Behandling
Protese i kne
Ved artrose (slitasjegikt) i knærne kan det i noen tilfeller være aktuelt med protese. Det finnes ulike typer kneproteser og kirurgen vil hjelpe til å velge den beste løsningen for deg avhengig av hvor artrosen sitter, årsaken til artrosen og din generelle helse.Denne teksten omhandler behandling med kneprotese, både halvprotese (uniprotese) og helprotese (totalprotese). Du kan være kandidat for kneproteseoperasjon hvis du har smerter, stivhet, ustabilt kne eller funksjonstap som påvirker aktivitetsnivået og livskvaliteten din i alvorlig grad. Du skal i tillegg ha forsøkt andre ikke-kirurgiske tiltak uten tilfredsstillende effekt før man vurderer operasjon.
Trenger jeg en kneprotese?
Kneprotesekirurgi er en stor operasjon og anbefales kun dersom du har store smerteplager og redusert aktivitetsnivå og dersom du ikke har blitt bedre av annen type behandling.
Trenger jeg en kneprotese?
Kneprotesekirurgi er en stor operasjon og anbefales kun dersom du har store smerteplager og redusert aktivitetsnivå og dersom du ikke har blitt bedre av annen type behandling.- Operasjonen har best resultat hos pasienter med helt nedslitt brusk (ben-mot-ben artrose).
- Hvis du fortsatt kan leve med plagene og har god effekt av smertestillende medisiner, er det anbefalt å vente med operasjon. Du bør prøve å gå ned noen kilo i vekt dersom du er overvektig og du bør ta kontakt med en fysioterapeut hvis du ikke allerede har startet trening med en.
- Din ortoped kan veilede deg angående kirurgiske behandlingsvalg og mulige fordeler og ulemper med kirurgi.
- De fleste som får kneprotese er over 60 år. Jo yngre man er på operasjonstidspunktet, desto større er sjansen for å behøve en reoperasjon senere. På den annen side er det ikke gunstig å vente til kneet blir svært stivt og deformert.
- Uheldigvis kan ikke alle anbefales kneprotese til tross for uttalt artrose:
- Hvis helsetilstanden generelt er for dårlig og risikoen ved operasjon blir for stor.
- Hvis man har sårproblematikk omkring kneet som øker risikoen for infeksjon.
Hva er mulige fordeler med en eventuell kneprotese?
Mest sannsynlig vil du oppleve:
- Bedring av smertene
- Større aktivitetsnivå
- Bedre livskvalitet
Hva er mulige ulemper ved en kneprotese?
Mulige ulemper etter operasjonen kan være:- Stivhetsfølelse og noe redusert bøy i kneet
- Ubehag ved knestående
- Risiko for komplikasjoner ved kirurgi inkludert vedvarende smerter
Hva bør jeg spørre om på sykehuset før jeg vurderer operasjon?
- Er kneet mitt dårlig nok til å vurdere operasjon?
- Hva kan jeg forvente etter operasjonen?
- Hva kan jeg forvente hvis jeg ikke blir operert?
- Finnes det andre alternativer til behandling?
- Hva er risiko ved operasjon?
- Hvor lenge må jeg ligge på sykehuset?
- Hvordan vil jeg klare meg hjemme etter operasjonen?
- Når vil jeg føle at jeg er tilbake for fullt?
- Hva gjør jeg hvis jeg får problemer etter at jeg kommer hjem?
Helprotese (totalprotese)
I et friskt kne har leggbenet og lårbenet et dekke av frisk hel brusk, som gjør at leddet glir lett. Artrose gjør at brusken tynnes ut gradvis og til slutt kan man få ben-mot-ben. Under operasjonen fjernes de slitte endene av dårlig brusk og ben (opptil 1 cm) og erstatter dem med metall og hard plast. Metalldelene sementeres fast på lår- og leggbenet og plasten sitter mellom disse. Dette gjør at leddet igjen kan bevege seg fritt og blir mer stabilt.
Det benyttes en støpt (sementert) totalprotese med godt dokumentert langtidsresultat. Det er et kunstig ledd av metall og plast. Metall-delene sementeres fast på lår og leggbenet, og mellom disse er det en plast-menisk. Du vil få et arr som går midt over kneet i lengderetningen. Man fjerner så lite ben som mulig og dette erstattes av protesen. Noen ganger (5%) settes det inn en protesedel på baksiden av kneskjellet (patella) også, men dette vurderes i hvert enkelt tilfelle. I følge nasjonalt register for leddproteser er det 95% av kneprotesene som fortsatt ikke er reoperert etter 10 år.
Halvprotese (uniprotese)
For noen pasienter kan det være aktuelt å bli operert med uniprotese (halvprotese) istedenfor helprotese.
For noen pasienter kan det være aktuelt å bli operert med uniprotese (halvprotese) istedenfor helprotese.
Det finnes 3 kompartments (leddkammer) i kneet; indre (mediale), ytre(laterale) og kneskjellet (patellofemorale). Hvis du har artrose i kun en av disse ledd-sidene, vanligst på innsiden, kan det være mulig å få en uniprotese. Man benytter et kortere snitt i huden enn ved totalprotese, og opptreningsperioden blir derfor også ofte kortere.
Uniproteser passer ikke for alle pasienter, ca 20 % kan være egnet. Man må ha helt stabile leddbånd og ingen artrose ellers i kneet. Det er ikke alltid dette kan bestemmes 100 % før operasjonen så man må ha et forbehold om at det kan bli bestemt å sette inn en totalprotese underveis i operasjonen når man har åpnet opp og kikket inn i kneet.
Uniproteser har lavere risiko for komplikasjoner enn totalproteser, men det er høyere risiko for reoperasjon enn for totalprotesene. 80% av uniprotesene har ikke ikke blitt reoperert etter 10 år.
Kompleks kneprotese eller revisjonsoperasjon
Noen pasienter trenger en litt mer komplisert kneprotese enn standard. De vanligste årsakene til det er:- Bentap etter tidligere beinbrudd eller alvorlig artrose
- Store deformiteter/skjevstillinger i kneet
- Svake/skadde leddbånd
Komplekse kneproteser er også ofte nødvendig hvis man må bytte ut en totalprotese pga løsning eller andre årsaker.
- Vi anbefaler at du går inn på Samvalg - tjenester.helsenorge.no der du kan finne videointervjuer av pasienter, fysioterapeut og ortoped som gir ytterligere informasjon og hjelper deg i samvalg angående behandlingen av ditt kne.
- Du kan også lese om artrose her: Artrose (slitasjegikt) - helsenorge.no
- Du kan også lese mer om proteser på nettsiden til Nasjonal kompetansetjeneste for Leddproteser og Hoftebrudd
Tilvising og vurdering
Fastlege kan henvise til vurdering i spesialisthelsetjenesten.
Før
Operasjonsklareringsdag
- 1-2 uker før operasjonen for journalopptak ved lege
- Samtale med sykepleier, fysioterapeut, anestesilege, og kirurg. Kirurgen markerer med tusj på riktig kne enten denne dagen eller ved innleggelse i forbindelse med operasjonen.
- Blodprøver og eventuelt nye røntgenbilder
- Scoringsskjema fylles ut til Nasjonalt Register for Leddproteser
- Informasjonsmøte om kneproteser
- Gjør avtale med fysioterape på hjemstedet ditt slik at du har time for oppfølging etter operasjon.
- Avtal med familie/venner om transport til og fra sykehuset
Under
Dagen før eller operasjonsdagen
- Kirurgen markerer med tusj på riktig kne hvis ikke dette allerede er gjort.
- Huden må være hel uten sår/klor/kviser
- Du må være frisk og i form
Operasjonsdagen
- På operasjonsdagen skal du være fastende, det vil si at du ikke skal spise, drikke, røyke, snuse eller ta pastiller/drops etter midnatt. Du må bare ta eventuelle medisiner som anestesilegen på forhånd har sagt at du skal ta. Dette avklares på forberedelsesdagen i forkant av operasjonen.
- Tøm blæren så godt du kan før du går til operasjon
- Du får vanligvis spinalbedøvelse og beroligende/sove-medisiner
- Operasjonen varer mellom 60-120 minutter
Etter operasjonen
- Det er viktig å komme seg raskt på beina. Allerede samme dag som operasjonen kan du, med hjelp, komme opp av sengen.
- Du blir overflyttet fra oppvåkningsavdelingen til sengepost samme dag eller dagen etter operasjon.
- Du blir fulgt til toalettet for å tømme blæren
1. dag etter operasjonen
- Fysioterapeuten kommer og hjelper deg i gang med øvelser og krykkegang.
- Hvis du har dren eller blærekateter blir disse fjernet
- Smertene er som regel verst de første 1-2 dagene etter operasjonen, det er viktig at du spør om ekstra smerte-stillende om du trenger det
- Hvor raskt du kommer deg avhenger av alder, generell helse, muskelstyrke og om du har problemer med andre ledd.
- Det er viktig å være aktiv og komme i gang med trening med en gang etter operasjonen slik at lungene og sirkulasjonen i kroppen blir normalisert. Risiko for blodpropp minskes også ved aktivitet.
- Noen reiser hjem dagen etter operasjonen.
2. dag etter operasjonen
- De fleste reiser hjem 1. eller 2.postoperative dag.
- Fysioterapeuten vil trene med deg før du reiser og viser deg hvordan du går i trapper.
- Resepter og evt sykemelding avtales på visitten
- Du informeres av sykepleier hvordan du skal forholde deg til dusjing og bandasje når du kommer hjem.
- Vi ber deg om å ta kontakt direkte med oss om det skulle være spørsmål angående kneet ditt når du har kommet hjem.
Etter
Opptrening når du kommer hjem
- Det er viktig at du går til fysioterapeut 2-3 ganger ukentlig og gjennomfører øvelsene du får daglig, for å unngå at kneet stivner til.
- Gradvis økende styrketrening vil bygge opp musklene slik at du kan bevege deg lettere etter hvert.
- Krykkene kan du bruke så lenge du trenger dem i forhold til balanse og halting.
- Du må regne med en sykemeldingsperiode på mellom 2-3 måneder avhengig av type jobb etter en kneprotese operasjon.
Ta godt vare på kneet ditt
Stivhet er vanlig etter en kneprotese operasjon, så det er viktig å tøye godt med de ulike øvelsene du har fått hver dag. Sett den opererte foten på 1. eller 2. trappetrinn og len deg fremover med kroppstyngden slik at du får bedre bøy i kneet. Unngå å ligge med pute under kneet om natten slik at du får ut full strekk i kneet. Hvis kneet er stivt på 6 ukers kontrollen, vil kirurgen vurdere om kneet må bøyes opp i narkose. Dette er svært sjelden nødvendig.
Smerter er vanlig etter operasjon og kan vare opptil 3 måneder etter operasjonen. Hevelse er også svært vanlig. Du kan lindre dette med isposer over kneet (20 minutter) i tillegg til smertestillende og betennelsesdempende medisiner. Du kan også ligge med beinet høyt når du hviler. Det er imidlertid viktig å holde seg i aktivitet for å unngå å få blodpropp.
Infeksjon kan være en svært alvorlig komplikasjon. Hvis du ser at det væsker, kommer puss, sårdannelse eller mye rødme i såret, du får feber eller at det er mye smerter fra såret, må du ta kontakt direkte hos oss. Vil vi da kalle deg inn til undersøkelse umiddelbart.
2. Ryggliggende: hæl-opptrekk liggende på rygg
Ligg på ryggen med strake bein. Bøy i hofte og kne ved å trekke hælen opp mot baken. Skyv rolig tilbake.
Mulige komplikasjoner etter kne-proteseoperasjon
Ca 1 av 20 pasienter kan oppleve komplikasjoner i forbindelse med inngrepet. De fleste av disse kan behandles. Risikoen for komplikasjoner avhenger av en rekke faktorer som alder og generell helsetilstand. Vi vil gjøre det vi kan for å minske risikoen så mye som mulig før, under og etter operasjonen.
Tilbake til normal tilstand
Trening: Det tar tid å komme seg etter en kneprotese. Ikke planlegg lange flyreiser de første 6 ukene etter operasjon. Hvis du er flink å trene, vil dette gjøre at du kommer deg raskere tilbake til normal tilstand. Du trenger smertestillende tabletter de første ukene for å få fullt utbytte av treningen. Etter noen uker vil du vanligvis begynne å kjenne den gode effekten kneprotesen har hatt på det ødelagte leddet. Gradvis vil du kunne bevege deg mer fritt jo sterkere du blir.
Krykker/trapper: Når du har fått god balanse og er sterk nok, kan du legge fra deg krykkene. Husk å bruke gode og stabile sko når du går tur. Strekk kneet godt ut når du går. Etter hvert vil du klare å ta lengre skritt. Når du går i trapper kan du gå med den uopererte foten først oppover, mens du trår ned med den opererte foten først når du går nedover. Etter hvert vil du klare å gå normalt i trapper.
Knestående: Etter tre måneder kan du prøve å knele på en pute på det opererte kneet, men de fleste synes det er ubehagelig å stå på kneet med kneprotese.
Søvn: du kan ligge på hvilken måte du vil i sengen, men du må ikke ha en pute under kneet når du ligger på ryggen. Du kan da få problemer med å strekke ut kneet.
Husarbeid: unngå tyngre husarbeid, prøv å få noen til å hjelpe deg med dette de første ukene. Ikke stå rett opp og ned for lenge om gangen, hold deg litt i bevegelse.
Husarbeid: unngå tyngre husarbeid, prøv å få noen til å hjelpe deg med dette de første ukene. Ikke stå rett opp og ned for lenge om gangen, hold deg litt i bevegelse.
Bilkjøring: du kan kjøre bil så snart du kan gjøre en nødbrems med den opererte foten. Du må kunne håndtere alle situasjoner i trafikken. Vanligvis mellom 3-6 uker etter operasjonen. Hvis du er operert i venstre bein og har automatgir og ikke bruker sterke smertestillende medisiner med varseltrekant på, kan du kjøre tidligere.
Kontroll ved flyplasser: En protese kan utløse alarmen ved sikkerhetskontroll. Det vil vanligvis være nok å forklare at man har en kneprotese og eventuelt vise frem arret. Du kan også få en bekreftelse fra sykehuset om at du har protese hvis du ønsker det.
Seksuell aktivitet: man kan gjenoppta seksuell aktivitet så snart smertene tillater det, vanligvis etter 4-6 uker. Stillinger som gjør at man må stå på kne eller får stor bøy i kneet kan være ukomfortabelt.
Hva med trening og idrettsaktiviteter?
Vi anbefaler at du holder deg i fysisk aktivitet etter kneprotese, men unngå kontaktidretter som fotball og kampidrett. Det kan medføre tidlig løsning av protesen. Fjellturer, golf, skiturer, sykling, dansing er aktiviteter du gjerne kan gjenoppta etter den første opptreningsfasen.INFORMASJON FRA FYSIOTERAPEUT
Å trene musklene rundt kneet er viktig både før og etter operasjonen. Gjør disse øvelsene i 10 minutter til sammen, 6-8 ganger om dagen. Det er viktig å finne en balansegang mellom trening og hvile så du ikke overbelaster kneet. Øvelsene er viktige for å:- styrke kneet
- strekke ut kneet
- bøye kneet
1. Sittende strekk og bøy av kneet
Sitt på en stol med begge beina i gulvet. Legg en klut under foten. Skli den ene foten fremover på gulvet og deretter tilbake ved å bøye kneet.
2. Ryggliggende: hæl-opptrekk liggende på rygg
Ligg på ryggen med strake bein. Bøy i hofte og kne ved å trekke hælen opp mot baken. Skyv rolig tilbake.3. Ryggliggende: tøyning bakside lår og kne
Ligg på ryggen med strake bein. Plasser en rull/opprullet håndkle under ankelen på det opererte beinet. Stram låret og press kneet ned mot madrassen.4. Ryggliggende: knestrekk med rull/pølle
Ligg på ryggen med en rull under kneet. Strekk ut i kneet ved å presse kneet ned mot rullen og stramme muskulaturen på fremsiden av låret.5. Ryggliggende: strakt beinløft
Ligg på ryggen med strake bein. Løft det opererte beinet strakt opp ved å bøye i hoften. Senk rolig ned igjen.
Gå helt inn til trappetrinnet. Sett først det frisk beinet opp på første trinn. Legg vekten frem på det friske beinet og skyv fra slik at du løfter det opererte beinet opp på trinnet. Krykkene følger det opererte beinet.
Scann QR-koden for video av øvelsene
Ligg på ryggen med strake bein. Løft det opererte beinet strakt opp ved å bøye i hoften. Senk rolig ned igjen.
6. Knebøy med belastning
Plasser foten på en stepkasse eller et trappetrinn. Støtt deg gjerne til en stol eller gelender. Før det opererte kneet fremover slik at kneleddet bøyes. Vend tilbake til utgangsstilling og gjenta.7. Sittende tøying bakside lår/kne
Sitt på kanten av stolen og strekk det operert benet. Plasser hendene like over kneet og press forsiktig ned slik at kneet strekkes helt. Du kan eventuelt lene overkroppen framover for å få et ekstra strekk.
8. Trappegang opp med krykker
Gå helt inn til trappetrinnet. Sett først det frisk beinet opp på første trinn. Legg vekten frem på det friske beinet og skyv fra slik at du løfter det opererte beinet opp på trinnet. Krykkene følger det opererte beinet.9. Trappegang ned med krykker
Gå til kanten av trinnet. Sett krykkene ned på neste trinn. Det opererte beinet følger krykkene ned først, deretter det friske. Legg vekten i krykkene for å avlaste.Scann QR-koden for video av øvelsene
Kontroller etter kneproteseoperasjon
- Etter 6 uker vil du bli innkalt til den første polikliniske kontrollen hos en av våre fysioterapeuter for å se hvor langt du har kommet i treningen og om kneet ser tilfredsstillende ut.
- Dersom du opplever noe unormalt med kneet kan du ta kontakt direkte med sykehuset eller via fastlegen og vi vil kalle deg inn til en ekstra kontroll hos lege med nye røntgenbilder.
Mulige komplikasjoner etter kne-proteseoperasjon
Ca 1 av 20 pasienter kan oppleve komplikasjoner i forbindelse med inngrepet. De fleste av disse kan behandles. Risikoen for komplikasjoner avhenger av en rekke faktorer som alder og generell helsetilstand. Vi vil gjøre det vi kan for å minske risikoen så mye som mulig før, under og etter operasjonen. Blodpropp
Blodpropper kan dannes i de dype venene i leggen og i låret (dyp venetrombose=DVT). Dette kan gi smerter og hevelse i leggen. For å forebygge DVT gir vi Fragmin (blodfortynnende medisin) i 14 dager etter operasjonen. I tillegg er det viktig å komme seg på beina og være i aktivitet. Hvis man har hatt blodpropp tidligere etter andre operasjoner, må du bruke blodfortynnende medisiner i flere uker og i kombinasjon med elastiske strømper.
Blodpropper kan dannes i de dype venene i leggen og i låret (dyp venetrombose=DVT). Dette kan gi smerter og hevelse i leggen. For å forebygge DVT gir vi Fragmin (blodfortynnende medisin) i 14 dager etter operasjonen. I tillegg er det viktig å komme seg på beina og være i aktivitet. Hvis man har hatt blodpropp tidligere etter andre operasjoner, må du bruke blodfortynnende medisiner i flere uker og i kombinasjon med elastiske strømper.
Lungeemboli
Blodpropp til lungen oppstår svært sjelden og gir brystsmerter og tungpusthet. Det kan i noen tilfeller være dødelig men kan ofte behandles med blodfortynnende medisiner og oksygen.
Blodpropp til lungen oppstår svært sjelden og gir brystsmerter og tungpusthet. Det kan i noen tilfeller være dødelig men kan ofte behandles med blodfortynnende medisiner og oksygen.
Sårinfeksjon
Det er en liten risiko for infeksjon i operasjonssåret ved alle typer operasjoner, og kan av til behandles med antibiotika. Ca 1% av kneprotesepasientene får en dyp infeksjon til protesen, og man må da åpne og skylle leddet grundig eller i verste fall fjerne hele protesen inntil infeksjonen er under kontroll. Man kan da vanligvis sette inn en ny kneprotese. I svært sjeldne tilfeller kan en alvorlig infeksjon ende i amputasjon, men dette er ekstremt uvanlig.
Det er en liten risiko for infeksjon i operasjonssåret ved alle typer operasjoner, og kan av til behandles med antibiotika. Ca 1% av kneprotesepasientene får en dyp infeksjon til protesen, og man må da åpne og skylle leddet grundig eller i verste fall fjerne hele protesen inntil infeksjonen er under kontroll. Man kan da vanligvis sette inn en ny kneprotese. I svært sjeldne tilfeller kan en alvorlig infeksjon ende i amputasjon, men dette er ekstremt uvanlig.
Nerve eller vevsskade
1 av 100 kan få en nerveskade, men ofte kan den bedres over tid uten behandling.
1 av 100 kan få skade på leddbånd under operasjonen. Noen ganger kan man velge å bruke en stabiliserende ortose/skinne noen uker eller man vil sette inn en mer stabiliserende protese.
1 av 1000 kan få en skade på en arterie (blodåre), som krever operasjon for å reparere skaden.
1 av 100 kan få en nerveskade, men ofte kan den bedres over tid uten behandling.
1 av 100 kan få skade på leddbånd under operasjonen. Noen ganger kan man velge å bruke en stabiliserende ortose/skinne noen uker eller man vil sette inn en mer stabiliserende protese.
1 av 1000 kan få en skade på en arterie (blodåre), som krever operasjon for å reparere skaden.
Beinbrudd
Noen ganger kan det oppstå beinbrudd i beinet rundt protesen, oftest etter et fall og dersom det foreligger beinskjørhet. Dette er svært uvanlig, men det må ofte behandles kirurgisk.
Noen ganger kan det oppstå beinbrudd i beinet rundt protesen, oftest etter et fall og dersom det foreligger beinskjørhet. Dette er svært uvanlig, men det må ofte behandles kirurgisk.
Luksasjon
Uniprotesene har en bevegelig plastmenisk. I noen få tilfeller kan denne hoppe ut fortil i leddet, men det er svært sjelden. Man kan da oftest sette inn en ny plast.
Blødning/hematom
Et sårhematom oppstår når blod samler seg i et operasjonsområde. Det kan da oppstå lekkasje av blod gjennom såret. Dette er normalt og vil vanligvis stoppe av seg selv etter noen dager. Vi vil helst ha dette under oppsikt og sykehusoppholdet kan da forlenges med noen dager til såret blir tørt.
Uniprotesene har en bevegelig plastmenisk. I noen få tilfeller kan denne hoppe ut fortil i leddet, men det er svært sjelden. Man kan da oftest sette inn en ny plast.
Blødning/hematom
Et sårhematom oppstår når blod samler seg i et operasjonsområde. Det kan da oppstå lekkasje av blod gjennom såret. Dette er normalt og vil vanligvis stoppe av seg selv etter noen dager. Vi vil helst ha dette under oppsikt og sykehusoppholdet kan da forlenges med noen dager til såret blir tørt.
Smerter
Smertene avtar som regel gradvis. De er verst de første 2-3 dagene, og deretter de første 2-4 ukene, men etter 3-6 måneder er de fleste kvitt mesteparten av smertene. Noen få får langvarige og vedvarende smerter eller en ny type smerte, dette er rapportert hos 10-20% av pasientene i internasjonale studier. Det er ikke alltid at man kan finne en teknisk feil ved operasjonen eller en komplikasjon som kan forklare smertene, og da avstår man fra reoperasjon. Smerten avtar vanligvis fram til 1 år etter operasjonen, men noen pasienter kan oppleve bedring av smertene etter flere år.
Smertene avtar som regel gradvis. De er verst de første 2-3 dagene, og deretter de første 2-4 ukene, men etter 3-6 måneder er de fleste kvitt mesteparten av smertene. Noen få får langvarige og vedvarende smerter eller en ny type smerte, dette er rapportert hos 10-20% av pasientene i internasjonale studier. Det er ikke alltid at man kan finne en teknisk feil ved operasjonen eller en komplikasjon som kan forklare smertene, og da avstår man fra reoperasjon. Smerten avtar vanligvis fram til 1 år etter operasjonen, men noen pasienter kan oppleve bedring av smertene etter flere år.
Stivhet
Noen får vedvarende og økende stivhet i kneet etter operasjon. Vanligvis kan dette bedres med intensiv trening og når hevelsen går gradvis tilbake. Smerter kan være en årsak til denne komplikasjonen dersom du slutter å gjøre øvelsene som er anbefalt for å opprettholde bevegelighet i leddet. Det er viktig å ta nok smertestillende tabletter for å klare å gjennomføre treningen. Dersom stivhet får stå over flere uker, kan det dannes arrvev i leddet, og det kan bli nødvendig med manipulasjon av kneleddet i narkose. Dvs at kirurgen forsiktig bøyer kneet i bedøvelse for å sprekke opp arrvevet som har dannet seg. Du blir da liggende på sykehuset noen dager etterpå for intensiv fysioterapi.
Noen får vedvarende og økende stivhet i kneet etter operasjon. Vanligvis kan dette bedres med intensiv trening og når hevelsen går gradvis tilbake. Smerter kan være en årsak til denne komplikasjonen dersom du slutter å gjøre øvelsene som er anbefalt for å opprettholde bevegelighet i leddet. Det er viktig å ta nok smertestillende tabletter for å klare å gjennomføre treningen. Dersom stivhet får stå over flere uker, kan det dannes arrvev i leddet, og det kan bli nødvendig med manipulasjon av kneleddet i narkose. Dvs at kirurgen forsiktig bøyer kneet i bedøvelse for å sprekke opp arrvevet som har dannet seg. Du blir da liggende på sykehuset noen dager etterpå for intensiv fysioterapi.
På Hauekland bruker vi sementerte proteser, men det finnes også usementerte proteser som har et belegg som benet gror seg fast i. Foreløpig er det ingen forskning som har vist at det er noen fordeler med usementerte proteser.
Noen sykehus bruker computernavigering for sine kneproteser, der man fester pinner i lår og leggbenet som kan finnes igjen ved infrarødt kamera og hjelpe til med posisjoneringen av protesedelene. Forskning viser at plasseringen av protesen blir mer nøyaktig, men holdbarhet av protesen, komplikasjoner, fuksjon og smerte blir ikke bedre. Vi bruker derfor ikke dette hos oss.
Det testes stadig ut nye metoder for å sette inn protesene mest mulig nøyaktig og nye proteser kommer på markedet. Vi har pågående studier hos oss angående kneprotesekirurgi, også i samarbeid med andre sykehus. Hvis vi finner at du kan passe som deltaker i en studie, vil du kunne bli forespurt og det er selvsagt helt frivillig om man vil delta.
Ver merksam
Infeksjon kan være en svært alvorlig komplikasjon. Hvis du ser at det væsker, kommer puss, sårdannelse eller mye rødme i såret, du får feber eller at det er mye smerter fra såret, må du ta kontakt direkte hos oss. Vi vil da kalle deg inn til undersøkelse umiddelbart.