Ny doktorgrad: Langtidskonsekvenser av å leve med en porfyrisykdom
Carl Baravelli fra NAPOS disputerte 10. desember for sin ph.d.-grad der han har forsket på langtidskonsekvensene av å ha PCT eller en av de akutte porfyrisykdommene AIP, PV eller HCP. For akutte porfyrisykdommer har hans forskning vært med å forandre anbefalingene om årlige kontroller.
Publisert 30.01.2020
Sist oppdatert 14.02.2024
Ph.d.-kandidaten Carl Baravelli sammen med hovedveileder ph.d. Mette C. Tollånes og medveilederne ph.d. Aasne K. Aarsand og professor Sverre Sandberg.
Hvilke konsekvenser kan det ha å leve med en porfyrisykdom?
For de fleste porfyrisykdommene finnes det mye informasjon om hva slags symptomer sykdommen vanligvis gir, men det har vært gjort få studier på om sykdommene over tid kan gi langtidskomplikasjoner eller hvilke konsekvenser de får for den enkelte for eksempel med tanke på arbeidsevne.
Carl Baravelli har i sin doktorgrad sett på om PCT og de akutte porfyrisykdommene kan gi økt forekomst av kreft og redusert livslengde. For personer med akutt porfyrisykdom har han også sett på om sykdommene kan føre til høyere forekomst av langtidssykemeldinger og uførepensjon.
Økt forekomst av primær leverkreft
Risikoen for å få primær leverkreft er svært lav i Norge. Det har lenge vært kjent at det å ha en akutt porfyrisykdom kan gi økt risiko for primær leverkreft, men det finnes varierende estimat på for stor denne risikoen er. For å få bedre tall på forekomsten av primær leverkreft og andre kreftformer hos personer med akutt porfyrisykdom i Norge, hentet Baravelli ut opplysninger fra Kreftregisteret, Dødsårsaksregisteret og Norsk porfyriregister og fikk disse sammenkoblet av Statistisk sentralbyrå.
Han fant at sammenlignet med befolkningen generelt, var risikoen for å få primær leverkreft sterkt økt hos personer med en akutt porfyrisykdom (AIP, PV og HCP) og lett økt hos personer med PCT.
Akutte porfyrisykdommer og leverkreft
Hos de som hadde en akutt porfyrisykdom fikk 3.6 prosent av deltagerne påvist primær leverkreft i løpet av studieperioden på 11 år, men nesten alle av disse hadde fylt 50 år. Hos de over 50 år var forekomsten på 6.3 prosent.
Dette funnet har ført til at NAPOS, i samråd med Norsk gastroenterologisk forening, har endret sine anbefalinger om kontroll av lever for å kunne oppdage en eventuell tumorvekst på et tidlig stadium (Lenke til nyhetssak).
"Det anbefales nå at personer med en akutt porfyrisykdom (AIP, PV og HCP) skal gå til billedkontroll av lever, hovedsakelig ultralyd, to ganger årlig"
En enkel ultralydundersøkelse kan avsløre primær leverkreft på et tidlig stadium.
PCT og leverkreft
Det var rundt 1 prosent av deltagerne med PCT som utviklet primær leverkreft i de 16 årene som ble inkludert i studien. Dette er hyppigere enn i normalbefolkningen, men fordi personer med PCT hyppigere har andre faktorer som i seg selv kan gi primær leverkreft (f.eks. hepatitt C, hemokromaose eller høyt alkoholforbruk), så kan man ikke konkludere med at PCT i seg selv gir primær leverkreft.
Forekomsten er heller ikke så høy at det anbefales leverovervåkning med tanke på primær leverkreft (lenke til nyhetssak).
Vil det å ha PCT forkorte forventet levealder?
Baravelli fant videre at personer med sporadisk PCT hadde noe økt risiko for tidlig død sammenlignet med den generelle befolkningen, men han fant ingen slik risiko hos de som hadde arvelig (familiær) PCT.
Årsakene til tidligere død hos de med sporadisk PCT er sannsynligvis knyttet til livsstil, og det ble observert at disse har en økt relativ risiko for kreft generelt, leversykdommer og overdosering av medikamenter og alkohol.
Akutt porfyrisykdom og levealder
Baravelli fant at personer med en akutt porfyrisykdom som har fått primær leverkreft eller nyresvikt har en forkortet levealder. Det var få som fikk dette og han fant ikke at det var sannsynlig at det å ha en akutt porfyrisykdom i seg selv gav en forkortet levealder.
Akutt porfyrisykdom; langtidssykemeldinger og uførepensjon
For å finne ut om personer med en akutt porfyrisykdom hadde høyere sannsynlighet for å ha langtidssykemeldinger og uførepensjon ble data fra Norsk porfyriregister koblet med data fra NAV, Skatteetaten og Statistisk sentralbyrå (se figur).
Flere og tidligere langtidssykemeldinger
Baravelli fant at 72 prosent hadde hatt minst en langtidssykemelding i løpet av studieperioden mot 52 prosent i normalbefolkningen. Risikoen for langtidssykemeldinger var størst hos de som hadde vært innlagt på sykehus med et porfyrianfall.
Risikoen for langtidssykemeldinger var ikke forhøyet hos de som kun var genetisk disponert for en akutt porfyrisykdom, dvs. de som aldri hadde hatt symptomer.
Den hyppigste oppgitte årsaken til langtidssykemeldingene var akutt porfyrisykdom.
Økt risiko for tidlig uførepensjon
Det å ha en akutt porfyrisykdom ser ut til å gi en 2-ganger økning i risiko for å blir uføretrygdet. Risikoen var høyest hos personer som hadde vært innlagt med et porfyrianfall, og disse var rundt 46 år når de fikk uførepensjon. Dette er 21 år tidligere enn resten av Norges befolkning generelt og gir denne pasientgruppen betraktelig færre år i aktivt arbeid.
Videre studier på langtidssykemeldinger og uførepensjon ved PCT
Baravelli har også samlet inn data om langtidssykemeldinger og uførepensjon hos personer med PCT. Han har nylig fått prosjektmidler fra Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser til å analysere og publisere disse resultatene.
Lenke til tidligere nyhetssaker som omhandler disse studiene