Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.
logo Helse Bergen

PMFIX

Ankelbrudd, hvilke brudd i bakre malleol bør fikseres?

Målet med studien er å finne ut hva som er best behandling av ankelbrudd som inkluderer brudd i bakre malleol. Vi vil sammenligne fiksasjon og ikke-fiksasjon av brudd i bakre malleol.

Om studien

Ankelbrudd er av de vanligste bruddskadene. Ankelbruddene som trenger operasjon er ustabile og noen av disse inkluderer brudd i bakre del av skinnleggen, også kalt bakre malleol. Vanligvis blir bruddet i bakre malleol stabilt etter at de andre bruddene i ankelen er festet med plate/skruer.

I dag opereres slike brudd på to forskjellige måter, og vi vet ikke hvilken kirurgisk behandling som er best for de forskjellige variantene av brudd bakerst i ankelen. Det er også mulig at de to behandlingene er like gode.

Deltagelse i studien betyr at det vil bli foretatt loddtrekning, og utfallet bestemmer om skaden skal opereres på en av følgende måter:

  1. Bruddet bakerst i ankelen vil ikke bli festet. Det brukes da kirurgisk tilgang som ligger like over bruddet i leggbenet og dette bruddet vil bli festet med skruer og/eller plate. Eventuelt brudd på innsiden nederst på skinnebenet vil festes med skruer og/eller plate dersom behov.

  2. Bruddet bakerst i ankelen vil bli festet med plate og/eller skruer.  Det brukes da en kirurgisk tilgang som ligger mellom akillessenen og knoken nederst på utsiden av leggbenet, eller mellom akillessenen og knoken på innsiden nederst på skinnebenet. Bruddet i leggbenet vil festes med skruer og/eller plate. Eventuelt brudd på innsiden nederst på skinnebenet vil festes med skruer og/eller plate dersom behov.
Oppfølgingen etter operasjon vil være lik for begge gruppene.
 
I løpet av de første dagene etter operasjonen vil det bli tatt CT og røntgenbilder av operert ankel for å kartlegge stillingen av bruddet. Det vil også bli tatt røntgenbilde etter 6 uker, 12 uker, 1 år og 5 år etter operasjon. Pasientene vil få tilsendt spørreskjema elektronisk på de samme tidspunktene og i tillegg etter 2 år. 
 
Lenker 

Vitskapleg tittel

PMFIX: Brudd i bakre malleol, hvilke brudd bør fikseres

Les meir om studien

Prosjektside i Cristin (Current research information system in Norway)

Informasjon om deltaking

Studien er open for rekruttering frå 14.03.2023 fram til 13.03.2026

Kven kan delta?

Pasienter med brudd i ankelen som inkluderer bakre malleol. 

Inklusjonskriterier:

  • Brudd i bakre malleol (Mason & Molly type 2A/2B), assosiert med Weber B fraktur i laterale malleol, med eller uten fraktur i mediale malleol
    Illustrasjoner av ulike typer posterolateralt fragment.

    Illustrasjon: Mason LW, Kaye A, Widnall J, Redfern J, Molloy A. Posterior Malleolar Ankle Fractures: An Effort at Improving Outcomes. JB JS open access. 2019;4(2):e0058. doi:10.2106/JBJS.OA.18.00058

    Type 1: Ekstraartikulær avulsjon, mindre skallfragmenter

    Type 2A: Posterolateralt fragment som involverer fibular notch

    Type 2B: Posterolateralt fragment som involverer fibular notch, og et postero-medialt fragment som ligger foran dette.

    Type 3: Fragmentet involverer hele den bakre tibiaplafonden
  • Alder 18-65 år
  • For inklusjon undersøkes aksiale CT-bilder:
    • Bakre malleol >= 2 mm feilstilling (CT aksial-, sagital- eller koronalplan)
    • Bakre malleol frakturer som involverer mindre enn 40 % av fibula notch kan inkluderes (Målinger utføres 5 millimeter (mm) over tibia plafonden. Se figur 2 for illustrasjon av målinger).


Figur 2 – Måling av notchinvolvering av posterolateralt fragment 5 mm over tibia plafonden.

Måling notchinvolovering av posterolateralt fragment 5 mm over tibia plafonden.
Avstanden fra apex av det bakre fragmentet til bruddet i fibular notch (B), og fra apex av intakt tibia (A) til bruddlinjen. Eksempel på notchinvolvering av posterolateralt fragment: B/(B+A) x 100 %. I dette eksemplet A= 17,6 mm, B = 8,1 mm: 8,1/25,7 x100 % = 31,5 %

Eksklusjonskriterier:

  • Non-compliant pasient, dvs.: demens, alkohol- eller rusmisbruk
  • ASA-4 pasienter
  • Kjent medfødt bensykdom
  • Patologiske brudd
  • Immunkompromitterte pasienter
  • Turister eller pasienter på korttids arbeids-/studietillatelse
  • Tidligere skade eller tilstand i samme underekstremitet med en resulterende dysfunksjon
  • Dårlig kontrollert diabetes mellitus
  • Pasienter med kjent arteriell insuffisiens
  • Åpne brudd
  • Alvorlig traumatiserte pasienter (ISS>16)

 

Kva inneber studien?

Det er ikke kjente fordeler eller ulemper for pasienten ettersom man ikke vet hva som er best behandling av disse skadene. 

Relevant for

Kontaktinformasjon

Haukeland Universitetssykehus:


Samarbeidspartnarar

Haukeland Universitetssykehus har hovedansvar for studien.

 
Andre deltagende sykehus er:

  • Ullevål Universitetssykehus
  • Akershus Universitetssykehus
  • Stavanger Universitetssykehus
  • St. Olavs Hospital
  • Ålesund Sykehus
  • Helgelandssykehuset
  • Sykehuset Østfold Kalnes

Om kliniske studiar