Revmatologisk avdeling

Leddgikt

Leddgikt eller Revmatoid artritt er en kronisk leddsykdom preget av hovne ledd, leddsmerter og stivhet. Kroppens immunforsvar går til angrep på egne celler og vev og lager betennelse (inflammasjon) i leddhinnene.

Innledning

Revmatoid artritt kan arte seg svært forskjellig fra person til person. Noen opplever milde symptomer, mens andre har mer alvorlig sykdomsforløp. Uten behandling kan sykdommen føre til leddskade og nedsatt funksjon. Påvirkning av indre organer er sjelden, men leddgikt kan gi økt risiko for å utvikle benskjørhet (osteoporose) og hjerte-karsykdom. Det er ikke uvanlig å oppleve generell tretthet eller utmattelse.

I Norge har ca. 0,5 % av befolkningen revmatoid artritt. Sykdommen er tre-fire ganger hyppigere hos kvinner. Den kan starte i alle aldre, men oppstår oftest hos personer over 50 år.

Symptomene kan også komme og gå. Hos noen svært få blir sykdommen borte uten behandling. Andre opplever kun milde symptomer, men de fleste får imidlertid mer plager etter hvert dersom behandling ikke settes i gang. Det finnes i dag effektive medisiner som demper betennelsen og lindrer plagene.

Dersom det er mistanke om at du har revmatoid artritt vil du bli henvist til spesialist for utredning, og eventuelt behandling og oppfølging.

Henvisning og vurdering

Det er fastlegen som henviser til utredning hos spesialist. På bakgrunn av opplysningene fra fastlegen vil du få innkalling til time. Dersom det er sterk mistanke om revmatoid artritt skal ventetiden for utredning ikke overskride fire uker.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Når symptomene er leddsmerter med spørsmål om revmatoid artritt ber vi om:

Anamnese
a) Varighet av leddsmerter
b) Morgenstivhet, tilstivning i hvile, bevegelseslindring?
c) Evt effekt av NSAIDs?
d) Tilkommet utfordringer med daglige funksjoner?
e) evt hereditet og andre sjukdommer
Funn ved undersøkelse
a) Hevelse i ledd?
b) ømhet over ledd (uten å være tilsvarende øm utenfor leddene)?
c) bevegelsesinnskrenkninger?
Blodprøver
a) CRP, SR
b) RF, anti-CCP, ANA
Resultat av eventuelle billedundersøkelser

Når symptomene er leddsmerter med spørsmål om revmatoid artritt ber vi om:

Anamnese
a) Varighet av leddsmerter
b) Morgenstivhet, tilstivning i hvile, bevegelseslindring?
c) Evt effekt av NSAIDs?
d) Tilkommet utfordringer med daglige funksjoner?
e) evt hereditet og andre sjukdommer
Funn ved undersøkelse
a) Hevelse i ledd?
b) ømhet over ledd (uten å være tilsvarende øm utenfor leddene)?
c) bevegelsesinnskrenkninger?
Blodprøver
a) CRP, SR
b) RF, anti-CCP, ANA
Resultat av eventuelle billedundersøkelser

Utredning

Revmatologen vil snakke med deg og undersøke leddene dine. Din beskrivelse av plagene gir viktig informasjon til legen. Blodprøver kan vise om betennelsesmarkører (SR og CRP) er forhøyet, og om det er tilstedeværelse av leddgiktsmarkører (RF og anti-CCP). De fleste revmatologer bruker ultralyd som en viktig del av undersøkelsen. Andre bildeundersøkelser som røntgen og MR kan brukes for å kartlegge omfanget av leddbetennelse og mulige leddskader.

Diagnosen baseres på tilstedeværelse av leddbetennelser av en viss utbredelse og varighet, sammen med funn på undersøkelser og dine opplysninger. Enkelte ganger kan diagnosen stilles ved første time, mens det andre ganger vil det være nødvendig med flere undersøkelser og videre oppfølging før man kan sette en sikker diagnose.

Behandling

Dersom du har revmatoid artritt vil du starte med behandling når diagnosen er stilt. Når det er pågående betennelse i leddene er det viktig å komme i gang med behandlingen raskt.

Du vil gå til regelmessige kontroller for å vurdere effekten. Ofte er det nødvendig å ta blodprøver hos fastlegen mellom kontrollene på sykehuset. Du og fastlegen får informasjon om dette.

Behandlingen kan deles inn i symptomlindrende medikamentell behandling og sykdomsreduserende antirevmatiske legemidler (DMARD). Symptomlindrende behandling kan være smertestillende (Paracet) og betennelsesdempende medisiner (NSAIDs som f.eks Naproxen og Ibux).

De sykdomsreduserende medisinene demper overaktiviteten i immunsystemet og dermed betennelsesprosessen. Dette er viktig for å hindre utvikling av leddskade. Ofte er kortison (Prednisolon) aktuelt i begynnelsen for å få rask effekt, enten i tablettform eller som injeksjon i ledd. Det mest aktuelle sykdomsreduserende legemiddelet er methotrexate (Methotrexate tabletter eller Metex injeksjoner). Andre alternativ er sulfasalzin (Salazopyrin) og leflunomid (Arava). Det tar ofte 3-4 måneder før disse medikamentene har effekt. Kortison er viktig for å dempe betennelsen i leddene i denne tiden før DMARDs har effekt. Noen ganger vil kortisoninjeksjoner i leddene være nødvendig og effektivt.

Dersom DMARD ikke har tilstrekkelig effekt alene eller i kombinasjon, kan det bli aktuelt med biologiske legemidler. Dette er medisiner som er laget for å virke på spesifikke deler av betennelsesprosessen. De biologiske medikamentene har best effekt når de kombineres med methotrexate. De biologiske legemidlene gis direkte i blodet (intravenøs infusjon) eller som sprøyte/penn som settes under huden.

Behandling av revmatoid artritt går over mange år. Målet er at det ikke skal være tegn til betennelse i leddene. Du kommer til regelmessige kontroller på sykehuset og mellom disse behandlingene tar du kontrollprøver hos fastlegen.

Les mer om Leddpunksjon

Leddpunksjon

Ved revmatologiske sykdommer kan det oppstå hevelse i ledd på grunn av betennelse/sykdomsaktivitet. Årsak til hevelsen er som regel økt mengde leddvæske. Vi kan tappe leddvæske og sette en sprøyte med kortison for å behandle av betente og hovne ledd.

Leddtapping gjøres for å fjerne leddvæske i et betent ledd. Du får mindre smerter i leddet etter leddtapping. Noen ganger tapper vi leddvæske som del av en utredning når vi ikke kjenner årsaken til leddhevelsen. Når det ikke er mistanke om bakteriell årsak vil man vanligvis samtidig få satt inn steroider i leddet som behandling for å dempe betennelsen og hindre at hevelsen kommer tilbake.

Før

Ved leddpunksjon i ankler/knær/hofter kan det være lurt å ta med krykker. Utover det er det ingen forberedelser.
Under

Lege undersøker deg før leddpunksjonen, ofte med hjelp av ultralyd.
Leddpunksjon er en steril prosedyre. En nål føres inn i leddet og væsken tappes ut. Noen ganger får vi ikke ut noe væske. Dersom det dreier seg om en steril betennelse i leddet (inflammatorisk leddsykdom) setter legen kortison inn i leddet gjennom den samme nålen. Dette gjøres for å dempe betennelsen.
Når vi lykkes med å tappe væske, kan legen eventuelt vurdere leddvæsken i mikroskop og sende den til analyse for videre oppfølging.
Etter

Etter behandlingen kan du reise hjem. Avhengig av hvilket ledd som punkteres, kan du bli bedt om å avlaste leddet i etterkant. Noen opplever smerter etter behandlingen, og andre ikke. Dette kan avhenge av hvilket ledd som er behandlet.

Vær oppmerksom

En svært sjelden komplikasjon til leddtappinger er bakteriell infeksjon. Dersom leddet etter tapping blir mer hovent, smertefullt, rødt eller varmt eller du får feber må du kontakte poliklinikken eller annen lege.

Gå til Leddpunksjon

Oppmøte: Haukeland Universitetssykehus, Revmatologisk poliklinikk, Gamle Hovedbygning 3. etasje. Du melder deg i ekspedisjonen når du kommer til poliklinikken.

Sekundærbehandling:

Biologisk behandling for pasienter med revmatisk sykdom

Oppfølging

Effekten av behandlingen blir fulgt opp ved regelmessige kontroller i spesialavdeling. I begynnelsen er det relativt hyppige kontroller. Du vil få tilbud om å følges i et pasientforløp, hvor det inngår kontroller hos sykepleier, ergoterapeut og fysioterapeut i tillegg til lege. Når behandlingen fungerer blir kontrollene i spesialavdeling sjeldnere. Det er viktig at du følger opp kontroll av blodprøver hos fastlegen slik du får beskjed om, for å sjekke at behandlingen ikke har utilsiktede bivirkninger.

Sykdomsreduserende medisiner og biologiske legemidler demper immunsystemet noe. Dersom du skal opereres eller får en infeksjon er det viktig at du sier ifra om at du bruker slik medisin.

Sjå video - Handtrening for personar med leddgikt

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Tilvising

For å bli utredet/behandla ved Revmatologisk avdeling må ein tilvisast av lege. Når avdelinga har mottatt tilvising vil vi innan 10 verkedagar sende brev om ventetid og om det er aktuelt med poliklinisk undersøking eller opphald på sengepost.

Besøk på sjukehuset

Når du skal på besøk eller følgje ein pasient på sjukehuset, må du gjere deg kjent med gjeldande rutinar.

Les meir om besøkstider og -reglar på sjukehuset

Betaling

Du betaler ingen ting når du er innlagt på sengepost ved avdelinga.

For polikliniske undersøkingar blir pasientane belasta med eigenandel. For tida er satsen 375 kr (jamfør poliklinikkforskrifta) og dette beløpet inngår i eigendelstaket.

I tillegg til eigendelen kan du bli belasta for pasientbetaling (75 kr) for eventuelle bandasjar og bedøving som blir nytta ved undersøkinga/behandlinga. Pasientbetalinga på 75 kr er ikkje omfatta av eigendelsordninga.

Avdelinga tek ikkje imot betaling. Etter behandling vil du motta SMS der du kan velje betaling med Vipps eller faktura.

Dersom du ikkje møter til tildelt time (eller avbestiller seinare enn 24 timar før avtalt tid) blir du belasta med 1125 kr (uavhengig om du har frikort eller ikkje.)

Les meir om eigendelar og betaling på sjukehus og poliklinikk på helsenorge.no

Førebuingar

Vi ber deg ta med ei oversikt over medikamenta du eventuelt brukar. Resultatet av undersøkinga blir sendt til tilvisande lege og fastlege.

Skal du innleggast på sengepost må du ta med deg toalettsaker, tøy osv. Sjukehuset kan ikkje ta ansvar for verdiar, så vi ber om at ein ikkje tar med seg verdisaker ved innlegging.

Skal du til rehabilitering må du ta med deg treningstøy og badetøy.

Trådlaust internett

Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

Gjest.ihelse.net er eit trådlaust nettverk for besøkande, pasientar og tilsette. Slik koblar du deg til gjestenettet vårt:

Koble deg til det trådlause gjestenettet (gjest.ihelse.net)
Ein nettlesar skal opne seg automatisk. (Om påloggingsvindauget ikkje dukkar opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).
Trykk "Godta" når du har lest og forstått vilkåra.

Innlogginga skjer automatisk på einingar etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal bare være nødvendig å logge seg på éin gong per eining per 31 dagar.

Trøbbel med å kople til trådlaust internett?

Sjukehuset har dessverre dårleg nettverk nokre stader. Du kan derfor ha problem med å få logga deg på nettverket. Vi beklagar dette, og jobbar med å utbetre dette.

Har du ein nyare mobiltelefon, og problem med å kople det til trådlaust gjestenett på sjukehuset? Det kan skuldast nettverksinnstillingane på telefonen din. Les meir om kva du kan gjere her

Ventetider ved Revmatologisk avdeling

Ved nyleg oppståtte akutte leddbetennelsar har poliklinikken tilbod om øyeblikkeleg hjelp.

Tilvisande lege tar då telefonisk kontakt med revmatolog på vakt for tildeling av akutt-time.

Tilvisingar frå fastlege på nye pasientar blir behandla fortløpande og frist for start av helsehjelp blir gitt etter nasjonale retningslinjer etter kor alvorleg sjukdomen er. Vurderinga blir gjort på grunnlag av opplysingar i tilvisinga frå fastlegen.

Dersom du har fått tildelt time langt fram i tid og meiner at du burde få kortare frist, eller dersom du er blitt dårlegare i ventetida må du kontakte fastlegen din. Fastlegen kan ta kontakt med avdelinga for å føye til nye opplysningar og få framskunda timen.

Du kan følge med på forventa ventetid over kor lang tid dei lavest prioriterte pasientane maksimalt må vente. Gå inn på Helsedirektoratets sider: www.frittsykeh usvalg.no.