot baken. Skyv rolig tilbake.
3. Ryggliggende: tøyning bakside lår og kne
Ligg på ryggen med strake bein. Plasser en rull/opprullet håndkle under ankelen på det opererte beinet. Stram låret og press kneet ned mot madrassen.
4. Ryggliggende: knestrekk med rull/pølle
Ligg på ryggen med en rull under kneet. Strekk ut i kneet ved å presse kneet ned mot rullen og stramme muskulaturen på fremsiden av låret.
5. Ryggliggende: strakt beinløftLigg på ryggen med strake bein. Løft det opererte beinet strakt opp ved å bøye i hoften. Senk rolig ned igjen.
6. Knebøy med belastning
Plasser foten på en stepkasse eller et trappetrinn. Støtt deg gjerne til en stol eller gelender. Før det opererte kneet fremover slik at kneleddet bøyes. Vend tilbake til utgangsstilling og gjenta.
7. Sittende tøying bakside lår/kne
Sitt på kanten av stolen og strekk det operert benet. Plasser hendene like over kneet og press forsiktig ned slik at kneet strekkes helt. Du kan eventuelt lene overkroppen framover for å få et ekstra strekk.
8. Trappegang opp med krykker
Gå helt inn til trappetrinnet. Sett først det frisk beinet opp på første trinn. Legg vekten frem på det friske beinet og skyv fra slik at du løfter det opererte beinet opp på trinnet. Krykkene følger det opererte beinet.
9. Trappegang ned med krykker
Gå til kanten av trinnet. Sett krykkene ned på neste trinn. Det opererte beinet følger krykkene ned først, deretter det friske. Legg vekten i krykkene for å avlaste.
Scann QR-koden for video av øvelsene
Kontroller etter kneproteseoperasjon
- Etter 6 uker vil du bli innkalt til den første polikliniske kontrollen hos en av våre fysioterapeuter for å se hvor langt du har kommet i treningen og om kneet ser tilfredsstillende ut.
- Dersom du opplever noe unormalt med kneet kan du ta kontakt direkte med sykehuset eller via fastlegen og vi vil kalle deg inn til en ekstra kontroll hos lege med nye røntgenbilder.
Mulige komplikasjoner etter kne-proteseoperasjon
Ca 1 av 20 pasienter kan oppleve komplikasjoner i forbindelse med inngrepet. De fleste av disse kan behandles. Risikoen for komplikasjoner avhenger av en rekke faktorer som alder og generell helsetilstand. Vi vil gjøre det vi kan for å minske risikoen så mye som mulig før, under og etter operasjonen.
Blodpropp
Blodpropper kan dannes i de dype venene i leggen og i låret (dyp venetrombose=DVT). Dette kan gi smerter og hevelse i leggen. For å forebygge DVT gir vi Fragmin (blodfortynnende medisin) i 14 dager etter operasjonen. I tillegg er det viktig å komme seg på beina og være i aktivitet. Hvis man har hatt blodpropp tidligere etter andre operasjoner, må du bruke blodfortynnende medisiner i flere uker og i kombinasjon med elastiske strømper.
Lungeemboli
Blodpropp til lungen oppstår svært sjelden og gir brystsmerter og tungpusthet. Det kan i noen tilfeller være dødelig men kan ofte behandles med blodfortynnende medisiner og oksygen.
Sårinfeksjon
Det er en liten risiko for infeksjon i operasjonssåret ved alle typer operasjoner, og kan av til behandles med antibiotika. Ca 1% av kneprotesepasientene får en dyp infeksjon til protesen, og man må da åpne og skylle leddet grundig eller i verste fall fjerne hele protesen inntil infeksjonen er under kontroll. Man kan da vanligvis sette inn en ny kneprotese. I svært sjeldne tilfeller kan en alvorlig infeksjon ende i amputasjon, men dette er ekstremt uvanlig.
Nerve eller vevsskade
1 av 100 kan få en nerveskade, men ofte kan den bedres over tid uten behandling.
1 av 100 kan få skade på leddbånd under operasjonen. Noen ganger kan man velge å bruke en stabiliserende ortose/skinne noen uker eller man vil sette inn en mer stabiliserende protese.
1 av 1000 kan få en skade på en arterie (blodåre), som krever operasjon for å reparere skaden.
Beinbrudd
Noen ganger kan det oppstå beinbrudd i beinet rundt protesen, oftest etter et fall og dersom det foreligger beinskjørhet. Dette er svært uvanlig, men det må ofte behandles kirurgisk.
Luksasjon
Uniprotesene har en bevegelig plastmenisk. I noen få tilfeller kan denne hoppe ut fortil i leddet, men det er svært sjelden. Man kan da oftest sette inn en ny plast.
Blødning/hematom
Et sårhematom oppstår når blod samler seg i et operasjonsområde. Det kan da oppstå lekkasje av blod gjennom såret. Dette er normalt og vil vanligvis stoppe av seg selv etter noen dager. Vi vil helst ha dette under oppsikt og sykehusoppholdet kan da forlenges med noen dager til såret blir tørt.
Smerter
Smertene avtar som regel gradvis. De er verst de første 2-3 dagene, og deretter de første 2-4 ukene, men etter 3-6 måneder er de fleste kvitt mesteparten av smertene. Noen få får langvarige og vedvarende smerter eller en ny type smerte, dette er rapportert hos 10-20% av pasientene i internasjonale studier. Det er ikke alltid at man kan finne en teknisk feil ved operasjonen eller en komplikasjon som kan forklare smertene, og da avstår man fra reoperasjon. Smerten avtar vanligvis fram til 1 år etter operasjonen, men noen pasienter kan oppleve bedring av smertene etter flere år.
Stivhet
Noen får vedvarende og økende stivhet i kneet etter operasjon. Vanligvis kan dette bedres med intensiv trening og når hevelsen går gradvis tilbake. Smerter kan være en årsak til denne komplikasjonen dersom du slutter å gjøre øvelsene som er anbefalt for å opprettholde bevegelighet i leddet. Det er viktig å ta nok smertestillende tabletter for å klare å gjennomføre treningen. Dersom stivhet får stå over flere uker, kan det dannes arrvev i leddet, og det kan bli nødvendig med manipulasjon av kneleddet i narkose. Dvs at kirurgen forsiktig bøyer kneet i bedøvelse for å sprekke opp arrvevet som har dannet seg. Du blir da liggende på sykehuset noen dager etterpå for intensiv fysioterapi.
På Hauekland bruker vi sementerte proteser, men det finnes også usementerte proteser som har et belegg som benet gror seg fast i. Foreløpig er det ingen forskning som har vist at det er noen fordeler med usementerte proteser.
Noen sykehus bruker computernavigering for sine kneproteser, der man fester pinner i lår og leggbenet som kan finnes igjen ved infrarødt kamera og hjelpe til med posisjoneringen av protesedelene. Forskning viser at plasseringen av protesen blir mer nøyaktig, men holdbarhet av protesen, komplikasjoner, fuksjon og smerte blir ikke bedre. Vi bruker derfor ikke dette hos oss.
Det testes stadig ut nye metoder for å sette inn protesene mest mulig nøyaktig og nye proteser kommer på markedet. Vi har pågående studier hos oss angående kneprotesekirurgi, også i samarbeid med andre sykehus. Hvis vi finner at du kan passe som deltaker i en studie, vil du kunne bli forespurt og det er selvsagt helt frivillig om man vil delta.