Søvn i barne- og ungdomspsykiatrien

Av Paul Joachim Bloch Thorsen (Versjon september-2021)
Spesialist i Barne- og Ungdomspsykiatri, Klinikk psykisk helse Barn og Unge, ved Haukeland Universitetssykehus

Søvnforstyrrelser er relatert til psykisk helse på alle nivå, og søvnforstyrrelser er vanlig ved de fleste, om ikke alle psykiske lidelser. Mange gener som styrer døgnrytme er knyttet til psykiske lidelser. Både søvn og døgnrytme, samt psykisk helse er avhengig av en god balanse i signalstoffene i hjernen og hormonene i kroppen. I tillegg vil psykiske lidelser ofte føre til atferdsendringer som kan påvirke søvn og døgnrytme og visa versa.
Hvordan søvnforstyrrelsene ser ut hos barn og unge med psykiske vansker kan imidlertid være annerledes enn hos voksne. For eksempel er det ved depresjon mer vanlig med innsovningsvansker hos yngre, og mer nattlige oppvåkninger hos eldre.

Søvn hos ungdom og unge voksne
Ungdomstiden er en spennende tid og mye forandrer seg. Det blir større krav fra skole og venner, samt mange stiller store krav til seg selv. En ganske stor andel av tenåringer rapporterer at de er plaget av ulike psykiske lidelser og et sted mellom 5 og 7% av barn og unge har en psykisk lidelse som krever utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten (BUP). Samtidig så rapporterer 25% av elever på ungdomskolen at de har vært plaget med søvnproblemer i løpet av siste uke.
Det som imidlertid er veldig viktig å vite om er at for ungdom og unge voksne så er vil søvnperioden ofte være litt annerledes. De har en biologisk forsinkelse i når de blir trøtte og hvor lenge de føler de bør sove. Det kan være et økt søvnbehov, men det kan også forekomme søvnighet på dagtid uavhengig av søvnlengde. På grunn av et tett program, og at de sovner sent, får mange unge for lite søvn, og en del forsøker å ta dette igjen i helgene. Mange foreldre råder unge til å legge seg tidligere, men det hjelper ofte ikke da den unge ikke klarer å sovne tidligere og blir liggende våken i sengen.
I tillegg til at døgnrytmen forandrer seg i ungdomsårene, er det også en del andre ting som kan forstyrre søvnen. Det kan være tanker man ikke klarer å legge fra seg, følelsesmessige vansker, sosiale aktiviteter som går ut over kvelden og natten, stimulerende stoffer, skjermtid, stress eller at det rett og slett er så mye man skal ha gjort, at det ikke blir tid til nok søvn. På grunn av at det er flere ting som kan påvirke døgnrytme og innsovning er det nyttig å kartlegge søvnen godt. Det er nyttig å skille mellom problemer som skyldes kort søvntid og insomni.

Det finnes en rekke råd for bedre søvnen, men de viktigste er:
-   Stå opp på noenlunde samme tidspunkt hver dag
-   Få nok søvn
-   Ikke sov på dagtid – spar all søvn til natten
-   Ha gode vaner på kvelden og før soving (som fremmer søvn)

Ettersom lys (spesielt dagslys) er viktig i forhold til døgnrytme-innstilling, kan dette også være en måte å korrigere døgnrytmeforstyrrelser.

Psykiske lidelser og problemer med søvn
Selv om søvnforstyrrelser ofte blir sett som sekundært til psykisk lidelse er det viktig å utrede og behandle dette som selvstendige tilstander. God utredning vil også hjelpe med å skille mellom forskjellige typer søvnproblemer.
Det er imidlertid også slik at psykiske helseplager påvirker søvnen, men det gjør det på litt forskjellig måte.

-   Søvnproblemer predikerer utviklingen av depressive symptomer, men depresjon
    endrer også søvnmønsteret, ved at det gir innsovningsvansker hos yngre.
    Det kan gi hypersomni og «utvisket døgnrytme». Hyppige oppvåkninger er
    mest fremtredende hos voksne og eldre.
-   Ved angst er ofte søvnvansker knyttet til motorisk spenning og aktivering
    av det autonome nervesystemet. Ved generalisert angst gir det lang
    innsovning og redusert søvneffekt, samt hyppige oppvåkninger. Ved
    panikklidelser kan også en del oppleve søvnparalyse og hypnagoge
    hallusinasjoner.
-   De som har opplevd traumer i barndommen har oftere symptomer på insomni.
-   Ved psykoselidelser blir ofte søvnen betydelig fragmentert og de får
    vansker med innsovning. Plutselig forverring av søvnen og redusert
    søvneffekt sees noen ganger før psykoseutbrudd. Fullstendig eller delvis
    døgnrytmeforskyving er ikke uvanlig, og noen får polyfasisk søvnmønster
    (mange søvn og våkenhetsperioder i løpet av et døgn).
-   Bipolare lidelser ligner ofte dem ved depresjon når de har perioder med
    nedstemthet. I manisk fase kan personer oppleve nedsatt behov for søvn og
    kjenne seg uthvilt etter kun 3-4 timers søvn. Et problem ved bipolar
    depresjon er at nedstemtheten kan endre seg gjennom døgnet, og føles lettere 
    mot kvelden. Det gjør at noen ønsker å være lengre våken og heller sove om
    morgenen, som igjen forstyrre døgnrytmen ytterligere.
-   25-65% av personer med Tourettes syndrom opplever dårlig søvn. Barn med
    tics og Tourettes beveger seg spesielt hyppig i REM-søvn hvor en vanligvis
    ikke beveger seg. Dette skyldes mulig overaktivitet i nettverksbaner med
    signalstoffet dopamin. De som i tillegg til Tourettes har ADHD, sliter
    ofte med innsovning, urolige bein under søvn og hyppige oppvåkninger.
    De som har tilleggsdiagnose angst og/eller depresjon kan slite med søvngjengeri,
    angst for å sove alene og natteskrekk eller hyppig mareritt.
-   25-50% av barn med ADHD har søvnvansker. De typiske søvnproblemene for disse
    barna er: søvnighet, innsovningsvansker (den mest vanlige), søvnapné og snorking,
    urolige ben og epileptiform aktivitet.
-   Også ved spiseforstyrrelser vil søvnen bli påvirket. Personer med anoreksi kan
    utvikle insomni, spesielt ved alvorlig undervekt. Dette kan skyldes at sult-
    tilstander ofte resulterer i reduksjon av dyp søvn og søvnfragmentering, men kan
    også skyldes medfølgende depressive symptomer. Bulemikere har ofte ekstra lange
    soveperioder etter overspising, og overspising finner ofte sted i sene
    kveldstimer eller tidlig om natten.
-   50-80% av barn med autisme har søvnvansker. En sjelden gang er det hypersomni,
    men oftest er det insomnier. Barn med autisme er mer følsomme for forstyrrelser
    (hypersensitivitet) og har større behov for rutiner, men sanseapparatet kan også
    være nyttig og brukes som hjelp til å etablere søvn.

Behandling
Det er tydelig at søvn og psykisk helse henger uløselig sammen. Det er imidlertid slik at dersom man skal gi optimal behandling, må man identifisere, kartlegge og behandle både den psykiske lidelsen og søvnlidelsen, enten samtidig eller i som en del av hele behandlingsforløpet. Det er for eksempel vist at bedring av insomnisymptomer gir bedring av symptomer på angst og depresjon, men ikke visa versa. Derfor er det ofte en god ide å klarlegge og behandle søvnforstyrrelser først eller tidlig i forløpet. Tidlig behandling av søvnproblemer virker også forebyggende mot nye depresjoner. Adekvat søvn er en viktig forutsetning for kognisjon, utvikling og god psykisk helse.

Versjon september-2021