En gynekologisk fistel er en unaturlig åpning mellom vagina eller livmor på den ene siden, og urinveier eller tarm på den andre siden. Fistelen fører til vedvarende ukontrollert lekkasje av urin eller avføring.

Nasjonalt behandlingstilbud

I utviklingsland er gynekologiske fistler en fryktet komplikasjon etter manglende eller for sen fødselshjelp. I Norge er tilstanden sjelden og har ofte andre årsaker som for eksempel operasjon, tarmsykdom, bestråling eller kreft. Enkelte ganger oppstår likevel skaden i forbindelse med svangerskap og fødsel. For å gi et best mulig og likeverdig behandlingstilbud er behandlingen av slike fistler sentralisert til senteret ved Seksjon for generell gynekologi ved Kvinneklinikken på Haukeland universitetssjukehus.

Ved Nasjonal behandlingstjeneste for gynekologiske fistler tar vi imot 20-30 pasienter i året. Pasientene kommer fra alle deler av landet, og blir utredet og behandlet i ett eller flere trinn avhengig av årsak.

Kompetanse

Kompetansen bygger på mangeårig interesse og erfaring fra inn- og utland, men hviler også på forskning og nettverk. Senteret har knyttet til seg spesialkompetanse i indremedisin, tarmkirurgi og urinveiskirurgi.

Hvem får hjelp hos oss?

Vi tar imot 20-30 pasienter i året som kommer fra hele landet. Disse blir utredet og behandlet i ett eller flere trinn alt etter årsak og tilstand. Vi prioriterer pasientene og vil kunne ta imot den enkelte til undersøkelse innen få dager eller uker - avhengig av tilstand.

Henvisningsrutiner

Kvinner med påvist eller sterk mistanke om gynekologisk fistel; passasje mellom urinvegar/vagina/uterus eller tarm/vagina/uterus/perineum bør tilvisast for vurdering og behandling.

Kardinalsymptom er nyoppstått urin- eller avføringslekkasje, evt. luftlekkasje, frå vagina etter operasjon eller fødsel. Fistlar oppstått etter strålebehandling eller som ledd i inflammatorisk tarmsjukdom kan også tilvisast for vurdering. Urinlekkasje eller avføringsinkontinens utan annan påvisbar årsak kan tilvisast for undersøking.

Perianalfistlar (fistlar frå anus til perineum utan forutgåande gynekologisk/obstetrisk sjukdom eller skade) reknast ikkje som gynekologisk fistel og behandlast primært av gastrokirurgar.

Ved påvist gynekologisk fistel vil Nasjonal  behandlingstjeneste for gynekologiske fistler vurdere kva for ein behandling som tilrådast den enkelte pasient. Kvinner som blir rekna for å ha behov/nytte av vaginal fistelplastikk skal få tilbod om slik behandling ved behandlingstenesta, medan evt. støttande/supplerande behandling ( som f. eks. enterostomi, kateterdrenasje, medikamentell behandling) blir gitt i samarbeid med heimesjukehus. Abdominal fistelprosedyre (reinplantasjon av ureter eller fistel frå høge tarmavsnitt) vil vanlegvis bli operert ved urologisk eller gastrokirurgisk avdeling.

Ved urinveisfistel diagnostisert kort tid (<14 dagar) etter operasjon; ring og diskuter moglegheit for umiddelbar innlegging, legg inn blærekateter ved hevertprinsipp.

Ved tarmfistel diagnostisert kort tid (<14 dagar) etter fødsel/operasjon; ring og diskuter moglegheit for umiddelbar innlegging, alternativt enterostomi ved primærsjukehus.

Sjekkliste for tilvising

• Kva slags symptom har kvinna; lekkasje av urin eller avføring?
• Kor tid starta symptoma?
• Kva er mogeleg årsak til fistelen; inflammasjon, operasjon/fødsel eller strålebehandling?
  Send med evt operasjonsnotat, kopi av tidlegare utgreiing og behandling.
• Kva finn du ved gynekologisk undersøking?
• Ved urinlekkasje utan at fistel frå blæra er sett; ver vennleg å bestille og sende med resultat av CT-urinvegar med kontrast.
• Har kvinna andre sjukdommar som har innverknad på undersøking i narkose / operasjon?
• Legg ved kopi av medikamentliste.

Om tilstanden

Som illustrasjonen viser har 70 % av våre pasienter fistel mellom nedre del av skjeden og endetarmen, mens 4 % berører høyere deler av skjede og tarm. Resten har fistel mellom urinblære og skjede (22 %), eller mellom urinrør og skjede (4 %). 

Illustrasjon. Gjengitt med tillatelse fra Egeland og medarbeidere, Tidsskriftet Den norske legeforening 2007;127:417-20.

Våre medarbeidere

• Heidi Thornhill, assisterende klinikkoverlege, Kvinneklinikken
• Grete Iversen, overlege, Kvinneklinikken
• Jone Trovik, overlege, Kvinneklinikken
• Mari H. Hvidsten, sykepleier, Kvinneklinikken
• Kari S. Robøle, sykepleier, Kvinneklinikken
• Christian Erichsen, overlege, Kirurgisk avdeling
• Hilde von Volkmann, overlege, Medisinsk avdeling
• Ravi Rawal, overlege, Avdeling for urologi
• Mulu Muleta, Associated Professor, University of Gondar, Etiopia

Publikasjoner

Publikasjoner