Skiftarbeidslidelse

Stadig flere har arbeid som innebærer uregelmessig arbeidstid. I Norge arbeider rundt 800000 utenom ordinær dagtid. Denne type arbeidstid er forbundet med en rekke negative helseplager, og søvnproblemer er blant det som er oftest rapportert. Ved nattarbeid opplever mange arbeidere de samme symptomene som ved jet lag. Vanligst er trøtthet og søvnighet når man er på arbeid, og problemer med å sove på dagtid etter nattevakt. Nattarbeidere rapporterer ofte 1-2 timer kortere søvnlengde på dagtid sammenlignet med vanlig nattesøvn.

Av Siri Waage (Versjon september-2021)
Forsker, Universitetet i Bergen og senterkoordinator, Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer

Skiftarbeidslidelse er klassifisert som en døgnrytmeforstyrrelse, og kjennetegnes av symptomer som søvnproblemer (innsovningsvansker og urolig søvn) og/eller økt søvnighet som skyldes at man jobber på en tid på døgnet der man ellers ville ha sovet.
 
Hvor vanlig er skiftarbeidslidelse?
Forekomsten varierer etter hvilke kriterier man benytter for å stille diagnosen, og mellom ulike typer arbeid. Basert på tidligere diagnosekriterier der kravet til varigheten av plagene var en måned, har nasjonale og internasjonale studier vist at omtrent 30 % av skiftarbeidere opplever symptomer som kan være forenelige med skiftarbeidslidelse. Omtrent en tredjedel av disse angir at plagene går utover daglig fungering. Forekomsten av lidelsen vil variere innen forskjellige typer arbeidstidsordninger, der forekomsten er høyest blant tre-skift arbeidere og lavest blant dagarbeidere. Blant skiftarbeidere i Nordsjøen har man funnet en forekomst på litt mer enn 20 %, mens det blant norske sykepleiere som jobber nattskift har det vært vist en forekomst på over 40 %. Forklaringen på at også dagarbeidere kan ha denne diagnosen skyldes blant annet kronotype, det vil si at arbeidere som er ekstreme B-mennesker vil ha problemer med å takle dagarbeid med tidlig arbeidstart som for eksempel klokken 07 om morgenen.

Hva skyldes skiftarbeidslidelse?
Det er mye som tyder på at problemene som oppleves ved skiftarbeid i all hovedsak har med lite søvn å gjøre. Det kan også være mulig at helseproblemene kan skyldes forstyrret døgnrytme i seg selv, selv om søvnlengden ikke er redusert. Sammenhengen mellom skiftarbeid og helseproblemer forklares i hovedsak med at det oppstår en konflikt mellom personens egen døgnrytme og tidspunkt for søvn og arbeid. Skiftarbeidere må jobbe når døgnrytmen er innstilt på å sove, og motsatt, å sove når døgnrytmen er innstilt på våkenhet. I tillegg utsettes for eksempel nattarbeidere for lys på tidspunkt der døgnrytmen er påvirkelig, noe som vil føre til en faseforskyving. Forskning viser likevel at en fullstendig tilpasning av døgnrytmen fra en dag/natt rytme til motsatt en natt/dag rytme tar mellom en 1 og 2 uker. I tillegg har forskning også vist at den lyseksponeringen som nattarbeidere utsettes for når de er på vei hjem etter arbeid kan være en viktig bidragsyter til manglende døgnrytmetilpasning ved slikt arbeid.

Hvordan stilles diagnosen?
I Norge er diagnosen skiftarbeidslidelse fremdeles noe ukjent, og det kan kanskje også stilles spørsmål ved nytteverdien av denne diagnosen. Selv om mange sliter med plager relatert til det å jobbe skift, er det kanskje de færreste som oppsøker lege eller tenker at dette er en medisinsk diagnose som kan/skal behandles. I diagnosemanualen International Classification of Sleep Disorders 3.utgave utgitt av den amerikanske søvnforeningen er kriteriene for å stille diagnosen beskrevet. Hovedsymptomene er enten insomni og/eller søvnighet som skyldes en arbeidstid som gjør at man arbeider når man vanligvis ville ha sovet. Symptomene skal medføre reduksjon i søvnlengde, ha vart i minst 3 måneder og ikke kunne forklares av andre sykdommer (både somatiske og psykiske lidelser), medikamentbruk eller dårlig søvnhygiene. Dersom det er mulig anbefales bruk av søvndagbok eller aktigrafi for å dokumentere et forstyrret søvn- og våkenhetsmønster.
 
Hvordan behandles skiftarbeidslidelse?
Behandlingen for denne døgnrytmeforstyrrelsen er rettet mot de søvnproblemene skiftarbeideren opplever, mot søvnigheten på arbeid og mot selve døgnrytmeforstyrrelsen. For søvnproblemene anbefales først og fremst ikke-medikamentelle tiltak. Ikke-medikamentelle tiltak inkluderer både stimuluskontroll behandling og søvnrestriksjon. Stimuluskontroll behandling går ut på å korrigere uheldig søvnadferd, samt styrke assosiasjonen mellom søvn og seng, mens søvnrestriksjon går ut på å redusere tiden i sengen til den tiden man faktisk sover. Andre tiltak som anbefales er avspenningsteknikker som kan bidra til å redusere både fysisk og mental aktivering. Hypnotika mot søvnproblemer relatert til skiftarbeid er ikke frarådet så lenge det er snakk om kortvarig behandling noen få dager av og til. Slik behandling gjøres i samråd med fastlege.
Behandling som gis mot søvnighet på arbeid er først og fremst koffeinholdig drikke. Koffein virker oppkvikkende, men bør ikke inntas for sent på en nattevakt, da det kan forstyrre innsovningen etter nattevakten. I tillegg vil andre tiltak som trening og aktivitet mens man er på arbeid bidra til å motvirke søvnighet. Man anbefaler også høneblunder i løpet av vakten. En høneblund vil effektivt bidra til å redusere søvnighet, men bør ikke vare for lenge (maks 20 minutter) da det kan være vanskelig å våkne opp igjen. Tiltak som anbefales for selve døgnrytmeforstyrrelsen er i hovedsak lysbehandling og/eller behandling med melatonin. Tidspunktene for lyseksponering og inntak av melatonin er avgjørende for effekten. Dette kan du lese mer om på egne nettsider. Ved lette til moderate symptomer kan det være nok å forklare hvordan døgnrytmen fungerer, og gi enkle råd om god søvnhygiene.
Lysbehandling før nadir vil medvirke til at døgnrytmen snus raskere noe som vil være nyttig for eksempel ved nattarbeid. Da vil man fungere bedre på arbeid om natten, og sove bedre på dagtid. Slik endring i døgnrytmen vil på den andre siden føre til behov for å skyve tilbake til en normal dag-natt rytme i friperioder. Vi anbefaler derfor slik behandling ved arbeid der man jobber over flere netter etter hverandre.  Melatonin kan være et alternativ eller supplement til lysbehandling. Effekten av melatonin er 12 timer faseforskjøvet i forhold til lys, og må også times i forhold til nadir og hvilken vei man ønsker å skyve døgnrytmen.  Dersom noen opplever svært store plager relatert til natt- og skiftarbeid og ikke blir bedre av å følge de behandlingsrådene som gjelder bør man eventuelt vurdere å skifte til jobb som innebærer regelmessig arbeidstid primært på dagtid.

Prognose
De fleste skiftarbeidere, uavhengig av type skiftarbeid, har ikke skiftarbeidslidelse. Mange som arbeider skift har funnet sine egne metoder for å takle de utfordringene som skiftarbeid gir. Problemene relatert til skiftarbeid og forekomsten av skiftarbeidslidelse øker med økende alder. Undersøkelser har vist at risikoen for å utvikle skiftarbeidslidelse dessuten øker med antall netter man jobber. I tillegg er kort hviletid mellom to vakter (for eksempel mellom en kveldsvakt og en dagvakt, også kalt for en «quick return») også assosiert med å utvikle skiftarbeidslidelse. Målsettingen bør være adekvat behandling for at skiftarbeidere skal fungere best mulig i våkenperiodene på arbeid og sove normalt i søvnperioden. Tilrettelegging fra arbeidsplassen med tilpasninger av arbeidstiden samt å innføre «seniorpolitikk» der eldre arbeidere kan slippe å jobbe nattevakter kan også være nyttige tiltak. 

Versjon september-2021

Fann du det du leita etter?