Før

Det er viktig at huden er ren og tørr der ekg-elektrodene skal festes til huden. Unngå derfor å smøre deg inn med fuktighetskrem den dagen du skal til undersøkelse på hjerteavdelingen. Utover dette kreves det ingen spesielle forberedelser før EKG.

Under

Under EKG-takinga ligg du på ei undersøkingsbenk/i seng, og du må ta av deg klærne på overkroppen.

Vi fester klistrelappar med leidninger på huda, ein på kvar arm og kvar fot, samt seks ledningar på brystet. Ved behov vert huden barbert i det området klisterlappane skal festast. Så fester vi ledningane til EKG-apparatet som registrerer dei elektriske impulsane i hjartet ditt.

Sjølve undersøkinga tar ca 5 minutt og er heilt smertefri. Du merker ikkje at registreringa skjer, og resultatet blir best om du ligg stille.

Etter

Når EKG-takinga er ferdig kan du dra heim eller tilbake til avdelinga.

Før

Enkelte analysar blir direkte påverka av måltid og/eller kosthald. Det er difor viktig at du følgjer retningslinene frå den som har bestilt blodprøva. Dersom du har spørsmål om faste eller diett, kan du spørje legen din (tilvisande lege).

Ta med legitimasjon

Du må ta med deg legitimasjon. Rekvisisjon kan vera sendt til laboratoriet før prøvetaking, om du har fått ein papirrekvisisjon må du ta med denne. Du treng ikkje bestille time for blodprøvetaking, berre møt opp i opningstida.

Du betalar ikkje eigendel for å ta blodprøve.

Merk at tilsette ved laboratoriet ikkje kan ta fleire prøver enn det legen som har tilvist deg har bestilt.

Blodprøver av barn

Det er viktig at du førebur barnet som skal ta blodprøve. Fortel barnet at det kjem eit stikk og at det går fort over. Dersom barnet er roleg, og arma blir heldt i ro, aukar sjansen for ei vellukka prøvetaking, og barnet slepp fleire forsøk. Som pårørande må du vere med inn, og det kan vere lurt å la barnet sitte på fanget.

Ofte er vi to som er med når vi tar blodprøver av barn. Ein som tar prøva og ein som støttar arma og avleier barnet. Gråt er ein naturleg reaksjon hos nokre barn, anten fordi dei er redde, blir heldt fast, eller fordi det er vondt. Di oppgåve under prøvetakinga er å halde rundt barnet, trøyste og skryte av det. Det er viktig at du som følgjer barnet er roleg under heile prosessen. Det gjer ofte situasjonen tryggare for barnet og lettare for alle.

Ei fin hjelp for barnet er plaster eller krem med bedøving. Dette kan ein kjøpe på apoteket utan resept, og sette på minst ein time før blodprøvetakinga. Bruk av smertelindring kan hindre at barn gruer seg til framtidige prøvetakingar.

Du kan lese meir om smertelindring i samband med blodprøvetaking her

Verken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.

Ofte stilte spørsmål

Korleis skal eg førebu meg?

Kvifor skal eg sitje i 15 minutt før prøvetaking?

Kva vil det seie å vere fastande?

Kan eg ta medisinar før blodprøvetakinga?

Kan eg trene før blodprøvetakinga?

Tidspunkt for blodprøvetaking?

Skal eg ta med rekvisisjon?

Gjer det vondt?

Korleis går blodprøvetakinga for seg?

Korleis går blodprøvetakinga på barn for seg?

Kor lang tid tek det å ta ein blodprøve?

Når får eg analyseresultatet?

Skal eg betale eigendel?

Under

Du blir spurt om namn og fødselsnummer (11 siffer) før vi tar blodprøva. Dette gjer vi for å sikre at prøvene blir riktig merka.

Dei fleste prøvene blir tatt på innsida av olbogen.Du får eit stramt band rundt overarma slik at blodåra blir godt synleg og lett å stikke i. Vi stikk med ei tynn nål og blodet blir tappa på små rør.

Sjølve blodprøvetakinga tek vanlegvis berre nokre få minutt, og blir gjort mens du sit i ein stol. Viss det er mogleg bør du sitte i ro i minst 15 minutt før du tar blodprøva. Vi tappar vanlegvis 1 - 5 små rør med blod, avhengig av kor mange analysar legen din har bestilt.

Sei ifrå om du bli uvel undervegs

For dei fleste er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når nåla blir stukken inn i huda, men det går fort over. Nokre kan bli uvel under prøvetakinga. Viss du veit at dette kan gjelde deg, er det fint om du seier ifrå til den som skal ta prøva.

Etter

Etter at prøva er tatt, legg vi eit lite kompress på stikkstaden. Den skal du trykke lett på for å hindre blødingar.

Ein sjeldan gang blir blodprøva tatt frå ein arterie. Da vil du få beskjed om å klemme hardt og lenge på stikkstaden for å hindre blødingar.

Dersom du brukar blodtynnande medisinar bør du klemme litt lenger på stikkstaden.

Resultat av undersøkinga

Resultat på blodprøva blir sendt til den som har bestilt prøven for deg. Tilvisande lege informerer deg om prøveresultatet. Laboratoriet har diverre ikkje høve til å formidle prøvesvar direkte til deg.

Det er ulikt kor lang tid det tek å analysere blodprøvene. Medan nokre resultat vil vere ferdig på få minutt, vil andre vere klar etter få timar, seinare same dag eller neste dag. For enkelte prøver kan det ta dagar før svaret føreligg. For prøver som vi må sende til andre sjukehus kan svartida variere frå dagar til veker.

Dersom du er innlagd på sjukehuset, eller har time på ein av poliklinikkane, er mange prøveresultat klare like etter analyseringen.

Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlegen din, kan det ta nokre dagar før du får svar.

Før

Blodprøve av arteriell blodgass treng inga førebuing.

Under

Legen vil først kjenner med to fingrar på undersida av handleddet ditt for å finne pulsslaga dine. Nåla stikkas i pulsåra og sprøyta fyllast med blod. Etterpå fjernar vi nåla og du får eit kompressjonsplaster på stikkstaden.

Etter

I enkelte tilfelle kan det ta litt tid før det sluttar å blø. Dette gjeld spesielt personar som går på blodfortynnande medisinar. Da vil lege/sjukepleiar halde ein kompresjon over stikkstaden til blødinga stoppar.

Før

Har du problemer med å gape, har løse tenner og/ eller stiv nakke er det viktig at du sier fra om dette til anestesipersonellet når du kommer på sykehuset. Du vil også bli spurt om dette.

Det er viktig at du faster før narkose. Dersom du ikke har fastet kan det sive mageinnhold og/eller magesyre ned i luftrøret (aspirasjon) før vi rekker å få tuben på plass. Hvis du får mageinnhold ned i lungene, får du en "kjemisk lungebetennelse" som kan være svært alvorlig. I noen tilfeller, spesielt ved øyeblikkelig hjelp, er det ikke mulig å være fastende, og da veies fordeler opp mot risiko.

Under

I bunnen av svelget sitter åpningen til luftrøret, i selve åpningen sitter stemmebåndene. Vi bruker et buet metallblad med en lyskilde i tuppen (laryngoskop) for å kunne se se stemmespalten din og fører tuben ned gjennom stemmespalten og ned i luftrøret. Nær tuppen er tuben omsluttet av en tynn plastmansjett som kan blåses opp for å hindre at det skal renne spytt og slim fra svelget og ned i luftrøret. Når pusterøret er på plass, kan vi hjelpe deg å puste.

Selve innledningen (det å bli lagt i narkose) og intubasjonsprosedyren på sovende pasient tar fra 30-180 sekunder, avhengig av teknikk som er valgt og vanskelighetsgrad. Våkenintubering med fiberoptisk instrument (bronchoskop) tar flere minutter.

Tuben kan kobles til en håndholdt pusteballong eller ventilator som kan hjelpe til med, eller overta pustefunksjonen. Når du er i generell narkose kan vi gi narkosegasser i luften som du puster for å holde deg i narkose (generell anestesi).

Etter

Etter narkosen (eller når du har blitt frisk nok), fjerner vi tuben. Vi må være sikre på at du er våken nok, og har tilstrekkelig pustefunksjon, det vil si at du kan puste selv og har fått tilbake beskyttende luftveisreflekser som svelging og hosting.

Det er også mulig å være helt våken uten bedøvelse og samtidig ha en tube i luftrøret uten at det er veldig ubehagelig.

Det er ikke uvanlig å være sår i halsen og hes i stemmen 1-2 dager etter intubasjon.

Før

Du blir innlagt på lunge overvåkning dagen før operasjonen. Her får du samtale med anestesilege og den kirurgen som skal operere deg.

Du skal være fastende fra midnatt.

Faste

Før operasjonen/undersøkelsen må du faste. Hvis du ikke møter fastende, kan det hende vi må avlyse/utsette timen.

De siste 6 timene før operasjon/undersøkelse skal du ikke spise mat eller drikke melk/melkeprodukter. De siste 2 timene skal du unngå tyggegummi, drops, snus og røyk. Frem til 2 timer før kan du drikke klare væsker: Vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te og kaffe uten melk. Du kan svelge medisiner med et lite glass vann inntil 1 time før, og pusse tenner og skylle munnen når som helst.

Mat og melk/melkeprodukter: Stoppes 6 timer før Klare væsker, tyggegummi, drops, røyk og snus: Stoppes 2 timer førHvis du likevel har spist eller drukket utenom de tidene som står her må personalet få vite det. Før enkelte inngrep skal du drikke en bestemt mengde næringsdrikk. Strengere regler kan være nødvendig for noen. Det får du i så fall beskjed om.

Under

Når du kommer til operasjonsstuen blir du lagt i narkose av anestesilege.

Vi lager vi et hull på halsen inn i luftrøret ditt for å gjøre deg i stand til å trekke pusten midlertidig utenom strupehodet. Inn i dette hullet legger vi en tube/rør som vi fester med et bånd rundt halsen din.

Etter

Etter operasjonen blir du overflyttet til oppvåkningsavdelingen.

Tuben skal du ha i 7-10 dager. Dette er fordi tuben skal danne en kanal. Etter det blir den byttet ut med en silikontube som er mykere enn den første.

Før

Vi sørger for at nødvendig utstyr og hjelpemidler er på plass ved overflytting til rehabiliteringsopphold. Oppdatert medisinliste og eventuelle behov knytta f.eks til spesialkost blir dokumentert i journal.

Under

Rehabiliteringsprosessen

Et tverrfaglig team samarbeider med deg og dine pårørende i rehabiliteringsprosessen. Sammen definerer vi de kortsiktige og langsiktige målene, og dokumenterer dette i en rehabiliteringsplan. Du får en individuelt tilpasset timeplan.

Sentrale mål for rehabiliteringen er at du:

• Oppnår størst mulig grad av selvstendighet i daglige aktiviteter
• Mottar veiledning/rådgivning om behandling og trening, på kort og lang sikt
• Mestrer ny livssituasjon

Egeninnsats

Din egeninnsats i rehabiliteringen er svært viktig. Rehabilitering foregår fra du våkner om morgenen til du legger deg om kvelden. Du trener på å gjenvinne funksjoner i dagliglivets aktiviteter som for eksempel personlig hygiene, måltider, påkledning og forflytning. Det kan være en utfordring å finne en balanse mellom aktivitet/trening og hvile. Teamet vil bistå og veilede deg om dette.

Involvering av pårørende

Etter

I løpet av oppholdet forberedes utskrivning og oppfølging. Dette innebærer blant annet:

• Møte med pårørende
• Ved behov for individuell plan (IP) vil vi varsle kommunens koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
• Samarbeidsmøte med oppfølgende instans ved behov. Vi benytter også tele- og videokommunikasjon
• Eventuelle tilpasninger i hjemmet i samarbeid med hjemkommune
• Eventuelt videre rehabilitering i kommunen, på institusjon eller hjemme avklares
• Utskrivningsmøte med lege og andre sentrale personer i det tverrfaglige teamet

Oppholdets lengde:

Oppholdet lengde er individuelt tilpasset. I begynnelsen av oppholdet settes en foreløpig utskrivingsdato. Dette kan justeres underveis. Teamet samarbeider ved behov med oppfølgende instans i din hjemkommune. Når det vurderes som hensiktsmessig og medisinsk forsvarlig, kan du reise hjem på permisjon.

Pasienter som har vært innlagt til spesialisert rehabilitering etter Covid-19 vil få innkalling til poliklinisk oppfølging av lege, og eventuelt andre fagpersoner.

COVID -19 - Pasientforløp for rehabilitering etter lett og moderat sykdom