Søvnregistrering og søvnstadier

Søvnen varierer betydelig i kvalitet i løpet av natten. Ved søvnregistrering (polysomnografisk undersøkelse) kartlegges søvnen både i dybde og lengde ved at elektroder plasseres blant annet på hodeskallen. Undersøkelsen er helt smertefri.

Av Bjørn Bjorvatn
Professor dr.med., Universitetet i Bergen og leder, Nasjonal Kompetansetjeneste for Søvnsykdommer

Enkelte av elektrodene registrerer hjernens aktivitet, og andre registrerer muskelspenning og øyebevegelser. Ved å analysere hjernebølgene sammen med signalene fra de andre elektrodene kan søvnen inndeles i ulike søvnstadier. I tillegg til de elektrodene som er nevnt, kan søvnregistreringen også omfatte luftstrøm, pustebevegelser, hjerteaktivitet, oksygenmetning i blodet og andre elektroder, avhengig av pasientenes problemstilling. Metoden er komplisert og tidkrevende. Undersøkelsen benyttes i hovedsak til å utrede pasienter ved mistanke om alvorlige søvnlidelser. Søvnapne (pustestopp under søvn) og narkolepsi kan for eksempel diagnostiseres ved slike undersøkelser.

Hvordan deles søvnen inn i søvnstadier?

Søvnen deles inn i fem ulike stadier, stadium 1-4 og REM søvn. Disse skilles fra hverandre ved hjelp av registrering av hjernebølger, muskelspenning og øyebevegelser.

Våken tilstand

Under våkenhet er hjernebølgene raske i frekvens og har lav høyde (amplitude). Muskelspenningen er varierende, men ofte høy. Så lenge øynene er åpne sees øyebevegelser. Når øynene lukkes endres hjernebølgene noe, men fremdeles er frekvensen rask og amplituden lav.

Stadium 1

Dette er en overgangsfase mellom søvn og våkenhet. Hjernebølgene blir noe langsommere. Man kan se langsomme rullende øyebevegelser. Vekketerskelen er lav, det vil si at det er lett å vekke personen. Denne søvnen bidrar lite til å forberede kropp og sinn til en ny dag. Ved normal søvn befinner man seg i dette søvnstadiet i under 5 % av natten. Ved søvnlidelser sees ofte en økning i dette stadiet.

Stadium 2

Dette stadiet er det vanligste søvnstadiet, og omfatter rundt 50 % av total søvntid. Stadium 2 kalles gjerne for lett søvn. Hjernebølgene er langsommere i frekvens og høyere i amplitude enn under våkenhet, og innimellom sees karakteristiske søvnspindler (raske, kraftige svingninger) og K-komplekser (store, langsomme svingninger). Sanseinntrykk kommer nå ikke videre til hjernen; man sover. Muskelspenningen varierer, men er ofte redusert i forhold til våkenhet og stadium 1. Øyebevegelsene forsvinner. Vekketerskelen er middels, det vil si at det er vanskeligere å vekke personen enn i stadium 1, men lettere enn i stadium 3 og 4.

Stadium 3 og 4

Disse stadiene regnes som dyp søvn (deltasøvn eller slow wave søvn). Hjernebølgene er langsomme og har høy amplitude. Disse langsomme hjernebølgene, deltabølgene, dominerer søvnregistreringen. Skillet mellom stadium 3 og 4 går på mengden av deltabølger. I stadium 4 sees deltabølger i mer enn 50 % av tiden. Muskelspenningen er redusert i forhold til lettere søvnstadier, og øyebevegelser mangler. Det er vanskelig å vekke en person fra dyp søvn, og hvis man vekkes, tar det tid før man fungerer normalt. Veksthormon skilles ut i disse søvnstadiene. Dyp søvn regnes for å være den viktigste søvnen for å bli uthvilt og fungere bra neste dag. Stadium 3 og 4 sees spesielt de første 3-4 timene av søvnperioden, og ved søvnmangel øker andelen av dyp søvn. Rundt 20-25 % av total søvntid er i dyp søvn. Mengden av dyp søvn reduseres gradvis med økende alder.

REM-søvn

REM-søvn kjennetegnes blant annet av hurtige øyebevegelser (Rapid Eye Movements = REM). Hjernebølgene er relativt raske og har lav amplitude, og likner på hjernebølgene under stadium 1 eller under våkenhet. Muskelspenningen er lavere enn ved de andre søvnstadiene, og ofte sees nærmest total muskelavslapning. Vekketerskelen er på nivå med stadium 2.

REM-søvn kalles også for drømmesøvn, fordi de fleste drømmene forekommer i denne søvnfasen. Man kan imidlertid også drømme i de andre søvnstadiene, spesielt under lett søvn. En teori bak drømmeaktiviteten i REM-søvn er at bilder dannes fordi hjernen er relativt våken (hjernebølgene er raske og har lav amplitude). Heldigvis er musklene i svært avslappet tilstand, slik at man ikke lever ut drømmene.

Første REM-søvn-epoke kommer vanligvis etter rundt 90 minutters søvn, og deretter dukker REM-søvn opp hvert 90. minutt i løpet av natten. REM-søvn-epokene varer lenger og lenger utover natten, og det er ikke uvanlig å våkne opp fra REM-søvn. Mange av kroppens funksjoner er endret under REM-søvn. Blodtrykket og pulsen kan variere, og kroppstemperaturen blir avhengig av omgivelsestemperaturen. I tillegg endres blodgjennomstrømningen til ulike organer, noe som forklarer at menn har ereksjon av penis i REM-søvn. Dette har ikke med seksuelle drømmer å gjøre. Fordi det er vanlig å våkne opp fra REM-søvn, vil menn ofte våkne med ereksjon. REM-søvn utgjør rundt 20-25 prosent av total søvntid.

Det er foreslått nye regler for skåring av søvnstadier, hvor blant annet stadium 3 og 4 slås sammen til ett søvnstadium, kalt N3. Det er også enkelte andre endringer, men store forskjeller er det ikke. Stadium 1 og stadium 2 kalles henholdsvis N1 og N2 med de nye reglene.

 Versjon september-13.