Revmatologisk avdeling

Biologisk behandling for pasienter med revmatisk sykdom

Biologiske legemidler er en klasse medikamenter som er spesialdesignet for å hemme/blokkere spesifikke trinn i betennelsesprosessen. Slike legemidler er, til forskjell fra vanlige, syntetisk framstilte legemidler, fremstilt fra biologisk materiale.

Innledning

Behandlingen blir vurdert for pasienter med aktiv sykdom som ikke har respondert tilfredsstillende eller ikke tåler annen type behandling. Det er krav om at sykdommen har en bestemt alvorlighetsgrad og at du har forsøkt annen behandling først. Ofte kombineres biologiske legemidler med andre legemidler mot revmatisk sykdom.

Det finnes ulike typer biologisk behandling som benyttes mot revmatiske sykdom

  • TNF alfa hemmere mot leddgikt, spondyloartritter og psoriasisleddgikt
  • B celle hemmer mot leddgikt
  • T celle hemmer mot leddgikt 
  •  Interleukin 6 hemmer mot leddgikt

Henvisning og vurdering

Henvisning og vurdering før tilbud om behandling med biologiske legemidler skjer ved Revmatologisk avdeling, hvor du har enten vært til oppfølging på Revmatologisk poliklinikk eller vært innlagt ved Revmatologisk dag- og døgnenhet. Får du tilbud om biologisk behandling er det fordi det har blitt konkludert med at du ikke har tilstrekkelig effekt av vanlige sykdomsdempende medisiner.

Utredning

Varighet på utredning: 2-4 uker

Legen vurderer om du har andre sykdommer som gjør at denne behandlingen ikke vil være gunstig for deg. Dette kan blant annet gjelde ved kreftsykdom og hjertesvikt.

Før du kan starte med biologisk behandling må vi ta flere forundersøkelser. Du må ta blodprøver for å utelukke leverbetennelse (hepatitt) og tuberkulose, og røntgenundersøkelse av lungene (røntgen thorax).

Les meir om Blodprøve

Blodprøve

Ei blodprøve blir tatt for å finne normale eller sjukelege forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøva til å sjå om du har fått i deg legemiddel eller giftstoff.

Ved blodprøver tappar vi litt blod og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få eit bilete av kva som skjer i kroppen din. Det kan vi sjå ved å studere antal blodceller og samansettingar av ulike biokjemiske stoff.

  1. Før

    Enkelte analysar blir direkte påverka av måltid og/eller kosthald. Det er difor viktig at du følgjer retningslinene frå den som har bestilt (rekvirert) blodprøva. Dersom du har spørsmål om faste eller diett, kan du spørje legen din (tilvisande lege).

    Avdelinga sin prøvetakingspoliklinikk tar i mot pasientar frå sjukehuset sine poliklinikkar og sengepostar til prøvetaking i opningstidene.

    Prøvetaking av pasientar utanom sjukehuset skjer først og fremst hos fastlegen, men vi kan ta imot desse pasientane om prøvetakinga byr på spesielle problem.

    Ta med legitimasjon

    Du må ta med deg legitimasjon og rekvisisjon frå lege dersom den ikkje er sendt laboratoriet tidlegare. Du treng ikkje bestille time for blodprøvetaking, berre møt opp i opningstida.

    Du betalar ikkje eigendel for å ta blodprøve.

    Merk at tilsette ved laboratoriet ikkje kan ta fleire prøver enn det legen som har tilvist deg har bestilt.

    Blodprøver av barn

    Det er viktig at du førebur barnet som skal ta blodprøve. Fortel barnet at det kjem eit stikk og at det går fort over. Dersom barnet er roleg, og arma blir heldt i ro, aukar sjansen for ei vellukka prøvetaking, og barnet slepp fleire forsøk. Som pårørande må du vere med inn, og det kan vere lurt å la barnet sitte på fanget.

    Ofte er vi to som er med når vi tar blodprøver av barn. Ein som tar prøva og ein som støttar arma og avleier barnet. Gråt er ein naturleg reaksjon hos nokre barn, anten fordi dei er redde, blir heldt fast, eller fordi det er vondt. Di oppgåve under prøvetakinga er å halde rundt barnet, trøyste og skryte av det. Det er viktig at du som følgjer barnet er roleg under heile prosessen. Det gjer ofte situasjonen tryggare for barnet og lettare for alle.

    Ei fin hjelp for barnet er plaster eller krem med bedøving. Dette kan ein kjøpe på apoteket utan resept, og sette på minst ein time før blodprøvetakinga. Bruk av smertelindring kan hindre at barn gruer seg til framtidige prøvetakingar.

    Du kan lese meir om smertelindring i samband med blodprøvetaking her

    Verken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.

    Ofte stilte spørsmål
    Korleis skal eg førebu meg?

    Analyseresultatet blir påverka av ei rekkje forhold, følg derfor instruksane om faste, diett eller fysisk aktivitet som lege/sjukepleiar gir i forkant av blodprøvetakinga.

    Kvifor skal eg sitje i 15 minutt før prøvetaking?

    Kroppsstillinga påverkar blodvolumet i kroppen. Det er ein fordel at du sit i 15 minutt før blodprøvetakinga, slik at blodvolumet blir stabilisert.

    Kva vil det seie å vere fastande?

    Å faste vil seie at du ikkje skal ete eller drikke dei siste åtte til tolv timane før blodprøvetakinga.

    Kan eg ta medisinar før blodprøvetakinga?

    Dersom du ikkje har fått andre instruksjonar, kan du ta medisinar som vanleg. Ved terapikontroll av medikament blir blodprøven vanlegvis teken rett før neste dose, men det finst unntak. Legen vil informere om det.

    Kan eg trene før blodprøvetakinga?

    Du bør unngå fysisk aktivitet utover vanleg gange før prøvetakinga, like eins hard trening og hardt kroppsarbeid i dagane før prøvetakinga.

    Tidspunkt for blodprøvetaking?

    Nokre komponentar i blodet varierer i løpet av døgnet. Følg retningslinjene du får frå legen. Dersom du har spørsmål om prøvetakingstidspunktet, kontaktar du rekvirerande lege.

    Skal eg ta med rekvisisjon?

    Dersom du har fått rekvisisjon(ar) frå legen/avdelinga, må du ta dei med til Poliklinikk for blodprøvetaking. Pasientar som er tilvist frå primærhelsetenesta (f. eks. fastlege) må ha med utfylt papirrekvisisjon dersom denne ikkje er sendt laboratoriet elektronisk.

    Gjer det vondt?

    I dei fleste tilfelle er blodprøvetaking uproblematisk og lite smertefullt. Enkelte kan likevel føle det ubehageleg og bli uvel under blodprøvetakinga. Gi beskjed til prøvetakaren dersom det gjeld deg, slik at forholda kan leggjast til rette for ei god prøvetaking. Lokalbedøving kan nyttast til venepunksjon, men må smørjast på huda éin til to timar før blodprøvetakinga.

    Korleis går blodprøvetakinga for seg?

    Prøvetakaren spør om pasientens fulle namn og fødselsdato/fødselsnummer. Blodprøven blir vanlegvis teken i armen, og det er en fordel å ha klede som er lette å rulle opp på overarmen. Prøvetakaren strammar eit band rundt overarmen for å få fram tydelege blodårer, deretter blir kanylen ført inn i blodåra. Det blir brukt sterilt eingongsutstyr ved blodprøvetaking. Prøvetakingsrøyret blir automatisk fylt med blod når kanylen er godt plassert i blodåra. Vanlegvis blir det tappa éin til fem prøvetakingsrøyr med blod, avhengig av kor mange analysar legen har bestilt.

    Korleis går blodprøvetakinga på barn for seg?

    Det er alltid ein fordel at barnet er førebudd. Prøvetakinga kan skje ved stikk i armen (venepunksjon) eller som eit stikk i fingeren/hælen (kapillær prøvetaking). Prøvetakaren avgjer kva måte som er best for barnet ditt. Snakk gjerne med legen til barnet eller laboratoriepersonalet om eventuell bedøving av huda før venøs blodprøvetaking. Det finst smertestillande krem eller plaster som kan smørjast på huda. Kremen skal smørjast inn éin til to timar før prøvetakinga.

    Kor lang tid tek det å ta ein blodprøve?

    Sjølve blodprøvetakinga tek vanlegvis nokre få minutt. Det er tilrådd å sitje i ro i om lag 15 minutt før prøvetakinga. Glukosebelastingar og andre belastingsprøvar må avtalast på førehand og går for seg i løpet av eit par timar ved at det blir teke fleire blodprøvar i løpet av denne tida.

    Når får eg analyseresultatet?

    Analyseresultatet blir rapportert til rekvirerande lege eller avdeling. Dersom du er innlagd på sjukehuset eller tilknytt ein av poliklinikkane til sjukehuset, vil analyseresultata vere tilgjengelege elektronisk like etter analyseringa. Dei fleste analyseresultata blir ferdige same dagen, mens nokre analyseresultat tek lengre tid.

    Laboratoriet kan ikkje oppgi analyseresultatet til pasienten. Det er legen som informerer om analyseresultata. Det er berre dei komponentane som legen har bestilt, som blir analyserte.

    Skal eg betale eigendel?

    Det er ingen eigendel ved blodprøvetaking.

  2. Under

    Du blir spurt om namn og fødselsnummer (11-siffer) før vi tar blodprøva. Dette gjer vi for å sikre at prøvene blir riktig merka.

    Dei fleste prøvene blir tatt på innsida av olbogen.Du får eit stramt band rundt overarma slik at blodåra blir godt synleg og lett å stikke i. Vi stikk med ei tynn nål (venekanyle) og blodet blir tappa på små rør.

    Sjølve blodprøvetakinga tek vanlegvis berre nokre få minutt, og blir gjort mens du sit i ein stol. Viss det er mogleg bør du sitte i ro i minst 15 minutt før du tar blodprøva. Vi tappar vanlegvis 1 - 5 små rør med blod, avhengig av kor mange analysar legen din har bestilt.

    Sei ifrå om du bli uvel

    For dei fleste er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når nåla blir stukken inn i huda, men det går fort over. Nokre kan bli uvel under prøvetakinga. Viss du veit at dette kan gjelde deg, er det fint om du seier ifrå til den som skal ta prøva.

  3. Etter

    Etter at prøva er tatt, legg vi eit lite kompress på stikkstaden. Den skal du trykke lett på for å hindre blødingar.

    Ein sjeldan gang blir blodprøva tatt frå ein arterie. Da vil du få beskjed om å klemme hardt og lenge på stikkstaden for å hindre blødingar.

    Dersom du brukar blodtynnande medisinar bør du klemme litt lenger på stikkstaden.

    Resultat av undersøkinga

    Resultat på blodprøva blir sendt til tilvisande lege, den som har bestilt prøven for deg. Det er tilvisande lege som informerer deg om prøveresultatet. Laboratoriet har diverre vanlegvis ikkje høve til å formidle prøvesvar direkte til deg.

    Det er ulikt kor lang tid det tek å analysere blodprøvene. Medan nokre resultat vil vere ferdig på få minutt, vil andre vere klar etter få timar, seinare same dag eller neste dag. For enkelte prøver kan det ta dagar før svaret føreligg. For prøver som vi må sende til andre sjukehus kan svartida variere frå dagar til veker.

    Dersom du er innlagd på sjukehuset, eller har time på ein av poliklinikkane, er mange prøveresultat klare like etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlegen din, kan det ta nokre dagar før du får svar.

Gå til Blodprøve

Avdeling
Poliklinikk for prøvetaking
Besøksadresse
Gamle hovedbygg
Kvinneklinikken
Kysthospitalet i Hagevik
Laboratoriebygget
Marie Joys' hus
Parkbygget
Sentralblokka
Voss sjukehus
Zander Kaaes gate 7
Oppmøte
Opningstider i poliklinikkar for blodprøvetaking:
Ulriksdal helsepark - timebestilling på  55 97 31 00
Zander Kaaes gate 7
Måndag og torsdag kl. 07.30-16.00, andre kvardagar kl. 07.30-14.00
Sentralblokka, 2. etasje
Mån-fre kl. 07.30-14.45
Kreft poliklinikk, 2. etasje, Parkbygget
Mån-fre kl. 07.45-15.00
Barne- og ungdomsklinikken, underetasje, Marie Joys' hus
Mån-fre kl. 08.00-15.00
Kvinneklinikken, underetasje
Mån-fre kl. 08.00-15.30
Nevro/revmalab, 2. etasje, Gamle hovedbygg
Mån-fre kl. 07.45-14.30
Medisinsk genetisk poliklinikk, 2. etasje, Laboratoriebygget
Mån-fre kl. 08.30-15.30
Kysthospitalet i Hagevik, 2. etasje
Mån-fre kl. 09.00-14.00
Voss sjukehus, Laboratoriet, 3. etasje
Mån-fre kl. 08.00-14.30
Les meir om Røntgen av lungene

Røntgen av lungene

Røntgen thorax viser bilete av lungene, hjartet, ribbein, hovudpulsåra og midtre del av brystet (mediastinum).

Røntgen thorax er den røntgenundersøkinga som vert utført oftast.

  1. Før

    Undersøkinga krev inga førebuing.

  2. Under

    Før undersøkinga blir ein bedt om å kle av seg på overkroppen og fjerne smykke. Du må ta av deg BH-en, men kan eventuelt ha på ei tettsittande trøye. Dersom du har langt hår må det settast opp/samlast på hovudet. Som regel vert det tatt to bilete, fortrinnsvis ståande. Du blir bedt om å puste djupt og halde pusten inne medan bilete blir tatt. Ein må stå heilt stille. Enkelte problemstillingar gjer det nødvendig å ta tilleggsbilete.

    Undersøkinga tek nokre minutt og er heilt smertefri.

  3. Etter

    Undersøkinga krev inga spesiell oppfølging.

    Resultat av undersøkinga.

    Bileta vert granska av ein røntgenlege som lager ein rapport om kva bileta viser.Innan ei veke blir rapporten sendt til legen som tilviste deg.

Gå til Røntgen av lungene

Dersom prøvesvarene viser at vi kan behandle deg med biologisk medisin, anbefaler vi at du vaksinerer deg mot sesonginfluensa og lungebetennelse så fort som mulig. Kontakt fastlegen om dette.

Behandling

Varighet behandling: 2-4 uker

Biologisk behandling blir gitt som intravenøs infusjon eller injeksjon. 

Infusjonsbehandling blir gjentatt med intervaller fra en til seks måneder, avhengig av type medikament. Før oppstart får du informasjon om behandlingen.

Injeksjonsbehandling med sprøyte som du setter selv skal du gjenta med intervaller fra en til fire uker, avhengig av type medikament. Du får informasjon om medisinen og opplæring i sprøytesetting. 

Resept på medisinen sendes elektronisk til apotek. Det gjør at du kan hente medisinen på det apoteket du selv velger.

Så lenge behandlingen varer skal du regelmessig ta blodprøver hos fastlegen din. Du har selv ansvar for dette.  

Ved oppstart av behandlingen får du utlevert et skjema med oversikt over hvilke blodprøver du skal ta, og hvor ofte.  

Behandlingen varer ofte over flere år.

Dersom du skal ha tannbehandling eller operasjon må lege vurdere hvor lang pause du bør ta fra behandlingen.

Oppfølging

Du blir innkalt til vurdering av effekt etter ca 3 måneder.

Så lenge behandlingen varer skal du ta regelmessig blodprøver hos fastlege. Du har selv ansvar for å ta blodprøvekontroller hos din fastlege. Ved oppstart av biologisk behandling får du utlevert et skjema med oversikt over hvilke blodprøver du skal ta.

Hvis du kun bruker biologisk behandling for din leddsykdom skal du ta blodprøver hver 3. mnd. Hvis du bruker tilleggsbehandling med Methotrexat eller andre sykdomsmodifiserende medisiner (DMARDs) skal du ta blodprøver noe oftere, vanligvis hver 6.-8. uke. Det er viktig at du fortsetter med denne tilleggsbehandlingen dersom du tåler den, fordi biologisk behandling er mer effektiv i en slik kombinasjon.

Behandlingen varer ofte over flere år dersom den har ønsket effekt og ikke bivirkninger. Under behandling med biologiske legemidler går du til regelmessig kontroll på revmatologisk poliklinikk eller hos privatpraktiserende revmatolog. Ved tap av effekt kan det være nødvending å skifte medikament. Dersom det har vært fravær av betennelsesaktivitet i lengre tid kan det gjøres et avslutningsforsøk.

Faresignaler

Under behandling med biologiske legemiddel må du være oppmerksom på følgende:

  • Infeksjoner: Luftveisinfeksjoner som bihulebetennelse og lungebetennelse kan oppstå hyppigere enn ellers. Det samme gjelder urinveisinfeksjoner. Om du har diabetes (sukkersyke) eller har nedsatt immunforsvar kan du lettere få ulike infeksjoner. Kontakt legen om du får tegn på infeksjon som feber, vedvarende hoste, vond hals, slapphet / trøtthet, svie / sterk lukt ved vannlating. Ved infeksjonssykdom må man utsette den biologiske behandlingen.
  • Hjertesvikt: Noen biologiske legemiddel skal ikke brukes dersom du har moderat eller alvorlig hjertesvikt.
  • Kreftsykdom: De fleste biologiske legemiddel skal ikke brukes dersom du har en kreftsykdom, og bare etter nøye vurdering dersom du tidligere har hatt en kreftsykdom. Dersom en slik sykdom oppstår under biologisk behandling, må behandlingen avsluttes.
  • Operasjon: Om en operasjon er planlagt, må lege vurdere hvor lang pause du bør ha fra behandlingen, både før og etter operasjonen.
  • Vaksiner: Alle som skal ha biologisk behandling bør være vaksinert mot lungebetennelse (pneumokokker) og influensa (hvert år i sesongen).  Snakk med legen når du trenger andre vaksiner. Man skal ikke ha levende vaksiner.
  • Graviditet / amming: En vet ennå ikke om alle biologiske legemiddel er trygge å bruke under svangerskap av hensyn til fosteret. Dersom du blir gravid mens du bruker et biologisk legemiddel, må du kontakte revmatolog for å diskutere videre behandling. Hvis du planlegger å bli gravid, må du diskutere medikamentell behandling med behandlende revmatolog i god tid. Det er ulik dokumentasjon for de ulike biologiske legemidla med hensyn til påvirkning på sædceller. Menn som planlegger å bli far, må diskutere sin bruk av biologiske legemiddel med behandlende revmatolog.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

​Tilvising

​For å bli utredet/behandla ved Revmatologisk avdeling må ein tilvisast av lege. Når avdelinga har mottatt tilvising vil vi innan 30 virkedagar sende brev om ventetid og om det er aktuelt med poliklinisk undersøking eller opphald på dagpost eller sengepost.

Apotek

I foajeen i Sentralblokka på Haukeland finn du eit apotekutsal. Dei gjer klar resepten din medan du ventar.

Apotekutsalet har eit variert varetilbod, og fører dei legemidla sjukehuset nyttar i behandlinga. Dei skaffar også legemiddel som ikkje er marknadsførte i Noreg eller som må produserast spesielt. I tillegg har dei hudpleie- og hygieneartiklar og ernæringsprodukt, samt andre apotekvarer og sjukepleieartiklar.

Dei ansatte ved apoteket gir deg informasjon, råd og rettleiing om legemiddel og legemiddelbruk og kan tilby samtale/rettleiing mellom personale og pasient på eit uforstyrra samtalerom. Dei tilbyr og opplæring i blodsukkermåling og bruk av inhalasjonspreparat.

Apoteket tar også i mot gamle legemiddel til destruksjon.​

Du kan betale med Vipps på apoteket. Du kan derforblant anna betale på førehand når du skal hente bestilte medisinar.

Opningstider
Måndag-fredag kl. 08.30-18.00, laurdag kl. 09.00-13.00

Telefon 55 97 53 44
Telefaks 55 29 07 40
bergen@apotekene-vest.no

For meir informasjon - sjå nettsida til Sjukehusapoteka Vest

Besøk på sjukehuset i koronaperioden

Under smittesituasjonen med koronaviruset har vi avgrensa talet på besøkande til sjukehuset. 

 

Betaling

Du betaler ingen ting når du er innlagt på dagpost eller sengepost ved avdelinga. For polikliniske undersøkingar blir pasientane belasta med eigenandel. For tida er satsen 345 kr (jamfør poliklinikkforskrifta) og dette beløpet inngår i eigenandelstaket. Dersom du har frikort må du vise dette.

I tillegg til eigenandelen kan du bli belasta for pasientbetaling (75 kr) for eventuelle bandasjar og bedøving som blir nytta ved undersøkinga/behandlinga. Pasientbetalinga på 75 kr er ikkje omfatta av eigenandelsordninga.

Avdelinga tek ikkje imot kontantar, men du kan betale med kort eller få rekning med deg når undersøkinga/behandlinga er ferdig.

Dersom du ikkje møter til tildelt time (eller avbestiller seinare enn 24 timar før avtalt tid) blir du belasta med 690 kr (uavhengig om du har frikort eller ikkje.)

Les meir om eigendelar og betaling på sjukehus og poliklinikk på helsenorge.no

Førebuingar

Er du ny hos oss ber vi om at du tar med en morgonurinprøve til undersøkinga. Vi ber deg også ta med ei oversikt over medikamenta du eventuelt brukar. Resultatet av undersøkinga blir sendt til tilvisande lege og fastlege, og vi ber om at du opplyser om kven som er din fastlege når du møter til undersøking/behandling hos oss.


Dersom du har frikort ber vi deg om å vise viss du er satt opp til poliklinisk undersøking/behandling.
Skal du innleggast på sengepost må du ta med deg toalettsaker, tøy osv. Sjukehuset kan ikkje ta ansvar for verdiar, så vi ber om at ein ikkje tar med seg verdisaker ved innlegging.


Skal du til rehabilitering (på sengepost, dagpost eller poliklinikk) må du ta med deg treningstøy og badetøy.

Informasjon ved innlegging i avdelinga

Det er tillate å bruke eigen mobiltelefon under opphaldet, men vi ber om at ein tar omsyn til andre pasientar ein deler rom med. Viss du ønskjer kan du ta med eigen berbar pc eller nettbrett som du kan kople til vårt gjestenett.


Skal du innleggast på sengepost må du ta med deg toalettsaker, tøy osv. Sjukehuset kan ikkje ta ansvar for verdiar, så vi ber om at ein ikkje tar med seg verdisaker ved innlegging.
Skal du til rehabilitering (på sengepost, dagpost eller poliklinikk) må du ta med deg treningstøy og badetøy.
Det er høve til å ta med seg pårørande til utskrivingssamtale.

Servicetilbod i nærområdet til Haukeland

Daglegvarebutikkar i nærområdet:

Rema1000 Haukelandsveien
Omlag 10 min gange frå Sentralblokka
Måndag - fredag: kl. 07.00-22.00
Laurdag: kl. 08.00 - 20.00 

Kiwi Kronstad
Omlag 10 minutts gange frå Sentralblokka
Måndag - fredag: 06:30 - 23:00
Laurdag: kl. 09:00 - 23:0019

Bunnpris Møllendalsbakken
Omlag 15 minutts gange frå Sentralblokka. Søndagsåpen
Måndag - fredag: kl. 08.00 - 22.00
Laurdag: kl. 08.00 - 21.00
Søndag: kl.  10.00 - 22.00 

Stillerom

I 3. etasje i Sentralblokka på Haukeland ligger det to stillerom. På dei to stilleromma kan du vere for deg sjølv med tankane og bønene dine. Romma​ er alltid ope, og er opne for alle. ​

Les meir om stilleromma

Trådlaust internett

Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

Gjest.ihelse.net er eit trådlaust nettverk for besøkande, pasientar og tilsette. Slik koblar du deg til gjestenettet vårt:

  1. Koble deg til det trådlause gjestenettet (gjest.ihelse.net)
  2. Ein nettlesar skal opne seg automatisk. (Om påloggingsvindauget ikkje dukkar opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).
  3. Les nøye gjennom vilkåra.
  4. Trykk "Godta" når du har lest og forstått vilkåra.
Innlogginga skjer automatisk på einingar etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal bare være nødvendig å logge seg på éin gong per eining per 31 dagar. 

Trøbbel med å kople til trådlaust internett?
Dersom du har ein nyare iPhone kan du oppleve problem med å kople deg til sjukehuset sitt trådlause gjestenett. Les meir om kva du kan gjere om du slit med å kople til sjukehuset sitt gjestenett

Ventetider ved Revmatologisk avdeling

Ved nyleg oppståtte akutte leddbetennelsar har poliklinikken tilbod om øyeblikkeleg hjelp.

Tilvisande lege tar då telefonisk kontakt med revmatolog på vakt for tildeling av akutt-time.  

Tilvisingar frå fastlege på nye pasientar blir behandla fortløpande og frist for start av helsehjelp blir gitt etter nasjonale retningslinjer etter kor alvorleg sjukdomen er. Vurderinga blir gjort på grunnlag av opplysingar i tilvisinga frå fastlegen.

Dersom du har fått tildelt time langt fram i tid og meiner at du burde få kortare frist, eller dersom du er blitt dårlegare i ventetida må du kontakte fastlegen din. Fastlegen kan ta kontakt med avdelinga for å føye til nye opplysningar og få framskunda timen.

Du kan følge med på forventa ventetid over kor lang tid dei lavest prioriterte pasientane maksimalt må vente. Gå inn på Helsedirektoratets sider: www.frittsykeh usvalg.no.

Visittid

​Det er ingen fast visittid, dette må avtalast mellom pasient og besøkande.

Fann du det du leita etter?