Søvn ved stressfulle opplevelser
Vonde og skremmende opplevelser kan gi angst og uro som øker når kvelden kommer, vansker med å sovne, urolig søvn når søvnen først kommer og tidlig morgenoppvåkning. Dette er alle normale reaksjoner. Like etter dramatiske hendelser som ulykker, overfall, naturkatastrofer og krig utvikler noen akutt stresslidelse. Symptomene kan også vedvare over tid og gå over til det man kjenner som posttraumatisk stresslidelse (PTSD).
Av Janne Grønli
Førsteamanuensis phd, Universitetet i Bergen
og
Anne Marita Milde
Førsteamanuensis phd, spesialist i voksenpsykologi, Universitetet i Bergen og Ressurssenter for vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, RVTS Vest
Hvem rammes av stresslidelser?
I den generelle befolkningen vil mellom 5-20 % utvikle PTSD etter en traumatisk hendelse. I USA er det til enhver tid ca 3,5 % av befolkningen over 18 år som har PTSD. Vi kan anta tilsvarende forekomst i den norske befolkningen. Søvnforstyrrelser er én av flere utløsende faktorer. Det er også vist at pasienter med søvnforstyrrelser før en traumatisk hendelse har en større sannsynlighet for å utvikle en psykisk lidelse i etterkant av hendelsen.
Hva er symptomene ved stresslidelser?
En akutt stresslidelse oppstår like etter en dramatisk hendelse og typiske symptomer er intenst sinne, frustrasjon og sorg. Hendelsene kan utløse følelse av intens frykt, hjelpeløshet, skrekk eller avsky. Dette er normale følgetilstander etter traume. Symptomer som økt spenningsnivå og økt årvåkenhet kan endre både søvn- og døgnrytme.
I løpet av kort tid (maksimum 4 uker) kan symptomene være forsvunnet av seg selv, være pågående eller oppleves som mer intense. I de to sistnevnte tilfellene kan PTSD være en aktuell diagnose, men dette skal vurderes og kartlegges av kyndig helsepersonell. To av tre PTSD pasienter har til dels betydelige søvnvansker.
Søvnforstyrrelser etter traumatisk opplevelse
Søvnforstyrrelser er kjernesymptomer både i den akutte reaksjonsfasen og i reaksjonsfasen som kan vedvare over tid. Frykt kan være spesifikt knyttet til mørke, til det å sovne, for vonde drømmer og mareritt, eller for å våkne opp alene om natten. Påtrengende tanker om en traumatisk hendelse kan oppstå når som helst men gjør seg mest gjeldende når man er inaktiv og inntrykk fra omgivelsene er redusert - som når man skal sove.
For lite og dårlig søvn bidrar til svekket fungering på dagtid, noe som kan forsterke andre psykiske symptomer. Behandling av selve traumet har ofte liten effekt på søvnforstyrrelsene. Behandling som fokuserer på selve søvnforstyrrelsen(e) er derfor nødvendig. Dersom søvnvanskene vedvarer kan det være nyttig å oppsøke hjelp hos søvnspesialister.
Type søvnforstyrrelser som ofte rapporteres etter traume er insomni og gjentatte mareritt som knyttes til hyperaktivering. Det å være konstant på vakt mot potensielle farer øker sanseinntrykk og den minste lyd under søvn kan føre til oppvåkning. Studier har vist at mer enn 85 % av personer med krigserfaringer og som har PTSD plages med insomni. Hyppige mareritt eller nattlige skrekkanfall knyttet til traumatiske opplevelser kan føre til dårlig søvn, assosieres med frykt for å sove og plager i våken tilstand.
Behandlingstilnærminger
Behandlingstilbud bør inkludere tiltak som kan bedre søvn og være tilpasset den enkelte pasient. Uten behandling kan frykten betinges slik at det å sove om natten oppleves som truende og ubehagelig. Mareritt er ofte assosiert med gjenopplevelse av traumet. En god oversikt over pasientens søvn og våkenaktiviteter som tid i sengen, tid i våken tilstand, total søvntid, dagtidstrøtthet, høneblunder på dagtid, skiftarbeid, sengetidsrutiner og søvnrelaterte tanker og følelser kan gi tiltakene mål og retning. Det er også utviklet spørreskjema som kan være gode verktøy i en utredningsfase (Nightmare Frequency Questionnaire, se www.sovno.no).
Kognitiv atferdsterapi som inkluderer bruk av eksponering og angstreduserende teknikker rettet mot påtrengende minner og unngåelsesatferd bør være søvnorientert. En teknikk er ”Imagery Rehearsal Therapy” der fokus er å huske marerittet. Pasienten får beskjed om å fortelle innholdet i marerittet og behandler hjelper til med å konstruere alternative utfall eller at marerittet får en mer positiv avslutning enn kun skrekk og frykt.
Per i dag foreligger det ingen enighet om medikamentell behandling for traumatiserte pasienter. Medikamenter som reduserer aktiviteten av nevrotransmittorsystemet noradrenalin hos traumatiserte pasienter kan ha god effekt ved PTSD-relaterte mareritt, oppvåkning og oppmerksomhet. Antidepressiver kan redusere PTSD symptomer, øke mestring av stress, livskvalitet, gjenopprette sosial fungering samt bedre depresjon. Generelt reduserer antidepressiver mengde REM søvn, søvnstadiet der marerittene gjerne opptrer og reduserer antall oppvåkninger, men anbefales vanligvis ikke mot behandling av mareritt. Medikamenter bør generelt utgjøre en mindre del av behandlingen.
Traumer kan opptre i forkledning. Pasienter kan oppsøke helsehjelp for andre fysiske symptomer enn de psykiske symptomene. Behandlere må våge å stille spørsmål ved mistanke om vold og overgrep, samt være rede til å håndtere det som blir avdekket. Fastlegen kan henvise til lokalsykehus for psykisk helse (distriktpsykiatrisk senter) og i en periode følge pasienten noe tettere inntil annen behandlingskontakt er opprettet.
Versjon januar-2014.