Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.
Kreft i auget og strålebehandling
Ved kreft i auget for eksempel uvealt malignt melanom, er episkleral brachyterapi ei form for strålebehandling der strålekjelda blir festa mellombels på augeeplet nær augesvulsten. Denne behandlinga blir utført i samarbeid mellom augeavdelinga og kreftavdelinga. Episkleral brachyterapi brukast til å behandle uvealt malignt melanom, og andre former for augekreft.
Kreft i auget (uvealt malignt melanom)
Den hyppigaste kreftforma, med utgangspunkt i auget, er uvealt malignt melanom. Svulsten er ein type som føflekkreft som startar i augets årehinne (chorioidea), strålelegeme (corpus ciliare) eller regnbogehinne (iris).
Det blir oppdaga cirka 60-70 nye tilfelle av uvealt malignt melanom i Noreg kvart år. Gjennomsnittleg alder ved diagnose er omkring 65 år, men sjukdommen kan finnast i alle aldersgrupper og det er ingen vesentleg forskjell mellom kjønna.
Bilde av uvealt malignt melanom i auget.
Symptom
Symptoma ved uvealt malignt melanom er ukarakteristiske og avheng i stor grad av svulstens lokalisasjon i auget.
Generelt kan ein seie at svulstar som ligg fortil i auget ofte veks seg store før dei gir symptom, mens svulstar som er lokaliserte inn mot synsnerven eller skarpsynssenteret (macula) kan gi synsforstyrringar på eit tidlegare stadium.
Malignt melanom i auget fører ofte til ein skygge i synsfeltet eller ei fordreiing av synsbildet. Svulsten kan også føre til forhøga augetrykk og smerter.
1. Pasienter med intraokulær tumor som kan være aktuell for episkleral brachyterapi (uvealt malignt melanom og i enkelte tilfeller også chorioidalt hemangiom, metastase eller annen uavklart tumor), skal henvises til den flerregionale behandlingstjenesten ved øyeavdelingen på Haukeland universitetssykehus i Bergen eller Oslo universitetssykehus, Ullevål.
2. Ved usikker diagnose er det vanligvis mest hensiktsmessig å henvise pasienten til poliklinisk undersøkelse. I tillegg til detaljerte opplysninger om anamnese og kliniske funn, skal man legge ved resultatene av nye og evt. tidligere billedundersøkelser (fundusfotografier, ultralyd B-scan med angivelse av tumorhøyde, fluorescein- og ICG-angiografi, etc.). Henvisningen må også inneholde oppdatert kontaktinformasjon med pasientens telefonnummer.
3. Ved klinisk mistanke om uvealt malignt melanom kan man også ta direkte kontakt med en av de behandlingsansvarlige legene ved avdelingen, for å diskutere behovet for ytterligere utredning og hastegrad for innleggelse.
Hvis det er praktisk mulig bør pasienten først utredes på hjemstedet med MR orbita/cerebrum, rtg. thorax/ ultralyd abdomen eller CT thorax/abdomen/bekken, samt vanlig blodstatus inkl. leverfunksjonsprøver. Ved tidligere cancersykdom eller høy risiko for cancersykdom i form av hereditet, kliniske symptomer, etc., velges CT thorax/abdomen/bekken og supplerende blodprøver med tumormarkørene CAE, CA125, alfa-føtoprotein og PSA (hos menn).
Svarene på alle disse undersøkelsene skal pasienten ta med seg ved innleggelsen eller de må ettersendes snarest mulig. Det samme gjelder evt. billedundersøkelser av øyet (fundusfotografier, ultralyd B-scan, fluorescein- og ICG-angiografi, etc.).
4. I særlige tilfeller kan pasienten også innlegges som øyeblikkelig hjelp. Dette kan f.eks. gjelde i situasjoner hvor det foreligger en stor intraokulær tumor, et klinisk sikkert uvealt malignt melanom eller hvis tumor har ført til trykkstigning og/eller smerter.
Man bør da avklare dette med en av de behandlingsansvarlige legene ved avdelingen og sørge for at pasienten får med seg et adekvat henvisningsskriv.
Kvalitetsverktøy
Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av maligne melanomer. IS-2118, 2013, Nasjonal retningslinje.
Krohn J, Eide N, Tranheim R, Bærland T. Nasjonal kvalitetshåndbok for oftalmologi, Intraokulære svulster, s.118-123 (rev. 2015), 2010, Nasjonal retningslinje.
Krohn J, Eide N. Uvealt malignt melanom. Norsk Melanom Gruppe, Veileder, kapittel 16, s. 40-42, http://www.onkologiskforum.org, 2007, Nasjonal retningslinje.
Kvalitetsregistre ved Haukeland universitetssjukehus og Oslo universitetssykehus hvor kliniske opplysninger og behandlings- og resultatvariabler registreres.
Undersøkelse
Alle pasienter med synsforstyrrelse av ukjent årsak bør få undersøkt øyebunnen. Legen vil da bruke et såkalt oftalmoskop som gjør det mulig å se inn i øyet gjennom pupillen (som på forhånd er utvidet med øyedråper).
Et malignt melanom kan en ofte se som en rund, gråbrun svulst i øyebunnen. Det kan være vanskelig å skille et melanom fra andre pigmenterte flekker og godartede svulster i øyet.
Metodene som en bruker for å stille diagnosen, er blant annet ultralydundersøkelse av øyet og kontrastundersøkelse (fluoresceinangiografi) som gir informasjon om svulstens størrelse, plassering og blodforsyning.
CT- og MR-undersøkelse blir brukt til å beregne svulstens størrelse og lokalisjon. Ved små svulster og usikker diagnose kan det bli nødvendig å observere tilstanden over tid, for å se om det tilkommer vekst eller andre tegn på at dette er en ondartet svulst. Vevsprøve (finnålsbiopsi) av tumor kan være nødvendig for å skille mellom malignt melanom og svulster av annen årsak.
Ved mistanke om uvealt malignt melanom må det også gjøres en mer omfattende utredning med røntgenundersøkelser av brystkasse, mage og lever, og blodprøver for å utelukke at det foreligger spredning til andre steder i kroppen.
MR- og ultralyd-bilde av øye med uvealt malignt melanom.
Alle pasienter med synsforstyrrelse av ukjent årsak bør få undersøkt øyebunnen. Legen vil da bruke et såkalt oftalmoskop som gjør det mulig å se inn i øyet gjennom pupillen (som på forhånd er utvidet med øyedråper).
Et malignt melanom kan en ofte se som en rund, gråbrun svulst i øyebunnen. Det kan være vanskelig å skille et melanom fra andre pigmenterte flekker og godartede svulster i øyet.
Metodene som en bruker for å stille diagnosen, er blant annet ultralydundersøkelse av øyet og kontrastundersøkelse (fluoresceinangiografi) som gir informasjon om svulstens størrelse, plassering og blodforsyning.
CT- og MR-undersøkelse blir brukt til å beregne svulstens størrelse og lokalisjon. Ved små svulster og usikker diagnose kan det bli nødvendig å observere tilstanden over tid, for å se om det tilkommer vekst eller andre tegn på at dette er en ondartet svulst. Vevsprøve (finnålsbiopsi) av tumor kan være nødvendig for å skille mellom malignt melanom og svulster av annen årsak.
Ved mistanke om uvealt malignt melanom må det også gjøres en mer omfattende utredning med røntgenundersøkelser av brystkasse, mage og lever, og blodprøver for å utelukke at det foreligger spredning til andre steder i kroppen.
MR- og ultralyd-bilde av øye med uvealt malignt melanom.
Under
Episkleral brachyterapi
I dag kan de fleste pasienter med uvealt malign melanom strålebehandles med såkalt episkleral brachyterapi som er en form for strålebehandling der selve strålekilden midlertidig blir festet på øyeeplet.
På grunnlag av svulstens størrelse og plassering i øyet, bruker en ulike dataprogram for å beregne den stråledosen som er nødvendig for å stoppe videre vekst av tumor (doseplanlegging).
Doseplanlegging av et uvealt malignt melanom som viser utbredelse av stråledosen i øyet (BEBIG Plaque Simulator).
Deretter syr en fast en strålekilde med radioaktivt jod (I 125) eller radioaktivt ruthenium (Ru 106) utenpå øyets senehinne (sclera), nøyaktig svarende til den plassen der svulsten er lokalisert inne i øyet. Denne operasjonen blir utført ved øyeavdelingen og blir vanligvis gjort i narkose.
Strålekilden forblir festet til øyet i 2-7 dager, og pasienten er i denne perioden inneliggende på avdelingen. Så fjerner en strålekilden med en ny operasjon, og dette inngrepet kan utføres i lokalbedøvelse eller narkose. Som regel tilbakedannes tumor etter bestrålingen, men komplikasjoner i form av stråleskade av netthinne og synsnerve kan skje.
Episkleral brachyterapi fører ofte til en viss grad av synsreduksjon, men de fleste pasientene får beholde et funksjonsdyktig øye.
Radioaktiv gullplate som blir festa til øyeeplet i forbindelse med episkleral brachyterapi.
Enukleasjon
Hvis svulsten er for stor eller innbefatter store deler av synsnerven, anbefaler en kirurgisk fjerning av øyet (enukleasjon).
Denne operasjonen blir gjort på øyeavdelingen, og pasienten er som regel innlagt i en ukes tid i forbindelse med inngrepet. Da blir hele øyet fjernet og erstattet med et plastimplantat. Øyemusklene blir festet til dette implantatet som deretter blir dekt av øyets bindehinne (conjunctiva). Utenpå bindehinnen legger man en skålformet plast- eller glassprotese.
Protesen ("glassøyet") blir spesiallaget for hver enkelt pasient, slik at den er nøyaktig lik det andre øyet, og dette gjøres få uker etter at selve øyet er fjernet. Fordi øyemusklene er festet til implantatet og fordi øyeprotesen er individuelt tilpasset, oppnår en som regel en viss bevegelse av det kunstige øyet og et godt kosmetisk resultat.
I tillegg til episkleral brachyterapi og enukleasjon finnes også andre behandlingsalternativ.
Transpupillær termoterapi (TTT) er en form for varmebehandling av svulsten med laserstråler, og kan brukes som en tilleggsbehandling etter brachyterapi.
Andre behandlingsformer er kirurgisk fjerning av svulsten (lokal reseksjon) eller bestråling i form av såkalt protonterapi.
I dag er episkleral brachyterapi den behandlingsformen som er best dokumentert og mest brukt internasjonalt.
Episkleral brachyterapi
I dag kan de fleste pasienter med uvealt malign melanom strålebehandles med såkalt episkleral brachyterapi som er en form for strålebehandling der selve strålekilden midlertidig blir festet på øyeeplet.
På grunnlag av svulstens størrelse og plassering i øyet, bruker en ulike dataprogram for å beregne den stråledosen som er nødvendig for å stoppe videre vekst av tumor (doseplanlegging).
Doseplanlegging av et uvealt malignt melanom som viser utbredelse av stråledosen i øyet (BEBIG Plaque Simulator).
Deretter syr en fast en strålekilde med radioaktivt jod (I 125) eller radioaktivt ruthenium (Ru 106) utenpå øyets senehinne (sclera), nøyaktig svarende til den plassen der svulsten er lokalisert inne i øyet. Denne operasjonen blir utført ved øyeavdelingen og blir vanligvis gjort i narkose.
Strålekilden forblir festet til øyet i 2-7 dager, og pasienten er i denne perioden inneliggende på avdelingen. Så fjerner en strålekilden med en ny operasjon, og dette inngrepet kan utføres i lokalbedøvelse eller narkose. Som regel tilbakedannes tumor etter bestrålingen, men komplikasjoner i form av stråleskade av netthinne og synsnerve kan skje.
Episkleral brachyterapi fører ofte til en viss grad av synsreduksjon, men de fleste pasientene får beholde et funksjonsdyktig øye.
Radioaktiv gullplate som blir festa til øyeeplet i forbindelse med episkleral brachyterapi.
Enukleasjon
Hvis svulsten er for stor eller innbefatter store deler av synsnerven, anbefaler en kirurgisk fjerning av øyet (enukleasjon).
Denne operasjonen blir gjort på øyeavdelingen, og pasienten er som regel innlagt i en ukes tid i forbindelse med inngrepet. Da blir hele øyet fjernet og erstattet med et plastimplantat. Øyemusklene blir festet til dette implantatet som deretter blir dekt av øyets bindehinne (conjunctiva). Utenpå bindehinnen legger man en skålformet plast- eller glassprotese.
Protesen ("glassøyet") blir spesiallaget for hver enkelt pasient, slik at den er nøyaktig lik det andre øyet, og dette gjøres få uker etter at selve øyet er fjernet. Fordi øyemusklene er festet til implantatet og fordi øyeprotesen er individuelt tilpasset, oppnår en som regel en viss bevegelse av det kunstige øyet og et godt kosmetisk resultat.
I tillegg til episkleral brachyterapi og enukleasjon finnes også andre behandlingsalternativ.
Transpupillær termoterapi (TTT) er en form for varmebehandling av svulsten med laserstråler, og kan brukes som en tilleggsbehandling etter brachyterapi.
Andre behandlingsformer er kirurgisk fjerning av svulsten (lokal reseksjon) eller bestråling i form av såkalt protonterapi.
I dag er episkleral brachyterapi den behandlingsformen som er best dokumentert og mest brukt internasjonalt.
Oppfølging og prognose
Etter behandling av uvealt melanom må pasientene jevnlig kontrolleres med tanke på komplikasjoner, vekst av tumor og mulig spredning av sykdommen.
Uvealt malignt melanom er en alvorlig sykdom, og en del pasienter vil etter en tid oppleve å få spredning (metastaser) til leveren eller andre organ.
Etter episkleral brachyterapi kontrolleres pasientene vanligvis etter tre uker, tre måneder og seks måneder. Deretter blir de kontrollert kvart halvår i til sammen fem år, og videre en gang per år i mer enn fem år.
Ved kontrollene gjør en oftalmoskopi, ultralydundersøkelse av øyet og øyebunnsfotografering. En til to ganger i året bør det også bli utført ultralydundersøkelse av mage og lever.
Etter enukleasjon kontrolleres pasientene som regel etter tre uker og tre måneder i forbindelse med tilpassning av øyeprotese. Deretter bør de bli kontrollert en eller to ganger per år i minst ti år med blant annet ultralydundersøkelse av mage og lever.
Etter behandling av uvealt melanom må pasientene jevnlig kontrolleres med tanke på komplikasjoner, vekst av tumor og mulig spredning av sykdommen.
Uvealt malignt melanom er en alvorlig sykdom, og en del pasienter vil etter en tid oppleve å få spredning (metastaser) til leveren eller andre organ.
Etter episkleral brachyterapi kontrolleres pasientene vanligvis etter tre uker, tre måneder og seks måneder. Deretter blir de kontrollert kvart halvår i til sammen fem år, og videre en gang per år i mer enn fem år.
Ved kontrollene gjør en oftalmoskopi, ultralydundersøkelse av øyet og øyebunnsfotografering. En til to ganger i året bør det også bli utført ultralydundersøkelse av mage og lever.
Etter enukleasjon kontrolleres pasientene som regel etter tre uker og tre måneder i forbindelse med tilpassning av øyeprotese. Deretter bør de bli kontrollert en eller to ganger per år i minst ti år med blant annet ultralydundersøkelse av mage og lever.
Line 16E har avgang frå Xhibition i Småstrandgaten
Busstoppa rundt Haukeland:
Ulriksdal for besøkande til Ulriksdal helsepark og Glasblokkene (line 5, 6, 16E)
Haukeland sjukehus Nord for besøkande til Glasblokkene, Kvinneklinikken, Augebygget og Haukeland hotell (line 5, 6, 12 og 16E)
Haukeland sjukehus Sør for besøkande til Sentralblokka og andre bygg på Haukelandsområdet (line 5, 6, 12 og 16E)
Ibsensgate - arbeidsruter
Nærmaste stoppestad til Haukeland er bybanestoppet Haukeland sjukehus. Banen stoppar nord for Sentralblokka, like ved Glasblokkene, på Haukelandsområdet. Det tar om lag 5 minutt å gå frå stoppet til sjukehuset.
Beklageleg er det avgrensa parkering utanfor avdelinga, men det finnast handicap-parkering der og det er mogeleg å sleppe nokon av. Parkeringsplassar finnast på Haukeland universitetssjukehus sitt hovudområde. Det er viktig at du bereknar god tid, slik at du kan finne ein parkeringsplass før timen hos oss.
Parkeringsanlegget på Haukeland er delt inn i ulike område på og i nærleiken av sjukehuset. Vi har dessverre ikkje nok plassar til alle som ønsker å parkere på sjukehuset.
Av omsyn til dei som må bruke bil, oppmoder vi derfor dei som kan, til å bruke offentleg transport. Det er også mogleg å parkere på Bystasjonen og ta buss/bane det siste stykket opp til Haukeland.
For dei som av ulike årsakar må bruke bil, er det parkeringsplassar på ulike områder på og i nærleiken av sjukehuset.
Som inneliggande pasient vil du få matservering på avdelinga du ligg på. I tillegg kan du og besøkande kjøpe alt frå dagens middag til smårettar, bakevarer og kioskvarer på sjukehuset. I nærmiljøet finst også fleire daglegvarebutikkar.
Pasientbiblioteket på Haukeland er til for pasientar og pårørande. Her er utlån av bøker, både tekst- og lydbøker, filmar, musikk og tidsskrift. Biblioteket har også mange aviser til utlån, mellom anna alle lokalavisene i distriktet. For dei som ikkje kan komme seg til biblioteket, har vi et tilbod med boktraller med eit utval frå biblioteket som blir trilla rundt til avdelingane.
Pasientbiblioteket finn du i foajeen i Sentralblokka på Haukeland. Kom innom for ein prat, lån ei bok eller slå deg ned i salongen med ei avis.
Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.
Gjest.ihelse.net er eit trådlaust nettverk for besøkande, pasientar og tilsette. Slik koblar du deg til gjestenettet vårt:
Koble deg til det trådlause gjestenettet (gjest.ihelse.net)
Ein nettlesar skal opne seg automatisk. (Om påloggingsvindauget ikkje dukkar opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).
Trykk "Godta" når du har lest og forstått vilkåra.
Innlogginga skjer automatisk på einingar etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal bare være nødvendig å logge seg på éin gong per eining per 31 dagar.
Trøbbel med å kople til trådlaust internett?
Sjukehuset har dessverre dårleg nettverk nokre stader. Du kan derfor ha problem med å få logga deg på nettverket. Vi beklagar dette, og jobbar med å utbetre dette.
Har du ein nyare mobiltelefon, og problem med å kople det til trådlaust gjestenett på sjukehuset? Det kan skuldast nettverksinnstillingane på telefonen din.
