Søvn i barseltiden

Mødre (og også fedre) sover dårligere den første tiden etter det har kommet et nyfødt barn i huset. I tillegg til det nyfødte barnet, er det også andre faktorer som kan påvirke mors søvn.

Av Signe K. Dørheim
PhD, Overlege i psykiatri 

Forventet søvnendring etter fødselen

Det er ingen overraskelse at kvinner sover kortere etter fødselen sammenlignet med før en får barn. Men den gledelige nyheten er at selv om kvinner sover kortere etter fødselen, skårer de søvnkvaliteten som total sett bedre enn i svangerskapet. Selv om de er mer våken på natten, sovner de raskere, er mer fornøyde med søvnen totalt sett, og har mindre plager med søvnighet på dagtid.

Søvnregistreringer har vist at kvinnen sover aller kortest ca. 2 uker etter fødselen. Søvnmønsteret forbedres gradvis og blir mer forutsigbart og stabilt frem til 12 uker etter fødsel, både for mor og spedbarn. Hvor mye den enkelte sover er individuelt, men flere studier har vist at søvnen noen måneder etter fødselen er redusert med en liten time sammenlignet med vanlig søvn før graviditeten. Spesielt er det den lettere søvnen, stadium 2, som forsvinner.

I Norge rapporterer barselkvinner to måneder etter fødsel, at de sover ca. 6,5 timer om natten og er våkne i nesten 2,5 timer. Søvneffektiviteten reduseres fra ca. 84 prosent i svangerskapet (som allerede er i underkant av det anbefalte 85 prosent eller mer) til ca. 75 prosent to måneder etter fødsel.

Faktorer som kan påvirke mors søvn

Erfaring

Førstegangsmødre sover dårligere enn de mer erfarne mødrene. Dette gjelder både for selvrapportert søvn og søvnregistreringer med dagbok og aktigrafi en håndleddsbrikke som måler søvn/våkenhets rytme). I gjennomsnitt er førstegangsmødre en halv time mer våken på natten enn flergangsfødende. I tillegg opplever førstegangsmødre en større forandring i sitt søvnmønster sammenlignet med tidligere barnløs tilstand, mens de mer erfarne mødrene trolig allerede har tilpasset sitt søvnmønster til barneansvar.

Det er mulig at erfaring og trygghet kan gjøre mor mer rolig for lyder fra barnet, og på at stellet på natten er godt nok, slik at hun sovner fortere igjen etter å ha blitt vekket på natten. 

Amming

En studie har vist at amming gav opp til 40 minutters lengre søvntid på natten enn flaskemelk, og søvnregistrering (polysomnografi (PSG)) har også vist dypere søvn (mer slow-wave-søvn /stadium 3 og 4) og mindre lett søvn) ved amming. Dette antas å henge sammen med hormonet prolaktin.

I en norsk studie fant man ingen forskjell i selvrapportert søvn mellom mødre som ammet og de som kun brukte flaskemelk, mens de som kombinerte de to metodene oppgav at de sov dårligere. Det er trolig ikke grunn til å anbefale flaskemelk for å forbedre søvnen hos en kvinne som ammer dersom barnet vokser normalt.

Sovested

Noen studier har funnet at ammende mødre sover bedre når barnet ligger i samme seng, spesielt om de ikke setter seg opp for å amme. Det er imidlertid viktig å følge helsepersonells råd mot samsoving her, da det i en del tilfeller ikke er å anbefale (eks premature barn, barn av røykende mødre). En stor norsk studie viste at mor opplevde bedre søvn jo lengre unna barnet sov, spesielt der barnet sov på sitt eget rom. Mødre som sov med barnet i sengen rapporterte dårligst søvn.

Andre faktorer

Kvinner som tidligere har hatt problemer med søvnen har større risiko for å få søvnproblemer også etter fødselen. Det ser altså ut til at de som har et kronisk søvnproblem også har disse problemene i barseltiden. Kvinner som har hatt angst i svangerskapet eller hatt angst for å føde opplever større problemer med søvnen etter fødselen enn andre, også når korrigert for samtidig depresjon. Det er mulig dette skyldes at de også har mer angst i forhold til å ta vare på den nyfødte på natten, eller at angst er et personlighetstrekk som er sterkt forbundet med søvnproblemer generelt.

Det tar lengre tid før søvnen stabiliseres hos premature barn og dermed deres mødre, og også barnets kjønn kan påvirke hvor mye søvn mor får. Selv om forskjellen er liten, har flere studier vist dårligere søvn der spedbarnet er gutt. Forholdet til partneren kan også spille inn. En studie, som brukte aktigrafi, fant at både mødre og fedre undervurderte hvor mye den andre parten faktisk var våken på natten, og at par som sov godt, også hadde et bedre parforhold.

Søvn og depresjon

En annen stor risikofaktor for selvrapportert dårlig søvn to måneder etter fødsel er depresjon. Det ser ut til å være den subjektive opplevelsen av dårlig søvnkvalitet, samt trøtthet og lite energi på dagtid, som er sterkest assosiert med depresjon, mens antall timer selvrapportert nattesøvn ikke ser ut til å være forbundet med økt risiko for depresjon.

En norsk studie fant at deprimerte mødre loggførte i søvndagbok at de hadde mindre energi på dagtid sammenlignet med ikke-deprimerte mødre. Derimot var det ingen forskjell i våkentider på natten, verken målt med søvndagbok eller med aktigrafi. En annen studie fant at mødre som sover mindre enn 4 timer mellom kl 24 og kl 06 hadde større risiko for depresjon, og deprimerte mødre hadde økt søvnlatens (tid før en sovner om kvelden) og mer forstyrrelser / våkentid om natten.

Kvinner som opplever dårlig søvnkvalitet samtidig med redusert energi på dagtid bør spørre seg selv om det også er andre stressfaktorer i livet deres som stjeler energi i denne perioden. Kanskje kan en gjennom dette gi seg større forståelse for at en er mer sliten enn andre. Om det er ekstra ille, bør en snakke med helsepersonell for å vurdere om dette er starten på en depresjon.

Behandling

Det er vist god effekt på både mors og barnets søvn ved rådgiving og informasjon hos helsesøster om vanlig søvnhygiene for mor og barn, i tillegg til informasjon om å forstå barnets signaler og egne avslapningsteknikker (1-3 konsultasjoner, sammen med telefonoppfølging). Dette er spesielt viktig hos førstegangsmødre, eller hos mødre som opplever vedvarende søvnproblemer når barnet er eldre enn 6 måneder.

Hos sistnevnte gruppe er det også dokumentert positiv effekt på mors depresjon av en slik intervensjon, både på kort og lang sikt (2 år). Dersom mor er deprimert, bør en behandle dette, enten ved støttesamtaler, psykoterapi og / eller medikamenter. Helsestasjonene har mye kunnskap og erfaring både om mors og barnets søvn, og andre stressfaktorer i denne perioden.

De siste årene har det også blitt mer kunnskap om mors psykiske helse etter fødselen også på helsestasjonene, og en samtale med helsesøster kan kanskje være det som skal til for å snu en negativ spiral av søvnproblemer og depresjon hos mor.

 Versjon januar-14.