Bevegelse og mobilisering

Kroppens organsystemer blir stimulert av at vi er i aktivitet og bevegelse. Med organsystemer menes for eksempel muskler, skjelett, hjerte, blodkar, respirasjon, mage og tarm, urinveier, hud og mentale funksjoner. Når man er smertepåvirket vil de aller fleste redusere sin aktivitet for å unngå å provosere smertene eller fordi det krever for mye energi.

Smerter kan føre til en pågående stress-reaksjon som i sin tur påvirker blodtrykk, puls og pustemønster. Over tid kan dette ha negative konsekvenser for hjertet. 

Stresset som følger med smerter kan også forårsake fordøyelsesproblemer, bidra til uhensiktsmessige muskelspenninger, dårlig søvn og etter hvert også skape psykiske plager. Fysisk aktivitet og bevegelse stimulerer til en normalisering av både fysiske og mentale funksjoner, og dette kan forebygge ytterligere plager og bidra til å redusere smerteopplevelsen.

Bevegelse er viktig for å gjenoppnå normal funksjon og forebygge ytterligere plager etter en operasjon. Den kan bestå av å gjøre sirkulasjonsfremmende bevegelser liggende i sengen, og å komme opp tilsittende, stående eller gående stilling, alt etter funksjonsnivå. Slik trening kan være en del av daglige aktiviteter som forflytning, personlig stell, spising, på- og avkledning og toalettbesøk. 

Det kan være viktig å få noe medikamentell smertelindring for å gjennomføre mobiliseringen. Snakk med postpersonalet dersom du har spørsmål.

Akutt smerte

Når vi har mye smerter vil de aller fleste bevege seg annerledes for å unngå mer smerter og for å skåne områdene som gjør vondt. Dette gjør at belastningen på muskler og skjelett endrer seg på kort tid. Ved akutt skade eller etter en operasjon er dette hensiktsmessig. Området som er skadet eller operert holdes i ro for tilheling. Etter hvert som skaden heles er det viktig å gradvis øke bevegelse og belastning på området, helt til man er tilbake til normal bevegelse.

Langvarig smerte

I noen tilfeller kan smertene vedvare også etter at skaden er tilhelet, og det kan virke rart å likevel bli rådet til å øke sin fysiske aktivitet. Grunnen til et slikt råd er at for lite bevegelse og/eller et uheldig bevegelsesmønster over tid kan føre til at man mister styrke og bevegelighet i enkelte deler av kroppen. Muskler og ledd kan bli smertefulle i seg selv både når de blir brukt for lite og når de blir overbelastet. Derfor bør man etterstrebe normal bevegelse og belastning.

Dersom du er usikker eller ønsker veiledning, ta kontakt med postpersonalet. De kan sette deg i kontakt med en fysioterapeut tilknyttet avdelingen. 

Med begrepet fysisk aktivitet menes all kroppslig bevegelse som fører til at du bruker mer energi enn når du hviler. Dette inkluderer både lett bevegelse i hverdagen, mosjon eller trening. En rolig gåtur med hunden, hagearbeid, rask gange eller lek med barna er eksempler på lette aktiviteter som gir helseeffekt. Hvis du kjenner at du blir litt andpusten er helseeffekten større enn hvis du ikke blir andpusten. 

Allerede ved lett muskelaktivitet skjer det positive effekter i kroppen. Blodsirkulasjonen øker, blodsukkeret reguleres bedre enn i hvile, og du stimulerer alle typer vev i kroppen til å bygge seg opp og tilpasse seg de behovene du har når det gjelder funksjon.

Fysisk aktivitet og smerte

Personer som ikke har smerter opplever i regelen at regelmessig fysisk aktivitet kan gi dem en høyere smertetoleranse. Forskning har vist at utholdenhetstrening har en slik virkning, mens styrketrening har enda litt høyere effekt. 30 minutters trening virker bedre enn 10 minutter, og gir større effekt desto høyere intensitet du kan ha i treningen.

Personer med langvarige smerter kan også oppleve de samme positive virkningene av fysisk aktivitet, men det kan være behov for god planlegging og individuell tilpasning. Regelmessighet er viktig, men det er ingen fasit på hvor intensiv eller hyppig treningen må foregå. Generelt anbefales det at voksne hver uke bør være fysisk aktive i minst 150 til 300 minutter med moderat intensitet, minst 75 til 150 minutter med høy intensitet eller en kombinasjon av moderat og høy intensitet (Folkehelseinstituttet). Det er viktig å legge inn tilstrekkelig tid til restitusjon og avspenning.

Når man lever med langvarige smerter er det hensiktsmessig å ha fokus på daglig funksjon og livskvalitet, heller enn smertelindring. Når en øker funksjon og livskvalitet først, kommer økt toleranse for aktivitet og belastning etter hvert. På sikt vil bedre funksjon dermed kunne redusere smerteopplevelsen og snu negative konsekvenser av smerte.