Hvorfor blir operasjonen din utsatt?

Det verste en kirurg vet er å stryke/utsette operasjoner. Og alle gruer seg til å fortelle det til pasienten. Et helt opplagt spørsmål pasienten stiller er: Hvorfor? 

Knut Fjeldsgaard.foto

En blogg skrevet av Knut Fjeldsgaard, seksjonsoverlege Traumeseksjonen Ortopedisk avdeling.

For de aller fleste er det ingen hverdagshendelse å bli operert. Det planlegges og forberedes i forhold til jobb, barn/skole osv. Kanskje er det også ordnet med barnevakt hjemme? 

Så er dagen der. Men plutselig kommer en sykepleier og beklager at operasjonen din er utsatt eller strøket. Noen blir frustrerte, forståelig nok. Noen blir sinte, forståelig nok. Noen forstår det godt når de får en god forklaring, egentlig er det uforståelig. 

På Ortopedisk avdeling ønsker vi å skille de planlagte operasjonene fra øyeblikkelig hjelp (ØH) operasjonene. De er gjerne satt opp på hver sine operasjonsstuer.  Noen ganger har vi så lang ØH-liste at det ikke er forsvarlig å ikke stryke/utsette en eller to operasjonsstuer med planlagte operasjoner, for å operere pasienter fra ØH-listen.

Konsekvensene av å bli strøket fra operasjon er først og fremst veldig store for pasienten, men faktisk også for avdelingen.

Knut Fjeldsgaard, seksjonsoverlege
 
Operasjonsprogrammet vårt er gjerne planlagt mange måneder fram i tid. Det er urimelig å «havne bakerst i køen igjen», så dermed starter logistikkjobben for de som planlegger programmet. På et eller annet vis finner vi som regel et nytt tidspunkt innen rimelighetens grenser. Vi forsøker å forklare pasienten hvorfor avtalen må flyttes på og stort sett aksepteres dette.

En dag kan kirurgen være syk, eller være hjemme med syke barn. Dette er heldigvis sjelden, men det skjer. I dag er arbeidslivet slik for de fleste at begge to hjemme jobber fullt, og man deler på henting/bringing av barn, og det deles på å være hjemme med syke barn. Diskusjonen om hvem som har den viktigste jobben og hvem som «ikke kan være hjemme i dag» overlater jeg til de der hjemme.

I dag er det også ofte slik med planlagte operasjoner at man ønsker å bli operert av kirurgen man har fått et tillitsforhold til. Flere og flere ønsker ikke å bli operert av en kirurg man ikke kjenner. 

Knut Fjeldsgaard, seksjonsoverlege
Dette er forståelig – veldig mye handler om tillitsforholdet som oppstår mellom pasient og kirurg.  De fleste skjønner at kirurgen også kan bli syk eller må være hjemme med sykt barn. Noen ønsker da selv å utsette operasjonen og heller vente på at kirurgen er tilbake på jobb.

Tilsvarende kan det være sykdom blant operasjonspersonalet. Dersom man ikke klarer å få inn ekstra personale på kort tid, kan vi bli nødt til å stryke/utsette planlagte operasjoner fordi det ikke er nok antall operasjonssykepleiere/anestesisykepleiere/anestesileger til å betjene en operasjonsstue. Dette er selvfølgelig like trist å meddele pasienten. Bemanningen på operasjonsstuene er ofte litt knapp i utgangspunktet, og i perioder med sykdom blir det raskt for lite folk. Vi er veldig sårbare for sykdom blant personalet!
 
Av og til blir en pasient utredet av én kirurg og fått operasjonsdag hvor en annen kirurg skal operere. Dette skjer oftest på en dagkirurgisk avdeling og da kan man oppleve at de to kirurgene ikke er enige i årsaken for operasjonen. Eller at uenigheten kan handle om mangelfull utredning. For eksempel at vi mangler en undersøkelse for å forstå helhetsbildet. Spesielt innen ortopedi hvor meningene ofte er delte når det gjelder indikasjon for kirurgi, og der det innimellom er delte meninger om hva som trengs av røntgen/MR/CT-bilder. Dette er ikke bra og vi jobber hardt for å unngå slike situasjoner. Men når det skjer er dette utfordrende å forklare til pasienten. Vi ortopeder kan være uenige, men blir selvsagt oftest enig om hva som er til det beste for pasienten.

Det er et godt prinsipp at den som stiller operasjonsindikasjon også opererer. Når vi ikke får det til og konsekvensen er at operasjonen må strykes, har vi god grunn til å være svært misfornøyd med informasjonen og planleggingen. Dette kan og bør også formidles til pasienten fra oss på en klar og tydelig måte. 

Ærlighet varer lengst, og ærlighet verdsettes av de fleste. Dersom operasjonen avlyses på grunn av dårlig planlegging fra sykehusets side, må vi være ærlige og si det.  Ved situasjoner som ingen kan forutse – som for eksempel sykdom - så må vi også si det som det er. Og forklare og beklage. 

ØH-pasienter kan også oppleve strykninger/utsettelser. Ofte skyldes det at det har kommet inn andre ØH-pasienter som må prioriteres. En prioritering er alltid subjektiv, og her kan det oppstå heftige diskusjoner
oss ortopeder imellom. Hvem skal prioriteres?


En prioritering er alltid subjektiv, og her kan det oppstå heftige diskusjoner oss ortopeder imellom. Hvem skal prioriteres?
Knut Fjeldsgaard, seksjonsoverlege
 
Vi har god hjelp av en koordinatorrolle som planlegger ØH-listen, og alle innspill tas hensyn til. Etter kl. 16.00 er derimot bakvakten «diktator» og bestemmer all prioritering. Jeg tror det må være sånn. Bakvakten er den mest erfarne på vakt og tar dermed avgjørelsene rundt hvem som skal prioriteres frem til de første operasjonene dagen derpå.

På det verste har vi hatt opp mot 40 pasienter som har ventet på en ØH-operasjon samtidig. Da kan du trygt si at listen ikke er håndterbar. Ved slike lister må vi dessverre stryke planlagte operasjoner, eller overføre pasienter til operasjon på andre sykehus.

Overraskende nok får vi sjelden klager på utsettelser/strykninger. Når vi er ærlige, empatiske og forklarer hvorfor, er det som hovedregel stor forståelse fra pasientene våre, for hvor komplisert logistikk dette er.



Fann du det du leita etter?