Døden på akutten

En skulle jo ønske at det ikke skjedde. Men døden er en del av jobben vår. Da er det meningsfullt å kunne få bidra ved starten av en sorgprosess.          

I åtte år har akuttsjukepleier Alexander Fludal (31) hatt sin jobb i akuttmottaket. 

- Du blir ikke vant til døden, men her på huset er det jo en del av hverdagen. For pårørende er det helt annerledes. Det er brutalt å miste en av sine nærmeste helt plutselig.  

Når liv ikke kan reddes er det omsorgen for de pårørende som blir det sentrale på mottaket.

alexander fludal, skuttsjukepleier.foto

- Vår viktigste oppgave er å stå ved de pårørendes side, forklare hva som skjer midt i det mest kaotiske og prøve å skape en verdig ramme rundt en plutselig død, fortel akuttsjukepleier Alexander Fludal.

Brå død

Hvert år dør mange mennesker på Haukeland. Ofte har de pårørende tid til å ta inn over seg at en av de nærmeste snart er borte. De rekker å farvel med sine, de kan bearbeide, kanskje starte å sørge. På akuttmottaket treffer døden oftere rått og brått.

- Ofte er det pasienter som allerede får lindrende behandling, for eksempel eldre fra et sykehjem, som før på akutten. De fleste som dør her er rammet av hjertestans eller utsatt for trafikkulykker eller ande traumer. Av og til er de pårørende med inn, andre ganger rekker de å komme mens pasienten fortsatt er i live. I noen tilfeller kommer de pårørende først til sykehuset etter at den de kjenner er død. Uansett er det viktig å involvere, svare på spørsmål og finne rom til de pårørende.

- Hva lurer folk på?

- De spør om han eller hun hadde det vondt. Mange lurer på om de var alene. Og så spør de om hva som skjedde. 

Ved dødsfall settes det alltid av en sykepleier til de pårørende. De forklarer hva som har skjedd, hvem de ulike ansatte er, hva som gjøres, hvilke utstyr som brukes.

- Det kan være voldsomt å oppleve det som skjer her på mottaket. Da er det viktig å ha en ved sin side som forklarer.  

Du blir ikke vant til døden, men her på huset er det jo en del av hverdagen. For pårørende er det helt annerledes. Det er brutalt å miste en av sine nærmeste helt plutselig. 

Akuttsykepleier Alexander Fludal
 

Viktig å få delta

Alexander har jobbet mye med hvordan de kan ivareta pårørende best mulig når noen dør. Forsking viser lavere forekomst av posttraumatisk stress og komplisert sorg hos de som har vært tilstede under gjenopplivingsforsøk, sammenlignet med de som ikke var tilstede. Dette gjelder også når livet ikke kan reddes.

- Når pårørende får se alt som blir gjort for å redde den de er glad i, og når de får se personen underveis, bidrar dette til en enklere og bedre sorgprosess. 

hender.

Å FORSTÅ HVA SOM SKJER: Når pårørende får se alt som blir gjort for å redde den de er glad i, og når de får se personen underveis, bidrar dette til en enklere og bedre sorgprosess.

De aller fleste får derfor mulighet til å bli med inn på resusiteringsrommet der gjenoppliving eller livredding foregår.

- Før mente en at dette ikke var et sted for pårørende. Nå har en forstått at det kan være viktig å få være med også her. Mange som kommer inn har selv bidratt i gjenopplivingsforsøk. Da kan det oppleves heftig å bli stengt ute når de kommer frem her. Derfor er dørene ofte åpne også i slike situasjoner.

Endelig bekreftelse på døden

I den nye mottaksklinikken på Haukeland har døden fått egne rom. På stillerommet inviteres familie og nære til en prat, en kaffekopp og en kjeks.

- Midt i alt er det utrolig godt kunne få sett seg ned med noe i hendene. Her kan de vente sammen mens den døde stelles. Ofte er en av sykehusets prester kommet til. Det er ikke mye forkynnelse på stillerommet, men veldig mange opplever at prestene er gode samtalepartnere i en krisesituasjon. 


stillerom.foto

PÅ STILLEROMMET: Samtale, saft - eller stillhet.

Bårerommet ligger vegg i vegg med stillerommet. Mange pårørende har fulgt pasienten gjennom et akuttmottak fylt med folk og utstyr, sett gjenopplivingsforsøk, stått i sterke inntrykk. På bårerommet er det ro, den avdøde er stelt og lys er tent.

BÅREROM

PÅ BÅREROMMET: Her stelles den avdøde, og lys tennes. - For mange er dette stedet der de for første gang klarer å ta inn over seg at livet faktisk er slutt.

- Før de pårørende kommer inn på bårerommet steller og vasker vi den avdøde. For å unngå at haken faller ned settes det på hakestøtte. Dersom avdøde kan ha egne klær beholdes de på, hvis de er skitne eller ødelagte skifter vi til sykehusklær.

- Hvordan er det for de pårørende å komme inn hit? 

- For mange er dette stedet der de for første gang klarer å ta inn over seg at livet faktisk er slutt.
Etter hvert kommer ofte de praktiske spørsmålene. Hva gjør vi nå? Hvilke begravelsesbyrå skal vi ringe?

- For mange blir det enklere å gripe fatt i disse praktiske tingene enn å møte sorgen. Det er jo ikke rart. For oss blir det viktig å svare på det vi kan.  


brosjyrer.foto

ETTERPÅ: Hva skjer nå? Mange spørsmål dukker opp. På akuttmottaket finnes en del av svarene.

Dype spor

Gjennom åtte år har Alexander møtt en del pårørende som har mistet en av sine. Et av dødsfallene har satt spor. En ung gutt hadde prøvd å avslutte livet. ro. Pårørende var på vei inn til akutten og fikk beskjed om at han var lagt på hjerte/lunge-maskin. Da de kom fram var behandlingen avsluttet, og pasienten var død. 

- Det var i en høytid, og alt kom helt plutselig på de rundt. De hadde hatt en så fin tid sammen i dagene før. Så stod de plutselig rundt en seng i et bårerom og måtte ta farvel med en sønn, en bror, en venn. Det var tøffe tak rundt den sengen. Men for meg var det likevel meningsfylt å få være der for de, avslutter Alexander. 






akutt sjuk

  • Dei som tek i mot deg

    Når du kjem akutt til sjukehuset er dei ei rekke menneske fra ulike yrkesgrupper som står klare for å ta i mot deg. Møt 12 av dei som gjer alt klart for deg på Mottaksklinikken.

  • Hjartesmerte: Kva skjer på akutten?

    Kvar dag kjem omlag 20 pasientar til Akuttmottak med smerter i brystet. Det er ikkje alt som er alvorleg hjartesjukdom. Rask utgreiing er alltid avgjerande. Sjå filmen her.

  • Døden på akutten

    - En skulle jo ønske at det ikke skjedde. Men døden er en del av jobben vår. Da er det meningsfullt å kunne få bidra ved starten av en sorgprosess.

  • Akutt til sykehuset: Hvorfor må jeg vente?

    Når er du en grønn, gul, oransje, rød eller blå pasient? Få svarene fra overlege Marianne Reimers ved Mottaksklinikken.

Fann du det du leita etter?
Tilbakemeldinga vil ikkje bli svart på. Ikkje send personleg informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.