Generelt om søvn ved psykiske lidelser

Felles for mange mennesker med psykiske lidelser er at de forsøker å sove så mye som mulig for å slippe vekk fra det psykiske ubehaget som plager dem. De ligger lenge i sengen, og mange bruker angstdempende preparater og/eller sovemidler for å sove lenger. Søvntrykket blir lavt, og de får lav søvneffektivitet, insomni og døgnrytmeforstyrrelser.

Fred Holsten
Professor dr. med., Bergen søvnsenter

Ved diagnostisering av søvnproblemer ved psykiske lidelser er det viktig å skille mellom insomni, døgnrytmelidelser, søvnrelaterte bevegelseslidelser, parasomnier (for eksempel søvngjengeri, natteskrekk osv), hypersomnilidelser og søvnrelaterte respirasjonslidelser fordi disse behandles forskjellig. Det er derfor viktig å bruke tid på å diagnostisere søvnproblemene ved psykiske lidelser. Ved kronisk insomni anbefales CBTi (kognitiv atferdsbehandling ved insomni) som førstevalg. Bruk av en liten dose sederende antidepressivum før sengetid kan være til god hjelp, spesielt mot oppvåkninger om natten og tidlig morgenoppvåkning hos de som har komorbide depresjoner eller angstlidelser, eventuelt en liten dose antipsykotikum hos de som har psykoser eller bipolare lidelser. Det er viktig med lav dose for å unngå tretthet på dagen (hangover), for søvn som ikke gir opplagthet på dagtid er lite verd. Slik kombinert CBTi og lavdose sederende antidepressivum kan gjøre det lettere å trappe ned på unødvendig bruk av angstdempende preparater og sovemidler.
 
Ved døgnrytmelidelser anbefales lysbehandling og/eller melatonin etter individuelt tilpasset skjema. Det har også blitt hevdet at noen av de medikamentene som er virksomme ved affektive lidelser, for eksempel stemningsstabiliserende midler, har noe av sin virkning ved at de hjelper til med å gjenopprette døgnrytmen.

Ved angstlidelser og lette til middels alvorlige depresjoner er det relativt lett å administrere behandling av insomni og døgnrytmelidelser. Ved de alvorlige psykotiske depresjonene, andre psykoser og alvorlige bipolare svingninger kan man med fordel anvende en lettere tillempning av behandlingsprinsippene inntil pasienten blir bedre av sin psykiske lidelse. Ved affektive lidelser er det vist at tidlig behandling av søvnforstyrrelsene kan være god forebygging mot nye sykdomsepisoder.
 
Enkelte pasienter med «restless legs»-syndrom har komorbid depresjon. Hvis depresjonen kom etter «restless legs»-plagene, kan urolig nattesøvn på grunn av uroen i beina være en mulig utløsende faktor til depresjonen. Effektiv behandling av «restless legs»-syndrom med f.eks. dopaminagonister vil da kunne ha god effekt også på depresjonen. Ved komorbid «restless legs»-syndrom og depresjon kan også kombinert antidepressiv behandling og dopaminagonister benyttes. En slik kombinasjon er ikke uvanlig i klinisk praksis. Det er viktig å være oppmerksom på at de fleste sederende antidepressiver og nyere antipsykotika samt antihistaminer kan gi restless legs som bivirkning.

Ved ikke-organisk hypersomni vil behandling av den psykiske lidelsen ofte bedre søvnproblemene og redusere søvnigheten, og lett søvnrestriksjon, stimuluskontroll og søvnhygiene kan forsøkes. Samtidig behandling med sentralstimulerende midler som modafinil kan være aktuelt, men slik indikasjon foreligger ikke i Norge i dag.

Pasienter med søvnapne kan utvikle eller ha psykiske plager. Ved slik komorbiditet vil vi anbefale at begge sykdommer behandles samtidig. Vår erfaring er at begge lidelsene har nytte av effektiv behandling av den komorbide lidelsen. Søvnapne gir urolig søvn og tretthet på dagtid. Effektiv behandling av søvnapne vil ofte bedre humøret. På samme måte vil alvorlig depresjon kunne påvirke søvnapneplagene, og ikke minst etterlevelse med CPAP. Bedring i humøret vil derfor være gunstig for å håndtere søvnapneplagene. Samtidig er det viktig å unngå antidepressiv behandling som kan gi vektøkning og dermed forverrelse av søvnapne.
 
Søvnlidelser er vanlige ved de fleste psykiske lidelsene, og mange tenker på søvnproblemene som sekundære symptomer som går over dersom den psykiske lidelsen behandles. I mange tilfeller skjer ikke det, og effektiv behandling av den psykiske lidelsen bedrer ikke nødvendigvis søvnlidelsen. Dette er spesielt vist ved affektive lidelser, angstlidelser og schizofreni, men gjelder sannsynligvis for de fleste psykiske lidelser. Flere studier viser at søvnproblemer kan komme før en episode av psykisk sykdom, og at forstyrret søvn er en av de sterkeste risikofaktorer for senere utvikling av depresjon, angst, bipolare lidelser eller psykose.

Vi anbefaler derfor å se på psykiske lidelser og søvnlidelser som komorbide tilstander som ofte må behandles hver for seg. Søvnlidelser gir i likhet med psykiske lidelser plager gjennom hele døgnet. Bortsett fra hos pasienter med alvorlige psykoser, dype depresjoner og alvorlige bipolare lidelser er samtidig behandling av søvnproblemene ofte en takknemlig oppgave både akutt og som tilbakefallsprevensjon. Diagnostisering og behandling av søvnlidelsene ved psykiske lidelser kan bedre den psykiske lidelsen, både umiddelbart og også forebygge nye episoder.

Versjon april-18.


Fann du det du leita etter?
Tilbakemeldinga vil ikkje bli svart på. Ikkje send personleg informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.