Galleveiskreft
Gallevegskreft er ein sjeldan kreftsjukdom, som årleg rammar cirka 100–120 personar i Noreg. Denne kreftforma veks i gallegangane og blokkerer derfor gallens utløp til tarmen. Operasjon er iblant mogleg, men berre i den aller tidlegaste fasen.
Symptom
- Gulsott, kløe og lys avføring
- Vekttap, slappheit og høg feber
Tilvising og vurdering
Utredning
I løpet av utgreiinga blir det gjort undersøkingar av deg for å avklare om du har kreft eller ikkje.
- Blodprøver
- MR undersøking av lever eller MRCP (MR-undersøking av blant anna galleveiane)
- CT undersøking
- ERCP – ei undersøking der ein slange blir ført gjennom munnen og inn i tolvfingertarmen. Derfrå kan gallegangen og svulsten bli nærmare vurdert, eventuelt ta ei vevsprøve. Blir òg brukt når ein skal legge inn gallestent som avlasting
Les om
Pakkeforløp hjem
Behandling
Dersom du har kreft, planlegger vi hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om behandling tar vi i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig team-møte.
Det finnes flere mulige behandlinger. Hvilken som er best for deg kan du og helsepersonell komme frem til sammen. Dette kalles samvalg. Å være med og bestemme er en rettighet du har.
- Hvilke alternativer har jeg?
- Hva er de mulige fordelene og ulempene ved disse alternativene?
- Hvor sannsynlig er det at disse fordelene og ulempene vil gjelde for meg?
For pasienter med galleveiskreft vil som regel behandlingen være operasjon, medikamentell behandling eller strålebehandling. Behandlingen avhenger av hvor langt kreftsykdommen har kommet. Dersom det er spredning av svulsten, vil det ikke være mulig å operere.
Operasjon
Pasienter som aksepteres for kirurgi vil gå gjennom en omfattende operasjon hvor man tar bort den del av gallegangen som er syk og erstatter den med en del av tynntarmen. I mange av tilfellene må også en del av leveren fjernes.
Strålebehandling og cellegift (kjemoterapi)
Strålebehandling og kjemoterapi kan tilbys i to ulike formål. Kombinasjon av disse kan drepe kreftceller som eventuelt er igjen etter en operasjon. I tillegg er det også mulig å gi immunterapi når kreften ikke kan opereres, for å forlenge livet.
Det kan allikevel være vanskelig å avgjøre om du skal ha cellegift eller immunterapi, fordi bivirkningene kan være ubehagelige og effekten kan være begrenset for denne typen kreft. Du vil få en samtale med kreftlege for nærmere diskusjon rundt dette.
Annen behandling
Dersom kreften har spredt seg og sykdommen ikke kan kureres, kan endoskopi enkelte ganger lette symptomene. Plager som gulsott, kløe, kvalme og hyppige infeksjoner i gallegangene, kan bedres ved hjelp av endoskopiske stenter, som er små plastrør som plasseres i galleveiene dine for å holde de åpne.
Dette gjøres ved hjelp av en ERCP undersøkelse, hvor en slange føres ned via munnen, forbi magesekken og frem til tolvfingertarmen. Herifra kan stenten plasseres i galleveiene. Undersøkelsen kan oppleves ubehagelig for mange og en bakdel er at stenten må byttes regelmessig, fordi den blir tett.
En annen undersøkelse som kan lette på symptomene er PTD (Perkutan transhepatisk drenasje), hvor man legger et dren gjennom huden og inn til de dype galleveiene, for å omdirigere gallen til en pose på magen.
Lindrende behandling
Ved langt kommen kreft hvor sykdommen ikke kan helbredes foreligger det nå en rekke muligheter både til livsforlengende behandling og god symptomforebygging og symptomlindring.
Mange pasienter kan leve bra i årevis med kreft som har spredt seg, og mange dør av helt andre årsaker.
Kliniske studiar
8 kliniske studiar er opne for rekruttering. Saman med legen din kan du vurdere om ein klinisk studie er aktuell for deg.
- Levertransplantasjon hos pasienter med kreft i gallegangene utenfor leveren
- Studiemedisinen rilvegostomig i kombinasjon med kjemoterapi for behandling av galleveiskreft etter operasjon
- Transarterielle behandlingsteknikker for pasienter med kreft i galleveien i leveren (intrahepatisk kolangiocarcinom) som ikke er egnet for operasjon
- Immunterapi mot avansert kreftsykdom med NRG1-fusjon
- IMPRESS Norway
- Basketstudie for pasienter med avanserte solide maligne tumorer med FGFR-3 endringer
- Levertransplantasjon hos pasienter med ikke-operabel kreft i gallegangene i leveren
- Kreft: Sikkerhet og toleranse av pembrolizumab (MK-3475-158) for pasienter med fremskredne solide kreftsvulster
Oppfølging
Behandlinga du har vore gjennom, vil vere førande for kva type oppfølging du får.
Første kontroll etter kirurgi er vanlegvis 4 veker etter innleggelsen.
Rehabilitering og meistring ved kreftsjukdom
Det finst ei rekkje tilbod som kan vere til hjelp for å kome tilbake til kvardagen under og etter kreftsjukdom. Derfor er det viktig å tenkje rehabilitering og meistring av sjukdommen heilt frå sjukdomsstart og begynnelsen av behandlinga. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsjukdom, med so god livskvalitet som mogleg.
Ver merksam
Oppsøk lege dersom du
opplever gulsott, kløe, vekttap og feber.
Kontakt
Sentralblokka
Gastrokirurgisk avdeling
Oppmøtestad
Kirurgisk ekspedisjon i 5. etasje i Sentralblokka.
Sentralblokka
Haukelandsveien 22
5021 Bergen