Søvnproblemer – hvordan skal de behandles?

Søvnproblemer rammer mange mennesker. Rundt en tredel av befolkningen klager over dårlig søvn i perioder, mens 10-15 % har alvorlige og langvarige søvnproblemer. De færreste av disse får adekvat behandling.


Bjørn Bjorvatn
Professor dr.med., Universitetet i Bergen og leder, Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer

Undersøkelser fra USA viser at under halvparten av pasientene med langvarige søvnplager har diskutert plagene med legen sin, og kun 5 % har oppsøkt legen spesifikt på grunn av søvnvanskene. Søvnproblemer kan skyldes en rekke forskjellige faktorer. Det er derfor viktig at pasienter som lider av dårlig søvn gjennomgår en grundig utredning hos kompetent helsepersonell for å avdekke mulige årsaker.

Finner man en åpenbar bakenforliggende årsak til søvnvanskene, rettes behandlingen i hovedsak mot denne. Av og til forsvinner søvnproblemene når den bakenforliggende årsaken behandles adekvat. Men det er ikke alltid like lett å finne en årsak til søvnvanskene, eller årsaken har forsvunnet, bare symptomet (søvnproblemer) er igjen.

Dårlig søvn kalles ofte insomni på fagspråket. Ikke-medikamentell behandling (kognitiv atferdsterapi for insomni) anbefales spesielt ved kronisk insomni uten åpenbar årsak til plagene. Denne behandlingsformen kan imidlertid også benyttes ved insomni som skyldes bakenforliggende årsaker, men da gjerne sammen med annen terapi. Jeg presenterer her en liste over aktuelle behandlingsmetoder ved søvnproblemer (se under).  Jeg har valgt å konsentrere meg om de behandlingsmetodene hvor det foreligger god vitenskapelig dokumentasjon på effekt.

Akutte versus kroniske søvnvansker

Ved behandling av søvnproblemer er det viktig å skille mellom nylig oppståtte (akutte) søvnproblemer og problemer som har vart i flere måneder/år (kroniske søvnproblemer). Sovemidler (hypnotika) er effektive, og har få bivirkninger når de gis i en kortere periode, dvs i få dager eller opptil 1-2 uker. De fleste søvneksperter mener at pasienter med akutte søvnproblemer kan ha nytte av hypnotika i en slik kortere periode. Kanskje vil en ukes behandling være nok til å snu en vond trend. Hypnotika gjør imidlertid ikke noe med årsaken til at søvnen er dårlig. Det er derfor viktig å finne årsaken, og gjøre noe med denne.

Ved langvarige søvnproblemer anbefales ikke hypnotika. Dette er det bred internasjonal enighet om. Grunnene er flere: Effekten av hypnotika avtar vanligvis ved langvarig bruk. Det kan medføre økte doser. I tillegg er det fare for avhengighet. En viktig grunn til å unngå langvarig bruk av hypnotika er at sovemidler ikke løser søvnproblemene. Etter langvarig bruk har ofte pasientene fremdeles søvnvansker, og nå i tillegg et nytt problem, nemlig avhengighet av hypnotika. Forskningsresultater kan tyde på at langvarig bruk av sovemidler kan opprettholde og forverre søvnproblemene.

Mange pasienter som står på hypnotika prøver på egen hånd å sove uten tabletter. Ved å kutte sovemedisinene brått, forverres nesten alltid søvnproblemene. Dette fører til at mange pasienter tror at sovemiddelet fremdeles har en gunstig effekt på søvnen. Sannheten er imidlertid at den forverrede søvnen er et resultat av at hjernen er avhengig av preparatet. Sovemiddelet må reduseres gradvis for å unngå dette problemet. Det er flere rapporter på at pasienter kan oppleve en forbedring i søvnen etter hvert som dosen av sovemiddelet reduseres. Ikke minst opplever flere pasienter en mer naturlig søvn uten medisiner.

Her følger en liste over de mest aktuelle behandlingsalternativene ved insomni, med henvisning videre til mer utfyllende informasjon:

Behandlingsalternativer: 

Versjon januar-18.

Fann du det du leita etter?
Tilbakemeldinga vil ikkje bli svart på. Ikkje send personleg informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.