Reaktiv artritt
Reaktiv artritt er leddbetennelsar (artritt) som oppstår etter ein infeksjonsepisode. Vanlegvis har infeksjonen vore i tarmen, kjønnsorgana eller urinvegane.
Symptom
Smerter og hevelse i ledd som kjem plutseleg, vanlegvis 1-4 veker etter ein infeksjon. Oftast blir få ledd ramma. Typiske ledd er kne, ankel, eller ledd i føtene. Somme pasientar får senefestebetennelse i akillessena eller i senefestar i fotsolen.
Svidande og røde auge kan førekomme.
Diagnose
Avheng av at det blir påvist leddbetennelse og det må ha vore ein tidlegare infeksjon som diaré, seksuelt overførbar kjønnssjukdom eller urinvegsinfeksjon. Dersom du har hatt ein kjønnssjukdom, kan det vere nyttig å vite kva bakterie du har hatt. Det er ikkje nødvendig å finne bakterien dersom du har hatt diarésymptom.
Behandling
Medikamentell behandling
- Antibiotika ved seksuelt overført kjønnssykdom.
- Betennelsesdempende medisiner (NSAIDs) som f.eks Ibuprofen, Naproxen eller Diclofenac.
- Kortisoninjeksjon i ledd.
- Prednisolonkur.
- Ved langvarige, kroniske tilstander kan antirevmatisk behandling i form av sulfasalazin (Salazopyrin) eller methotrexate være aktuelt. I sjeldne tilfeller kan eventuelt behandling med biologisk medisin (TNF-hemmer) være nødvendig, hvis de andre medikamentene ikke har hatt effekt.
- Mer informasjon om de ulike legemidlene
Øyesymptomer
Behandles noen ganger med kortisondråper. Det vanligste er en overflatisk betennelse i øyeslimhinna (konjunktivitt), men hvis det oppstår øyesmerter eller uklart syn bør du vurderes av øyelege for å få undersøkt om det kan være regnbuebetennelse (iridocyklitt).
Varigheit av sjukdommen
Dei fleste blir raskt betre utan å få tilbake symptoma. Hos somme vil sjukdommen gi tilbakevendande symptom. Hos ei lita gruppe blir sjukdommen kronisk med behov om langvarig immundempande behandling.
Kontakt
Gamle hovedbygg
Revmatologisk avdeling
Oppmøtestad
3. etasje i Gamle hovedbygg på HaukelandGamle hovedbygg
Jonas Lies vei 71
5053 Bergen