Forsinket søvnfaselidelse

Av Bjørn Bjorvatn. Professor dr.med., Universitetet i Bergen og leder, Nasjonalt senter for søvnmedisin (Versjon november-2024)

Ved forsinket søvnfaselidelse er det vanskelig å sovne om kvelden, og pasienten er gjerne våken til klokken to eller senere. Pasienten har imidlertid ingen problemer med å opprettholde søvnen, og søvnlengden er vanligvis normal. Det betyr at personer med denne lidelsen (hvis man ikke vekkes) sover til langt utover dagen. Det er derfor ikke noe i veien med selve søvnen – det er plasseringen av søvnperioden som er hovedproblemet. I ekstreme tilfeller sovner pasienten ikke før i 5-6-tiden om morgenen, og sover til langt ut på ettermiddagen. Dette i seg selv trenger ikke å være problematisk, hvis man har kvelds- eller nattarbeid. Problemet oppstår hvis man må stå opp om morgenen pga. skole/arbeid. Det er svært vanskelig å stå opp klokken 07, og personer med forsinket søvnfaselidelse begynner ikke å fungere normalt før langt ut på dagen.

Hvor vanlig er forsinket søvnfaselidelse?
Forekomsten av forsinket søvnfaselidelse varierer etter hvilke kriterier man benytter for å stille diagnosen. Tallene varierer fra 0,2 % til 8 % i ulike undersøkelser. Det er spesielt unge mennesker som lider av denne døgnrytmelidelsen, og de fleste er mellom 13-25 år. Det er viktig å understreke at diagnosen forsinket søvnfaselidelse ikke gis hvis man på egen hånd kan normalisere døgnrytmen. Det er ikke uvanlig at unge mennesker velger å følge en forskjøvet søvnfase (særlig i helgene), men de klarer å regulere rytmen ved behov. Forsinket søvnfaselidelse benyttes kun hvis pasienten ikke klarer å normalisere døgnrytmen, og sliter med innsovningsproblemer, store vansker med å stå opp om morgenen, og alvorlig tretthet på dagtid.

Hva skyldes forsinket søvnfaselidelse?
Den biologiske klokken går sannsynligvis langsommere enn normalt hos pasienter med forsinket søvnfaselidelse. Døgnrytmen styres av en liten kjerne i hjernen som heter nucleus suprachiasmaticus, og ved forsinket søvnfaselidelse ser det ut til at rytmen er på godt over 25 timer. Det er mange uløste gåter, og man har ikke i dag en forklaring på hvorfor denne klokken går langsommere hos enkelte. Forsinkelsen i døgnrytmen er tydelig relatert til pubertetsutviklingen. Det ser også ut til lidelsen er forbundet med forstyrret oppbygging av søvnbehovet.

Hvordan stilles diagnosen?
Mange som oppsøker hjelp klager over innsovningsvansker. Det er derfor viktig å spørre om hvordan søvnen er når man først har sovnet. Ved forsinket søvnfaselidelse vil søvnen være av god kvalitet, og gjerne vare i over sju timer uten problematiske oppvåkninger. Hvis pasienten sover til langt utover dagen, vil han/hun fungere bra. Problemet oppstår hvis man må opp tidlig om morgenen. Da får man for lite søvn, noe som medfører uttalt tretthet/søvnighet på dagtid, spesielt om formiddagen. Utfylling av søvndagbøker kan benyttes til å stille diagnosen. Forsinket søvnfase kan sees ved forskjellige lidelser, blant annet ved depressiv lidelse. Det er derfor viktig å utrede pasienten med tanke på psykiske plager. Mange pasienter med forsinket søvnfaselidelse er imidlertid ikke deprimerte.

Hvordan behandles forsinket søvnfaselidelse?
Ved lette til moderate symptomer kan det være nok å forklare hvordan døgnrytmen fungerer, og gi enkle råd om god søvnhygiene. Ved mer alvorlige symptomer bør spesifikk døgnrytmebehandling gis. Det er i hovedsak to behandlinger som er aktuelle ved forsinket søvnfaselidelse: Lysbehandling og behandling med melatonin. Best dokumentasjon for effekt har lysbehandling, og jeg vil derfor i første omgang anbefale lys. Lysbehandlingen starter etter normal oppvåkning (ofte langt ut på dagen), noe som vil medføre at rytmen fremskyndes. Eksponeringstidspunktet for lys flyttes deretter ca 1 time tidligere fra dag til dag inntil pasientens søvnfase er i ønsket posisjon. Etter behandling er faren for tilbakefall til stede, og man må følge strenge søvnrutiner, eventuelt fortsette med regelmessig lysbehandling. Det er viktig at pasientene i starten av behandlingen ikke vekkes tidlig om morgenen for å få lysbehandling. Det vil medføre at døgnrytmen forskyves i feil retning, med forverring av symptomene som resultat. Melatonin (tabletter, kapsler, mikstur) er et alternativ, og kan enten benyttes alene eller i kombinasjon med lysbehandling. Tidspunktet for inntak av melatonin er avgjørende for effekten, og kompetent helsepersonell bør konsulteres. Det er vanlig å anbefale å ta melatonin 12 timer etter tidspunktet for lysbehandling. Det betyr at tidspunktet melatonin tas, forskyves med ca 1 time fra dag til dag, akkurat slik lysbehandlingen forskyves. Når døgnrytmen er på plass, er det vanlig at melatonin tas klokken 19 om kvelden og lysbehandling klokken 07 om morgenen. Sovemedisiner kan lette innsovningen, men virker ikke inn på selve døgnrytmen, og anbefales derfor ikke.

Prognose
Forsinket søvnfaselidelse er som nevnt vanligst i ung alder, og de fleste forventes å bli bedre med årene, selv uten behandling. Tilstanden er uvanlig i høy alder. Adekvat behandling med lys og/eller melatonin vil kunne redusere plagene hos de aller fleste. Målsettingen med behandlingen er å få pasientene til å sove normalt om natten, slik at de kan fungere adekvat på skole eller på arbeid.

Versjon november-2024