Søvn og bipolar lidelse
Allerede i antikken beskrev de gamle grekere sammenhengen mellom depresjoner og maniske episoder. Manisk-depressiv lidelse kalles i dag ofte bipolar lidelse, og nyere forskning har vist at 5-7 % av befolkningen befinner seg innenfor det bipolare spektrum. Selv om bipolare lidelser diagnostiseres ved at man finner tegn til oppstemthet i sykdomsbildet, er det i regelen depresjonene og ustabiliteten som preger bildet i hverdagen. Blandede episoder hvor symptomer på både oppstemthet og depresjon forekommer samtidig er ikke uvanlig, og kjennetegnes ofte av utålmodighet, irritasjon og sinne. Bipolare lidelser deles vanligvis inn i Bipolar I, II, III og cyclotymi. Ved bipolar I har man både manier og depresjoner. Ved bipolar II har man aldri hatt ekte manier, men har hatt minst en klart oppstemt periode (hypoman) og minst en alvorlig depressiv episode. Ved bipolar III får pasientene utløst hypomanier i forbindelse med inntak av rusmidler. Med cyclotymi mener man de som i minst to år har hatt flere episoder med hypomane symptomer og flere episoder med depressive symptomer som ikke har oppfylt kriteriene for alvorlig depressiv episode (hos barn og ungdom må varigheten ha vært minst et år). Ved cyclotymi skal det ikke være noen forekomst av alvorlig depressiv, manisk eller blandet episode i løpet av de to første årene av lidelsen.
Fred Holsten (Versjon september -2021)
Professor dr. med., Bergen søvnsenter
Søvnens betydning
Ved bipolare lidelser ser en ikke bare episodisk forløp av stemningssvingninger, men forstyrrelser i søvn, kroppstemperatur, hormonnivåer, matlyst, konsentrasjon og oppmerksomhet er også fremtredende. Søvnvansker er de vanligste restsymptomer mellom sykdomsepisoder og ved ufullstendig bedring, og en rekke studier viser at søvnforstyrrelser både kan utløse og forutsi nye sykdomsepisoder.
Til tross for fremgang i behandlingen av bipolare lidelser, har fortsatt en stor del av pasientene plagsomme symptomer mellom sykdomsepisodene, og tilbakefallsprosenten er stor. Det er derfor viktig å kartlegge og forstå de faktorer som varsler, utløser og vedlikeholder tilbakefall for å utvikle effektiv behandling og profylakse. Det er enighet om at biologiske rytmer spiller en avgjørende rolle for forstyrrelser i stemningsleiet, som er et kjernesymptom for bipolare lidelser. Særlig har man funnet mange sammenhenger mellom endringer i døgnrytme og stemningsleie. Nye sykdomsepisoder ved bipolar lidelse starter ofte med insomni, hypersomni eller døgnrytmeforskyvning. Ved unipolar depresjon ser man ofte ufullstendig søvn (insomni), mens man ved bipolare depresjoner oftere finner at pasienten sover for mye (hypersomni). Ved manier og hypomanier er et av kjernesymptomene at pasienten føler mindre trang til søvn. Årstidsvariasjoner kan være vanlig hos pasienter med bipolar lidelse med forverring av depresjonssymptomer i mørketiden og symptomfrihet eller lett oppstemthet i den lyse årstid, noe som også knyttes til døgnrytmeforstyrrelser. Selv om man ikke helt ut forstår mekanismene bak sammenhengene mellom søvn, døgnrytme og stemningssvingninger har fokus på søvnregulering ved bipolare lidelser vist lovende resultater.
Behandling av bipolare lidelser
Mange mener det er en kunstfeil ikke å bruke stemningsstabiliserende medikamenter både akutt og profylaktisk ved bipolare lidelser. Opptil 70 % av pasienter med depresjon blir bedre etter en natt med total søvndeprivasjon. Symptomene kommer imidlertid ofte tilbake etter neste søvnperiode. En rekke regimer er forsøkt for å holde på den antidepressive effekten av søvndeprivasjon, og det ser ut til at litium, lysbehandling og fasefremskynding av søvnen kan være effektive. Selv om søvndeprivasjon er den mest effektive og raskeste antidepressive behandling vi kjenner, har den foreløpig begrenset anvendelse. Men det er fornyet interesse i studier av søvndeprivasjon som en potent antidepressiv behandling også hos bipolare.
Sosial rytmeterapi
Ved inter-personlig og sosial rytmeterapi postulerer man at ustabilitet i biologiske rytmer er fundamentalt ved bipolare lidelser. Positive og negative livshendelser som reiser over tidssoner, eksamenslesing, fødsel, personlige seire og nederlag osv. kan utløse nye sykdomsepisoder hos bipolare ved at de ikke klarer å opprettholde en regelmessig sosial rytme, noe som igjen fører til ustabilitet i biologiske rytmer og søvnforstyrrelser. Sosial rytmeterapi fokuserer på å lære pasienten til å være oppmerksom på stress i hverdagen som kan utløse forstyrrelser i den sosial rytmen.
Lysbehandling
Lysbehandling om morgenen fremskynder døgnrytmen, virker raskt antidepressivt ved vinterdepresjoner og over tid sannsynlig bedre ved bipolare enn unipolare depresjoner. Lysbehandling kan også utløse hypomanier hos bipolare. Det kommer stadig data som viser at lys-mørketerapi er viktig ved bipolare lidelser. Nylig har man vist at å blokkere det blå lyset på ettermiddag og natt har en god antimanisk effekt.
Behandling av hypersomni
Bipolare pasienter har ofte hypersomni i depressive perioder. Det samme ser man ved vinterdepresjoner som er en del av det depressive spekteret. Vi vet ikke om hypersomni er tegn på øket søvn eller øket tid i sengen og slitenhet. Hvis det er øket tid i sengen, vil behandlingen mer gå ut på å regulere tiden i sengen og arbeide med døgnrytmen. Behandling av depresjonen vil ofte normalisere tilstanden. Selv om man ikke har noen fullstendig kartlegging av sammenhengen mellom søvn og bipolare lidelser, har fokusering på søvn og døgnrytme åpnet nye spennende forskningsmuligheter når det gjelder mekanismene bak og behandlingsmulighetene ved bipolare lidelser.
Versjon september-2021.