Døgnrytmelidelser

Ved døgnrytmelidelser er det enten problemer med den indre biologiske klokken (forsinket søvnfaselidelse, fremskyndet søvnfaselidelse, frittløpende søvn-våkenhetsrytme, irregulær søvn-våkenhetsrytme) eller utenforliggende faktorer som gjør at den innebygde klokken er ute av fase (jet lag, skiftarbeidslidelse). Alle døgnrytmelidelsene gir symptomer i form av søvnproblemer og/eller økt søvnighet. Dette gir problemer med å fungere normalt, for eksempel sosialt eller på jobb.

Bjørn Bjorvatn
Professor dr.med., Universitetet i Bergen og leder, Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer

Døgnrytmelidelser

Forsinket søvnfaselidelse

Dette regnes som den vanligste døgnrytmelidelsen, og du kan lese mer om forsinket søvnfaselidelse i egen tekst.

Fremskyndet søvnfaselidelse

Dette regnes som en sjelden tilstand. Ved fremskyndet søvnfaselidelse er hele søvnfasen forskjøvet til et tidligere tidspunkt enn ønskelig. Sengetiden er tidlig på kvelden, for eksempel i 21-tiden, og endelig oppvåkning uten muligheter til å sovne igjen er gjerne i 04-05-tiden om morgenen. Selve søvnperioden er av relativt normal lengde og kvalitet. Pasientene er mest frustrerte over den tidlige oppvåkningen om morgenen, men enkelte synes også det er plagsomt å være så søvnig om kvelden. Den biologiske klokken følger sannsynligvis en rytme på under 24 timer. Dette er såkalte ekstreme A-mennesker. Lidelsen er hyppigst hos eldre mennesker. Arvelige faktorer spiller inn, og det er påvist visse gener som gir økt sårbarhet for fremskyndet søvnfaselidelse.

Frittløpende søvn-våkenhetsrytme

Dette er en annen sjelden tilstand som karakteriseres av gradvise faseforsinkelser av innsovningstid og oppvåkningstidspunkt relativt til 24-timersdøgnet. Den biologiske klokken er ikke innstilt i samsvar med døgnets 24 timer, men pasienten følger sin indre klokke gjerne med 1-2 timer forskyvning i søvnperioden fra dag til dag. Dette resulterer i søvnproblemer og søvnighet, spesielt når rytmene (den indre klokken og 24-timersdøgnet) er helt ute av fase. Døgnrytmen minner om den som sees hos mennesker som lever isolert fra vanlige tidgivere, det vil si at døgnrytmen er frittløpende. Blinde personer kan ha en slik døgnrytme.

Irregulær søvn-våkenhetsrytme

Irregulær søvn-våkenhetsrytme er karakterisert av manglende døgnrytme i søvn og våkenhet. Søvn og våkenhet sees i varierende lengder gjennom hele døgnet. Hovedsymptomene er kroniske søvnproblemer og økt søvnighet. Total søvnlengde i løpet av døgnet er ofte relativ normal for alderen.

Forekomsten av denne døgnrytmelidelsen er ukjent, men tilstanden er ofte assosiert med skade i hjernen. Diagnosen sees hyppigst hos demente pasienter. Men irregulær søvn-våkenhetsrytme kan også sees hos barn med mental retardasjon eller etter alvorlige hodeskader. Mye tyder på at selve døgnrytmeklokken kan være skadet hos en del av pasientene. Det antas videre at døgnrytmelidelsen kan utløses av dårlig søvnhygiene eller hvis pasienten ikke eksponeres i tilstrekkelig grad for tidgivere, som dagslys. Dette kan være en av forklaringene på at demente pasienter på sykehjem kan ha slike plager.

Jet lag

Du kan lese mer om jet lag i egen tekst.

Skiftarbeidslidelse

Mange skiftarbeidere sliter med søvnproblemer og tretthet/søvnighet. Undersøkelser viser at selv ved fast nattarbeid kan det ta lang tid å forskyve døgnrytmen, ofte 1-2 uker. Grunnen til det er sannsynligvis en konflikt mellom døgnrytmen og den naturlige lys-mørke-syklusen.

Forskning viser at dagslyseksponeringen mange nattarbeidere opplever på vei hjem etter arbeid kan være en viktig årsak til manglende døgnrytmetilpasning. Det må også bemerkes at de fleste nattarbeidere ikke ønsker å snu døgnrytmen i forbindelse med nattarbeid. Mange arbeidere går kun 2-3 netter i strekk, og målet er ofte å komme raskest mulig tilbake i normal rytme.

Det er nylig blitt definert en egen diagnose for dem som ikke takler skiftarbeid. Diagnosen skiftarbeidslidelse gis til arbeidere som plages av insomni eller økt søvnighet relatert til en arbeidstidsordning som gjør at arbeideren må være våken når han/hun normalt sover. Forekomsten av denne lidelsen varierer mellom ulike typer arbeid. Blant sykepleiere som jobber natt sees en forekomst på over 40 %, mens blant nattarbeidere i Nordsjøen er forekomsten rapportert til litt over 20 %.

Hvordan behandles døgnrytmelidelser?

Behandlingsalternativene ved døgnrytmelidelser er i hovedsak lysbehandling og/eller behandling med melatonin. Dette regnes som kausal behandling. Tidspunktene for lyseksponering og inntak av melatonin er avgjørende for effekten. Les mer om lysbehandling og melatonin på egne nettsider.

Hvordan er prognosen ved døgnrytmelidelser?

En av døgnrytmelidelsene (forsinket søvnfaselidelse) er vanligst i ung alder, mens andre (fremskyndet søvnfaselidelse og irregulær søvn-våkenhetsrytme) er vanligere i høy alder. Problemer med jet lag og skiftarbeid øker vanligvis med økende alder.

Versjon januar-18.

Fann du det du leita etter?
Tilbakemeldinga vil ikkje bli svart på. Ikkje send personleg informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.