Normal søvn

Søvn er svært viktig for god helse. Alle mennesker og dyr trenger søvn. De som har opplevd netter med dårlig søvn, vet hvordan det påvirker humør, konsentrasjon og yteevne.

Av Bjørn Bjorvatn
Professor dr.med., Universitetet i Bergen og leder, Nasjonal Kompetansetjeneste for Søvnsykdommer

Søvnbehovet varierer imidlertid fra person til person. Det er derfor viktig å ikke vurdere sin egen søvn ut fra hvor mange timer man sover. Kvaliteten på søvnen, det vil si mengden av den dype søvnen, er vel så viktig som antall timer. Som hovedregel gjelder at hvis man er uthvilt på dagtid, har man fått tilstrekkelig med søvn. Dette gjelder uavhengig av antall timer med nattesøvn. Enkelte mennesker klarer seg med færre enn seks timers nattesøvn, mens andre trenger ni timer eller mer, for å fungere bra neste dag. Begge deler kan sees på som normalt. Det er viktig å huske på at vi mennesker er forskjellige på mange måter, både når det gjelder høyde, vekt, utseende, og også når det gjelder behovet for søvn. Hvis vi ser på befolkningen totalt sett, ligger gjennomsnittlig søvnlengde på rundt 7-7,5 timer, og de aller fleste sover mellom 6 og 9 timer.

Inndeling i ulike søvnstadier 

Gjennom natten varierer søvndybden betraktelig. Vi snakker om forskjellige søvnstadier. Disse stadiene kommer fram ved at spesielle elektroder blir plassert på hodet, og ved hjelp av avansert teknologi registreres hjernens aktivitet. Dette kalles EEG registrering. Ved slik registrering kan søvnen deles inn i to hovedstadier.

 Det ene stadiet, som kalles NREM søvn, består av karakteristiske søvnspindler og langsomme hjernebølger i varierende grad. Særlig den dypeste av denne søvnen (deltasøvnen) blir regnet som viktig for å fungere bra neste dag. Denne søvnen har vi mest av tidlig på natten, det vil si i løpet av den første tredjedelen av søvnperioden.

 Det andre søvnstadiet, kalt REM (rapid eye movement, hurtige øyebevegelser) søvn, skiller seg fra annen type søvn. Her er hjernebølgene nesten som under våkenhet, men samtidig er muskulaturen i sin mest avslappete fase. I tillegg sees hurtige øyebevegelser i dette søvnstadiet. Det er vanlig at man drømmer i REM søvnfasen, men man kan også drømme i NREM søvn. REM søvn har ikke samme betydning for funksjonsnivået neste dag, slik som den dype deltasøvnen har. Det betyr at den dype søvnen som viktigst for å bli uthvilt.

Hvordan reguleres søvnen?

Søvnlengde og -dybde reguleres av et samspill mellom ulike faktorer. Sentralt i dette samspillet står søvnbehov (homeostatisk faktor), døgnrytme (cirkadian faktor) og vaner/atferdsfaktorer. Søvnlengden er ikke bestemt av hvor lenge det er siden man sov sist. Det er døgnrytmen (cirkadian faktor) som har avgjørende betydning for hvor mange timer man sover, og hvor trett man er når man legger seg. Dette medfører at søvnlengden varierer betydelig etter når på døgnet man legger seg, nesten helt uavhengig av hvor lenge man har vært våken.

 Hvilken rolle har så homeostatisk faktor? Jo, antall timer i våken tilstand bestemmer hvor dypt man sover. Søvnbehovet bygger seg opp mens man er våken, og søvnen blir dypere (mer langsomme deltabølger) jo lenger det er siden man sov sist. Samspillet mellom den homeostatiske og cirkadiane faktoren er derfor vesentlig for hvordan søvnen reguleres, og denne forståelsen benyttes i moderne behandling av søvnproblemer.

 Vaner og atferdsfaktorer regulerer imidlertid også hvordan og når man sover. Sengetiden er ikke nødvendigvis i overensstemmelse med når man er trett. Forskning har vist at mange er mindre trette om kvelden enn tidligere på dagen, som for eksempel sent på ettermiddagen. Likevel legger man seg stort sett til samme tid hver kveld, fordi man vet at man trenger et visst antall timer med søvn for å fungere neste dag. Søvnen er veldig avhengig av slike faste vaner. For å understreke betydningen av atferdsfaktorer kan vi tenke oss en nattarbeider. Midt på natten tilsier både den homeostatiske og den cirkadiane faktoren at han/hun burde sove, likevel klarer nattarbeideren å holde seg våken, ved hjelp av ulike atferdsfaktorer, som for eksempel inntak av kaffe, aktivitet, samtale med andre osv. Atferdsfaktorer, eller mangel på slike, kan også forklare at enkelte kan sovne under en kjedelig forelesning i et mørkt rom klokken ti om formiddagen, selv om både den homeostatiske og den cirkadiane faktoren tilsier at det skulle være lett å holde seg våken. Redusert stimulering av hjernen forklarer den uimotståelige trettheten i slike sammenhenger.

 Versjon september-13.