Målet for behandlingen er å minske risikoen for hjerte-karsykdommer. Målet for LDL-kolesterol, HDL-kolesterol og triglyseridverdier vil variere ut i fra dine risikofaktorer og sykehistorie.
Behandlingen består av:
- Informasjon: Vi gir deg informasjon om høyt kolesterol og risiko ved denne sykdommen. Vi vil at du skal ha god innsikt i egen helse for å kunne forstå og gjennomføre behandlingen på en god måte.
- Livsstilsendring:
- Kostholdsendring (ernæringsfysiolog vil hjelpe deg med dette).
- Økt fysisk aktivitet
- Vektreduksjon
- Råd om røykestopp
For noen vil det være tilstrekkelig med livsstilsendringer.
- Kolesterolsenkende medisiner: Disse medisinene kalles Statiner.
Det finnes flere ulike preparater på markedet. Dersom man opplever bivirkninger vil det derfor være alternative medisiner å bruke. Det er kan også være aktuelt å kombinere ulike kolesterolsenkende medisiner. Mange har en oppfatning av at det er mye bivirkninger knyttet til bruk av kolesterolsenkende medisiner. Dette stemmer ikke.
Skal vi lenke til denne artikkelen? Ligger i fellesbasen: Kolestrolsenkende (statiner) - Fellesinnhold spesialisthelsetjenesten (nhn.no)
Behandling av eventuelt høyt blodtrykk.
Blodtrykksmåling
Når du blir innlagt i sykehus, vil helsepersonell som regel måle blodtrykket ditt. Hvor hyppig blodtrykket blir målt, avhenger av diagnose og behandling.
Blodtrykket er en viktig indikator på din aktuelle helse tilstand og en prediktor for fremtidig hjerte og generell helse. Blodtrykket brukes som veiledning for senere målinger når det gjelder hvordan medikamenter, sykdom og kirurgi påvirker sirkulasjonssystemet ditt.
Når blodtrykket blir målt, blir resultatet oppgitt ved to tall. Måleenheten er mmHg (millimeter kvikksølv). Det første og høyeste tallet kalles systoliske blodtrykk («overtrykket»). Dette er trykket i blodårene (arteriene) når hjertet pumper ut blod. Det andre og lavere tallet, kalles diastolisk blodtrykk («undertrykket»). Dette er trykket når hjertet slapper av og blir fylt opp med blod før neste slag. Generelt mål for blodtrykksbehandling er et blodtrykk på under 140/90mmHg, men ved noen tilstander og diagnoser vil dette måltallet være lavere.
-
Før
Vi anbefaler at du ikke spiser, drikker, røyker, inntar koffein eller utfører fysisk aktivitet i de siste 15-30 minutter før blodtrykksmålingen. Du skal hvile i 5 minutter før blodtrykksmålingen starter.
-
Under
Riktig teknikk er avgjørende for at målingen av blodtrykket blir mest mulig korrekt.
Du skal sitte eller ligge stille når blodtrykket blir målt, uten korslagte ben. Hvil armen din på et bord eller annen støtte, slik at midten av overarmen er i hjertehøyde, samtidig som armen hviler inntil kroppen.
Hverken du eller den som måler blodtrykket skal snakke under blodtrykksmålingen.
En blodtrykksmansjett blir plassert midt på overarmen. Så blåses mansjetten opp slik at den strammer rundt overarmen før luften gradvis blir sluppet ut. Blodtrykksmansjetten er koblet til et blodtrykksapparat som leser av blodtrykket. Normalt gjentar vi blodtrykksmålingen flere ganger for å få et riktig resultat.
I noen tilfeller, som for eksempel ved atrieflimmer, måles blodtrykket manuelt for å få et korrekt resultat. Da er det helsepersonell som pumper opp mansjetten for hånd, og lytter til pulsen i armen med et stetoskop.
-
Etter
Når målingen er ferdig vil du få vite hva blodtrykket ditt ble målt til.
Ver merksam
Å måle blodtrykket er helt ufarlig. Det kan være litt ubehagelig når blodtrykksmansjetten blåses opp og klemmer på armen.
Gå til
Blodtrykksmåling
Henviser videre ved dårlig regulert diabetes.
Henvise til CT-hjerte eller hjerteutredning (hjertekatetrisering) ved symptomer på angina.
CT av hjertet
Moderne CT-maskiner kan framstille hjartets kransårer raskt og på ein trygg og enkel måte.
Dei fleste pasientar som vert tilvist til CT-skanning av hjarte, ønsker å få undersøkt kransårane sine. Kunnskap om hjartets kransårer er viktig for å kunne gje pasientar med brystsmerter optimal behandling og for å kunne bedømme risiko for at hjartesjukdom skal inntreffe (prognose). Teknologiske framskritt innan CT-skanning har gjort det mogleg å vise kransårane jamgodt med den tradisjonelle måten der kontrast vert satt direkte i ein kransåre etter innføring av eit kateter i ei pulsåre. CT-skanning av kransårene er ein rask og trygg teknikk med få komplikasjonar. Metoden er best egna for å påvise normale årer utan innsnevringar (stenosar). Kransåresjukdom kan avkreftast med stor sikkerhet som årsak til brystsmerter. For desse pasientane er prognosen svært god med lav risiko for alvorlege hjarterelaterte hendingar i mange år framover. Angina pectoris (‘hjartekramper’) vert forårsaka av innsnevringer som inneheld ei vekslande mengde kalsium (‘kalk’). CT- skanning er også ein god metode for å vise innsnevringer, men tyding av CT-bileter vert vanskeleg når kalsium hopar seg opp i åreveggen. For å unngå dette problemet, vert det først teke eit oversiktsbilde (skan) av kransårene utan å sette kontrast. Maskinen gjer det mogleg å kjenne att kalsium (kalk) i åreveggen og talfeste kalsiuminnhaldet. Dette kalles kalsium score. Overstig kalsium score ein fastsatt terskel, vert undersøkinga sluttført utan at kontrast vert gjeve. Andre undersøkingar kan være aktuelle for å kartlegge om det er teikn på kransåresjukdom. Nokre institusjonar tilbyr måling av kalsium score utan å vidare undersøke kransårene med kontrast. Kalsium score er bunde opp mot risiko for større hendingar forårsaka av sjukdom i kransårene som hjarteinfarkt og plutseleg hjartedød: til høgare kalsium score, til større er risikoen. Individuell vegvisning med tanke på inngripen, lar seg ikkje gjere på bakgrunn av kalsium score åleine.
-
Før
Faste medisinar kan takast som vanleg, ein treng heller ikkje å faste. Koffeinhaldig drikk som kaffi, cola og te auker hjartefrekvens med nedsatt billedkvalitet som resultat, og må derfor unngåast inntil undersøking er gjennomført. Av same grunn skal ein ikkje røyke før undersøkinga.
For CT-undersøking blir det nytta røntgenstrålar. Ved graviditet eller usikkerhet om pasienten er gravid, skal det vurderast grundig om undersøkinga kan verte utsatt eller pasienten kan ta andre undersøkingar utan røntgenstrålar.
Ved tidligare reaksjon på kontrastvæske, vert pasienten oppmoda til å ta kontakt med avdelinga før CT-undersøkinga. For å unngå liknande reaksjon, må pasienten bruke medisin kvelden før og om morgenen på undersøkingsdagen. Hyppigast reaksjon på kontrastvæske er eit kløande utslett, som går raskt tilbake ved hjelp av ein tablett antihistamin. I alvorlege tilfeller kan pasienten få pustebesvær eller eit betydeleg blodtrykksfall. Slike reaksjonar er svært sjeldne, og oppstår for det meste kort tid etter at kontrastvæska er gitt.
Det er påkrevd å ta ein blodprøve kort tid før CT-undersøkinga for å sikre at nyrefunksjonen ikkje er nedsett. Kontrastvæske kan forverre nyrefunksjonen, spesielt utsatt er pasienter med diabetes mellitus. Den skadelege effekten er avhengig av mengden kontrastvæske og utgjer sjelden ein fare ved CT-framstiling av kransårene.
Før skanninga kan begynne, blir det satt inn eit plastrør (venflon) i ei vene (samleåre) i albogen. Tilgang til blodbanen er nødvendig for å kunne gje medikamenter og kontrastvæske.
-
Under
EKG-elektroder vert festa på kroppen for overvaking av hjarterytmen.
Høg hjartefrekvens er ofte årsak til artefakter grunna rørsla. Betablokkere (t.d. Seloken,) blir satt intravenøst for å senke frekvensen. Låg hjartefrekvens sikrar lågare stråledose.
CT-undersøking av hjarte tek ca. 20 minutt. Mesteparten av tida går med til førebuingar, sjølve skanninga tek berre nokre sekund.
-
Etter
Grunna moglege reaksjonar etter skanninga, må pasientar vente i 15 minutt før dei kan forlate avdelinga.
CT-bileter vert granska kort tid etter skanninga er ferdig. Samanstilling vert ferdigstilt same dag og sendt til tilvisande lege og til pasientens fastlege. Avhengig av resultat av skanninga, vert det gjeve anbefaling om vidare utgreiing.
Som regel vert pasienten ikkje orientert om resultat av undersøkinga, dette vert overlatt til tilvisande lege.
Gå til
CT av hjertet
-
Oppmøte
- Du finn oss i 1. etasje i Sentralblokka.
Behandlinga eller undersøkinga gjerast fleire stader