Søvn ved depresjon og angst

Av Janne Grønli
Førsteamanuensis PhD, Universitetet i Bergen

Hvem rammes av depresjon og angst?

Depresjon og angst rammer folk i alle aldre, i alle samfunnslag, og i alle kulturer. Lidelsene er ofte komorbide. Hyppigheten er langt høyere enn man tror. Så mange som 150 000 nordmenn rammes av depresjon hvert år, tallene er enda høyere ved angstlidelser. Livstidsprevalens for depresjon (behandlingstrengende) er 25 % hos kvinner og 15 % hos menn, og det er mest sannsynlig underdiagnostisering i allmennpraksis. 12 måneders prevalens er funnet til å være 4-10 % for depresjon og 10–13 % for en angstlidelse.

Pasienter med andre søvnforstyrrelser som for eksempel insomni og søvnsovnapne viser høy forekomst av symptomer på depresjon og angst. Derfor er det viktig at pasienter med symptomatologi på depresjon og angst screenes for søvnforstyrrelser. Behandling av en eventuell søvnforstyrrelse vil redusere kliniske symptomer for depresjon.

Hva er normalt?

Det er normalt å kjenne seg trist og nedfor en gang i blant, livet har "ups and downs". En livskrise kan medføre håpløshet, tristhet, pessimisme og søvnvansker. Det er når disse vanskene vedvarer over tid og hemmer normal livsførsel og påfører personen (og familien) store problemer at vi snakker om sykdom. Diagnosene er basert på et heterogent sett av symptomer og det er individuelle forskjeller i hvordan depresjon og angst kommer til uttrykk. Ved depresjon kan noen oppleve tristhet og passivitet mens andre viser trekk som aggresjon, irritabilitet og fiendtlighet.

Søvnendringer ved depresjon og angst

Søvnen hos deprimerte pasienter er vanligvis forskjellig sammenlignet med vanlig friske personer, også når man tar i betraktning alder og kjønn. Subjektivt opplever mange insomni; at det tar tid å sovne, at man våkner flere ganger om natten, våkner tidlig om morgenene uten å få sove igjen og at søvnen ikke har en gjenoppbyggende effekt for dagtidsfungering. I tillegg rapporterer mange deprimerte at de drømmer hyppigere og at drømmene har et mer negativt innhold. Dette samsvarer godt med hva man finner ved objektiv polysomnografisk  søvnregistrering; lang søvnlatens, mange våkenperioder etter sleep onset, tidlig morgenoppvåkning, lite dyp NREM søvn (den dype, gjenoppbyggende søvnen med langsom hjerneaktivitet), kort REM søvnlatens, totalt mer innhold av REM søvn og høyere REM tetthet (høyere frekvens av de raske øyebevegelsene). Ca. 15 % med depresjon opplever det motsatte, at de sover mer (hypersomni). Mange opplever også en forskyvning i døgnrytmen (søvnen plasseres senere på døgnet).

Hos personer med angst er søvnvansker ofte knyttet til motorisk spenning og autonom hyperaktivitet som bidrar til insomni. Det sees sjelden kortere REM søvnlatens hvis pasienten ikke har komorbid depresjon.

Behandling av søvnproblemer ved depresjon og angst

Søvnvansker bidrar til svekket dagtidsfungering og kan forsterke andre psykiske symptomer. Det å våkne ofte, ha dårlig kvalitet på søvnen kan føre til dårligere dagtidsfungering og livskvalitet. Nyere forskning viser at behandling av søvnproblemer lindrer også andre symptomer ved psykisk lidelse. Derfor er det viktig at behandlingstilbudet også inkluderer individuelt tilpassede søvntiltak. Kognitiv atferdsterapi bør være søvnorientert. 

Søvnorientert terapi bør inkludere en god oversikt over pasientens søvn og våkenaktiviteter som tid i sengen, tid i våken tilstand, total søvn tid, dagtidstrøtthet, høneblunder på dagtid, skiftarbeid, sengetidsrutiner og søvnrelaterte tanker og følelser kan gi tiltakene mål og retning. Det er flere spørreskjema som kan være gode verktøy i en utredningsfase (Søvndagbok, Bergen Insomnia Scale, Horne-Östberg Morningness Eveningness Questionnaire, se www.sovno.no ).

Uavhengig om søvnproblemene er relatert til depresjon eller angst kan ofte søvnen bli bedre ved å følge råd for god søvnhygiene og få hjelp til grensesetting. Råd for å redusere aktivering om kvelden og natten er å unngå kaffe, te og cola (koffeinholdige drikker) etter kl. 17. Røyk forstyrrer også søvnen. Hvis bekymringer/problemer dukker opp når man legger seg anbefales det å sette av en ”problemtime” om ettermiddagen/tidlig kveld. Lag gjerne et sengetidsrituale.

Råd for å ta vare på oppbygget søvnbehov er å unngå søvn om dagen (middagslur må ikke være lengre enn 20 min), regelmessig mosjon og gledesaktiviteter - men avslutt minst 2 til 3 timer før leggetid. Råd for å bevare god døgnrytme er å få minst 30 minutter med dagslys daglig, helst tidlig om morgenen (innen 2 timer etter at du har stått opp) og unngå å bli eksponert for sterkt lys hvis man må opp om natten. Lysbehandling kan hjelpe med å holde en god døgnrytme, føle seg mer våken og være mer aktiv på dagtid.

Det er mange ulike typer antidepressiva. De påvirker flere av transmittorsystemene i hjernen, spesielt serotonin og/eller noradrenalin, som er med på å regulere søvn og våkenhet. Uansett type, undertrykker antidepressiva REM-søvnen. Dette kan være gunstig hvis søvnendringer ved depresjon og/eller angst gir mer REM søvn. Noen øker den dype NREM søvnen og øker amplituden på de langsomme bølgene. Grad av påvirkning er forskjellig fra medikament til medikament. Enkelte antidepressiva har en relativt lang halveringstid som kan gi "hangover" og nedsatt funksjon på dagtid, spesielt hos eldre voksne.

Søvndeprivasjon har en umiddelbar antidepressiv effekt på ca. 60 % hos de med alvorlig depresjon. De som responderer positivt viser en markert nedgang av depressive symptomer etter én natt med total søvndeprivasjon. Effekten er rask, mange føler seg bedre etter én natt med søvndeprivering, men effekten er kortvarig. 50-80 % får tilbakefall etter én natt med søvn (de fleste ikke fullstendig). Korte høneblunder kan også aktivere tilbakefall. Antidepressiva tar typisk 2 til 4 uker før pasienten opplever effekt. Bruk av søvndeprivasjon kan gi pasienten håp i perioden før medikamentell behandling viser effekt.

Alle som har symptomer på depresjon og angst bør oppsøke helsepersonell med kompetanse innen psykiske lidelser før behandlingen starter.

Versjon januar-2014.