Søvn i barseltiden

Ph.d​. Psykiater, Stavanger Universitetssykehus​

​Forventet søvnendring etter fødselen

Det er ingen overraskelse at kvinner sover kortere etter fødselen sammenlignet med før en får barn. Men den gledelige nyheten fra en stor norsk studie, er at selv om kvinner sover kortere etter fødselen, skårer de søvnkvaliteten som total sett bedre enn i svangerskapet. Selv om de er mer våkne på natten, sovner de raskere, er mer fornøyde med søvnen totalt sett, og har mindre plager med søvnighet på dagtid. Hvor mye mindre søvn den enkelte kvinne får etter fødselen er individuelt. Søvnregistreringer har vist at kvinnen sover aller kortest ca. 2 uker etter fødselen. Søvnmønsteret forbedres gradvis og blir mer forutsigbart og stabilt frem til 12 uker etter fødsel, både for mor og spedbarn, men det tar opp mot 6 måneder før søvnen kan forventes å være tilbake til slik den var før svangerskapet.

I Norge rapporterte barselkvinner to måneder etter fødsel, at de sov ca. 6,5 timer om natten og var våkne i nesten 2,5 timer. Søvneffektiviteten ble redusert fra ca. 84 % i svangerskapet (som allerede er i underkant av det anbefalte 85 % eller mer) til ca. 75 % to måneder etter fødsel. En studie fra Canada fant at hos friske mødre påvirket ikke den kortere søvnlengden eller uro hos barnet mors søvnkvalitet, dagtids funksjon eller humør, hverken etter 2 eller 6 måneder etter fødsel. En forklaring på dette kan være at når søvn-tiden blir kortere, er det spesielt den lettere søvnen, stadium 2, som forsvinner, og en går fortere inn i de dypere stadiene av søvn (3 og 4). Endringen i søvntid påvirker også døgnrytmen, den biologiske klokken som styrer søvn. Rytmen blir mindre forutsigbar og tydelig, og varierer mer fra dag til dag. Barselkvinner har et lavere nivå av hormonet melatonin enn kvinner i andre livsfaser, og også en svakere stigning av melatonin gjennom døgnet. Døgnrytmen normaliserer seg over de første 12 ukene etter fødsel, da også barnets rytme blir mer forutsigbar, og mor sover mindre på dagtid. Lyseksponering (at mor og barn får dagslys om formiddagen, og demper lyset om kvelden, spesielt lys fra pc, tv og mobil) og sosial aktivitet er også med på å regulere og normalisere den biologiske søvnklokken etter fødselen hos mor, og gjennom det også hos barnet.  Også fedre sover dårligere etter fødselen, noe det har vært forsket betydelig mindre på. Selv om fars søvn også blir bedre i løpet av barnets første 12 måneder, er det samtidig også funnet mer «fatigue», altså slitenhet, hos fedre etter hvert som babyen blir eldre. Fedre med søvnproblemer har større risiko for å være deprimerte, eller for å ha et dårlig forhold til partneren. En studie fant at de også i mindre grad fulgte opp nødvendige sikkerhetstiltak på arbeidsplassen! Det er derfor viktig at helsepersonell spør også etter fars søvn og mentale helse.

Faktorer som kan påvirke mors og fars søvn
Erfaring
Førstegangsmødre sover dårligere enn de mer erfarne mødrene. Dette gjelder både for selvrapportert søvn og søvnregistreringer. I gjennomsnitt er førstegangsmødre en halv time mer våken på natten enn flergangsfødende. I tillegg opplever førstegangsmødre en større forandring i sitt søvnmønster sammenlignet med tidligere barnløs tilstand, mens de mer erfarne mødrene trolig allerede har tilpasset sitt søvnmønster til barneansvar. Erfaring og trygghet kan gjøre mor mer rolig for lyder fra barnet, og på at stellet på natten er godt nok, slik at hun sovner fortere igjen etter å ha blitt vekket på natten. Det synes som om det å småsove litt på dagen kan være positivt. En studie fant at mødre som sov litt på dagtid hadde bedre samspill med spedbarnet, uavhengig av kvalitet og kvantitet på nattesøvnen! Samtidig er det vist at kvinner som er aktive på dagen har bedre søvnkvalitet enn de som har lavere aktivitet, og sosial aktivitet på dagtid hjelper også til å regulere den indre søvnklokken.

Amming
Mødre som ammer sover lengre (målt i total søvntid) enn mødre som gir flaskemelk de første døgnene etter fødsel. En studie har vist at amming gav opp til 40 minutters lengre søvntid på natten enn flaskemelk, og søvnregistrering har også vist dypere søvn (mer slow-wave-søvn /stadium 3 og 4) og mindre lett søvn ved amming. Dette antas å henge sammen med hormonet prolaktin. Mødre som ammer må nok mate babyen oftere på natten, men både mor og baby sovner mye lettere etterpå, og bruker totalt sett mindre tid på matingen. I en norsk studie fant man ingen forskjell i selvrapportert søvn mellom mødre som ammet og de som kun brukte flaskemelk, mens de som kombinerte de to metodene oppgav at de sov dårligere. Det kan være at søvnproblemer hos barn eller foreldre har utløst behovet for å supplere amming med flaskemelk. Slik sett er det nok ikke kombinasjonen bryst/flaske som gir søvnproblemer, men at det er gjort i et forsøk på å bedre søvnen hos dem som allerede sliter.

Sovested
Noen studier har funnet at ammende mødre sov bedre når barnet lå i samme seng, spesielt om de ikke satte seg opp for å amme. Det er imidlertid viktig å følge helsepersonells råd mot sam-soving, da det i en del tilfeller ikke er å anbefale (f.eks ved premature barn, eller om mor røyker). En norsk studie viste at mor opplevde bedre søvn jo lengre unna barnet sov, spesielt der barnet sov på sitt eget rom, mens mødre som sov med barnet i sengen rapporterte dårligst søvn. Det er mulig at mor, far og barn slik forstyrret hverandre mindre om natten, men det kan også være at mer trygghet hos mor eller barn, eller mindre søvnproblemer hos barnet, gjorde denne løsningen mulig i disse familiene.

Forhold knyttet til barnet
Det tar lengre tid før søvnen stabiliseres hos premature barn og dermed deres mødre og fedre Det er enda mer søvnvansker blant foreldre med barn på nyfødt intensiv. Dette kan ha både med psykisk stress å gjøre, men døgnrytmen kan også forstyrres av lyset og døgnrytmen på intensivavdelingen. Også barnets kjønn kan påvirke hvor mye søvn mor får. Selv om forskjellen er liten, har flere studier vist dårligere søvn der spedbarnet er gutt.

Søvn og depresjon
Mange studier har vist at søvnforstyrrelser og dårlig søvn henger sammen med depresjon, også etter fødselen. Siden mange studier er punktstudier uten lengre oppfølging, er det vanskelig å vite om dårlig søvn gir depresjon, eller om det er motsatt, at depresjonen gjør at mor får søvnvansker. En norsk studie fant at egen opplevelse av dårlig søvnkvalitet, samt trøtthet og lite energi på dagtid var sterkest forbundet med depresjon, mens antall timer selvrapportert nattesøvn ikke så ut til å være forbundet med depresjon. Nattlige oppvåkninger hos mor henger som regel sammen med oppvåkninger hos spedbarnet, og er vanlig hos de fleste barselkvinner. Dersom søvnproblemene heller består i innsovningsvansker, å våkne for tidlig uten grunn, eller dårlig opplevd søvnkvalitet og trøtthet på dagtid er det grunn til å undersøke for depresjon.

Dersom mors døgnrytme forverres fra svangerskapet til 6-12 uker postpartum, kan det være et forvarsel om eller en risikofaktor for depresjon, også hos kvinner uten tidligere depresjon. Deprimerte barselkvinner har også økt risiko for forstyrrelser i den biologiske klokken som styrer døgnrytmen, som jeg har skrevet om tidligere i teksten. Kvinner som har hatt angst i svangerskapet eller hatt angst for å føde opplever større problemer med søvnen etter fødselen enn andre, også når korrigert for samtidig depresjon. Det er mulig dette skyldes at de også har mer angst i forhold til å ta vare på den nyfødte på natten, eller at angst er et personlighetstrekk som er sterkt forbundet med søvnproblemer generelt. Kvinner som opplever dårlig søvnkvalitet samtidig med redusert energi på dagtid bør spørre seg selv om det også er andre stressfaktorer i livet deres som stjeler energi i denne perioden. Kanskje kan en gjennom dette gi seg større forståelse for at en er mer sliten enn andre. Om det er ekstra ille, bør en snakke med helsepersonell for å vurdere om dette er starten på en depresjon.

Andre faktorer
Kvinner som tidligere har hatt problemer med søvnen har større risiko for å få søvnproblemer også etter fødselen. Det ser altså ut til at de som har et kronisk søvnproblem også har disse problemene i barseltiden. Har personligheten noe å si for hvor godt eller lenge en sover? En studie fra A-hus viste at kvinner som skåret høyt for personlighetstrekket Medmenneskelighet sov kortere, mens ekstroverte kvinner sov lengre, og hadde bedre søvneffektivitet. Det er mulig ekstroverte kvinner har lettere for å be om hjelp og avlastning for å få sove, mens de som skårte høyt for medmenneskelighet hadde lavere terskel for lytte etter barnet, og dermed sov «lettere», men dette kunne studien ikke si noe om. Forholdet til partneren kan også spille inn. En studie, som brukte aktigrafi, fant at både mødre og fedre undervurderte hvor mye den andre parten faktisk var våken på natten, og at par som sov godt, også hadde et bedre parforhold.

Behandling
Noen studier har vist god effekt på både mors og barnets søvn ved rådgiving og informasjon hos helsesøster om vanlig søvnhygiene for mor og barn, i tillegg til informasjon om å forstå barnets signaler og egne avslapningsteknikker Andre har studert forebyggende tiltak som informasjon om søvn og konkrete søvnråd i siste del av svangerskapet,  på fødeavdelingen og jevnlig telefonoppfølging i ukene etterpå. Noen fant effekt av dette, andre ikke. Oppfølging fra helsesøster kan likevel være viktig hos førstegangsmødre, eller hos mødre som opplever vedvarende søvnproblemer etter 6 måneder. Det er også dokumentert positiv effekt på mors depresjon av en slik intervensjon, både på kort og lang sikt (opptil 2 år).

En rekke studier viser at fysisk aktivitet kan gi mor bedre søvneffektivitet, bedre søvnlengde, raskere innsovning og bedre opplevd søvnkvalitet. Samt bedre funksjon på dagtid og mindre trøtthet. Disse studiene viste at også barnets søvn ble bedre med disse tiltakene, mens mors depresjon ofte ikke ble bedre, men trengte annen behandling i tillegg. Også massasje er vist å ha god effekt på opplevd søvnkvalitet.

Lysterapi har også vært utprøvd i denne perioden, blant annet for kvinner som har barnet innlagt på nyfødt intensiv, med lovende resultater. Man har også prøvd ut briller som blokkerer blått lys om kvelden, og slik regulerer søvnklokken, der noen har vist effekt, andre ikke. Hos deprimerte, kan søvndeprivasjon, altså å bevisst påføre kvinnen en natt med kort søvn, gi bedring i depressive symptomer, gjennom å påvirke melatoninfasene. En studie fant at dette bedret stemningsleie og gav lengre søvntid hos deprimerte barselkvinner, dersom de fikk sove de første timene av natten (kl 21-01) og holdt seg våkne resten (Late-night wake therapy), mens deprimerte gravide hadde best effekt av å holde seg våkne til kl 03 og så sove til kl. 07 (Early-night wake therapy), ved at dette normaliserte deres melatonin. Kognitiv adferdsterapi for insomni (CBTi) er effektivt også i barseltiden. Slik kognitiv terapi har også blitt gitt over internett med gode resultater. En studie av kognitiv terapi for insomni i svangerskapet også gav bedre søvn etter fødselen, mens psykoedukasjon om søvn i gruppe før fødselen ikke var nok til å gi bedre søvn etter fødselen, verken på kort eller lang sikt. En studie fra Taiwan fant positiv effekt av Kamille-te både på søvneffektivitet og depressive symptomer, mens Lavendel-te hadde effekt på fatigue (utmattelse) og depresjon. Aromaterapi kan også ha positiv effekt på søvnkvalitet og stressnivå etter fødsel.

Ikke-medikamentell behandling av søvnvansker har vist best og mest varig effekt på søvnproblemer. Likevel, kortvarig bruk av sovemedisin, slik som Zolpidem (førstevalg i USA), evt Zopiclone eller Melatonin kan noen ganger være nødvendig for å få tilbake søvnen noen netter, og slik få kreftene og døgnrytmen tilbake. Selv om mor ammer. Dette forutsetter at babyen ikke er prematur, syk eller nyfødt, og må drøftes med lege slik at en kan vurdere den totale risikoen for barnet og moren, både av søvnmangelen og av medisinbruk. Generelt er det lite forsket på medisiner hos gravide og ammende, men noen ganger er det samlet sett best for både mor og baby å bruke medisiner en kort stund, dersom andre tiltak ikke har gitt effekt. Dersom mor er deprimert, bør en behandle dette, enten ved støttesamtaler, psykoterapi og/eller medikamenter. Bedring av depresjon gir bedring av søvn. Helsestasjonene har mye kunnskap og erfaring både om mors og barnets søvn, og andre stressfaktorer i denne perioden. De siste årene har det også blitt mer kunnskap om mors psykiske helse etter fødselen også på helsestasjonene, og en samtale med helsesøster kan kanskje være det som skal til for å snu en negativ spiral av søvnproblemer og depresjon hos mor.

Versjon September-2021