Søvn og depresjoner

Depresjoner er noen av de mest utbredte lidelser i moderne samfunn. Man regner at nesten halvparten av alle kvinner og 1/3 av alle menn får en behandlingstrengende depresjon i løpet av livet. I klinisk virksomhet møter man sjelden en deprimert pasient som ikke har forstyrret søvn. Minst halvparten av pasienter med kroniske søvnvansker har en komorbid depresjon. Pasienter med langvarige søvnvansker bør derfor utredes med tanke på en affektiv lidelse (unipolare depresjoner og bipolare lidelser samt vinterdepresjoner).
Det er viktig å være oppmerksom på at alle typer søvnforstyrrelser kan forekomme ved depresjon. Ved diagnostisering av søvnproblemer ved psykiske lidelser er det derfor viktig å skille mellom insomni, døgnrytmelidelser, søvnrelaterte bevegelseslidelser, parasomnier (for eksempel søvngjengeri, natteskrekk osv), hypersomnilidelser og søvnrelaterte respirasjonslidelser fordi disse behandles helt forskjellig.

Fred Holsten
Professor dr. med., Bergen søvnsenter

Endringer i søvnmønsteret ved depresjon:
Enkelte sliter med døgnrytmeproblemer, andre med insomni i form av innsovningsproblemer, urolig søvn, eller tidlig morgenoppvåkning. Innsovningsvansker er vanligst hos yngre personer med depresjon, mens hyppige oppvåkninger er mest vanlige hos eldre deprimerte.
Data fra søvnregistreringer viser at pasienter med depresjon har redusert dyp søvn, økt REM-søvn (drømmesøvn), i tillegg til kort tid fra innsovning til første REM-periode. Særlig yngre deprimerte pasienter plages av hypersomni. Døgnrytmen er ofte forstyrret hos deprimerte pasienter, med en helt eller delvis utvisket forskjell mellom dag og natt.

Hvem kom først: høna eller egget?
Personer med tidligere hypersomni og eller insomni har en signifikant økt risiko for å utvikle en depresjon senere i livet. I en oppfølging av unge voksne som hadde hypersomni eller insomni fant man fire ganger forhøyet forekomst av depresjon etter tre år.
Depresjoner er ofte episodiske lidelser: de kommer og går. Mange deprimerte rapporterer at søvnvanskene i regelen var de første symptomene ved en ny depresjon, og føler at hvis bare søvnen kommer på plass blir de bra av depresjonen. Andre føler at søvnvanskene bare er et symptom på selve depresjonen og vil forsvinne når depresjonen går over. I dag vet vi at søvnlidelser og depresjoner er komorbide lidelser som begge med fordel bør behandles samtidig.

Behandling av søvnvansker og depresjon:
Studier har vist at behandling rettet både mot depresjonen og mot søvnproblemene gir bedre resultat enn behandling bare rettet mot depresjonen, som kognitiv atferdsbehandling ved insomni og døgnrytmekorreksjon ved døgnrytmeforstyrrelser sammen med spesifikk antidepressiv behandling. Tidlig behandling av søvnproblemer virker også forebyggende mot nye depresjoner. Ved bruk av sederende antidepressiver (som for eksempel Tolvon og Remeron) bør disse administreres om kvelden, mens de fleste andre antidepressive medikamenter bør administreres om morgenen.
Opptil 70 % av depressive pasienter blir bedre etter en natt med total søvndeprivasjon. Også partiell søvndeprivasjon, hvor pasientene vekkes og holdes våken etter få timer med søvn, har vist antidepressiv effekt. Problemet har vært at de fleste får tilbakefall av sin depresjon etter neste søvnperiode. Effekten av søvndeprivasjon kan vedvare hos noen hvis den kombineres med lysbehandling eller faseforskyving av søvnen. Noen bruker også mer enn en natt søvndeprivasjon i uken. Det er ikke avklart hva som er mekanismen bak den antidepressive effekten av søvndeprivasjon, men variabilitet i stemningsleiet i løpet av døgnet (tung om morgenen, lettere om kvelden) kan indikere bedre antidepressiv effekt, muligens fordi disse pasientene hører med i det bipolare spektrum hvor søvndeprivasjon også kan utløse hypomanier og manier. Synkronisering av døgnrytmen kan også være en av virkningsmekanismene.
Ca 5% av befolkningen lider av vinterdepresjoner, mens nærmere 90% sier de føler seg mer opplagte i den lyse årstid. Lysbehandling om morgenen kan derfor ofte være et godt supplement til konvensjonell antidepressiv behandling, særlig i den mørke årstid.

Sammenfatning
Søvnlidelser er vanlige ved de fleste psykiske lidelsene, og mange tenker på søvnproblemene som sekundære symptomer som går over dersom den psykiske lidelsen behandles. I mange tilfeller skjer ikke det, og effektiv behandling av den psykiske lidelsen bedrer ikke nødvendigvis søvnlidelsen. Dette er spesielt vist ved affektive lidelser, angstlidelser og schizofreni, men gjelder sannsynligvis for de fleste psykiske lidelser. Flere studier viser at søvnproblemer kan komme før en episode av psykisk lidelse, og at forstyrret søvn er en av de sterkeste risikofaktorer for senere utvikling av depresjon, angst, bipolare lidelser eller psykose.
Vi anbefaler derfor å se på psykiske lidelser og søvnlidelser som komorbide tilstander som ofte må behandles hver for seg. Søvnlidelser gir i likhet med psykiske lidelser plager gjennom hele døgnet. Ved diagnostisering av søvnproblemer ved psykiske lidelser er det viktig å skille mellom insomni, døgnrytmelidelser, søvnrelaterte bevegelseslidelser, parasomnier, sentrale hypersomnilidelser og søvnrelaterte respirasjonslidelser fordi disse behandles forskjellig. Bortsett fra hos pasienter med alvorlige psykoser, dype depresjoner og alvorlige bipolare lidelser er samtidig behandling av søvnproblemene ofte en takknemlig oppgave både akutt og for å forhindre nye depresjoner. Diagnostisering og behandling av søvnlidelsene ved psykiske lidelser kan bedre den psykiske lidelsen, både umiddelbart og også forebygge nye episoder.

Versjon april-18.

 

Fann du det du leita etter?
Tilbakemeldinga vil ikkje bli svart på. Ikkje send personleg informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.