Biologisk behandling for pasienter med revmatisk sykdom

Behandlingsprogram, Revmatologisk avdeling

Biologiske legemidler er en klasse medikamenter som er spesialdesignet for å hemme/blokkere spesifikke trinn i betennelsesprosessen. Slike legemidler er, til forskjell fra vanlige, syntetisk framstilte legemidler, fremstilt fra biologisk materiale.

Innledning

Behandlingen vurderes for pasienter med aktiv sykdom som ikke har respondert tilfredsstillende eller ikke tåler annen type behandling. Det er krav om at sykdommen har en bestemt alvorlighetsgrad og at du har forsøkt annen behandling først. Ofte kombineres biologiske legemidler med andre legemidler mot revmatisk sykdom.

Det finnes ulike typer biologisk behandling som benyttes mot revmatiske sykdom

  • TNF alfa hemmere mot leddgikt, spondyloartritter og psoriasisleddgikt
  • B celle hemmer mot leddgikt
  • T celle hemmer mot leddgikt 
  •  Interleukin 6 hemmer mot leddgikt

Henvisning og vurdering

Henvisning og vurdering før tilbud om behandling med biologiske legemidler skjer ved Revmatologisk avdeling, hvor du har enten vært til oppfølging på Revmatologisk poliklinikk eller vært innlagt ved Revmatologisk dag- og døgnenhet. Får du tilbud om biologisk behandling er det fordi det har blitt konkludert med at du ikke har tilstrekkelig effekt av vanlige sykdomsdempende medisiner.

1. Utredning

Legen vil vurdere om du har andre sykdommer som gjør at denne behandlingen ikke vil være gunstig for deg. Dette kan blant annet gjelde ved kreftsykdom og hjertesvikt.

Før du kan starte med biologisk behandling må det gjøres flere forundersøkelser.
Du må ta blodprøver for å utelukke leverbetennelse (hepatitt) og tuberkulose. Røntgenundersøkelse av lungene (røntgen thorax) må også gjøres.

Les meir om Blodprøve

Blodprøve

Ei blodprøve er ei undersøking av blodet for å kartlegge normale og sjukelege forhold i kroppen. Blodprøva kan og brukast for å påvise legemiddel eller giftstoff.

Å ta blodprøve, er å tappe ei lita mengde blod for å undersøke eventuelle endringar i innhaldet til blodet. Ved dei fleste sjukdommar vil blodet, som strøymer gjennom alle organ og vev i kroppen, vise ei rekke endringar. Dette gjeld tal blodceller, utsjånad og/eller konsentrasjonen av ulike biokjemiske stoff. Med ein enkel analyse kan vi få ein «spegel» av kva som skjer inne i kroppen.

  1. Før

    Førebuingar heime

    Enkelte analysar vert direkte påverka av måltid og/eller kosthald. Det er difor viktig at du følgjer retningslinene frå den som har bestilt (rekvirert) blodprøva. Eventuelle spørsmål om faste eller diett kan rettast til tilvisande lege.

    Barn kan ofte synest at det høyrest vondt og skummelt ut å ta blodprøve. Bioingeniørane på laboratoriet vil gjere det dei kan for at prøvetakinga ikkje skal bli ei negativ oppleving. For at det ikkje skal vere vondt å ta prøve, kan føresette kjøpe bedøvingsplaster eller krem på apoteket på førehand.
    Plasteret/kremen heiter EMLA. Den må settast på minimum 1 time før og fjernast 10 minutt før prøvetakinga.

    Førebuing på sjukehuset

    Avdelinga sin prøvetakingspoliklinikk tar i mot pasientar frå sjukehuset sine poliklinikkar og sengepostar til prøvetaking i opningstidene. Prøvetaking på pasientar utanom sjukehuset skjer først og fremst hos fastlegen, men vi kan ta imot desse pasientane om prøvetakinga byr på spesielle problem. Du må ta med deg rekvisisjon frå lege dersom dette ikkje er sendt laboratoriet tidlegare. Du treng ikkje bestille time for blodprøvetaking hos våre prøvetakingspoliklinikkar, og du betalar heller ikkje eigendel.

  2. Under

    Gjennomføring

    Den som skal ta prøva spør om namn og 11-sifra fødsel-/personnummer for å sikre riktig identitet ved merking av prøvene. Prøvetakar har god trening i å ta blodprøver og skal sørgje for at prøvene vert tatt på ein skånsam, effektiv og korrekt måte.

    Når ei blodprøve skal takast i ei vene, stikk ein nåla inn i ei blodåre som ligg rett under huda di, ofte på innsida av olbogen. For at blodåra skal vere lett å treffe, strammar prøvetakar eit band på overarma, slik blir blodåra ståande litt utspent og er lettare å sjå. Venene på innsida av olbogen eignar seg godt til blodprøve; dei er passe store og ligg nær hudoverflata. Vener på handryggen og på føtene kan og nyttast, men hos pasientar  med dårleg sirkulasjon og hos pasientar med diabetes unngår ein å ta blodprøve på føtene.

    Blod vert tappa i vakuumrøyr som trekk ut det blodet ein treng, ofte i fleire røyr. Toppene på røyra har ulike fargar. Kvar farge viser kva slags stoff røret er tilsett for å hindre at blodet koagulerer. Til vanleg tapper vi 1-5 røyr med blod, alt etter kor mange analyser legen din vil at vi skal gjere.

    I dei fleste tilfelle er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan vere litt ubehageleg når ein stikk gjennom huda, men det går fort over. Enkelte pasientar kan bli uvel under prøvetakinga. Dersom du veit at dette kan gjelde deg, er det fint om du seier frå til den som skal ta prøva.

    Lokalbedøvande krem, EMLA kan brukast til barn eller andre som er svært engstelege. Denne bør i så fall smørast på huda 1-2 timar før prøvetakinga (kremen fungerer ikkje ved finger-/hælstikk). Kremen skal fjernast cirka 10 minutt før prøvetakinga.
     
    Sjølve blodprøvetakinga tek vanlegvis nokre få minutt. Blodprøva vert som regel tatt i sittande stilling, og dersom det er mogleg, bør du ha vore i ro minst 15 minutt på førehand. På denne måten unngår ein at konsentrasjonen av stor-molekylære bindingar varierer som følgje av variasjonen i blod-volum.

    Etter at blodprøva er tatt må ein trykke litt på staden der stikket er med ein bomullsdott, slik at det ikkje oppstår blødingar. Enkelte gonger tek ein blodprøva frå ein blodarterie, som oftast på handleddet. Etter slik prøvetaking er det svært viktig å klemme hardt og lenge på stikkstaden for å hindre blødingar.  

  3. Etter

    Resultat av undersøkinga

    Resultat på blodprøvene vil bli rapportert til lege/avdeling. Det er ulikt kor lang tid det tek å analysere blodprøvene. Dersom du er innlagd på sjukehuset eller går poliklinisk til lege på sjukehuset, vil prøvesvara vere elektronisk tilgjengeleg like etter analysen er utført. Nokre prøvesvar vil vere ferdig etter nokre minutt, andre etter få timar, seinare same dag eller neste dag. Enkelte prøvesvar kan det ta dagar før svaret føreligg.

    Det er legen som informerer om prøvesvar. Laboratoriet har diverre vanlegvis ikkje høve til å formidle prøvesvar direkte til deg.

Les meir om Blodprøve

Dersom prøvesvarene viser at du kan behandles med biologisk medisin, anbefaler vi at du vaksinerer deg mot sesonginfluensa og lungebetennelse så fort som mulig. Kontakt fastlegen om dette.

2. Behandling

Varighet behandling 2-4 uker

Biologisk behandling gis som intravenøs infusjon eller injeksjon. Behandlingen gjentas med intervaller fra 1-6 måneder avhengig av type medikament. Før oppstart får du informasjon om behandlingen.

Injeksjonsbehandling, med sprøyte som du setter selv, gjentas med intervaller fra 1-4 uker avhengig av type medikament. Du vil få informasjon om medisinen og opplæring i sprøytesetting.
Resept på medisinen sendes elektronisk til apotek. Det gjør at du kan hente medisinen på det apoteket du selv velger.

Så lenge behandlingen varer skal du regelmessig ta blodprøver hos fastlegen. Du har selv ansvar for dette.
Ved oppstart av behandlingen får du utlevert et skjema med oversikt over hvilke blodprøver du skal ta og hvor ofte.  

Behandlingen varer ofte over flere år.

Dersom du skal ha tannbehandling eller operasjon må lege vurdere hvor lang pause du bør ta fra behandlingen.

3. Oppfølging

Du blir innkalt til vurdering av effekt etter ca 3 måneder.

Så lenge behandlingen varer skal du ta regelmessig blodprøver hos fastlege. Du har selv ansvar for å ta blodprøvekontroller hos din fastlege. Ved oppstart av biologisk behandling får du utlevert et skjema med oversikt over hvilke blodprøver du skal ta.

Hvis du kun bruker biologisk behandling for din leddsykdom skal du ta blodprøver hver 3. mnd. Hvis du bruker tilleggsbehandling med Methotrexat eller andre sykdomsmodifiserende medisiner (DMARDs) skal du ta blodprøver noe oftere, vanligvis hver 6.-8. uke. Det er viktig at du fortsetter med denne tilleggsbehandlingen dersom du tåler den, fordi biologisk behandling er mer effektiv i en slik kombinasjon.

Behandlingen varer ofte over flere år dersom den har ønsket effekt og ikke bivirkninger. Under behandling med biologiske legemidler går du til regelmessig kontroll på revmatologisk poliklinikk eller hos privatpraktiserende revmatolog. Ved tap av effekt kan det være nødvending å skifte medikament. Dersom det har vært fravær av betennelsesaktivitet i lengre tid kan det gjøres et avslutningsforsøk.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Under behandling med biologiske legemiddel må du være oppmerksom på følgende:

  • Infeksjoner: Luftveisinfeksjoner som bihulebetennelse og lungebetennelse kan oppstå hyppigere enn ellers. Det samme gjelder urinveisinfeksjoner. Om du har diabetes (sukkersyke) eller har nedsatt immunforsvar kan du lettere få ulike infeksjoner. Kontakt legen om du får tegn på infeksjon som feber, vedvarende hoste, vond hals, slapphet / trøtthet, svie / sterk lukt ved vannlating. Ved infeksjonssykdom må man utsette den biologiske behandlingen.
  • Hjertesvikt: Noen biologiske legemiddel skal ikke brukes dersom du har moderat eller alvorlig hjertesvikt.
  • Kreftsykdom: De fleste biologiske legemiddel skal ikke brukes dersom du har en kreftsykdom, og bare etter nøye vurdering dersom du tidligere har hatt en kreftsykdom. Dersom en slik sykdom oppstår under biologisk behandling, må behandlingen avsluttes.
  • Operasjon: Om en operasjon er planlagt, må lege vurdere hvor lang pause du bør ha fra behandlingen, både før og etter operasjonen.
  • Vaksiner: Alle som skal ha biologisk behandling bør være vaksinert mot lungebetennelse (pneumokokker) og influensa (hvert år i sesongen).  Snakk med legen når du trenger andre vaksiner. Man skal ikke ha levende vaksiner.
  • Graviditet / amming: En vet ennå ikke om alle biologiske legemiddel er trygge å bruke under svangerskap av hensyn til fosteret. Dersom du blir gravid mens du bruker et biologisk legemiddel, må du kontakte revmatolog for å diskutere videre behandling. Hvis du planlegger å bli gravid, må du diskutere medikamentell behandling med behandlende revmatolog i god tid. Det er ulik dokumentasjon for de ulike biologiske legemidla med hensyn til påvirkning på sædceller. Menn som planlegger å bli far, må diskutere sin bruk av biologiske legemiddel med behandlende revmatolog.

Kontakt

Kontaktinformasjon
Revmatologisk poliklinikk, Gamle Hovudbygg 3. etasje, Haukeland universitetssjukehus. 
Revmatologisk avdeling
Telefon
Ekspedisjon: 55975400
Sengepost: 55975402
Dagpost: 55975401
Poliklinikk: 55975397
For øyeblikkeleg hjelp: 55975427
Gamle hovedbygg
Besøksadresse
Jonas Lies vei 71(Google maps)
5053 Bergen
Telefon
55975000

Praktisk informasjon

​Tilvising

​For å bli utredet/behandla ved Revmatologisk avdeling må ein tilvisast av lege. Når avdelinga har mottatt tilvising vil vi innan 30 virkedagar sende brev om ventetid og om det er aktuelt med poliklinisk undersøking eller opphald på dagpost eller sengepost.

Apotek

I foajeen i Sentralblokka på Haukeland finn du eit apotekutsal. Dei gjer klar resepten din medan du ventar.

Apotekutsalet har eit variert varetilbod, og fører dei legemidla sjukehuset nyttar i behandlinga. Dei skaffar også legemiddel som ikkje er marknadsførte i Noreg eller som må produserast spesielt. I tillegg har dei hudpleie- og hygieneartiklar og ernæringsprodukt, samt andre apotekvarer og sjukepleieartiklar.

Dei ansatte ved apoteket gir deg informasjon, råd og rettleiing om legemiddel og legemiddelbruk og kan tilby samtale/rettleiing mellom personale og pasient på eit uforstyrra samtalerom. Dei tilbyr og opplæring i blodsukkermåling og bruk av inhalasjonspreparat.

Apoteket tar også i mot gamle legemiddel til destruksjon.​

Opningstider
Måndag-fredag kl. 08.30-18.00, laurdag kl. 09.00-13.00

Telefon 55 97 53 44
Telefaks 55 29 07 40
bergen@apotekene-vest.no

For meir informasjon - sjå nettsida til Sjukehusapoteka Vest

Betaling

Du betaler ingen ting når du er innlagt på dagpost eller sengepost ved avdelinga. For polikliniske undersøkingar blir pasientane belasta med eigenandel. For tida er satsen 345 kr (jamfør poliklinikkforskrifta) og dette beløpet inngår i eigenandelstaket. Dersom du har frikort må du vise dette.

I tillegg til eigenandelen kan du bli belasta for pasientbetaling (75 kr) for eventuelle bandasjar og bedøving som blir nytta ved undersøkinga/behandlinga. Pasientbetalinga på 75 kr er ikkje omfatta av eigenandelsordninga.

Avdelinga tek ikkje imot kontantar, men du kan betale med kort eller få rekning med deg når undersøkinga/behandlinga er ferdig.

Dersom du ikkje møter til tildelt time (eller avbestiller seinare enn 24 timar før avtalt tid) blir du belasta med 690 kr (uavhengig om du har frikort eller ikkje.)

Les meir om eigendelar og betaling på sjukehus og poliklinikk på helsenorge.no

Førebuingar

Er du ny hos oss ber vi om at du tar med en morgonurinprøve til undersøkinga. Vi ber deg også ta med ei oversikt over medikamenta du eventuelt brukar. Resultatet av undersøkinga blir sendt til tilvisande lege og fastlege, og vi ber om at du opplyser om kven som er din fastlege når du møter til undersøking/behandling hos oss.


Dersom du har frikort ber vi deg om å vise viss du er satt opp til poliklinisk undersøking/behandling.
Skal du innleggast på sengepost må du ta med deg toalettsaker, tøy osv. Sjukehuset kan ikkje ta ansvar for verdiar, så vi ber om at ein ikkje tar med seg verdisaker ved innlegging.


Skal du til rehabilitering (på sengepost, dagpost eller poliklinikk) må du ta med deg treningstøy og badetøy.

Informasjon ved innlegging i avdelinga

Det er tillate å bruke eigen mobiltelefon under opphaldet, men vi ber om at ein tar omsyn til andre pasientar ein deler rom med. Viss du ønskjer kan du ta med eigen berbar pc eller nettbrett som du kan kople til vårt gjestenett.


Skal du innleggast på sengepost må du ta med deg toalettsaker, tøy osv. Sjukehuset kan ikkje ta ansvar for verdiar, så vi ber om at ein ikkje tar med seg verdisaker ved innlegging.
Skal du til rehabilitering (på sengepost, dagpost eller poliklinikk) må du ta med deg treningstøy og badetøy.
Det er høve til å ta med seg pårørande til utskrivingssamtale.

Servicetilbod i nærområdet til Haukeland

Daglegvarebutikkar i nærområdet:

Rema1000 Haukelandsveien
Omlag 10 min gange frå Sentralblokka
Måndag - fredag: kl. 07.00-22.00
Laurdag: kl. 08.00 - 20.00 

Kiwi Kronstad
Omlag 10 minutts gange frå Sentralblokka
Måndag - fredag: 06:30 - 23:00
Laurdag: kl. 09:00 - 23:0019

Bunnpris Møllendalsbakken
Omlag 15 minutts gange frå Sentralblokka. Søndagsåpen
Måndag - fredag: kl. 08.00 - 22.00
Laurdag: kl. 08.00 - 21.00
Søndag: kl.  10.00 - 22.00 

Stillerom

I 3. etasje i Sentralblokka på Haukeland ligger det to stillerom. På dei to stilleromma kan du vere for deg sjølv med tankane og bønene dine. Romma​ er alltid ope, og er ope for alle. ​

Les meir om stilleromma

Trådlaust internett

​Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

​Tilgang til gjestenettet på sjukehuset

  • Koble til nettverket "gjest.ihelse.net".

  • Opne nettlesaren din (Safari, Chrome, Firefox, Internet Explorer, Edge etc.) og du får opp ei påloggingsside.

Ny brukar

  • Du må registrere deg.
  • Skriv inn mobilnummeret du ønsker påloggingsinformasjon sendt til og aksepter vilkåra for bruk av gjestenettet.
  • Du vil motta ein SMS og blir automatisk sendt til påloggingssida. No kan du logge inn med mobilnummeret og skrive inn passordet du har mottatt på SMS.

Tilgangen du får til internett varer i 31 dagar. Etter dette må du registrere deg på ny.  

Om du forlet sjukehusområdet og kjem tilbake innan 31 dagar etter du registrerte deg, kjem du rett inn på gjestenettet utan å registrere deg på ny.

Du kan bruke same pålogginga på anna PC / nettbrett / telefon ved å trykke på lenka «logge inn her» på velkomstsida utan å måtte opprette ekstra konto.

Sikkerheit
Årsaka til at du må logge inn er krav til sikkerheit i sjukehusnettverket. Sjukehuset nyttar same type løysing som finst på flyplassar og hotell. ​

Ventetider ved Revmatologisk avdeling

Ved nyleg oppståtte akutte leddbetennelsar har poliklinikken tilbod om øyeblikkeleg hjelp.

Tilvisande lege tar då telefonisk kontakt med revmatolog på vakt for tildeling av akutt-time.  

Tilvisingar frå fastlege på nye pasientar blir behandla fortløpande og frist for start av helsehjelp blir gitt etter nasjonale retningslinjer etter kor alvorleg sjukdomen er. Vurderinga blir gjort på grunnlag av opplysingar i tilvisinga frå fastlegen.

Dersom du har fått tildelt time langt fram i tid og meiner at du burde få kortare frist, eller dersom du er blitt dårlegare i ventetida må du kontakte fastlegen din. Fastlegen kan ta kontakt med avdelinga for å føye til nye opplysningar og få framskunda timen.

Du kan følge med på forventa ventetid over kor lang tid dei lavest prioriterte pasientane maksimalt må vente. Gå inn på Helsedirektoratets sider: www.frittsykeh usvalg.no.

Visittid

​Det er ingen fast visittid, dette må avtalast mellom pasient og besøkande.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.