Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Senskader etter strålebehandling mot bekkenområdet

Strålebehandling mot bekkenområdet benyttes ved behandling av flere kreftformer. Noen av pasientene som mottar slik behandling vil kunne få senskader etter behandlingen.

Symptomer

Det er ikke uvanlig at det utvikles symptomer fra så vel tarm, blære, bekkenskjelett og kjønnsorganer, men hvor symptomene fra ett organ dominerer. Det er heller ikke uvanlig å bare ha symptomer fra ett organ. Senskader etter strålebehandling kan oppstå tidlig, -som en forlengelse av akutte strålereaksjoner, eller først gi symptomer mange år etter bestråling. Tempoet i utviklingen av senreaksjoner varierer i stor grad. Tillegg av cellegiftbehandling vil også kunne gi bivirkninger, men disse omtales ikke her.

Symptomer fra stråleskadet tarm varierer avhengig av hvilken del av tarmen som er rammet. Det kan være alt fra lette symptomer på irritabel tarm til alvorlige tilstander som tarmslyng, at det går hull på tarmen, fisteldannelse, blødning og redusert næringsopptak. Det er relativt vanlig å oppleve gode og dårlige perioder hvor det er vanskelig å finne utløsende faktorer for hva som gir de dårlige periodene med økte symptomer.

Det er vanlig å få endret avføringsmønster, og det er oftere diareplager enn forstoppelse. Ved diareplager er det hyppige tømminger av vandig til grøtet avføring. Ikke sjelden er det magesmerter i forbindelse med avføringen. Mange som plages med slik diare har det verst om morgenen med flere, ofte smertefulle, tømminger de første timene etter dagens første måltid, hvorpå det roer seg litt ut over dagen. Det kan være sterk avføringstrang slik at personen må løpe på toalettet for å unngå ufrivillig avføring. Noen har varierende grad av inkontinens for avføring. Av og til kan det hende at personer reagerer på matvarer med diare og magesmerter.

Enkelte plages med slim og blod i avføringen. Blødning fra stråleskadet tarm kan være alt fra litt synlig blod på toalettpapiret eller i toalettskålen til kraftige blødninger som krever blodoverføring.

Om veggen i deler av tarmen blir stiv, kan det gi trange partier, sammenvoksinger og dårlig bevegelighet av tarmen i det rammete området. Både dette og matintoleranse kan gi kolikksmerter.

En sjelden gang utvikles det fistler fra tarm til blære, skjede eller hud. Det vil da lekke illeluktende tarminnhold ut fra fistelåpningen.

Symptomer fra stråleskadet blære varierer avhengig av hvilken del av blæren som er rammet, det være seg blærevegg eller lukkemuskel. Det kan være alt fra lette symptomer i form av hyppig vannlating til betydelig blødning fra blærevegg med koageldannelser som gjør at man ikke får latt vannet. Blæreveggen kan skrumpe og bli stivere og rommer da et mindre volum enn før.

Vannlatingsforstyrrelser kan komme i form av hyppig vannlating og ikke sjelden sterk vannlatingstrang som gjør at man må løpe til toalettet for å unngå ufrivillig vannlating. Noen må opp og late vannet flere ganger om natten. Inkontinens for urin kan forekomme i varierende grad. Andre plages med sammenvoksinger som gir blæretømmingsproblemer. Noen opplever blærespasmer og smerter ved vannlating.

En del opplever å få hyppige urinveisinfeksjoner, noe som også kan gi smerter.

Enkelte blør fra blæreslimhinnen i varierende grad. Det kan være alt fra at man ser at urinen er litt rødfarget til betydelig blødning fra blærevegg med koageldannelser som tetter til blærehalsen og gjør at man ikke får latt vannet. Dette vil medføre svær blærespreng og krever innleggelse av kateter. I noen tilfeller vil slik blødning være så stor at det er behov for blodoverføring.

En sjelden gang utvikles det fistler fra blære til tarm, skjede eller hud. Det vil da lekke urin ut fra fistelåpningen.

Spesielt etter høydose strålebehandling mot bekkenet, kan man over tid utvikle mikrobrudd i skjelettstrukturene i bekkenringen. Symptomer på dette er smerter ved belastning og redusert gangdistanse. Noen har smerter når de skifter stilling i sengen, når de sitter lenge og når de skal sette seg i eller reise seg fra stol.

Kvinner som har blitt bestrålt med bekkenfelt kan utvikle såre og tørre slimhinner i skjeden, av og til med smertefulle sprekkdannelser eller lettblødende sår i slimhinnen. Skjeden kan bli stiv og trang og gi smerter ved samleie. Dersom eggstokkene har blitt bestrålt, kommer kvinnen i overgangsalder og vil ikke lenger kunne få barn.

Menn som har blitt bestrålt med bekkenfelt kan få problemer med å få reisning. Ved lave strålefelt som affiserer testiklene, kan de produsere for lite testosteron, noe som kan gi tretthet, lite energi og lav sexlyst. Det er høy risiko for sterilitet.

Dersom det oppstår sår i bestrålt hudområde, kan det bli tilhelingsproblemer. Det kan bli kronisk sår eller gjentatte sårdannelser i huden. Vanligste lokalisasjoner er i mellomkjøttet, rundt endetarmsåpningen og rundt skjedeåpningen. Smerter ved toalettbesøk og smerter når man sitter er vanlig. Området kan også være mer utsatt for hudinfeksjon, «rosen».

Dersom lymfeårer ødelegges av stråling og/eller kirurgi, kan det bli nedsatt transportkapasitet for lymfevæske og det oppstår lymfødem i området. Det viser seg som hevelse i vevet i nedre del av buk, ytre kjønnsorganer, lysker eller i bena og det kan gi en sprengende følelse og gi nedsatt bevegelighet i området. Huden kan bli blank og spent. Områder med lymfødem er mer utsatt for hudinfeksjon (rosen).

Stråle- og cellegiftbehandling vil kunne utløse fatigue, som er en vedvarende opplevelse av fysisk, emosjonell eller kognitiv tretthet eller utmattelse som ikke står i forhold til daglige aktiviteter og som hindrer daglig funksjon. Det er vanlig med noen grad av fatigue, men uttalte former er mer sjeldne. Symptomer og forekomst øker med alderen og omfanget av behandling. Rundt en tredel av kreftoverlevere lever med fatigue i hverdagen. Det fører ofte til inaktivitet, noe som gir redusert muskelmasse som igjen bidrar til mindre aktivitet. Mange med fatigue opplever den som et betydelig hinder for sosialt liv og arbeidsliv.

Behandling

Ved diare bør pasienten få kostholdsveiledning og oppfølging fra klinisk ernæringsfysiolog med erfaring med stråleskadet tarm. Man kan forsøke romoppfyllende preparater som skal gjøre avføringen fastere. Effekten er avhengig av tilstrekkelig væskeinntak og kommer først etter noen dager. Vi-Siblin 1-3 doser/dag kan forsøkes. Ikke sjelden må det benyttes stoppende medikament: Loperamid 1-2 tbl av gangen og inntil 8 tabletter/døgn. 

Ved manglende effekt, eller i spesielle tilfeller som lange, interkontinentale flyvninger hvor pasienten ellers ville avstå fra å spise i frykt for symptomer: Opiumsdråper 5–10 dråper x 2–3 per døgn. 

Ved kroniske diareplager kan pasienten henvises til Nasjonal behandlingstjeneste for planlagt hyperbar oksygenbehandling ved Haukeland Universitetssjukehus for seks ukers behandling i trykkammer. Formålet med behandlingen er å stimulere til innvekst av nye hårrørsårer og derved bedre funksjonen til de delene av tarmen hvor cellene får for lite oksygen. Ved effekt av behandlingen opplever pasienten færre tømminger, noe mer formet avføring og at de klarer å holde noe lenger på avføringen. Kirurgi med utlegging av tarm er en mulig løsning om man ikke kommer til mål med andre tiltak, men kirurgi i bestrålt vev er beheftet med flere komplikasjoner enn ved kirurgi i ikke-bestrålt vev.

Ved symptomer fra økt gassdannelse, bør pasienten få kostholdsveiledning og oppfølging fra klinisk ernæringsfysiolog med erfaring med stråleskadet tarm. Det kan gjøres forsøk med Minifom 1 kapsel 3-4 ganger daglig.

Ved blødning fra tarm kan man, avhengig av blødningens alvorlighetsgrad, forsøke behandling med sukralfatklyster, Metronidazolkur over fire uker og laserkoagulasjon. Om blodprosenten faller for mye, må pasienten få blodoverføring. 

Ved vedvarende plager med blødning kan pasienten henvises til Nasjonal behandlingstjeneste for planlagt hyperbar oksygenbehandling ved Haukeland Universitetssjukehus for seks ukers behandling i trykkammer. Formålet med behandlingen er å stimulere til innvekst av nye hårrørsårer som ikke sprekker like lett som de skadete blodårene. Ved effekt av behandlingen opplever pasienten reduksjon av eller opphør av blødning. Det er vanlig at pasientene blør litt mer de første ukene av behandlingen og at den deretter avtar gradvis.

Sterk tømmingstrang, inkontinens og problemer med å tømme tarmen skikkelig kan forsøkes behandlet med normalisering av avføringskonsistens (se behandling av diare), bekkenbunnstrening –evt med elektrostimulering av lukkemuskelen i regi av spesialfysioterapaut, og analpropp. Skylling av endetarmen kan forsøkes ved forstoppelse og problemer med å tømme tarmen skikkelig. Opplæring skjer ved inkontinenssykepleier. Utstyr og hjelpemidler til behandling av inkontinens kan søkes refundert på blå resept. 

Ved vedvarende problemer med sterk tømmingstrang og inkontinens kan pasienten henvises til Nasjonal behandlingstjeneste for planlagt hyperbar oksygenbehandling ved Haukeland Universitetssjukehus for seks ukers behandling i trykkammer. Formålet med behandlingen er å stimulere til innvekst av nye hårrørsårer og derved bedre funksjonen til de delene av tarmen hvor cellene får for lite oksygen. Ved effekt av behandlingen opplever pasienten færre tømminger, noe mer formet avføring og at de klarer å holde noe lenger på avføringen. Kirurgi med utlegging av tarm er en mulig løsning om man ikke kommer til mål med andre tiltak, men kirurgi i bestrålt vev er beheftet med flere komplikasjoner enn ved kirurgi i ikke-bestrålt vev.

Ved ernæringsproblemer og vekttap, kan det søkes om refusjon av ulike former for næringstilskudd på blå resept. Ved kroniske ernæringsutfordringer med årsak i stråleskader på tarm kan pasienten henvises til Nasjonal behandlingstjeneste for planlagt hyperbar oksygenbehandling ved Haukeland Universitetssjukehus for seks ukers behandling i trykkammer. Formålet med behandlingen er å stimulere til innvekst av nye hårrørsårer og derved bedre funksjonen til de delene av tarmen hvor cellene får for lite oksygen. Ved effekt av behandlingen opplever pasienten at de tåler flere matvarer og at vekten øker. Noen kan slutte med næringstilskudd.

Fistler til kvinnelige kjønnsorganer behandles ved Nasjonal behandlingstjeneste for gynekologiske fistler ved Haukeland univeristetssjukehus. Andre fistler behandles av gastrokirurg eller bekkenbunnsteam. Det kan gjøres forsøk på konservativ behandling med skylling av fistelen for å forsøke å få den til å gro av seg selv. Noen ganger kombineres dette med å legge ut tarmen en periode for å la det tarmsegmentet hvor fistelen er få litt fred. Slik avlastende stomi benyttes også i en del tilfeller ved planlagt kirurgisk lukking av fistelen. Ved noen sentre settes det inn fettransplantat i fistelgangen for å få den til å lukke seg. 

Dersom det er vanskelig å få behandlet fistelen, kan pasienten henvises til Nasjonal behandlingstjeneste for planlagt hyperbar oksygenbehandling ved Haukeland Universitetssjukehus for fire ukers forbehandling i trykkammer. Man venter så seks til åtte uker på effekt av behandlingen før det kirurgiske inngrepet gjennomføres. Det kan evt planlegges med to ukers etterbehandling raskt etter kirurgi også for å avhjelpe tilhelingen etter inngrepet.

Smerter ved vannlating kan forsøkes behandlet med antiflogistika.

Hyppige urinveisinfeksjoner hos kvinner kan forsøkes lokalbehandlet med østrogener.

Ved blæretømmingsproblemer kan det gis opplæring i selvkateterisering med engangskatetre.

Ved påvist stråleskadet blære og vedvarende hyppig vannlating med/uten smerter og evt hyppige urinveisinfeksjoner og ved inkontinens kan pasienten henvises til Nasjonal behandlingstjeneste for planlagt hyperbar oksygenbehandling ved Haukeland Universitetssjukehus for seks ukers behandling i trykkammer. Formålet med behandlingen er å stimulere til innvekst av nye hårrørsårer og derved bedre funksjonen til de delene av blære og blærehals hvor cellene får for lite oksygen. Ved effekt av behandlingen opplever pasienten mindre hyppig vannlating på dag og natt, mindre smerter ved vannlating og sjeldnere urinveisinfeksjoner. Dersom hyppig vannlating er forårsaket av stiv og skrumpen blære, vil ikke hyperbar oksygenbehandling hjelpe, og det er få behandlingsalternativer. Noen kan være hjulpet med permanent kateter.

Blødning fra blæren kan forsøkes behandlet med elektrokoagulasjon eller gjentatte instilleringer av hyaluronsyre (Cystistat) i blæren. Ved kraftig blødning med koageldannelse som stopper til blærehalsen, må blæren skylles og man må evt fjerne koagler med cystoskop. I uttalte tilfeller må pasienten ligge på sykehus med gjennomskyll av blæren i flere dager og evt får blodoverføring om blodprosenten blir for lav. 

Ved vedvarende blødning som plager pasienten, kan hen henvises til Nasjonal behandlingstjeneste for planlagt hyperbar oksygenbehandling ved Haukeland Universitetssjukehus for seks ukers behandling i trykkammer. Formålet med behandlingen er å stimulere til innvekst av nye hårrørsårer som ikke sprekker like lett som de skadete blodårene. Ved effekt av behandlingen opplever pasienten reduksjon av eller opphør av blødning. Det er vanlig at pasientene blør litt mer de første ukene av behandlingen og at den deretter avtar gradvis. Dette er ikke en akuttbehandling, -effekt av behandlingen kommer først 6-8 etter avsluttet behandlingsserie.

Fistler til kvinnelige kjønnsorganer behandles ved Nasjonal behandlingstjeneste for gynekologiske fistler ved Haukeland universitetssjukehus. Andre fistler fra urinveiene behandles av urolog, gastrokirurg eller bekkenbunnsteam. Det kan gjøres forsøk på konservativ behandling med skylling av fistelen for å forsøke å få den til å gro av seg selv. Noen ganger kombineres dette med å legge nyrebekkenkatetre (pyelostomi) eller blærekateter en periode for å la den delen av urinveiene hvor fistelen er få litt fred. Slik avlastende kateter benyttes også i en del tilfeller ved planlagt kirurgisk lukking av fistelen. Ved noen sentre settes det inn fettransplantat i fistelgangen for å få den til å lukke seg. 

Dersom det er vanskelig å få behandlet fistelen, kan pasienten henvises til Nasjonal behandlingstjeneste for planlagt hyperbar oksygenbehandling ved Haukeland Universitetssjukehus for fire ukers forbehandling i trykkammer. Man venter så seks til åtte uker på effekt av behandlingen før det kirurgiske inngrepet gjennomføres. Det kan evt planlegges med to ukers etterbehandling raskt etter kirurgi også for å avhjelpe tilhelingen etter inngrepet.

Ved uoverstigelige problemer fra stråleskadet blære, kan blæren fjernes og en del av tarmen brukes til å lage et nytt urinreservoir. Avhengig av operasjonsmetode vil urinen renne ut i en pose på magen eller tømmes via et kateter. 

Ved vedvarende symptomer på mikrobrudd i bestrålt bekkenskjelett kan pasienten henvises til Nasjonal behandlingstjeneste for planlagt hyperbar oksygenbehandling ved Haukeland universitetssjukehus for seks ukers behandling i trykkammer. Formålet med behandlingen er å stimulere til innvekst av nye hårrørsårer og derved bedre tilhelingsmuligheten i de delene av skjelettet hvor cellene får for lite oksygen. Ved effekt av behandlingen opplever pasienten reduksjon i smerter og lenger gangdistanse.

Det anbefales at seksuallivet gjenopptas så snart pasienten føler seg klar for det, imidlertid kan dette for en del pasienter være utfordrende på bakgrunn av både fysiske og psykiske endringer. Bistand fra sexolog kan være indisert. Vaginal dilatator anbefales for å motvirke sammenvoksninger og stivhet i skjeden. Seksualtekniske hjelpemidler kan fås på rekvisisjon til Rikstrygdeverket. De ansatte på steder som selger sexleketøy har god oversikt over ulike typer glidemidler og tiltak for å øke sexlyst.

Lokalbehandling med østrogen vagitorier/krem kan forsøkes. Dette refunderes ikke av blåreseptordningen. Hormonfri gel eller vagitorier for behandling av tørrhet i skjeden finnes og kan være aktuelle for pasienter hvor østrogenbehandling ikke er ønskelig.

Behandling med lokalbedøvende krem benyttes i sjeldne tilfeller.

Ved vedvarende symptomer på sårhet/sår i bestrålt skjede kan pasienten henvises til Nasjonal behandlingstjeneste for planlagt hyperbar oksygenbehandling ved Haukeland universitetssjukehus for seks ukers behandling i trykkammer. Formålet med behandlingen er å stimulere til innvekst av nye hårrørsårer og derved bedre tilhelingsmuligheten i de delene av skjeden hvor cellene får for lite oksygen. Ved effekt av behandlingen opplever pasienten reduksjon i smerter og sårhet og en sjelden gang at vevet blir litt mykere.

Ved plagsomme symptomer på overgangsalder kan det vurderes å gi hormoner i en periode dersom dette ikke er frarådet i forhold til kreftsykdommen. Om strålebehandlingen har medført sterilitet, vil kvinnen kunne få veiledning på infertilitetsklinikk.

I samråd med urolog eller endokrinolog kan det forsøkes behandling med testosterongel, evt. testosteronsprøyter hos de menn hvor man måler lave testosteronnivåer.

Ved manglende evne til å få reisning kan man forsøke tablettbehandling før planlagt seksuell aktivitet. Dette har ikke effekt dersom årsaken er nerveskade etter kirurgi. Et alternativ er å sette en sprøyte i svamplegemet på penis før planlagt seksuell aktivitet. Vakuumpumpe kan også forsøkes.

Om man ikke oppnår tilfredsstillende effekt av andre tiltak, er det mulig å operere inn et oppblåsbart implantat i penis og en pumpe (vanligvis i pungen) som gjør at pasienten selv kan regulere om penis skal være hard eller myk. Det er urologer som foretar denne operasjonen. Operasjoner i bestrålt vev kan gi større risiko for komplikasjoner enn operasjoner i ikke-bestrålt vev.

Vask i området må skje med stor forsiktighet og det bør benyttes flytende såpe av typen «intimsåpe» som har lav pH. Lufttørking, evt med hårføhner på lav varme er å foretrekke fremfor å gni vevet. Bruk i tilfelle et rent håndkle og tørk forsiktig.

Det vil være nyttig å forsøke lokalbehandling med barrierekrem som ved inkontinens. Barrierekrem kan trekke inn i huden og legger seg også som en beskyttende film på overflaten.

Om barrierekrem ikke er aktuelt eller ikke fungerer godt, kan man forsøke seg frem med ulike typer fuktighetskrem eller olje. Det kan være at noen reagerer på parfyme eller tilsetningsstoffer i kremene og da er det mulig å få veiledning på apoteket om kremer uten slike tilsetninger.

Får du hudinfeksjon (rosen) i bestrålt vev må du oppsøke lege for antibiotikabehandling.

Noen som plages med stråleskadet hud i dette området finner hjelp i å installere toalett som spyler og lufttørker huden etter toalettbesøk så man unngår friksjon fra tørk med toalettpapir. Dette er spesielt egnet for de som i tillegg til å ha et hudproblem har stråleskadet tarm og har hyppig avføring.

Ved vedvarende symptomer på sår i bestrålt hud etter strålebehandling i bekkenet, kan pasienten henvises til Nasjonal behandlingstjeneste for planlagt hyperbar oksygenbehandling ved Haukeland universitetssjukehus for seks ukers behandling i trykkammer. Formålet med behandlingen er å stimulere til innvekst av nye hårrørsårer og derved bedre tilhelingsmuligheten i de delene av huden hvor cellene får for lite oksygen. Ved effekt av behandlingen opplever pasienten reduksjon i smerter og sårhet og at de får sjeldnere infeksjoner i huden.

Det er viktig å forebygge hudinfeksjoner med god personlig hygiene, holde huden myk og unngå sårdannelser. Huden bør vaskes med flytende parfymefri såpe med lav pH (intimsåpe). Det er viktig å finne en fuktighetskrem som passer huden og ikke gir hudreaksjoner. Fysisk aktivitet er anbefalt. Ved overvekt, vil vektreduksjon kunne redusere lymfødemet. 

Lymfødem i nedre del av buk, kjønnsorganer, lysker og i bena behandles av Fysioterapeut med spesialkompetanse i onkologi og lymfologi. Du finner oversikt over slike fysioterapeuter her: FYSIOTERAPEUTLISTE – NLLF. Målet med behandlingen er økt livskvalitet og egenmestring. Fysioterapeuten bistår med kompresjon og øvelser, samt råd om hudpleie, fysisk aktivitet og vektkontroll. Noen kan ha nytte av en pulsator i kombinasjon med annen behandling. Spesialfysioterapeut kan søke helseforetak i sin region om kompresjonsutstyr og pulsator for pasienten. Behandlingen kan dempe ubehag og sprengfølelse. Det er viktig å komme raskt i gang med behandling for å redusere plagene og unngå komplikasjoner. Målet er å redusere lymfødemet mest mulig og holde det i sjakk for å unngå at det utvikler seg. Behandlingen tilpasses individuelt. Det er vanlig å måtte ha langvarig oppfølging. 

Mange rehabiliteringsinstitusjoner som har tilbud til kreftoverlevere tilbyr også kurs for pasienter med lymfødem. For oversikt over slike, se Regionale koordinerende enhet (RKE) i din helseregion, eller ring Nasjonal informasjonstelefon for ReHabilitering 80030061. 

Fatigue bør behandles med årsaksrettete tiltak hvis utredning har avdekket utløsende årsaker. Pasienttilpasset fysisk aktivitet og tilpasset aerob trening med Fysioterapeut kan gi bedring, og pilates/yogaøvelser kan forsøkes. Pasienten bør læres opp i energiøkonomisering og å regulere egen aktivitet etter energinivå. Korte treningsøkter og lav intensitet er viktig i tillegg til restitusjon. Psykososial støtte og opplæring i mestringsstrategier er vesentlig. God nattesøvn likeså. Henvisning til kognitiv atferdsterapi kan vurderes. Lærings og mestringssentre/ Vardesentre har kurs om fatigue, og det er tilbud til pasienter med kronisk fatigue ved noen rehabiliteringsinstitusjoner. For oversikt over slike rehabiliteringsinstitusjoner, se Regionale koordinerende enhet (RKE) i din helseregion, eller ring Nasjonal informasjonstelefon for ReHabilitering 80030061. 

For mange med fatigue vil det være en utfordring å komme tilbake i arbeid og det kan være behov for opptrening, tilrettelegging på arbeidsplassen eller arbeidsrettet rehabilitering. Både NAV og sykehus har ulike tilbud, og arbeidsgivere har tilretteleggingsplikt. Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering ligger under Attføringssenteret på Rauland og har arbeidsrettete tilbud.

I tillegg til tilbud om behandling av fatigue, lymfødem, utfordringer med sexliv og ernæringsproblemer, har mange rehabiliteringssentre tilbud om avspenning, mestring, samtale med sosionom og arbeidskonsulent. For oversikt over slike rehabiliteringsinstitusjoner, se Regionale koordinerende enhet (RKE) i din helseregion, eller ring Nasjonal informasjonstelefon for ReHabilitering 80030061.


Kontakt

Konrad Birkhaugs hus Hyperbarmedisin, seksjon for

Kontakt Hyperbarmedisin, seksjon for

Oppmøtestad

Vi held til i Konrad Birkhaugs hus, sør for Sentralblokka på haukelandsområdet. Trykkammeranlegget ligg i sørenda av bygget, og det står «Trykkammer» på skiltet over inngangsdøra. Det er også mogleg å gå via undergongar frå pasienthotellet til trykkammeret.

Konrad Birkhaugs hus

Jonas Lies vei 79

5021 Bergen

Transport

​Fleire rutebussar går forbi Haukeland. I tillegg finst direkte arbeidsruter mellom bydelane og sjukehuset.
 
​​​​​​På nettsidene til Skyss.no finn du bussruter med oversikt over stoppestader og tider
 
  • Line 5 og 6 har avgang frå Festplassen
  • Line 12 har avgang frå Bystasjonen
  • Line 16E har avgang frå Xhibition i Småstrandgaten
​Busstoppa rundt Haukeland:

  • Ulriksdal for besøkande til Ulriksdal helsepark og Glasblokkene (line 5, 6, 16E)
  • Haukeland sjukehus Nord for besøkande til Glasblokkene, Kvinneklinikken, Augebygget og Haukeland hotell (line 5, 6, 12 og 16E)
  • Haukeland sjukehus Sør for besøkande til Sentralblokka og andre bygg på Haukelandsområdet (line 5, 6, 12 og 16E)
  • Ibsensgate - arbeidsruter

​Nærmaste stoppestad til Haukeland er bybanestoppet Haukeland sjukehus. Banen stoppar nord for Sentralblokka, like ved Glasblokkene, på Haukelandsområdet. Det tar om lag 5 minutt å gå frå stoppet til sjukehuset. 

Sjå rutetabellar og oversikt over stoppestader på Skyss.no

Parkeringsanlegget på Haukeland er delt inn i ulike område på og i nærleiken av sjukehuset. Vi har dessverre ikkje nok plassar til alle som ønsker å parkere på sjukehuset.

​​​​​​​​Av omsyn til dei som må bruke bil, oppmoder vi derfor dei som kan, til å bruke offent​leg transport​. Det er også mogleg å parkere på Bystasjonen og ta buss/bane det siste stykket opp til Haukeland​. 

​For dei som av ulike årsakar må bruke bil, er det parkeringsplassar på ulike områder på og i nærleiken av sjukehuset.
 

Reiseutgifter
Som regel gjennomfører du reisa di på eiga hand og søker om å få dekt reiseutgiftene i etterkant.
Les meir om å få dekt ei pasientreise

Planlegging
I utgangspunktet vel du sjølv kva transportmiddel du reiser med til behandling.
Les meir om planlegging av pasientreisa di

Rettar/Rettane dine
Hovedregelen er at pasientreiser bli dekt med ein standardsats per kilometer. Ved behov kan også nødvendige tilleggsutgifter bli dekt.
Les meir om rettane dine ved pasientreiser

Tilrettelagt transport
Helseekspressen
Avdeling for pasientreiser i Helse Bergen 

Pasient må unngå bilkøyring 

Om du bur utanfor Bergen og vurderer å nytte eigen bil som transportmiddel, vil vi få åtvare deg om at du kan få synsendringer av behandlinga som kan gjere at du ikkje har godt nok syn til å kunne køyre bilen heim att. Andre treng roande medisin før behandling, og kan av den grunn ikkje køyre bil like etterpå.

Dersom du likevel vil nytte eigen bil, tilrår vi at du høyrer med Pasientreiser på førehand, om dei vil dekke utgiftene til dette.

Parkering

Det er få parkeringsplassar på Haukeland hotell, og du må sjølv tinge og betale for parkeringsplass på hotellet. Det er og dyrt å parkere på sjukehusområdet, og man må sjølv betale parkeringskostnadane som påløper. 

Parkeringskort til sjukehusområdet til redusert pris tildeles pasientar som er inneliggande eller køyrer til og fra behandling kvar dag, men ikkje til pasientar som bur på Haukeland hotell. I området kring Haukeland hotell er det soneparkering, og av den grunn vanskeleg å finne parkering.

Praktisk informasjon

I foajeen i Sentralblokka på Haukeland finn du eit apotekutsal for publikum. Dei gjer klar resepten din medan du ventar der.

Apotekutsalet har eit variert varetilbod, og fører dei legemidla sjukehuset nyttar i behandlinga. Dei skaffar også legemiddel som ikkje er marknadsførte i Noreg eller som må produserast spesielt. I tillegg har dei hudpleie- og hygieneartiklar og ernæringsprodukt, samt andre apotekvarer og sjukepleieartiklar.

Dei ansatte ved apoteket gir deg informasjon, råd og rettleiing om legemiddel og legemiddelbruk og kan tilby samtale/rettleiing mellom personale og pasient på eit uforstyrra samtalerom. Dei tilbyr og opplæring i blodsukkermåling og bruk av inhalasjonspreparat.

Apoteket tar også i mot gamle legemiddel til destruksjon.​

Du kan betale med Vipps på apoteket. Du kan derfor mellom anna betale på førehand når du skal hente bestilte medisinar.

Opningstider
Måndag-fredag kl. 08.30-18.00, laurdag kl. 09.00-13.00

Telefon 55 97 53 44
Telefaks 55 29 07 40
bergen@apotekene-vest.no

For meir informasjon - sjå nettsida til Sjukehusapoteka Vest

Som inneliggande pasient vil du få matservering på avdelinga du ligg på. I tillegg kan du og besøkande kjøpe alt frå dagens middag til smårettar, bakevarer og kioskvarer på sjukehuset. I nærmiljøet finst også fleire daglegvarebutikkar.

Les meir om mattilbodet ved sjukehuset

Pasientbiblioteket på Haukeland er til for pasientar og pårørande. Her er utlån av bøker, både tekst- og lydbøker, filmar, musikk og tidsskrift. Biblioteket har også mange aviser til utlån, mellom anna alle lokalavisene i distriktet.
For dei som ikkje kan komme seg til biblioteket, har vi et tilbod med boktraller med eit utval frå biblioteket som blir trilla rundt til avdelingane.

Pasientbiblioteket finn du i foajeen i Sentralblokka på Haukeland. Kom innom for ein prat, lån ei bok eller slå deg ned i salongen med ei avis.

Daglegvarebutikkar i nærområdet:

Rema1000 Haukelandsveien
Omlag 10 min gange frå Sentralblokka
Måndag - fredag: kl. 07.00-22.00
Laurdag: kl. 08.00 - 20.00 

Kiwi Kronstad
Omlag 10 minutts gange frå Sentralblokka
Måndag - fredag: 06:30 - 23:00
Laurdag: kl. 09:00 - 23:0019

Bunnpris Møllendalsbakken
Omlag 15 minutts gange frå Sentralblokka. Søndagsåpen
Måndag - fredag: kl. 08.00 - 22.00
Laurdag: kl. 08.00 - 21.00
Søndag: kl.  10.00 - 22.00 

 

Spisestader i nærområdet

Møllendal Fetevare: Fetevarer og kafé

Møllendalsveien 68D  Telefon 94085075

Man 11-17
Tir- fre 11-23
Lør – søn 12-18

Hyssingen kafé og bakeri

Møllendalsveien 65B

Tir-tor 10 – 15:30

 

Kafé Munck i Fakultet for kunst og design

Møllendalsveien 61

Man-fre 10:30-15:30

Bien snackbar Danmarksplass

Kafé Kranen Solheimsviken


​Utgreiing og behandling vil vere avhengig av god kommunikasjon og kartlegging av grundig sjukdomshistorikk. Derfor ber vi deg gi beskjed om du har behov for tolk under pasientsamtalane og undersøkingane så tidleg som mogleg. Dette gjeld om du til dømes har hørsels- eller synshemming, eller om du har eit anna morsmål og snakkar lite norsk.

Les meir om tolketenester og dine rettar som pasient

Snakk med legen din på Seksjon for hyperbarmedisin om du ønskjer tilvising for å delta i tilrettelagd trening. 

Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

Gjest.ihelse.net er eit trådlaust nettverk for besøkande, pasientar og tilsette. Slik koblar du deg til gjestenettet vårt:

  1. Koble deg til det trådlause gjestenettet (gjest.ihelse.net)
  2. Ein nettlesar skal opne seg automatisk. (Om påloggingsvindauget ikkje dukkar opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).​
  3. Trykk "Godta" når du har lest og forstått vilkåra.

Innlogginga skjer automatisk på einingar etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal bare være nødvendig å logge seg på éin gong per eining per 31 dagar. 

 
Trøbbel med å kople til trådlaust internett?
Sjukehuset har dessverre dårleg nettverk nokre stader. Du kan derfor ha problem med å få logga deg på nettverket. Vi beklagar dette, og jobbar med å utbetre dette.
 
Har du ein nyare mobiltelefon, og problem med å kople det til trådlaust gjestenett på sjukehuset? Det kan skuldast nettverksinnstillingane på telefonen din. 

Frivillige på Haukeland er her for å gjere pasientar og pårørande sitt møte med sjukehuset betre. Alle i frivilligheitstenesta er kledd i raude vestar og har fått kursing om rolla. 


Dei frivillige kan vise veg, vente saman med pasientar, bli med på luftetur i parken eller nærområde - og mykje meir. 

Meir informasjon på helse-bergen.no/frivillig

Kontaktinformasjon: