Gynekologiske fistlar

Behandlingsprogram, Nasjonal behandlingstjeneste for gynekologiske fistler

Gynekologiske fistlar er ei unormal opning frå blære eller tarm til underlivet; skjede, livmor eller perineum (hudområdet mellom skjedeopninga og endetarmsopninga). Ein skil utgreiing etter kor fistelen kjem frå; urinvegsfistlar eller tarmfistlar. Behandling skil seg oftast etter årsak; betennelsesfistlar krev medisinsk behandling, mens fistlar etter akutt skade (fødsel/operasjon) kan oftast opererast.

Innleiing

Underlivsfistel er ein relativt sjeldan sjukdom og kan vera vanskeleg å påvise og behandle. Kvinner med mistanke om slik sjukdom kan søkast til Nasjonal behandlingsteneste for gynekologiske fistlar er ein nasjonal teneste ved Gynekologisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus. Her vil du få gjennomført undersøking, og dersom fistel blir påvist vil du få tilbod om behandling.

Nasjonal behandlingstjeneste for gynekologiske fistler

Tilvising og vurdering

Din fastlege eller annen lege som mistenkjer at du har ein fistel sender tilvising. Vi treng med informasjon om kva som eventuelt er årsaka til fistelen:

  • Operasjon eller fødsel
  • Tarmbetennelsessjukdom
  • Strålebehandling

Sjekkliste for tilvisning - Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

Kvinner med påvist eller sterk mistanke om gynekologisk fistel; passasje mellom urinvegar/vagina/uterus eller tarm/vagina/uterus/perineum bør tilvisast for vurdering og behandling.

Kardinalsymptom er nyoppstått urin- eller avføringslekkasje, evt. luftlekkasje, frå vagina etter operasjon eller fødsel. Fistlar oppstått etter strålebehandling eller som ledd i inflammatorisk tarmsjukdom kan også tilvisast for vurdering. Urinlekkasje eller avføringsinkontinens utan annan påvisbar årsak kan tilvisast for undersøking.

Perianalfistlar (fistlar frå anus til perineum utan forutgåande gynekologisk/obstetrisk sjukdom eller skade) reknast ikkje som gynekologisk fistel og behandlast primært av gastrokirurgar.

Ved påvist gynekologisk fistel vil Nasjonal  behandlingstjeneste for gynekologiske fistler vurdere kva for ein behandling som tilrådast den enkelte pasient. Kvinner som blir rekna for å ha behov/nytte av vaginal fistelplastikk skal få tilbod om slik behandling ved behandlingstenesta, medan evt. støttande/supplerande behandling ( som f. eks. enterostomi, kateterdrenasje, medikamentell behandling) blir gitt i samarbeid med heimesjukehus. Abdominal fistelprosedyre (reinplantasjon av ureter eller fistel frå høge tarmavsnitt) vil vanlegvis bli operert ved urologisk eller gastrokirurgisk avdeling.

Ved urinveisfistel diagnostisert kort tid (<14 dagar) etter operasjon; ring og diskuter moglegheit for umiddelbar innlegging, legg inn blærekateter ved hevertprinsipp.

Ved tarmfistel diagnostisert kort tid (<14 dagar) etter fødsel/operasjon; ring og diskuter moglegheit for umiddelbar innlegging, alternativt enterostomi ved primærsjukehus.

Sjekkliste for tilvising:

  • Kva slags symptom har kvinna; lekkasje av urin eller avføring?
  • Kor tid starta symptoma?
  • Kva er mogeleg årsak til fistelen; inflammasjon, operasjon/fødsel eller strålebehandling?
    Send med evt operasjonsnotat, kopi av tidlegare utgreiing og behandling.
  • Kva finn du ved gynekologisk undersøking?
  • Ved urinlekkasje utan at fistel frå blæra er sett; ver vennleg å bestille og sende med resultat av CT-urinvegar med kontrast.
  • Har kvinna andre sjukdommar som har innverknad på undersøking i narkose / operasjon?
  • Legg ved kopi av medikamentliste.

1. Utgreiing

Ved underlivsundersøking (gynekologisk undersøking, GU) ser ein om det renn urin eller kjem ut mørk væske frå opning i skjeden eller huda utanfor. Fordi opningane er små, vil det ofte vere nødvendig med undersøking i narkose. Då kan ein samstundes lyse inn i blæra (cystoskopi) eller endetarmen (rektoskopi).

Følgande enkeltbehandlingar / undersøkingar kan vere aktuelle som del av utgreiinga:

  • Gynekologisk undersøking i narkose
  • Ved urinvegsfistlar: Cystoskopi, eventuelt CT urinvegar
  • Ved tarmfistlar: Rektoskopi, eventuelt MR bekken m/ kontrast
  • Ved mistanke om betennelse i tarmen, eventuelt koloskopi (for å lyse høgare opp i tarmen enn endetarmen

Kor lang tid tar normalt utredningsfasen?

Pasientar som blir søkt til utgreiing vil normalt få tid til undersøking ved Haukeland universitetssjukehus innan 6-8 veker. Dersom det skal gjerast andre undersøkingar (røntgen / koloskopi) vil det ofte bli gjort ved ditt lokale sjukehus dersom du ikkje bur i Bergen. Ventetida ved lokalt sjukehus kjem i tillegg.

 

2. Behandling

Fistel etter operasjon / fødsel

Ved fistel som følge av fødsel eller operasjon, kan vi oftast operere og lukke fistelen. Fistel frå endetarm / blære / urinrør til skjeden kan vi operere gjennom skjeden (vaginalt). Er fistelen frå urinleiar eller høgare delar enn endetarm, må det oftast opererast gjennom buken (laparotomi).

Om ein mistenkjer fistel raskt (få dagar) etter operasjon / fødsel, vil kateter til urinblæra kunne få fistelen til å gro utan operasjon. Om fistel kjem frå tarm, kan enterostomi («pose på magen») få ein nyleg oppstått fistel til å gro.

Betennelsesfistlar

Skuldast fistelen inflammatorisk tarmsjukdom (Crohns sjukdom eller Ulcerøs kolitt), er medisinar første steg i behandlinga. Får ein betennelsen i ro, kan fistelen opererast. Den underliggande tarmsjukdommen er ikkje borte. Det er en langvarig og nærast kronisk tilstand. Ved oppblussing av betennelse vil ein ha stor risiko for å få nye fistlar.

Strålefistlar

Strålefistlar er dei vanskelegaste å behandle. Vevet som har vorte stråla har dårleg groevne. Dersom vi syr att ein fistel er det stor risiko for at han opnar seg igjen, kanskje som eit enda større hol. Den mest realistiske behandlinga for strålefistlar, er permanent ureterostomi eller enterostomi («pose på magen»).

Enkeltbehandlingar / metodar som inngår i behandlinga

  • Urinvegsfistlar:
    • Kateterdrenasje  (ved urinvegsfistlar oppstått etter annen operasjon)
    • Fisteloperasjon (oftast via skjeden) dersom ikkje kateterdrenasje er nok
  • Tarmfistlar:
    • Medikament ved  inflammatorisk tarmsjukdom
  • Operasjon:
    • Enterostomi (tarmen leiast ut til «pose på magen»)
    • Fisteloperasjon (oftast via skjeden)

Kor lang tid tar normalt behandlinga?

  • Fistel som følge av tidlegare skade(fødsel eller operasjon) kan gro ved kateter eller enterostomibehandling i inntil 8 veker.
  • Urinvegsfistlar får kateter 1-2 veker etter operasjon, så avsluttande kontroll.
  • Etter tarmfisteloperasjon har ein ny undersøking etter 2-3 månader. Eventuell enterostomi («pose på magen») kan så leggjast attende dersom fistelen er grodd.
  • Inflammatoriske fistlar kan krevje langvarig medisinsk behandling (månader/år).
  • Ved sjølve fisteloperasjonen er ein innlagd 2-3 dagar.

3. Oppfølging

Sjukemelding

Etter operasjon blir ein sjukemeld i om lag 4 veker.

Kontroll

Kontroll vil bli sett opp 2 veker etter urinvegsfisteloperasjon, og ca. 2-3 månader etter tarmfisteloperasjon.

Medisinar

  • Lokal østrogentablett i skjeden vert tilrådd etter operasjon.
  • Ved kateterbehandling får alle Hiprex tabletter.

fastlege eller anna helsetjenste overtek som primærkontakt

Kontakt

Nasjonal behandlingstjeneste for gynekologiske fistler
Telefon
55 97 42 00
Postadresse
Helse Bergen HF
Haukeland universitetssjukehus
Kvinneklinikken
Nasjonal behandlingstjeneste for gynekologiske fistler
Postboks 1400
5021 Bergen
Programansvarleg
Jone Trovik, leder, Nasjonal behandlingstjeneste for gynekologiske fistler
Kvinneklinikken
Besøksadresse
Jonas Lies vei 72(Google maps)
5053 Bergen
Telefon
Ekspedisjon 55 97 42 00 | Telefaks 55 97 49 68

Praktisk informasjon

Trådlaust internett

​Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

​Tilgang til gjestenettet på sjukehuset

  • Koble til nettverket "gjest.ihelse.net".

  • Opne nettlesaren din (Safari, Chrome, Firefox, Internet Explorer, Edge etc.) og du får opp ei påloggingsside.

Ny brukar

  • Du må registrere deg.
  • Skriv inn mobilnummeret du ønsker påloggingsinformasjon sendt til og aksepter vilkåra for bruk av gjestenettet.
  • Du vil motta ein SMS og blir automatisk sendt til påloggingssida. No kan du logge inn med mobilnummeret og skrive inn passordet du har mottatt på SMS.

Tilgangen du får til internett varer i 31 dagar. Etter dette må du registrere deg på ny.  

Om du forlet sjukehusområdet og kjem tilbake innan 31 dagar etter du registrerte deg, kjem du rett inn på gjestenettet utan å registrere deg på ny.

Du kan bruke same pålogginga på anna PC / nettbrett / telefon ved å trykke på lenka «logge inn her» på velkomstsida utan å måtte opprette ekstra konto.

Sikkerheit
Årsaka til at du må logge inn er krav til sikkerheit i sjukehusnettverket. Sjukehuset nyttar same type løysing som finst på flyplassar og hotell. ​