Søvn i barseltiden

Mødre (og også fedre) sover dårligere den første tiden etter det har kommet et nyfødt barn i huset. I tillegg til det nyfødte barnet, er det også andre faktorer som kan påvirke mors søvn.

Av Signe K. Dørheim
PhD, Overlege i psykiatri
 

Forventet søvnendring etter fødselen

Det er ingen overraskelse at kvinner sover kortere etter fødselen sammenlignet med før en får barn. Men den gledelige nyheten er at selv om kvinner sover kortere etter fødselen, skårer de søvnkvaliteten som total sett bedre enn i svangerskapet. Selv om de er mer våken på natten, sovner de raskere, er mer fornøyde med søvnen totalt sett, og har mindre plager med søvnighet på dagtid. Søvnregistreringer har vist at kvinnen sover aller kortest ca. 2 uker etter fødselen. Søvnmønsteret forbedres gradvis og blir mer forutsigbart og stabilt frem til 12 uker etter fødsel, både for mor og spedbarn, men det tar opp mot 6 måneder før søvnen kan forventes å være tilbake til slik den var før svangerskapet.

Hvor mye mindre søvn den enkelte kvinne får etter fødselen er individuelt,.
I Norge rapporterer barselkvinner to måneder etter fødsel, at de sover ca. 6,5 timer om natten og er våkne i nesten 2,5 timer. Søvneffektiviteten reduseres fra ca. 84 % i svangerskapet (som allerede er i underkant av det anbefalte 85 % eller mer) til ca. 75 % to måneder etter fødsel. En annen studie fra Canada fant at mødre sover i snitt 6 timer på natten to måneder etter fødsel, og en time på dagen. Hos friske mødre påvirket den kortere søvnlengden eller uro hos barnet ikke mors søvnkvalitet, dagtids funksjon eller humør, hverken etter 2 eller 6 måneder etter fødsel. En forklaring på dette kan være at når søvn-tiden blir kortere, er det spesielt den lettere søvnen, stadium 2, som forsvinner, og en går fortere inn i de dypere stadiene av søvn (3 og 4).

Endringen i søvntid påvirker også døgnrytmen, den biologiske klokken som styrer søvn. Rytmen blir mindre forutsigbar og tydelig, og varierer mer fra dag til dag. Barselkvinner har et lavere nivå av melatonin enn kvinner i andre livsfaser, og også en svakere stigning av melatonin gjennom døgnet. Døgnrytmen normaliserer seg så over de første 12 ukene etter fødsel hos de fleste. Den synkroniseres med at barnets rytme blir mer stabil, og med at mor sover mindre på dagtid. Lyseksponering og sosial aktivitet er også med på å regulere og normalisere den biologiske søvnklokken etter fødselen hos mor, og der igjennom også hos barnet.

Faktorer som kan påvirke mors søvn

Erfaring

Førstegangsmødre sover dårligere enn de mer erfarne mødrene. Dette gjelder både for selvrapportert søvn og søvnregistreringer med dagbok og aktigrafi (en håndleddsbrikke som måler søvn/våkenhets rytme). I gjennomsnitt er førstegangsmødre en halv time mer våken på natten enn flergangsfødende. I tillegg opplever førstegangsmødre en større forandring i sitt søvnmønster sammenlignet med tidligere barnløs tilstand, mens de mer erfarne mødrene trolig allerede har tilpasset sitt søvnmønster til barneansvar.
 
Det er mulig at erfaring og trygghet kan gjøre mor mer rolig for lyder fra barnet, og på at stellet på natten er godt nok, slik at hun sovner fortere igjen etter å ha blitt vekket på natten. 

Det synes som om det å småsove litt på dagen kan være positivt. En studie fant i hvert fall at mødre som sov litt på dagtid hadde bedre samspill med spedbarnet, uavhengig av kvalitet og kvantitet på nattesøvnen! Samtidig er det vist at kvinner som er aktive på dagen har bedre søvnkvalitet enn de som har lavere aktivitet.

Amming

Mødre som ammer sover lengre (målt i total søvntid) enn mødre som gir flaskemelk de første døgnene etter fødsel. En studie har vist at amming gav opp til 40 minutters lengre søvntid på natten enn flaskemelk, og søvnregistrering (polysomnografi (PSG)) har også vist dypere søvn (mer slow-wave-søvn /stadium 3 og 4) og mindre lett søvn) ved amming. Dette antas å henge sammen med hormonet prolaktin. Mødre som ammer må nok mate babyen oftere på natten, men både mor og baby sovner mye lettere etterpå, og bruker totalt sett mindre tid på matingen.

I en norsk studie fant man ingen forskjell i selvrapportert søvn mellom mødre som ammet og de som kun brukte flaskemelk, mens de som kombinerte de to metodene oppgav at de sov dårligere. Det er derfor ikke grunn til å anbefale flaskemelk for å forbedre søvnen hos en kvinne som ammer dersom barnet vokser normalt.

Sovested

Noen studier har funnet at ammende mødre sover bedre når barnet ligger i samme seng, spesielt om de ikke setter seg opp for å amme. Det er imidlertid viktig å følge helsepersonells råd mot sam-soving her, da det i en del tilfeller ikke er å anbefale (eks premature barn, barn av røykende mødre). En stor norsk studie viste at mor opplevde bedre søvn jo lengre unna barnet sov, spesielt der barnet sov på sitt eget rom. Mødre som sov med barnet i sengen rapporterte dårligst søvn.

Forhold knyttet til barnet

Det tar lengre tid før søvnen stabiliseres hos premature barn og dermed deres mødre. Det er vist mer søvnvansker blant foreldre med barn på nyfødt intensiv. Dette kan ha både med psykisk stress å gjøre, men døgnrytmen kan også forstyrres av lyset og døgnrytmen på intensivavdelingen. Også barnets kjønn kan påvirke hvor mye søvn mor får. Selv om forskjellen er liten, har flere studier vist dårligere søvn der spedbarnet er gutt.

Søvn og depresjon

En stor risikofaktor for selvrapportert dårlig søvn to måneder etter fødsel er depresjon. Det ser ut til å være den subjektive opplevelsen av dårlig søvnkvalitet, samt trøtthet og lite energi på dagtid, som er sterkest assosiert med depresjon, mens antall timer selvrapportert nattesøvn ikke ser ut til å være forbundet med økt risiko for depresjon. Nattlige oppvåkninger hos mor henger som regel sammen med oppvåkninger hos spedbarnet, men for alle andre søvnvariabler er depresjon en større risikofaktor for dårlig søvn totalt sett i barsel enn babyens søvn.

Samtidig har nyere studier vist at forverring i stabiliteten til mors døgnrytme fra svangerskapet til 6-12 uker postpartum, kan være et forvarsel eller en risikofaktor for depresjon, også hos kvinner uten tidligere depresjon.

En norsk studie fant at deprimerte mødre loggførte i søvndagbok at de hadde mindre energi på dagtid sammenlignet med ikke-deprimerte mødre. Derimot var det ingen forskjell i våkentider på natten, verken målt med søvndagbok eller med aktigrafi. En annen studie fant at mødre som sover mindre enn 4 timer mellom kl 24 og kl 06 hadde større risiko for depresjon, og deprimerte mødre hadde økt søvnlatens (tid før en sovner om kvelden) og mer forstyrrelser/våkentid om natten.

Kvinner som har hatt angst i svangerskapet eller hatt angst for å føde opplever større problemer med søvnen etter fødselen enn andre, også når korrigert for samtidig depresjon. Det er mulig dette skyldes at de også har mer angst i forhold til å ta vare på den nyfødte på natten, eller at angst er et personlighetstrekk som er sterkt forbundet med søvnproblemer generelt.

Kvinner som opplever dårlig søvnkvalitet samtidig med redusert energi på dagtid bør spørre seg selv om det også er andre stressfaktorer i livet deres som stjeler energi i denne perioden. Kanskje kan en gjennom dette gi seg større forståelse for at en er mer sliten enn andre. Om det er ekstra ille, bør en snakke med helsepersonell for å vurdere om dette er starten på en depresjon.

Andre faktorer

Kvinner som tidligere har hatt problemer med søvnen har større risiko for å få søvnproblemer også etter fødselen. Det ser altså ut til at de som har et kronisk søvnproblem også har disse problemene i barseltiden.

Har personligheten noe å si for hvor godt eller lenge en sover? En studie fra A-hus viste at kvinner som skåret høyt for personlighetstrekket Medmenneskelighet sov kortere, mens ekstroverte kvinner sov lengre, og hadde bedre søvneffektivitet. Det er mulig ekstroverte kvinner har lettere for å be om hjelp og avlastning for å få sove, mens de som skårte høyt for medmennesklighet hadde lavere terskel for lytte etter barnet, og dermed sov «lettere», men dette kunne studien ikke si noe om.

Forholdet til partneren kan også spille inn. En studie, som brukte aktigrafi, fant at både mødre og fedre undervurderte hvor mye den andre parten faktisk var våken på natten, og at par som sov godt, også hadde et bedre parforhold.

Behandling

Noen studier har vist god effekt på både mors og barnets søvn ved rådgiving og informasjon hos helsesøster om vanlig søvnhygiene for mor og barn, i tillegg til informasjon om å forstå barnets signaler og egne avslapningsteknikker (1-3 konsultasjoner, sammen med telefonoppfølging). Andre studier har funnet at forebyggende tiltak som informasjon om søvn og konkrete adferdterapeutiske søvnråd i siste del av svangerskapet eller på fødeavdelingen ikke har effekt på senere søvnvansker hos verken mor eller barn, selv med oppfølgende telefonsamtaler de første 4 uker. Oppfølging fra helsesøster kan likevel være viktig hos førstegangsmødre, eller hos mødre som opplever vedvarende søvnproblemer når barnet er eldre enn 6 måneder. Hos sistnevnte gruppe er det også dokumentert positiv effekt på mors depresjon av en slik intervensjon, både på kort og lang sikt (2 år).

Fysisk aktivitet kan gi mor bedre søvneffektivitet. Lysterapi har også vært utprøvd i denne perioden, for kvinner som har barnet innlagt på nyfødt intensiv, med foreløpig lovende resultater. Kognitiv adferdsterapi for insomni kan være effektivt også i barseltiden, når den tilpasses denne situasjonen. En studie har også prøvd ut briller som blokkerer blått lys, men resultatene fra denne studien er usikre.

En studie fra Taiwan fant positiv effekt av Kamille-te både på søvneffektivitet og depressive symptomer, mens Lavendel-te hadde effekt på fatigue (utmattelse) og depresjon.

Dersom mor er deprimert, bør en behandle dette, enten ved støttesamtaler, psykoterapi og/eller medikamenter. Helsestasjonene har mye kunnskap og erfaring både om mors og barnets søvn, og andre stressfaktorer i denne perioden.

De siste årene har det også blitt mer kunnskap om mors psykiske helse etter fødselen også på helsestasjonene, og en samtale med helsesøster kan kanskje være det som skal til for å snu en negativ spiral av søvnproblemer og depresjon hos mor.

Versjon april-18

Fann du det du leita etter?
Tilbakemeldinga vil ikkje bli svart på. Ikkje send personleg informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.