Covid-19

Koronavirusfamilien omfatter mange ulike virus som kan gi luftveisinfeksjon. Mange koronavirus gir bare forkjølelse, mens andre kan gi mer alvorlig sykdom og i noen tilfeller forårsake dødsfall.

Innledning

Det nye koronaviruset fører til luftveisinfeksjon og kan gi alt fra milde symptomer til alvorlig sykdom og i sjeldne tilfeller dødsfall. Noen personer kan ha covid-19 uten å utvikle symptomer. Dette gjelder særlig barn og yngre voksne. Innleggelse, intensivbehandling og dødsfall er vanligere hos eldre og personer med underliggende sykdommer, og særlig hos eldre med underliggende sykdom, men kan også forekomme hos personer uten kjente risikofaktorer.

Henvisning og vurdering

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

På sykehuset

Hvis du blir henvist til sykehus vil du først bli «screenet» for covid-19. Det består av en del spørsmål som gjør at sykehuset kan vurdere om du må tas imot på et «covid-mottak». Spørsmålene kan være: 

Har du påvist covid-19? Har du luftveisinfeksjon med en av følgende: Hoste, tungpust eller feber? Har du uavklart febersykdom? Har du diare og/-eller oppkast?

Dersom du ikke har blitt testet for covid-19, vil du bli testet ved en avklaringspost.

Test for covid-19

Helsepersonell iført smittevernsutstyr vil føre en pensel ned i bakre svelgvegg og holde den der i ca 5 sekunder. Deretter blir den samme penselen ført forsiktig inn langs bunnen av nesehulen til den støter mot bakre del av nesen og den holdes der i ca 5 sekunder. Testen gjør ikke vondt, men kan føles ubehagelig i nesehulen.
Tilstanden din avgjør hvor du skal være imens du venter på resultatet av testen.

Innleggelse på sykehus

De fleste pasienter trenger ikke sykehusinnleggelse dersom de har mulighet for godt tilsyn og oppfølging der de er. Graden av tungpust er det mest kritiske i vurderingen om du har behov for å innlegges på sykehus. Det skal være lav terskel for ny kontakt ved forverring av pust eller allmenntilstand.

Dersom du har positiv test på covid-19, og trenger sykehusinnleggelse blir du lagt inn på isolat på sengepost. Flere pasienter med påvist covid-19 kan ved behov isoleres på samme rom, såkalt kohortisolering.

Det er kun helsepersonell som er direkte involvert i pasientbehandlingen som skal ha adgang til pasientrommet.

Det er innført besøksrestriksjoner på sykehuset. Dersom besøk ikke kan unngås, må avdelingen hvor pasienten ligger først kontaktes per telefon, slik at nødvendige smitteverntiltak kan iverksettes.

Andre undersøkelser ved covid-19 sykdom

Les meir om Røntgen av lungene

Røntgen av lungene

Røntgen thorax viser bilete av lungene, hjartet, ribbein, hovudpulsåra og midtre del av brystet (mediastinum).

Røntgen thorax er den røntgenundersøkinga som vert utført oftast.

  1. Før

    Undersøkinga krev inga førebuing.

  2. Under

    Før undersøkinga blir ein bedt om å kle av seg på overkroppen og fjerne smykke. Du må ta av deg BH-en, men kan eventuelt ha på ei tettsittande trøye. Dersom du har langt hår må det settast opp/samlast på hovudet. Som regel vert det tatt to bilete, fortrinnsvis ståande. Du blir bedt om å puste djupt og halde pusten innemedan bilete blir tatt. Ein må stå heilt stille. Enkelte problemstillingar gjer det nødvendigå ta tilleggsbilete.

    Undersøkinga tek nokre minutt og er heilt smertefri.

  3. Etter

    Undersøkinga krev inga spesiell oppfølging.

    Resultat av undersøkinga.

    Bileta vert granska av ein røntgenlege som lager einrapport om kva bileta viser.Innan ei veke blir rapportensendt tillegen somtilviste deg.

Gå til Røntgen av lungene

Les meir om EKG

EKG

EKG er ein metode som vert brukt for å registrere den elektriske aktiviteten i hjartet. Det er særleg dei elektriske impulsane som vert fanga opp når hjartemuskelen trekk seg saman.

Ved hjelp av EKG kan vislå fastom hjartet slår regelmessig, om det erujamn rytme eller om det er ekstraslag.

Hastigheita ogbredding av dei elektriske impulsane seier også noko om skade av hjartemuskelen og tjukkelse eller størrelse av hjartet.

EKG er ein viktig del isamband med utgreiing og kontroll av alle slags hjartelidingar.

  1. Før

    Det er viktig at huden er ren og tørr der ekg-elektrodene skal festes til huden. Unngå derfor å smøre deg inn med fuktighetskrem den dagen du skal til undersøkelse på hjerteavdelingen. Utover dette kreves det ingen spesielle forberedelser før EKG.

  2. Under

    Under EKG-takingaliggdu på eiundersøkingsbenk/i seng, og du må ta av deg klærne på overkroppen.

    Vi fester klistrelappar med leidninger på huda, einpå kvar arm og kvar fot, samt seks ledningar på brystet. Ved behov vert huden barberti det området klisterlappane skal festast.Så fester viledningane til EKG-apparatet som registrerer dei elektriske impulsane i hjartet ditt.

    Sjølveundersøkingatar ca 5 minuttog er heilt smertefri. Du merker ikkje at registreringaskjer, ogresultatet blir best om du ligg stille.

  3. Etter

Ver merksam

Det er ingen risiko knytt til EKG.

Gå til EKG

Avdeling
Hjarteavdelinga
Les meir om Blodprøve

Blodprøve

Ei blodprøve blir tatt for å finne normale eller sjukelege forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøva til å sjå om du har fått i deg legemiddel eller giftstoff.

Ved blodprøver tappar vi litt blod og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få eit bilete av kva som skjer i kroppen din. Det kan vi sjå ved å studere antal blodceller og samansettingar av ulike biokjemiske stoff.

  1. Før

    Enkelte analysarblir direkte påverka av måltid og/eller kosthald. Det er difor viktig at du følgjer retningslinene frå den som har bestilt (rekvirert) blodprøva. Dersom du har spørsmål om faste eller diett, kan du spørje legen din (tilvisande lege).

    På sjukehuset

    Avdelinga sin prøvetakingspoliklinikk tar i mot pasientar frå sjukehuset sine poliklinikkar og sengepostar til prøvetaking i opningstidene.

    Prøvetakingav pasientar utanom sjukehuset skjer først og fremst hos fastlegen, men vi kan ta imot desse pasientane om prøvetakinga byr på spesielle problem.

    Ta med legitimasjon

    Du må ta med deg legitimasjon og rekvisisjon frå lege dersom den ikkje er sendt laboratoriet tidlegare. Du treng ikkje bestille time for blodprøvetaking, berre møt opp i opningstida.

    Du betalarikkje eigendel for å ta blodprøve.

    Merk at tilsette ved laboratoriet ikkje kan ta fleire prøver enn det legen som har tilvist deg har bestilt.

    Blodprøver av barn

    Det er viktig at du førebur barnet som skal ta blodprøve. Fortel barnet at det kjem eit stikk og at det går fort over. Dersom barnet er roleg, og arma blir heldt i ro, aukar sjansen for ei vellukka prøvetaking, og barnet slepp fleire forsøk. Som pårørande må du vere med inn, og det kan vere lurt å la barnet sitte på fanget.

    Ofte er vi to som er med når vi tar blodprøver av barn. Ein som tar prøva og ein som støttar arma ogavleier barnet. Gråt er ein naturleg reaksjon hos nokre barn, anten fordi dei er redde, blir heldt fast, eller fordi det er vondt. Di oppgåve under prøvetakinga er å halde rundt barnet, trøyste og skryte av det. Det er viktig at du som følgjer barnet er roleg under heile prosessen. Det gjer ofte situasjonen tryggare for barnet og lettare for alle.

    Ei fin hjelp for barnet er plaster eller krem med bedøving. Dette kan ein kjøpe på apoteket utan resept, og sette på minst ein time før blodprøvetakinga. Bruk av smertelindring kan hindre at barn gruer seg til framtidige prøvetakingar.

    Du kan lese meir om smertelindring i samband med blodprøvetaking her

    Verken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.

    Ofte stilte spørsmål
    Korleis skal eg førebu meg?

    Analyseresultatet blir påverka av ei rekkje forhold, følg derfor instruksane om faste, diett eller fysisk aktivitet som lege/sjukepleiar gir i forkant av blodprøvetakinga.

    Kvifor skal eg sitje i 15 minutt før prøvetaking?

    Kroppsstillinga påverkar blodvolumet i kroppen. Det er ein fordel at du sit i 15 minutt før blodprøvetakinga, slik at blodvolumet blir stabilisert.

    Kva vil det seie å vere fastande?

    Å faste vil seie at du ikkje skal ete eller drikke dei siste åtte til tolv timane før blodprøvetakinga.

    Kan eg ta medisinar før blodprøvetakinga?

    Dersom du ikkje har fått andre instruksjonar, kan du ta medisinar som vanleg. Ved terapikontroll av medikament blir blodprøven vanlegvis teken rett før neste dose, men det finst unntak. Legen vil informere om det.

    Kan eg trene før blodprøvetakinga?

    Du bør unngå fysisk aktivitet utover vanleg gange før prøvetakinga, like eins hard trening og hardt kroppsarbeid i dagane før prøvetakinga.

    Tidspunkt for blodprøvetaking?

    Nokre komponentar i blodet varierer i løpet av døgnet. Følg retningslinjene du får frå legen. Dersom du har spørsmål om prøvetakingstidspunktet, kontaktar du rekvirerande lege.

    Skal eg ta med rekvisisjon?

    Dersom du har fått rekvisisjon(ar) frå legen/avdelinga, må du ta dei med til Poliklinikk for blodprøvetaking. Pasientar som er tilvist frå primærhelsetenesta (f. eks. fastlege) må ha med utfylt papirrekvisisjon dersom denne ikkje er sendt laboratoriet elektronisk.

    Gjer det vondt?

    I dei fleste tilfelle er blodprøvetaking uproblematisk og lite smertefullt. Enkelte kan likevel føle det ubehageleg og bli uvel under blodprøvetakinga. Gi beskjed til prøvetakaren dersom det gjeld deg, slik at forholda kan leggjast til rette for ei god prøvetaking. Lokalbedøving kan nyttast til venepunksjon, men må smørjast på huda éin til to timar før blodprøvetakinga.

    Korleis går blodprøvetakinga for seg?

    Prøvetakaren spør om pasientens fulle namn og fødselsdato/fødselsnummer. Blodprøven blir vanlegvis teken i armen, og det er en fordel å ha klede som er lette å rulle opp på overarmen. Prøvetakaren strammar eit band rundt overarmen for å få fram tydelege blodårer, deretter blir kanylen ført inn i blodåra. Det blir brukt sterilt eingongsutstyr ved blodprøvetaking. Prøvetakingsrøyret blir automatisk fylt med blod når kanylen er godt plassert i blodåra. Vanlegvis blir det tappa éin til fem prøvetakingsrøyr med blod, avhengig av kor mange analysar legen har bestilt.

    Korleis går blodprøvetakinga på barn for seg?

    Det er alltid ein fordel at barnet er førebudd. Prøvetakinga kan skje ved stikk i armen (venepunksjon) eller som eit stikk i fingeren/hælen (kapillær prøvetaking). Prøvetakaren avgjer kva måte som er best for barnet ditt. Snakk gjerne med legen til barnet eller laboratoriepersonalet om eventuell bedøving av huda før venøs blodprøvetaking. Det finst smertestillande krem eller plaster som kan smørjast på huda. Kremen skal smørjast inn éin til to timar før prøvetakinga.

    Kor lang tid tek det å ta ein blodprøve?

    Sjølve blodprøvetakinga tek vanlegvis nokre få minutt. Det er tilrådd å sitje i ro i om lag 15 minutt før prøvetakinga. Glukosebelastingar og andre belastingsprøvar må avtalast på førehand og går for seg i løpet av eit par timar ved at det blir teke fleire blodprøvar i løpet av denne tida.

    Når får eg analyseresultatet?

    Analyseresultatet blir rapportert til rekvirerande lege eller avdeling. Dersom du er innlagd på sjukehuset eller tilknytt ein av poliklinikkane til sjukehuset, vil analyseresultata vere tilgjengelege elektronisk like etter analyseringa. Dei fleste analyseresultata blir ferdige same dagen, mens nokre analyseresultat tek lengre tid.

    Laboratoriet kan ikkje oppgi analyseresultatet til pasienten. Det er legen som informerer om analyseresultata. Det er berre dei komponentane som legen har bestilt, som blir analyserte.

    Skal eg betale eigendel?

    Det er ingen eigendel ved blodprøvetaking.

  2. Under

    Du blir spurt om namn ogfødselsnummer (11-siffer) før vi tar blodprøva. Dette gjer vi for å sikre at prøvene blir riktig merka.

    Dei fleste prøvene blir tatt på innsida av olbogen.Du får eit stramt band rundt overarma slik at blodåra blir godt synleg og lett å stikke i. Vi stikk med ei tynn nål (venekanyle) og blodet blir tappa på små rør.

    Sjølve blodprøvetakinga tek vanlegvis berre nokre få minutt, og blir gjort mens du sit i ein stol. Viss det er mogleg bør du sittei roi minst 15 minutt før du tar blodprøva. Vi tappar vanlegvis 1 - 5 små rør med blod, avhengig av kor mange analysar legendin har bestilt.

    Sei ifrå om du bli uvel

    For dei fleste er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når nåla blir stukken inn i huda, men det går fort over. Nokre kan bli uvel under prøvetakinga. Viss du veit at dette kan gjelde deg, er det fint om du seier ifrå til den som skal ta prøva.

  3. Etter

    Etter at prøva er tatt, legg vi eit lite kompress på stikkstaden. Den skal du trykke lett på for å hindre blødingar.

    Når blodprøva blir tatt frå ein arterie, som oftast på handleddet, er det viktig å klemme hardt og lenge på stikkstaden for å hindre blødingar.

    Dersom du brukar blodtynnande medisinar bør du klemme litt lenger på stikkstaden.

    Resultat av undersøkinga

    Resultatpå blodprøva blir sendt til tilvisande lege, den som har bestilt prøven for deg. Det er tilvisande lege som informerer deg om prøveresultatet. Laboratoriet har diverre vanlegvis ikkje høve til å formidle prøvesvar direkte til deg.

    Det er ulikt kor lang tid det tek å analysere blodprøvene. Medan nokre resultat vil vere ferdigpåfå minutt, vil andre vere klar etter få timar, seinare same dag eller neste dag. For enkelte prøver kan det ta dagar før svaret føreligg. For prøver som vi må sende til andre sjukehus kan svartida variere frå dagar til veker.

    Dersom du er innlagd på sjukehuset, eller har time på ein av poliklinikkane, er mange prøveresultat klare like etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlegen din, kan det ta nokre dagar før du får svar.

Gå til Blodprøve

Avdeling
Poliklinikk for prøvetaking
Besøksadresse
Gamle hovedbygg
Kvinneklinikken
Kysthospitalet i Hagevik
Laboratoriebygget
Marie Joys' hus
Parkbygget
Sentralblokka
Voss sjukehus
Zander Kaaes gate 7
Oppmøte
Opningstider i poliklinikker for blodprøvetaking:Midlertidig blodprøvetakingsstasjon for barn og vaksne med luftvegssymptomUlriksdal helsepark, Timebestilling på 55973100

 

Zander Kaaes gate 7:     Måndag og torsdag: kl. 07.30-16.00Andre kvardagar: kl. 07.30-14.00Sentralblokka, 2.etasje: mån-fre kl. 07.30-14.45Kreft poliklinikk, 2.etasje Parkbygget: mån-fre kl. 07.45-15.00Barne- og ungdomsklinikken (BUK), underetasje, Marie Joys hus: mån-fre kl. 08.00-15.00Kvinneklinikken, underetasjen: mån-fre kl. 08.00-15.30Nevro/revmalab, 2.etasje Gamle hovudbygg: mån-fre kl. 07.45-14.30Medisinsk genetisk poliklinikk, 2.etasje Laboratoriebygget: mån-fre kl. 08.30-15.30Kysthospitalet i Hagevik, 2. etasje: mån-fre kl. 09.00-14.00Voss sjukehus, Laboratoriet, 3. etasje: mån-fre kl. 08.00-14.30

 

Les meir om Arteriell blodgass

Arteriell blodgass

Arteriell blodgass er ei blodprøve som fortel mykje om funksjonen i lungene dine og som viser balansen mellom oksygen og kulldioksid i blodet ditt.

Vanlegvisblir det tatt blodprøver frå ei vene, så denne blodprøva er litt spesiell då vi må ta blod fra ei arterie (pulsåre). Oftast tek vi blodprøva frå pulsåra som ligg i handleddet.

  1. Før

    Blodprøve av arteriell blodgass treng inga førebuing.

  2. Under

    For at legen skal treffe pulsåra di med nåla, kjennerlegen med to fingrar på undersida av handleddet ditt for å finne pulsslaga.Nåla stikkasi pulsåra og sprøyta fyllast med blod. Når ønska mengde blod er fylt opp, fjernar vinåla og du får eit kompressjonsplaster på stikkstaden.

  3. Etter

    Etter behandlinga blir det sett på eit kompressjonsplaster over stikkstaden. Dette er for at det skal slutte å blø.

    I enkelte tilfelle er det behov for at lege/sjukepleiar komprimerer over ei tid (dei trykker ein bandasje inn mot innstikkstaden). Dette gjeld spesielt personar som går på blodfortynnande medisinar.

Gå til Arteriell blodgass

Oppmøte
Utføres dette mange steder, eller kan vi sette opp kontaktinfo?

Behandling

Det er per i dag ingen etablert spesifikk behandling for covid-19 infeksjon. Den generelle behandlingen består i febernedsettende og oksygentilførsel ved behov, samt intravenøs væskebehandling etter behov. Bruk av pustemaskin (respirator) er aktuelt hos kritisk syke på intensivavdelingen. Spesifikk antiviral (som virker mot virus) behandling mangler foreløpig, men mange norske sykehus deltar i en WHO-studie der ulike virusmedisiner testes ut.

Respirator

Respiratorbehandling er aktuelt hos covid-19 pasienter som utvikler alvorlig lungesviktsyndrom (ARDS).

En respirator er en maskin som puster for pasienten. 

De vanligste respiratorene blåser luft inn i lungene, enten med en forhåndsbestemt frekvens (kontrollert ventilasjon) eller bare når pasienten selv prøver å puste inn (assistert ventilasjon). Etter hver innblåsning er det en  utåndingsperiode, slik at lungene kan tømme seg.

Les mer om Intubasjon

Intubasjon

Intubasjon vil si at man legger et pusterør ned i luftrøret til en pasient for å hjelpe ham/ henne med å puste. I de aller fleste tilfellene er intubasjon en del av det å legge pasienter i narkose (generell anestesi) fordi pasienten skal opereres. I andre tilfeller er pasienten så syk at han/ hun ikke klarer å puste godt nok selv. For å kunne hjelpe pasienten må man da legge et pusterør i luftrøret for at man skal sikre at man kan få gitt luft til pasienten.

Intubasjon kan gjøres på flere måter, men generelt sett gjøres det etter at pasienten har fått narkose (eller etter at pasienten har blitt bevistløs på grunn av alvorlig sykdom). Man bruker et laryngoskop (et instrument for å kunne se stemmespalten til pasienten). Deretter føres det et pusterør ned gjennom stemmespalten og ned i pasientens luftrør. Ofte har dette pusterøret (tuben) en liten ballong som blåses opp, for å hindre at det skal renne f.eks. spytt slim o.l. fra svelget og ned i luftrøret. Når pusterøret er på plass, kan man ventilere pasienten. Når pasienten er i generell narkose kan man gi narkosegasser i luften som pasienten puster for å holde vedkommende i narkose (generell anestesi).

Etter narkosen (eller når pasienten har blitt frisk nok), fjerner man tuben når man er sikker på at han/ hun er våken nok til dette (dvs. at man kan puste selv og har fått tilbake beskyttende reflekser som bl.a. hosting.). Det er fult mulig å være helt våken (uten bedøvelsesmedisiner) og ha et pusterør i luftrøret, uten at det er veldig ubehagelig.

Andre måter å gjøre intubasjon på er f.eks. at man gjøre fiberoptisk intubasjon eller man kan bruke videolaryngoskop. Det finnes andre måter å sikre luftveiene på f.eks. såkalt larynksmaske og intubasjonslarynksmaske.

  1. Før

    Det er viktig at man er fastende før en intubasjon. Hovedårsaken til det er at man kan kaste opp i det man skal intuberes. Hvis man får mageinnhold ned i luftrøret får man en kjemisk lungebetennelse som kan være svært alvorlig. I noen tilfeller har man likevel ikke mulighet til å være fastende før intubasjon og da veies fordeler opp mot risiko.

    Fasterutinene gjelder og røyking og snusing.

  2. Under

    Under intubasjonen legger anestesilegen/sykepleiere et pusterør gjennom munnen, gjennom stemmespalten og ned i luftrøret (trachea).

    Selve intubasjonen tar bare noen sekunder, men hele prosedyren med generell anestesi tar lengre tid.

  3. Etter

    Det er ikke uvanlig å være sår i halsen og hes i stemmen etter intubasjon.

Gå til Intubasjon

Les mer om Invasiv ventilasjon

Invasiv ventilasjon

Invasiv ventilasjon er respiratorbehandling tilsluttet trakeostomi. Trakeostomi er et inngrep der det blir laget et hull på halsen og inn i luftrøret for å gjøre deg i stand til å trekke pusten midlertidig utenom strupehodet. Behandlingen velges når det er behov for mekanisk pustestøtte størstedelen av døgnet.

  1. Før

    Du vil bli innlagt på lunge overvåkning dagen før operasjonen. Her får du samtale med anestesilege og den kirurgen som skal operere deg.

    Duvilvære fastende fra midnatt.

  2. Under

    Når du kommer til operasjonsstuen blir du lagt i narkose av anestesilege.

    Under operasjonen blirdet laget et hull på halsenog inni luftrøret dittfor å gjøredeg i stand til å trekke pusten midlertidig utenom strupehodet. Inn i dette hullet legges en tube/rør som festes med et bånd rundt halsen din.

  3. Etter

    Etter operasjonen vil du bli liggende på recovery en kort periode. Deretter blir du overflyttet til overvåkningen.

    Tuben skaldu hai 7-10 dager. Dette for at den skal danne en kanal. Etter det blir den byttet ut med en silikontube som er mykere enn den første, som er i hardplast.

Vær oppmerksom

Respirator tilsluttet trakeostomi kan være et behandlingsvalg når det er behov for mekanisk pustestøtte største delen av døgnet. Det er viktig at du er klar over hvilke praktiske fordeler og ulemper det kan medføre å ha en trakealtube, før denne blir innlagt.

Fordelen er at du har full kontroll over respirasjonen og at du har tilgang til rengjøring og trakealsuging. Ulempen er økt infeksjonsrisiko, eventuelt tale- og spisevansker, samt at det kreves en betydelig utstyrs- og personalinnsats. Dersom du er avhengig av respiratoren hele døgnet for å puste, skal det være en person tilgjengelig sammen med deg hele døgnet.

Gå til Invasiv ventilasjon

Oppfølging

Før du kan bli skrevet ut fra sykehus må du være i bedret allmenntilstand, og ikke lenger ha behov for oksygentilskudd. Du må være isolert hjemme til du blir helt frisk, og deretter i ytterligere 7 dager.

Norsk intensiv- og pandemiregister

Alle pasienter med covid-19 forårsaket av viruset SARS-CoV-2 som legges inn på sykehus, blir registrert i Norsk pandemiregister. Resultater fra pandemiregisteret gir kunnskap om sykdommen covid-19. Dette er kunnskap vi bruker for å bedre pasientbehandling, gjennom analyser og forskning. Opplysningene som er blir samlet inn kan også brukes til planlegging, styring og beredskap i helse- og omsorgstjenesten og i helse- og omsorgsforvaltningen.

Norsk intensiv- og pandemiregister inneholder opplysninger om oppholdet ditt på sykehus dersom du var innlagt som følge av sykdommen covid-19. Du trenger ikke foreta deg noe med mindre du ønsker å reservere deg mot at Norsk pandemiregister samler inn opplysninger om deg.

Les mer om dine rettigheter og hvordan du kan reservere deg.
Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Fann du det du leita etter?