Irritabel tarm syndrom (IBS)

Behandlingsprogram, Medisinsk avdeling

Irritabel tarm er en sykdom som kan utredes fullt ut hos fastlegen og særlig hos unge mennesker under 45 år er det oftest ikke nødvendig med undersøkelser hos spesialist. Hvis fastlegen finner spesiell grunn til å utelukke annen sykdom som årsak til symptomene dine, kan han/hun velge å henvise til utredning.

 

 

Innledning

Irritabel tarm er en folkesykdom, og særlig er det mange unge som har ubehag knyttet til forskjellige matslag og endret avføringsmønster. Irritabel tarm er i seg selv ikke farlig, men kan være svært plagsom i dagliglivet og sette grenser for livsutfoldelsen.

Henvisning og vurdering

Irritabel tarm kan som hovedregel utredes og behandles hos fastlegen og oppfølging skal alltid skje hos fastlegen, som kjenner deg best. Ved usikkerhet om der foreligger andre tarmsykdommer, kan fastlegen velge å henvise til spesielle undersøkelser hos spesialist, på sykehus eller ved spesialistsenter. Ventetiden for slik utredning kan være lang, siden en sjelden mistenker kreft eller annen svært alvorlig sykdom.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

 

  • Sykdomsdisposisjon i familien (cøliaki, autoimmun sykdom, inflammatorisk tarmsykdom, gastrointestinal og annen cancer)
  • Annen sykdom inklusive autoimmun sykdom
  • Symptomsvarighet
  • Symptombilde inklusive tilleggssymptomer
  • Utredningshistorie som endoskopifunn med prøvesvar (fecal calprotectin? Thyroideaprøver? Cøliakiprøver? Evt. histologisvar)
  • Behandlingsforsøk til nå

1. Utredning

Utredning hos spesialist har som mål å utelukke annen tarmsykdom, som betennelse i tarmveggen «kolitt»), eller  cøliaki. Hvis vanlig behandling hos fastlegen ikke hjelper tilstrekkelig, kan han/hun også velge å henvise for vurdering av behandlingstiltak hos spesialist.

Det vanligste er at fastlegen henviser for gastroskopi med prøvetaking fra tynntarmen eller til koloskopi med prøvetaking fra tykktarmen. Oversikt over undersøkelser som kan være aktuelle under utredningen: 

Les meir om  Gastroskopi

Gastroskopi

Med gastroskopi undersøker ein spiserøyret, magesekken og tolvfingertarmen ved hjelp av eit gastroscop. 

Føremålet med gastroskopi er å påvise sjukdommar i spiserøyret, magesekken og tolvfingertarmen, for eksempel betennelse, sår eller godarta/ondarta svulstar. Ein kan ta vevsprøver frå slimhinna, og einskilde tilstandar kan behandlast. 

Gastroskopi er ei undersøking av spiserøyret, magesekken og tolvfingertarmen ved hjelp av eit gastroskop. Eit gastroskop er ein bøyeleg slange som kan overføre fargebilde frå kroppens indre til ein TV-skjerm.
Gastroskopi er ei undersøking som blir utført ofte, og på dei fleste sjukehus. Dei fleste undersøkingane blir gjort polikliniske, det vil seie utan at du blir innlagt på sjukehuset. Enkelte spesialistar gjer undersøkinga også i privatpraksis.

1. Før

Prosedyrar kan variere noko frå stad til stad, men vanlegvis gjeld følgande:

  • Du må møte fastande til undersøkinga. Det vil seie at du ikkje må ete, drikke eller røyke etter kl. 24:00 kvelden før undersøkinga - eller seinast 6 timar før undersøkinga.

  • Dersom du brukar Marevan eller andre blodfortynnande medisinar, følg anførte råd i innkallingsbrevet eller ta kontakt med fastlege. Hensikta er å unngå alvorleg blødning i forbindelse med undersøkinga. Brukar du insulin må du kontakte fastlegen din slik at medisinen kan justerast.

  • Det kan vere at du blir gitt ein beroligande medisin i forbindelse med undersøkinga. I så fall bør du ikkje køyre bil før det har gått 24 timar. 

  • Om du brukar Albyl-E, som einaste blodfortynnade medisin, treng du ikkje stoppe med denne.

2. Under

Umiddelbart før undersøkinga kan du få spraya lokalbedøving i svelget. Denne verkar i omtrent ein halvtime. Det kan også bli gitt ei sprøyte med eit beroligande middel. Du vil få plassert ein plastring mellom tennene for å hindre at du biter i skopet. Eventuelle lause tenner må tas ut før undersøkinga tek til.

Gastroskopet er ein fingertjukk bøyeleg slange. Det er tynnare enn mykje av den maten du svelger ned. Gastroskopet blir ført inn gjennom munnen, nedover spiserøyret og vidare ned i magesekken og tolvfingertarmen. Luft blir blåst inn for å utvide området slik at undersøkaren får best mogleg oversikt. Når undersøkinga pågår, ligg du på venstre side på ein benk. Brekningstendens, trykkfornemmelse og oppblåsthet er vanlege ubehag. Undersøkinga tek vanlegvis mellom 10 og 30 minutt.

3. Etter

Det forekjem nesten aldri skadar på spiserøyret, magesekken eller tolvfingertarmen av sjølve skopet. Hvis det blir fjerna polyppar, kan det imidlertid ein sjeldan gong oppstå blødningar og det kan då bli nødvendig at du blir på sjukehuset til observasjon.

Vidare oppfølging

Legen fortel deg om resultatet av undersøkinga. Fastlegen din får ein rapport om undersøkinga, og resultat av eventuelle vevsprøver i løpet av 1-4 veker. Dersom prøvene viser forandringar som krev spesiell kontroll, eller anna oppfølging, som for eksempel tilvising til operasjon, blir dette ordna av legen som undersøkte deg eller fastlegen din.


 

Ver merksam

Dersom det oppstår spesielle problem etter undersøkinga, som oppkast av blod, svart og tjæreaktig avføring eller kraftige magesmerter, kan du ta kontakt med sjukehuset direkte.
Oppmøte
Meld deg i luka i 1. etasje i Sentralblokka, Medisinsk undersøkelse
Sentralblokka
Besøksadresse
Haukelandsveien 22 (Google maps)
5021 Bergen
Telefon
55 97 50 00
Medisinsk undersøking - fordøyingssjukdommar
Telefon
55973000 / 55972130
måndag - fredag 08.00-15.00
Gastroskopi
Les meir om  Koloskopi

Koloskopi

Med koloskopi vert tjukktarmen din undersøkt. Dette blir gjort for å kunne påvise sjukdommar i tjukktarmen og nedste del av tynntarmen, som for eksempel betennelse eller sår. Vi kan ta vevsprøve (biopsi) frå slimhinna og utføre terapi.

Med kolonoskopi blir tjukktarmen din undersøkt. Utstyret liknar ein slange, omtrent like tjukk som peikefingeren, og det inneheld eit videokamera. 

1. Før

Det er svært viktig å lese godt det som står om førebuing i innkallingsbrevet.

TARMTØMMINGA ER AVGJERANDE FOR RESULTATET.

Det er viktig å stoppe med blodfortynnande medisinar som anført i innkallingsbrevet. 

  • Om du brukar blodfortynnande sprøyter, kontakt fastlege.

  • Om du brukar viktige medisinar om morgonen (t.d.hjarte eller lungemedisin) skal du ta desse saman med vatn slik du elles brukar gjere.

  • Om du har diabetes, skal du ikkje ta morgonmedisin (Insulin eller diabetestablettar) før undersøkinga er utført. Ta med deg mat slik at du har noko å ete 1 time etter undersøkinga. Vi prioriterer at du blir undersøkt tidleg på dagen, for å unngå unødige svingingar i blodsukkeret.

7 dagar før undersøkinga må du stoppe med Plavix/Clopidogrel/Brilique og liknande, viss ikkje spesielle forhold tilseier noko anna.

3 dagar før undersøkinga må du stoppe med Marevan. Du må ta INR hos fastlegen din dagen før kolonoskopien. ALTERNATIVT må du kome minst 1 time før undersøkinga for å ta INR. Prøvetakinga skjer på laboratoriet i 1. etasje. NB! Kontrollprøve for INR gjeld berre dei som brukar MAREVAN eller (Dikumarol). Ta alltid med Marevan-kortet ditt.

Viss ikkje anna er sagt er det ikkje nødvendig å stoppe bruken av Albyl-E før undersøkinga.

Viss ikkje anna står i innkallinga di skal du stoppe all bruk av jerntablettar/mikstur, multivitamin tablettar, romoppfyllande middel (til dømes loppefrø, linfrø, Visiblin, Lunelax), brød og frukostblandingar med heile korn, frørik frukt og grønsaker (druer, vannmelon, kiwi, multe, karve, bringebær) 5 dagar før kolonoskopien.  Dette fordi desse produkta blir liggande att i tarmen, sjølv etter ei tømming.

Førebuing på sjukehuset

Meld deg i luka når du kjem til poliklinikken. Nokre gongar gir vi avslappande og/eller smertelindrande medisinar. Gi beskjed når du melder deg viss du trur du treng medisinar. 

Du må sitte litt på venterommet til ein sjukepleiar hentar deg. Du blir tatt med inn på eit undersøkingsrom der du  byter til pysjamasbukse som du får låne av oss.

Ha med deg følgje, det kan vere lurt.

2. Under

 

Ei vellukka undersøking krev samarbeid mellom deg, sjukepleiar og lege. 

Undersøkinga startar vanlegvis med at du ligg på undersøkingsbenken på di venstre side, etter ei stund legg du deg på ryggen. Det er viktig at du konstrerer deg om å puste normalt og ikkje stramme musklane i buken.

Tarmen buktar seg. Når kolonokopet blir ført forbi svingar kan du kortvarig kjenne knipliknande smerte. Sjukepleiar held ofte eit trykk på magen din for å minske ubehaget.

Undersøkinga varer frå 15-45 minutt.

3. Etter

 

Vanlegvis reiser du frå sjukehuset rett etter undersøkinga. Bilkøyring kan du tidlegast utføre neste dag viss du har fått smertestillande.

Har du fått medisinar og det eventelt er utført terapi vil vi ofte at du skal vere igjen til observasjon 1-2 timar.

Etter undersøkinga vil det vere litt CO2-gass att i tarmane dine, derfor kan du kjenne deg litt oppblåst eller få litt mageknip etter undersøkinga.

Resultatet av undersøkinga

Resultatet av undersøkinga, forslag til vidare utgreiing og/eller behandling får du oftast vite med ein gong. 

Legen som undersøker deg sender også brev til fastlegen din, med resultatet av undersøkinga.

Dersom du er innlagt på sjukehuset og blir undersøkt med kolonoskopi vil du få oppfølging på den avdelinga du høyrer til. Skriftleg rapport blir sendt til avdelinga di rett etter undersøkinga.

Dersom det er tatt vevsprøve i forbindelse med undersøkinga blir desse sendt til til nærare undersøking i mikroskop.

Oppfølging

Oppfølging hos fastlege.

Ver merksam

 

Skadar på tjukktarmen av sjølve instrumentet skjer nesten aldri. 

Faren for komplikasjonar er størst viss det blir utført terapi, for eksempel viss ein fjernar polyppar eller blokkar tronge parti. Observasjon 1-2 timar etter prosedyren er ofte vanleg.

Kva skal du passe på?

Viss du får magesmerter som aukar på, eller teikn på bløding, må du raskt ta kontakt med sjukehuset. Bløding fører typisk til bekfarga, svart avføring, men av og til meir raudfarga.

Oppmøte
Meld deg i luka i 1. etasje ved Medisinsk undersøkelse.
Sentralblokka
Besøksadresse
Haukelandsveien 22 (Google maps)
5021 Bergen
Telefon
55 97 50 00
Medisinsk undersøking - fordøyingssjukdommar
Telefon
55973000 / 55972130
måndag - fredag 08.00-15.00
Koloskopi
Les meir om  MR-undersøking

MR-undersøking

MR er en undersøkelse hvor det ved hjelp av et kraftig magnetfelt, radiobølger og datamaskin kan fremstilles digitale bilder av kroppen i ulike plan. Det brukes ikke røntgenstråler ved denne type undersøkelse. Stort sett kan alle deler av kroppen undersøkes med MR‐teknikk.

Undersøkelsen gjennomføres for å stille diagnose, kartlegge sykdommens utbredelse eller vurdere effekten av en behandling. Den kan også brukes for anatomisk kartlegging, for eksempel før stråleterapi.

MR‐undersøkelsen gir mange bilder (snittbilder) av det anatomiske området som skal undersøkes og kan også gi en 3‐dimensjonal fremstilling av anatomien. MR‐undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystem. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inklusive tarmsystemet.

1. Før

Ved ankomst til MR‐området, vil du bli stilt en del spørsmål muntlig for kontroll. Gjenstander av metall kan bli påvirket av det kraftige magnetfeltet eller forårsake forstyrrelser i bildene. Vi trenger derfor å vite om du har:

  • Pacemaker eller pacemakerledninger
  • Innoperert høreapparat (cochleaimplantat)
  • Klips på blodkar i hodet
  • Andre innopererte gjenstander i kroppen som kan være av metall (f.eks stent, plater, proteser, shunt, graft,hjerteklaffer, coiler eller lign.)
  • Metallsplint i øyet og eventuelle tidligere operasjoner i øyet
  • Tatoveringer
  • Infusjonspumpe (f.eks insulin eller morfin) eller nevrostimulator
  • Nevrostimulator
  • Arm‐, ben‐ eller leddproteser
  • Røykeplaster, smerteplaster

Sølvkompress og sinksalve som kan brukes på sår, kan også forstyrre bildetakingen på grunn av metallinnhold. Skal du undersøke hodet må øyenskygge fjernes, da denne kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene. Vi trenger også å vite om du er gravid (se nedenfor).

Hva du IKKE kan ha med inn i selve MR‐rommet

Metallgjenstander som f.eks. briller, kulepenner, nøkler, hårnåler, smykker og mobiltelefoner kan trekkes inn mot apparatet i stor fart og må fjernes før undersøkelsen starter. Det samme gjelder høreapparater og tannproteser som kan forstyrre magnetfeltet, fordi disse kan inneholde magnetisk metall. Piercinger bør fjernes da de kan bli varme. Klokker, bank‐ og kredittkort kan ødelegges av magnetfeltet og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Personalet vil sørge for at disse gjenstandene oppbevares trygt i en sikkerhetsboks.

MR av barn

Undersøkelse av barn foregår på samme måte som på voksne, men med litt forskjellig tilpassing.

Barn til MR

Children and MRI

Klaustrofobi eller sterke smerter

Det er viktig å ligge helt stille under undersøkelsen. Det skjer at noen pasienter opplever en klaustrofobisk følelse når de ligger i en MR‐maskin. Hvis du har sterk klaustrofobi, kan du før undersøkelsen innta avslappende medisin. Hvis du har sterke smerter, kan du innta smertestillende medisin før undersøkelsen. I god tid før undersøkelsen må du selv avtale med henvisende lege om det er nødvendig å få skrevet ut medisin i forbindelse med dette. Radiologisk avdeling har vanligvis ikke medisiner tilgjengelig.

Gravid/ammende

Ved medisinsk hast gjøres MR av gravide pasienter. Men vi er særlig tilbakeholdne med MR-undersøkelse av gravide de 3 første månedene, selv om det IKKE er påvist skadelige virkninger av magnetfeltet eller radiobølgene.

Bruk av kontrast og overgang til morsmelk: MR-kontrast passerer, men effekt på barnet forventes ikke. Den generelle anbefalingen er at kvinnen stopper å amme (kaster melken) de neste 24 timer etter kontrastundersøkelse.

Narkose

MR‐undersøkelser kan i enkelte tilfeller utføres under narkose. Det skal i så fall brukes spesielt narkoseutstyr. MRundersøkelser av små barn blir ofte gjort i narkose. Gjerne link til barneprosedyrer

Påkledning

Klede med metall (til dømes BH, bukse med metallglidelås/naglar) må takast av før undersøkinga. Du vil få egna skjorte og/eller bukse. 

Mat, drikke og medisin

Du kan vanligvis spise, drikke og ta de medisiner som du pleier før undersøkelsen. Dersom du trenger å faste før undersøkelsen, vil du bli informert om dette i innkallingsbrevet som du får fra oss.

2. Under

Under undersøkelsen ligger du på et bord som føres inn i en tunnel/hull i maskinen, som er åpen i begge ender og godt opplyst. Stillingen som du skal ligge i, er avhengig av hvilket område av kroppen som skal undersøkes.

Personalet sitter i et siderom og følger med hele tiden. Du får en liten ballong (ringeklokke) som du kan klemme på hvis du vil at vi skal komme inn til deg. Du kan dessuten få kontakt med personalet via en høyttaler og en mikrofon. Det er også mulig å ha med en følgeperson inn i MR-rommet. I noen tilfeller blir du bedt om å holde pusten i kortere tid. Mens bildeopptakene pågår, hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår fordi bildene blir uskarpe ved bevegelse. Du vil få utdelt ørepropper/øreklokker som demper bankelyden, og i noen av våre MR‐maskiner kan du høre på musikk.

Undersøkelsen er ikke forbundet med smerte, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig at vi hjelper deg med å finne en stilling som er behagelig. Hvis du skal ha kontrastvæske, får du et stikk i armen som ved en blodprøve.

3. Etter

Legen som har bestilt undersøkelsen får svar fra Radiologisk avdeling. Du får vite resultatet av undersøkelsen fra din egen lege etter avtale.

Ver merksam

Pasienter som har fått beroligende medikamenter kan ikke kjøre bil hjem selv. Dersom du skal til en undersøkelse hvor det er nødvendig å gi medisin for å dempe tarmbevegelser, vil du få informasjon i timetildelingsbrev/innkallingsbrev om selv ikke å kjøre bil hjem. Denne type medisin kan gi lette forbigående synsforstyrrelser.

Bivirkninger og komplikasjoner

Selve MR‐undersøkelsen gir ingen bivirkninger. Dersom det må gis kontrastvæske, kan dette en svært sjelden gang gi bivirkninger som f.eks. kvalme eller kløe i huden. Ta kontakt med lege dersom du får plagsomme utslett etter undersøkelsen. I noen tilfeller vil vi be pasienten ta en blodprøve for å avklare pasientens nyrefunksjon.

MR-undersøking
Les meir om  Ultralydundersøkelse

Ultralydundersøkelse

Ultralyd er høgfrekvente lydbølger og fungerer i prinsippet som eit ekkolodd. Ultralydapparatet sender lydbølger inn i kroppen. Når lyden passerer forskjellige vev i kroppen, blir noko av lyden reflektert tilbake som ekko. Denne lyden vert fanga opp av eit lydhovud og lydbølgene omdanna til bilete i ultralydmaskinen.

Ultralydundersøking vert gjort for å stille diagnose, kartlegge utbreiinga av ein sjukdom eller for å vurdere effekt av ei behandling. Ultralyd slik den blir nytta her er ikkje skadeleg for kroppen. 

1. Før

Førebuing til ei ultralydundersøking varierer ut frå kva som skal undersøkast.

  • Ved undersøking av mageregionen må du vere fastande dei siste fire timane før undersøkinga.
  • Ved undersøking av urinblæra skal du møte med full urinblære.
  • For andre ultralydundersøkingar er det inga førebuing.

Informasjon om førebuing til undersøkinga blir gitt i innkallinga du mottar i posten eller ved avdelinga når time blir avtalt.

 

2. Under

Vanlegvis ligg du på ein benk under undersøkinga. Det området av kroppen som skal undersøkast må vere avkledd. For å kunne lage bilete må det vere god kontakt mellom huda og lydhovudet. Det vert nytta ein gelé  på huda, som kan kjennest litt kald med ein gong. Lydhovudet blir flytta fram og tilbake over det aktuelle området medan ein tek ein serie av bilete.

Undersøkinga gjer ikkje vondt.  Av og til må den som undersøker deg trykke litt ekstra på lydhovudet for å få betre innsyn. Det kan opplevast litt ubehageleg, spesielt viss du har smerter eller er øm i området.

I nokre få tilfelle er det aktuelt å gi kontrast i blodåra di (mikro-gassbobler). Ein legg inn ei plastnål i olbogen eller handryggen. Nåla vert fjerna etter undersøkinga.

Du vil på førehand bli spurt om eventuelle tidlegare reaksjonar på kontrast, om allergiar eller astma og diabetes. Kontrasten medfører svært sjeldan ubehag.

I andre tilfelle er det aktuelt å måle stivheit i organ for eksempel lever, ved hjelp av ultralyd elastografi. Denne tilleggsundersøkinga varer 3-5 min og har ingen biverknader.

Undersøkinga varer frå 10 til 30 minutt, alt etter kva for eit område som skal sjekkast.

3. Etter

Inneliggande pasientar kan gå tilbake til avdelinga med det same.

Andre pasientar kan reise heim etter undersøkinga. 

Ved ultralydundersøking der kontrast blir gitt intravenøst, vil vi be deg vente på avdelinga ei lita stund etter at kontrasten er sett inn.

Resultatet av undersøkinga

Bileta blir granska av ein lege som lagar ei beskriving av kva bileta viser. Beskrivinga blir sendt legen som tilviste deg, normalt innan ei veke.
Bileta og beskrivinga blir lagra i datasystemet vårt.

Enkelte gongar kan ein få svar direkte etter undersøkinga, men som oftast får du svaret frå legen som tilviste deg. 

Pasientar som er innlagde på sjukehuset får som regel svar neste dag. 

Sentralblokka
Besøksadresse
Haukelandsveien 22 (Google maps)
5021 Bergen
Telefon
55 97 50 00
Radiologisk avdeling
Telefon
55 97 24 00
Telefaks 55 97 51 40
måndag - fredag 08.00-15.00
Postadresse
Helse Bergen HF
Haukeland universitetssjukehus
Radiologisk avdeling
Postboks 1400
5021 Bergen

 

  • Lactulose pusteprøve
  • Avføringsprøve til calprotectin-undersøkelse og/eller elastase/lipase-undersøkelse

 
Irritabel tarm utredes nesten alltid poliklinisk, det vil si at du kommer til en poliklinikk og reiser hjem i etterkant. Hvis du har lang reisevei kan overnatting i pasienthotell være aktuelt. Vi prøver å utføre hele utredningen i løpet av 3 måneder.

2. Behandling

Ved sykehuset gjør vi målrettet utredning og det er først og fremst gastroskopi og colonoskopi som gjøres som rutine. Vi tar ofte blodprøver og avføringsprøver. Noen ganger gjøres også røntgenundersøkelser eller magnet-resonans-tomografi (MR).  

Vanligvis sender sykehuset rapport til fastlegen din, der resultatet av undersøkelsene og vurderinger blir gitt.

3. Oppfølging

Den videre oppfølgingen skal deretter skje hos fastlegen, fordi dette er vanlige og ofte langvarige helseplager som best tas hånd om av den legen som kjenner deg best.

Hvis flere undersøkelser er gjort ved sykehuset, vil vi noen ganger kalle deg inn for en avsluttende samtale om diagnosen og gi deg råd om videre behandling.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Arrangement

Kontakt

Medisinsk avdeling
Telefon
55 97 30 00
Open 08.00 - 15.00

Praktisk informasjon

Apotek

I foajeen i Sentralblokka på Haukeland finn du eit apotekutsal. Dei gjer klar resepten din medan du ventar.

Apotekutsalet har eit variert varetilbod, og fører dei legemidla sjukehuset nyttar i behandlinga. Dei skaffar også legemiddel som ikkje er marknadsførte i Noreg eller som må produserast spesielt. I tillegg har dei hudpleie- og hygieneartiklar og ernæringsprodukt, samt andre apotekvarer og sjukepleieartiklar.

Dei ansatte ved apoteket gir deg informasjon, råd og rettleiing om legemiddel og legemiddelbruk og kan tilby samtale/rettleiing mellom personale og pasient på eit uforstyrra samtalerom. Dei tilbyr og opplæring i blodsukkermåling og bruk av inhalasjonspreparat.

Apoteket tar også i mot gamle legemiddel til destruksjon.​

Opningstider
Måndag-fredag kl. 08.30-18.00, laurdag kl. 09.00-13.00

Telefon 55 97 53 44
Telefaks 55 29 07 40
bergen@apotekene-vest.no

For meir informasjon - sjå nettsida til Sjukehusapoteka Vest

Resepsjon

I tillegg til resepsjonen i foajeen i Sentralblokka (bildet), har alle poliklinikkane på sjukehuset eigen resepsjon. Her kan du få hjelp med alt frå betaling til bestilling av transport.

​​​​​​​​Besøke pasientar
Skal du besøke ein pasient? Vi kan gi deg informasjon om kvar du finn dei ulike avdelingane og sengepostane på sjukehusområdet.

Betale eigendel
Du kan betale eigendel for polikliniske konsultasjonar i resepsjonen mellom klokka 07.00 og 21.00. Ver merksam på at poliklinikkane berre tar imot betaling med kort.

Bestille drosje
Om du ønskjer det, hjelper vi deg gjerne med å bestille drosje. Berre ta kontakt i resepsjonen.

Leitar du etter ei avdeling?
Sjå avdelingsoversikta


Resepsjonen i foajeen i Sentralblokka er døgnbemanna og hjelper deg i tillegg med:

Lån av rullestol
Resepsjonen låner ut rullestolar til bruk på sjukehuset. For lån av rullestol er det 200 kroner i depositum. ​

Følgeteneste
Vi tilbyr følgeteneste, der ein tilsett kan følge deg til og frå poliklinikkane, til røntgen og til Laboratorium for klinisk biokjemi. Vi har også rullestol om du treng det.

Følgeteneste har vi frå klokka 07.00 til 15.00. Direkte telefonnummer til følgetenesta er 55 97 20 06.

Oppbevaringsboksar
Vi har oppbevaringsboksar, om du treng dette. Avhengig av storleik på boksen, kostar dette 20 eller 30 kr. per døgn.

Hittegods
Vi tar imot hittegods, og leverer ut hittegods dersom dette er levert same dag eller same helg. Etter dette blir hittegodset levert til Drift/teknisk kundesenter.​​

Servicetilbod i nærområdet til Haukeland

Daglegvarebutikkar i nærområdet:

Rema1000 Haukelandsveien
Omlag 10 min gange frå Sentralblokka
Måndag - fredag: kl. 07.00-22.00
Laurdag: kl. 08.00 - 20.00 

Kiwi Kronstad
Omlag 10 minutts gange frå Sentralblokka
Måndag - fredag: 06:30 - 23:00
Laurdag: kl. 09:00 - 23:0019

Bunnpris Møllendalsbakken
Omlag 15 minutts gange frå Sentralblokka. Søndagsåpen
Måndag - fredag: kl. 08.00 - 22.00
Laurdag: kl. 08.00 - 21.00
Søndag: kl.  10.00 - 22.00 

Stillerom

I 3. etasje i Sentralblokka på Haukeland ligger det to stillerom. På dei to stilleromma kan du vere for deg sjølv med tankane og bønene dine. Romma​ er alltid ope, og er ope for alle. ​

Les meir om stilleromma

Tolk

​Utgreiinga vil vere avhengig av god kommunikasjon og kartlegging av grundig sjukdomshistorikk. Derfor ber vi deg gi beskjed om du har behov for tolk under pasientsamtalane og undersøkingane så tidleg som mogleg. Dette gjeld om du til dømes har hørsels- eller synshemming, eller om du har eit anna morsmål og snakkar lite norsk.

Trådlaust internett

​Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

​Tilgang til gjestenettet på sjukehuset

  • Koble til nettverket "gjest.ihelse.net".

  • Opne nettlesaren din (Safari, Chrome, Firefox, Internet Explorer, Edge etc.) og du får opp ei påloggingsside.

Ny brukar

  • Du må registrere deg.
  • Skriv inn mobilnummeret du ønsker påloggingsinformasjon sendt til og aksepter vilkåra for bruk av gjestenettet.
  • Du vil motta ein SMS og blir automatisk sendt til påloggingssida. No kan du logge inn med mobilnummeret og skrive inn passordet du har mottatt på SMS.

Tilgangen du får til internett varer i 31 dagar. Etter dette må du registrere deg på ny.  

Om du forlet sjukehusområdet og kjem tilbake innan 31 dagar etter du registrerte deg, kjem du rett inn på gjestenettet utan å registrere deg på ny.

Du kan bruke same pålogginga på anna PC / nettbrett / telefon ved å trykke på lenka «logge inn her» på velkomstsida utan å måtte opprette ekstra konto.

Sikkerheit
Årsaka til at du må logge inn er krav til sikkerheit i sjukehusnettverket. Sjukehuset nyttar same type løysing som finst på flyplassar og hotell. ​

Visittid

Den vanlege visittida på sjukehuset er mellom kl. 17.00 og 20.00.
​​​​På dei aller fleste avdelingane kan pasientar ta i mot besøk også utanom visittida. Av omsyn til andre pasientar, er det fint om de går ut av rommet, for eksempel til ei av daglegstovene.
 
Om pasienten ikkje er frisk nok til å forlate rommet, vil vi gjerne at de avtalar besøk utanom vanleg visittid med personalet på avdelinga.​
Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.