Vinterdepresjon

Av Bjørn Bjorvatn (Versjon september-2021)
Professor dr.med., Universitetet i Bergen og leder, Nasjonalt senter for søvnmedisin​

Hvem rammes av vinterdepresjon?

Flere undersøkelser tyder på at 5-10 % av befolkningen lider av vinterdepresjon, og at det muligens er dobbelt så mange som har sub-SAD. Det kan derfor være 400.000 mennesker i Norge med vinterdepresjon, og nær 800.000 med lettere symptomer av samme karakter (sub-SAD). Disse tallene er imidlertid usikre. De fleste merker at humør, søvn og våkenhet er bedre i den lyse årstiden enn i mørketiden. I en norsk undersøkelse rapporterte kun rundt 10 % av voksne at de ikke merket forskjell i slike symptomer mellom sommer og vinter. Vinterdepresjonssymptomene varer gjennomsnittlig 4-5 måneder. Pasienter med vinterdepresjoner er også mer sensitive for andre geoklimatiske forhold, som å arbeide inne, mørkeromsarbeid, værforandringer, lav temperatur osv. Enkelte undersøkelser viser at 80 % av dem som har disse symptomene er kvinner. Dette kan skyldes at menn ikke er like flinke til å kontakte lege for sine problemer. Ikke overraskende viser hyppigheten av vinterdepresjon en klar tendens til å øke jo lenger fra ekvator man bor, svarende til mindre dagslys om vinteren.

Er det normalt å være vinterdeprimert?

Mange mennesker sliter litt i mørketiden, men de trenger ikke å ha en behandlingstrengende vinterdepresjon av den grunn. Som nevnt over rapporterer rundt 90 % av den voksne befolkning forskjell i humør, søvn og våkenhet om vinteren sammenliknet med sommeren. Dette er å regne som normalt i vår del av verden. Når høsten og vinteren kommer, gjenspeiles hele naturen av dette. Noen dyr tilbringer hele denne tiden i dvale, for så å våkne opp til nye aktiviteter når lyset igjen er tilstrekkelig sterkt. For at mennesker skal få diagnosen vinterdepresjon, må symptomene/plagene være så store at hele livsførselen endres. Det betyr at de må slite både i privatlivet og på arbeid. For enkelte blir disse problemene så dominerende at man anser livet for uutholdelig og meningsløst.

Hvordan påvirker lyset oss?

Lys er den viktigste faktoren som regulerer døgnrytmen vår. Det er påvirkning av lys som i hovedsak gjør at vi omstiller oss til en ny døgnrytme etter flyreiser over tidssoner. Døgnrytmen genereres av en liten kjerne i hjernen, som heter nucleus suprachiasmaticus. Lys påvirker denne kjernen via en direkte forbindelse fra øyets netthinne. Mange med vinterdepresjon har en forskyvning av døgnrytmen (sover lenger om morgenen), og vil derfor respondere positivt på lysbehandling til riktig tidspunkt. Det er også mulig at hjernens budbringerstoff serotonin er involvert i utviklingen av vinterdepresjon. Mange antidepressive medikamenter påvirker funksjonen til det serotonerge systemet i hjernen.

Hva er symptomene ved vinterdepresjon?

Typiske symptomer på vinterdepresjon er mangel på energi og tiltak, tretthet og økt søvnbehov (man sover lenger uten å bli uthvilt), økt matlyst med vektøkning og en spesiell trang etter ”søtsaker”, nedsatt sosial aktivitet og en generell følelse av utilpasshet og depressive tanker. Symptomene melder seg hos de fleste på høsten eller tidlig vinter når dagslyset reduseres. I mars/april forsvinner plagene av seg selv. Den gode effekten av lysbehandling er faktisk i seg selv et kjennetegn ved denne tilstanden.

Alle som har alvorlige symptomer på vinterdepresjon bør oppsøke helsepersonell med kompetanse innen psykiske lidelser før behandlingen starter.

Behandling av vinterdepresjon

Lysbehandling regnes i dag som hovedbehandling ved vinterdepresjoner. Lysbehandlingen virker raskt. Noen pasienter merker effekt allerede etter første behandling. Omkring 70 % av de som reagerer positivt på lysbehandling, opplever bedring allerede i løpet av den første uken. Lysbehandling om morgenen har vist best effekt, men behandling på andre tidspunkt har også virkning. Optimal behandling får man antakelig ved at den enkelte pasients søvnmønster kartlegges, og at tidspunkt for behandling gis i henhold til det. Lys om morgenen vil være mest effektivt for de med mye tretthet om morgenen, mens lys om kvelden bør vurderes hos pasienter med tidlig oppvåkning om morgenen. Hvis det ikke foreligger noen klar forskyvning av søvnfasen, anbefales lysbehandling om morgenen. I mange undersøkelser er lysbehandlingen avsluttet etter en eller to uker, uten tilbakefall. Ved manglende eller delvis effekt bør man gjøre en nærmere søvnanalyse og eventuelt endre behandlingstidspunkt, eller noen ganger øke lysintensiteten. 

Ved behandling om morgenen: Start rett etter oppvåkning, om mulig. Ta behandling (10.000 lux i 30 minutter) daglig, til samme tid alle dagene i uken. Behandling med antidepressive medikamenter har også effekt, men gir flere bivirkninger og det tar lengre tid før effekten kommer. Medikamentell behandling er derfor mest aktuell, hvis lysbehandling ikke har effekt.

Versjon september-2021