Årsaker til søvnproblemer

Av Bjørn Bjorvatn (Versjon-2021)
Professor dr.med., Universitetet i Bergen og leder, Nasjonalt senter for søvnmedisin.​

Konsekvenser av dårlig søvn

Det er lett å forstå at dårlig nattesøvn påvirker arbeidsevne og produktivitet om dagen. I tillegg affiseres humør og ikke minst livskvalitet. Ved alvorlige søvnproblemer går pasienten i svime hele neste dag. Flere trafikkulykker skyldes at sjåføren har duppet av bak rattet. Også ved mange arbeids- og hjemmeulykker regner man at søvnproblemer og den resulterende søvnighet/tretthet på dagtid har spilt en sentral rolle. Slike forhold peker på viktigheten av kunnskap om søvn og søvnproblemer. Spørsmålet er om dette tas nok på alvor. I helsevesenet har ikke søvn og søvnlidelser en sentral rolle. Ved de fleste universiteter (også i utlandet) undervises helsepersonell, inkludert medisinerstudenter, lite om søvn og behandling av søvnproblemer. Det er få spesialister på søvn, og Bergen har landets eneste tverrfaglige behandlingssenter.

Hvor farlig er det å sove dårlig?

Søvnproblemer har tidligere blitt sett på som noe man ikke dør eller får kreft av. Dette har nok betydning for den mangelfulle satsingen på dette fagfeltet, både i Norge og i utlandet. Likevel føler pasienter med alvorlige søvnproblemer ofte at søvnproblemene er verre enn andre sykdommer de lider av. Dette skyldes at mangelen på søvn så tydelig affiserer funksjonsnivået på dagtid. Konsentrasjonen blir dårlig og yteevnen reduseres. Humøret blir elendig. Enkelte pasienter med alvorlige søvnplager hevder at de ikke lever, men bare eksisterer. Det er likevel nyttig å forklare pasientene at selv om plagene er aldri så store, er tilstanden vanligvis ikke livstruende. Det finnes noen unntak her: Søvnapné er f.eks. koblet til økt dødelighet.

Ved kronisk insomni er det relativt få vitenskapelige holdepunkter for at plagene har alvorlige konsekvenser for den fysiske helsen. Den største risikoen er den resulterende trettheten på dagtid, noe som kan ha alvorlige (og i verste fall fatale) følger, f.eks. ved bilkjøring. Selv om det er få fysiske konsekvenser av insomni, har kronisk insomni stor betydning for det psykiske velvære. De fleste har følt på kroppen hvordan lite søvn påvirker humør, konsentrasjon osv. Flere undersøkelser peker på at langvarige søvnproblemer kan utløse psykiske lidelser, og da særlig depressive reaksjoner. Det er derfor viktig å ta pasienter med kroniske søvnproblemer på alvor, og gi dem adekvat utredning og behandling.

Hva skyldes søvnproblemene?

Det er mange årsaker til søvnproblemer, og innenfor søvnfeltet finnes det seks ulike diagnosegrupper. Det er derfor viktig med grundig utredning. Symptomene kan være like fra pasient til pasient, men årsaken/diagnosen kan være forskjellig. Derfor bør ikke behandling startes før en grundig sykehistorie og eventuell klinisk undersøkelse er utført. Mange personer med langvarige søvnproblemer er deprimerte, og det er derfor spesielt viktig å utrede med tanke på psykisk lidelse. Andre årsaker til søvnproblemer kan være stoffskiftelidelse (høyt eller lavt stoffskifte), hjerte- eller lungesykdom, nattlig kløe, nattlig vannlating eller smerter. Enkelte medikamenter kan gi søvnproblemer, og ved mistanke om dette bør legen vurdere om pasienten kan skifte preparat, eventuelt endre tidspunktet for medisineringen. Kaffe inneholder et stoff (koffein) som virker sterkt aktiverende. Pasienter med søvnvansker bør derfor unngå kaffe og andre koffeinholdige produkter (te, cola, energidrikker) etter klokken 17.

Søvnmedisin inndeles i seks diagnosegrupper: insomni, søvnrelaterte respirasjonslidelser, sentrale hypersomnilidelser, søvnrelaterte bevegelseslidelser, parasomnier og døgnrytmelidelser. Av og til kan det være vanskelig å skille disse søvnlidelsene. Det er f.eks. slik at insomni og døgnrytmelidelser kan forveksles. Mange eldre mennesker våkner svært tidlig om morgenen. Dette kan skyldes en framskynding av døgnrytmen. I enkelte undersøkelser har lysbehandling om kvelden vist å kunne forlenge søvnen med opptil 1-2 timer. Også yngre personer, særlig tenåringer, kan lide av døgnrytmeforstyrrelser. I ung alder er det vanlig med innsovningsproblemer. Enkelte kan ha store problemer med å sovne før i 2-3 tiden om natten, og er vanskelige å få opp om morgenen. Dette kan skyldes såkalt forsinket søvnfaselidelse . Den mest effektive behandlingen av en slik tilstand er lysbehandling og/eller melatonin. Poenget med grundig utredning av alle med dårlig søvn er at diagnosen bestemmer hvilken behandling som er best egnet til å redusere plagene. Det er viktig med tilpasset behandling til hver enkelt pasient.

Versjon september-2021