Revmatologisk avdeling

Leddgikt

Leddgikt eller Revmatoid artritt er en kronisk leddsykdom preget av hovne ledd, leddsmerter og stivhet. Kroppens immunforsvar går til angrep på egne celler og vev og lager betennelse (inflammasjon) i leddhinnene.


Innledning

Revmatoid artritt kan arte seg svært forskjellig fra person til person. Noen opplever milde symptomer, mens andre har mer alvorlig sykdomsforløp. Uten behandling kan sykdommen føre til leddskade og nedsatt funksjon. Påvirkning av indre organer er sjelden, men leddgikt kan gi økt risiko for å utvikle benskjørhet (osteoporose) og hjerte-karsykdom. Det er ikke uvanlig å oppleve generell tretthet eller utmattelse.

I Norge har ca. 0,5 % av befolkningen revmatoid artritt. Sykdommen er tre-fire ganger hyppigere hos kvinner. Den kan starte i alle aldre, men oppstår oftest hos personer over 50 år.

Symptomene kan også komme og gå. Hos noen svært få blir sykdommen borte uten behandling. Andre opplever kun milde symptomer, men de fleste får imidlertid mer plager etter hvert dersom behandling ikke settes i gang. Det finnes i dag effektive medisiner som demper betennelsen og lindrer plagene.

Dersom det er mistanke om at du har revmatoid artritt vil du ble henvist til spesialist for utredning, og eventuelt behandling og oppfølging.



Henvisning og vurdering

Det er fastlegen som henviser til utredning hos spesialist. På bakgrunn av opplysningene fra fastlegen vil du få innkalling til time.  Dersom det er sterk mistanke om revmatoid artritt skal ventetiden for utredning ikke overskride fire uker.



Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Når symptomene er leddsmerter med spørsmål om revmatoid artritt ber vi om:                    

  1. Anamnese
    a) Varighet av leddsmerter
    b) Morgenstivhet, tilstivning i hvile, bevegelseslindring?
    c) Evt effekt av NSAIDs?
  2. Funn ved undersøkelse 
    a) Hevelse i ledd?
  3. Blodprøver
    a) CRP, SR
    b) RF, anti-CCP, ANA



Når symptomene er leddsmerter med spørsmål om revmatoid artritt ber vi om:                    

  1. Anamnese
    a) Varighet av leddsmerter
    b) Morgenstivhet, tilstivning i hvile, bevegelseslindring?
    c) Evt effekt av NSAIDs?
  2. Funn ved undersøkelse 
    a) Hevelse i ledd?
  3. Blodprøver
    a) CRP, SR
    b) RF, anti-CCP, ANA
   

Utredning

Revmatologen vil snakke med deg og undersøker leddene dine. Din beskrivelse av plagene gir viktig informasjon til legen. Blodprøver kan vise om betennelsesmarkører (SR og CRP) er forhøyet, og om det er tilstedeværelse av leddgiktsmarkører (RF og anti-CCP). De fleste revmatologer bruker ultralyd som en viktig del av undersøkelsen. Andre bildeundersøkelser som røntgen og MR kan brukes for å kartlegge omfanget av leddbetennelse og mulige leddskader.

Diagnosen baseres på tilstedeværelse av leddbetennelser av en viss utbredelse og varighet, sammen med funn på undersøkelser og dine opplysninger. Enkelte ganger kan diagnosen stilles ved første time, mens det andre ganger vil det være nødvendig med flere undersøkelser og videre oppfølging før man kan sette en sikker diagnose.


Undersøkelser som inngår:

Les meir om Ultralydundersøkelse

Ultralydundersøkelse

Ultralydundersøking vert gjort for å stille diagnose, kartlegge utbreiinga av ein sjukdom eller for å vurdere effekt av ei behandling. Ultralyd slik den blir nytta her er ikkje skadeleg for kroppen. 

Ultralyd er høgfrekvente lydbølger og fungerer i prinsippet som eit ekkolodd. Ultralydapparatet sender lydbølger inn i kroppen. Når lyden passerer forskjellige vev i kroppen, blir noko av lyden reflektert tilbake som ekko. Denne lyden vert fanga opp av eit lydhovud og lydbølgene omdanna til bilete i ultralydmaskinen.

  1. Før

    Førebuing til ei ultralydundersøking varierer ut frå kva som skal undersøkast.

    • Ved undersøking av mageregionen må du vere fastande dei siste fire timane før undersøkinga. Du skal heller ikkje tygge tyggegummi eller ete pastillar. Er du avhengig av medisinar, skal du ta desse som vanleg med lite vatn.
    • Ved undersøking av urinblæra skal du drikke rikeleg i forkant og møte med full urinblære.
    • For andre ultralydundersøkingar er det inga førebuing.

    Informasjon om førebuing til undersøkinga blir gitt i innkallinga du mottar i posten eller ved avdelinga når time blir avtalt.

  2. Under

    Vanlegvis ligg du på ein benk under undersøkinga. Det området av kroppen som skal undersøkast må vere avkledd. For å kunne lage bilete må det vere god kontakt mellom huda og lydhovudet. Det vert nytta ein gelé på huda, som kan kjennest litt kald med ein gong. Lydhovudet blir flytta fram og tilbake over det aktuelle området medan ein tek ein serie av bilete.

    Undersøkinga gjer ikkje vondt. Av og til må den som undersøker deg trykke litt ekstra på lydhovudet for å få betre innsyn. Det kan opplevast litt ubehageleg, spesielt viss du har smerter eller er øm i området.

    I nokre få tilfelle er det aktuelt å gi kontrast i blodåra di (mikro-gassbobler). Ein legg inn ei plastnål i olbogen eller handryggen. Nåla vert fjerna etter undersøkinga.

    Du vil på førehand bli spurt om eventuelle tidlegare reaksjonar på kontrast, om allergiar eller astma og diabetes. Kontrasten medfører svært sjeldan ubehag.

    I andre tilfelle er det aktuelt å måle stivheit i organ for eksempel lever, ved hjelp av ultralyd elastografi. Denne tilleggsundersøkinga varer 3-5 min og har ingen biverknader.

    Undersøkinga varer frå 10 til 30 minutt, alt etter kva for eit område som skal sjekkast.

  3. Etter

    Inneliggande pasientar kan gå tilbake til avdelinga med det same.

    Andre pasientar kan reise heim etter undersøkinga.

    Ved ultralydundersøking der kontrast blir gitt intravenøst, vil vi be deg vente på avdelinga ei lita stund etter at kontrasten er sett inn.

    Resultatet av undersøkinga

    Bileta blir granska av ein lege som lagar ei beskriving av kva bileta viser. Beskrivinga blir sendt legen som tilviste deg, normalt innan ei veke. Bileta og beskrivinga blir lagra i datasystemet vårt.

    Enkelte gongar kan ein få svar direkte etter undersøkinga, men som oftast får du svaret frå legen som tilviste deg.

    Pasientar som er innlagde på sjukehuset får som regel svar neste dag.

Gå til Ultralydundersøkelse

Avdeling
Radiology department
Stad
Sentralblokka


Behandling

Dersom du har revmatoid artritt er det aktuelt med videre behandling. Behandlingen blir startet når diagnosen er stilt. Senere kommer du til regelmessige kontroller for å vurdere effekten. Ofte er det nødvendig å ta blodprøver hos fastlegen mellom kontrollene på sykehuset. Du og fastlegen får informasjon om dette. Når det er pågående betennelse i leddene er det viktig å komme i gang med behandlingen raskt.

Behandlingen kan deles inn i symptomlindrende medikamentell behandling og sykdomsreduserende antirevmatiske legemidler (DMARD). Symptomlindrende behandling kan være smertestillende (Paracet) og betennelsesdempende medisiner (NSAIDs som f.eks Naproxen og Ibux).

De sykdomsreduserende medisinene demper overaktiviteten i immunsystemet for å hindre utvikling av leddskade. Ofte er kortison (Prednisolon) aktuelt i begynnelsen for å få rask effekt, enten i tablettform eller som injeksjon i ledd. Det mest aktuelle sykdomsreduserende legemiddelet er Methotrexate (eventuelt Salazopyrin og Leflunomid (Arava). Det tar ofte 3-4 måneder før disse medikamentene har effekt. Kortison er viktig for å dempe betennelsen i leddene i denne tiden før DMARDs har effekt.

Dersom DMARD ikke har tilstrekkelig effekt alene eller i kombinasjon, kan det bli aktuelt med biologiske legemidler. Dette er medisiner som er spesialfremstilt for å virke på spesifikke deler av betennelsesprosessen. De biologiske medikamentene har best effekt når de kombineres med Methotrexate. De «biologiske legemidlene» gis som intravenøs infusjon eller settes rett under huden via en sprøyte eller penn.

Behandling av revmatoid artritt går over mange år. Målet er at det ikke skal være tegn til betennelse i leddene. Du kommer til regelmessige kontroller på sykehuset og mellom disse behandlingene tar du kontrollprøver hos fastlegen.


Les mer om Leddpunksjon

Leddpunksjon

Ved revmatologiske sykdommer kan det oppstå hevelse i ledd på grunn av betennelse/sykdomsaktivitet. Årsak til hevelsen er som regel økt mengde leddvæske. Tapping av leddvæske og injeksjon med kortison er derfor et av flere tiltak i behandling av betente og hovne ledd. 

 

Leddtapping gjøres for å fjerne leddvæske i et betent ledd. Dette gjøres for å lindre smerte og noen ganger som ledd i en utredning når man ikke kjenner årsaken til leddhevelsen. Når det ikke er mistanke om bakteriell årsak vil man vanligvis samtidig få satt inn steroider i leddet som behandling for å dempe betennelsen og hindre at hevelsen kommer tilbake.

  1. Før

     

    Ved leddpunksjon i ankler/knær/hofter kan det være lurt å ta med krykker. Utover det trenger du som regel ingen spesielle forberedelser før behandlingen.

  2. Under

     

    Du møter opp ved poliklinikken. Lege undersøker deg før den aktuelle leddpunksjonen. Om legen finner det nødvendig blir du først undersøkt med ultralyd. 

    Leddpunksjon er en steril prosedyre. En nål føres inn i leddet og væsken tappes ut. Noen ganger lar det seg ikke gjøre å få ut noe væske. Dersom det dreier seg om en steril betennelse i leddet (inflammatorisk leddsykdom) vil legen som regel sette kortison inn i leddet gjennom den samme nålen. Dette gjøres for å dempe betennelsen.

    Når vi lykkes med å tappe væske, kan legen finne det nødvendig å vurdere leddvæsken i mikroskop og sende den til analyse for eventuell videre oppfølging.

  3. Etter

     

    Etter behandlingen kan du reise hjem. Avhengig av hvilket ledd som punkteres, kan du bli bedt om å avlaste leddet i etterkant. Noen opplever smerter etter behandlingen, og andre ikke. Dette kan avhenge av hvilket ledd som er behandlet.

Vær oppmerksom

 

En svært sjelden komplikasjon til leddtappinger er bakteriell infeksjon.  Dersom leddet etter tapping blir mer hovent, smertefullt, rødt eller varmt eller du får feber må du kontakte poliklinikken eller annen lege.

Gå til Leddpunksjon

Sted
Gamle hovedbygg
Oppmøte
Haukeland Universitetssykehus, Revmatologisk poliklinikk, Gamle Hovedbygning 3. etasje. Du melder deg i ekspedisjonen når du kommer til poliklinikken.



Oppfølging

Effekten av behandlingen blir fulgt opp ved regelmessige kontroller i spesialavdeling. I begynnelsen er det relativt hyppige kontroller. Når behandlingen fungerer blir kontrollene i spesialavdeling sjeldnere. Det er viktig at du følger opp kontroll av blodprøver hos fastlegen slik du får beskjed om, for å sjekke at behandlingen ikke har utilsiktede bivirkninger.

Sykdomsreduserende medisiner og biologiske legemidler demper immunsystemet noe. Det er viktig dersom du har infeksjonssykdom eller skal opereres at du oppgir at du bruker slik medisin.



Sjå video - Handtrening for personar med leddgikt

 

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

​Tilvising

​For å bli utredet/behandla ved Revmatologisk avdeling må ein tilvisast av lege. Når avdelinga har mottatt tilvising vil vi innan 30 virkedagar sende brev om ventetid og om det er aktuelt med poliklinisk undersøking eller opphald på dagpost eller sengepost.

Apotek

I foajeen i Sentralblokka på Haukeland finn du eit apotekutsal. Dei gjer klar resepten din medan du ventar.

Apotekutsalet har eit variert varetilbod, og fører dei legemidla sjukehuset nyttar i behandlinga. Dei skaffar også legemiddel som ikkje er marknadsførte i Noreg eller som må produserast spesielt. I tillegg har dei hudpleie- og hygieneartiklar og ernæringsprodukt, samt andre apotekvarer og sjukepleieartiklar.

Dei ansatte ved apoteket gir deg informasjon, råd og rettleiing om legemiddel og legemiddelbruk og kan tilby samtale/rettleiing mellom personale og pasient på eit uforstyrra samtalerom. Dei tilbyr og opplæring i blodsukkermåling og bruk av inhalasjonspreparat.

Apoteket tar også i mot gamle legemiddel til destruksjon.​

Du kan betale med Vipps på apoteket. Du kan derforblant anna betale på førehand når du skal hente bestilte medisinar.

Opningstider
Måndag-fredag kl. 08.30-18.00, laurdag kl. 09.00-13.00

Telefon 55 97 53 44
Telefaks 55 29 07 40
bergen@apotekene-vest.no

For meir informasjon - sjå nettsida til Sjukehusapoteka Vest

Besøk på sjukehuset i koronaperioden

Under smittesituasjonen med koronaviruset har vi avgrensa talet på besøkande til sjukehuset. 

 

Betaling

Du betaler ingen ting når du er innlagt på dagpost eller sengepost ved avdelinga. For polikliniske undersøkingar blir pasientane belasta med eigenandel. For tida er satsen 345 kr (jamfør poliklinikkforskrifta) og dette beløpet inngår i eigenandelstaket. Dersom du har frikort må du vise dette.

I tillegg til eigenandelen kan du bli belasta for pasientbetaling (75 kr) for eventuelle bandasjar og bedøving som blir nytta ved undersøkinga/behandlinga. Pasientbetalinga på 75 kr er ikkje omfatta av eigenandelsordninga.

Avdelinga tek ikkje imot kontantar, men du kan betale med kort eller få rekning med deg når undersøkinga/behandlinga er ferdig.

Dersom du ikkje møter til tildelt time (eller avbestiller seinare enn 24 timar før avtalt tid) blir du belasta med 690 kr (uavhengig om du har frikort eller ikkje.)

Les meir om eigendelar og betaling på sjukehus og poliklinikk på helsenorge.no

Førebuingar

Er du ny hos oss ber vi om at du tar med en morgonurinprøve til undersøkinga. Vi ber deg også ta med ei oversikt over medikamenta du eventuelt brukar. Resultatet av undersøkinga blir sendt til tilvisande lege og fastlege, og vi ber om at du opplyser om kven som er din fastlege når du møter til undersøking/behandling hos oss.


Dersom du har frikort ber vi deg om å vise viss du er satt opp til poliklinisk undersøking/behandling.
Skal du innleggast på sengepost må du ta med deg toalettsaker, tøy osv. Sjukehuset kan ikkje ta ansvar for verdiar, så vi ber om at ein ikkje tar med seg verdisaker ved innlegging.


Skal du til rehabilitering (på sengepost, dagpost eller poliklinikk) må du ta med deg treningstøy og badetøy.

Informasjon ved innlegging i avdelinga

Det er tillate å bruke eigen mobiltelefon under opphaldet, men vi ber om at ein tar omsyn til andre pasientar ein deler rom med. Viss du ønskjer kan du ta med eigen berbar pc eller nettbrett som du kan kople til vårt gjestenett.


Skal du innleggast på sengepost må du ta med deg toalettsaker, tøy osv. Sjukehuset kan ikkje ta ansvar for verdiar, så vi ber om at ein ikkje tar med seg verdisaker ved innlegging.
Skal du til rehabilitering (på sengepost, dagpost eller poliklinikk) må du ta med deg treningstøy og badetøy.
Det er høve til å ta med seg pårørande til utskrivingssamtale.

Servicetilbod i nærområdet til Haukeland

Daglegvarebutikkar i nærområdet:

Rema1000 Haukelandsveien
Omlag 10 min gange frå Sentralblokka
Måndag - fredag: kl. 07.00-22.00
Laurdag: kl. 08.00 - 20.00 

Kiwi Kronstad
Omlag 10 minutts gange frå Sentralblokka
Måndag - fredag: 06:30 - 23:00
Laurdag: kl. 09:00 - 23:0019

Bunnpris Møllendalsbakken
Omlag 15 minutts gange frå Sentralblokka. Søndagsåpen
Måndag - fredag: kl. 08.00 - 22.00
Laurdag: kl. 08.00 - 21.00
Søndag: kl.  10.00 - 22.00 

Stillerom

I 3. etasje i Sentralblokka på Haukeland ligger det to stillerom. På dei to stilleromma kan du vere for deg sjølv med tankane og bønene dine. Romma​ er alltid ope, og er opne for alle. ​

Les meir om stilleromma

Trådlaust internett

Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

Gjest.ihelse.net er eit trådlaust nettverk for besøkande, pasientar og tilsette. Slik koblar du deg til gjestenettet vårt:

  1. Koble deg til det trådlause gjestenettet (gjest.ihelse.net)
  2. Ein nettlesar skal opne seg automatisk. (Om påloggingsvindauget ikkje dukkar opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).
  3. Les nøye gjennom vilkåra.
  4. Trykk "Godta" når du har lest og forstått vilkåra.
Innlogginga skjer automatisk på einingar etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal bare være nødvendig å logge seg på éin gong per eining per 31 dagar. 

Trøbbel med å kople til trådlaust internett?
Dersom du har ein nyare iPhone kan du oppleve problem med å kople deg til sjukehuset sitt trådlause gjestenett. Les meir om kva du kan gjere om du slit med å kople til sjukehuset sitt gjestenett

Ventetider ved Revmatologisk avdeling

Ved nyleg oppståtte akutte leddbetennelsar har poliklinikken tilbod om øyeblikkeleg hjelp.

Tilvisande lege tar då telefonisk kontakt med revmatolog på vakt for tildeling av akutt-time.  

Tilvisingar frå fastlege på nye pasientar blir behandla fortløpande og frist for start av helsehjelp blir gitt etter nasjonale retningslinjer etter kor alvorleg sjukdomen er. Vurderinga blir gjort på grunnlag av opplysingar i tilvisinga frå fastlegen.

Dersom du har fått tildelt time langt fram i tid og meiner at du burde få kortare frist, eller dersom du er blitt dårlegare i ventetida må du kontakte fastlegen din. Fastlegen kan ta kontakt med avdelinga for å føye til nye opplysningar og få framskunda timen.

Du kan følge med på forventa ventetid over kor lang tid dei lavest prioriterte pasientane maksimalt må vente. Gå inn på Helsedirektoratets sider: www.frittsykeh usvalg.no.

Visittid

​Det er ingen fast visittid, dette må avtalast mellom pasient og besøkande.

Fann du det du leita etter?